Marsjen for og i mot vitenskap 22.april

Dette er fortellingen om politisk korrekte forskere, lobbyister i klimaindustrien og andre innbyggere på Oles Klode som ved sin marsj viser forakt for vitenskapelig metode, mens de prøver å selge budskapet om at deres marsj for politisert forskning også er en marsj for vitenskapen. Men det er ikke all forskning som er vitenskap.

Bakgrunnen for marsjen
USA har i 8 år brukt betydelige milliardbeløp på lobbyistene i klimaindustrien og en raskt ekspanderende politisert klimaforskning er bygd opp på den forlengst falsifiserte teorien om en CO2-drevet menneskeskapt global oppvarming.

Krigen mot den globale oppvarming var den viktigste politiske saken i den siste 4-års perioden til President Obama, til tross for at FNs klimapanel i sin hovedrapport i 2014 analyserte seg fram til at all signifikant global oppvarming hadde opphørt 15-20 år tidligere etter et trendskifte i global temperatur. Epoken med global oppvarming i siste halvdel av forrige århundre viste seg å vare bare i 20 knappe år.

President Trump vant valget i USA og han har i motsetning til forgjengeren et solid flertall av de folkevalgte med seg. Han har også rådført seg med solide krefter innen vitenskapen (fysikeren William Happer i figuren, klikk på den for å se teksten tydeligere).

De som nå skal marsjere gjør det i sjokk og vantro over at den nye administrasjonen i USA foreslår at all finansiering til klimaindustrien opphører fra og med 2018. Redselen er stor for at denne påkrevde reformen av en klimaforskning på villspor skal spre seg til Europa.

Det er altså bukken som marsjerer for sin rett til fortsatt fri tilgang til havresekken. Dette framstilles med sedvanlig freidighet som Donald Trumps angrep på akademisk frihet og uavhengig forskning. Men det faktiske forhold ifølge ledende klimaforskere som professor Richard Lindzen (M.I.T) er at klimaforskningen er blitt så korrupt at det eneste som kan få den på rett kjøl igjen er et drastisk kutt i bevilgningene. Marsjen er derfor også et krav om at korrupt klimaforskning også i kommende år skal ha enerett på forskningsmidlene til denne sektoren.

Hvem marsjerer i Norge?
Listen av steder det markeres med opptog i gatene inkluderer «Ny-Ålesund, Longyearbyen, Tromsø, Bodø, Trondheim, Bergen, Oslo» ifølge Polarforskningsinstituttet. Også i Bergen skal prosjektleder ved Bjerknessenteret, Øyvind Paasche, ut i demonstrasjonstog ifølge studentavisen ved UiB. I Oslo skal man samles på Rådhusplassen kl 1500 og her skal en rekke ildsjeler holde appell under ledelse av juristen Beate Sjåfjell som ser på vitenskap som noe som utøves ved konsensus. Det betyr at man avgjør hva som er vitenskap ved handsopprekning. Hva man observerer ute i naturen har derfor ingen betydning.

Hva er vitenskap?
Den aksepterte forståelsen av vitenskapelig metode består i at man observerer ute i naturen på grunnlag av en teori. Observasjonene i naturen kan falsifisere eller tilbakevise en slik teori som dermed må tilbake til tegnebrettet – eller forkastes i sin helhet.

Begrunnelsen for klimapolitikken og den tilhørende politiserte klimaforskning er å finne hos FNs klimapanel hvor man i deres politiske beslutningsdokumenter i stigende grad er sikre på at mer enn 50% av global oppvarming etter 1950 er forårsaket av våre utslipp av såkalte drivhusgasser. Pussig nok blir man der sikrere og sikrere etter hvert som avstanden øker mellom virkeligheten og den modellerte oppvarmingen.

«Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet orginalest»
Henrik Ibsen i 4. akt av Peer Gynt.

Hva viser observasjonene?
Forskning er bare vitenskap hvis forskerne følger akseptert vitenskapelig metodikk. Sammenfatter vi kritikken mot den politiserte klimaforskning i tre punkter, får vi følgende:
Mest grunnleggende, så vet vi at temperaturene endrer seg først, deretter følger CO2-nivået etter, i hovedsak av naturlige grunner siden bare 0,7% at atmosfærisk CO2 har opphav i våre «utslipp».

Deretter vet vi at de tre viktigste gassene som kan være aktive i IR-spekteret ved absorpsjon og utstråling av fotoner, de heter vanndamp, CO2 og metan. I forhold til hverandre er vanndamp elefanten, CO2 er musa og metan er mauren. Dette står i sterk kontrast til det håpløst useriøse budskapet fra IPCC-leiren at elefanten ikke eksisterer, bortsett fra som en tilbakekoblende slave for musa som derfor styrer absolutt alt.

Til sist vet vi dette om de snart 70 årene etter 1950, som består av 3 ulike epoker med global trend for temperatur, hvor det i alle tre epoker har vært en økning i atmosfærisk CO2-innhold:
A. Nedkjøling i ca 25 år, med totalt 0,3 grader Celsius.
B. Oppvarming i knappe 20 år med noen flere tidels grader Celsius.
C. Stabil temperatur i noe over 20 år, uten noen signifikant trend.

Epoke A og C er hver for seg, ifølge vitenskapsteorien, en tilstrekkelig falsifisering, eller tilbakevisning av teorien om den dominerende menneskeskapte CO2-drevne globale oppvarming.

Freeman Dyson, fysikeren som fikk jobben etter Albert Einstein er svært klar på hva som ligger bak klimahysteriet.

Konklusjonen
Marsjen 22.april er derfor en anti-vitenskapelig marsj, til støtte for den politiserte klimaforskning som utelukkende foregår med penger aktørene har tilsneket seg fra naive og godtroende politikere som burde vite bedre.

Beate Sjåfjell og de andre politiserte aktivistene som 22.april skal marsjere for seg selv og sin tilgang til havresekken står i opposisjon til det aller meste av seriøs vitenskap.

(tillegg kl 20.47) Judith Curry har en finfin oppsummering av denne marsjen i USA, med lenker videre til andre kommentarer. Hun avslutter sin kommentar med dette sitatet:

The alarmists claim they’re marching for “science,” but they’re really marching for a left-wing religion.
John Stossel

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Marsjen vil formodentlig ha like stor virkning på klimaendringer som IPPC sine modeller.
    Skal en forstå endringene i vær må en glemme modellene og heller satse på naturlovene.
    Vil en redusere fattigdom og konflikter i verden må en enten framskaffe mer energi eller redusere befolkningsmengden.
    Hva velger de som marsjerer, tro?

  2. Det hadde vært flott med en slik marsj hvis den virkelig sto for det den utgir seg for: En åpen og faktabasert forskning. Dessverre er det tydeligvis en marsj for å gi inntrykk av konsensus i klimaforskningen. Beate Sjåfjell er sikkert en fremragende juridisk kapasitet. Når vi ser på mye av hennes arbeid i det siste dreier det seg om juridiske aspekter rundt grønne – , eller i hennes vokabular bærekraftige initiativ i internasjonal politikk. Det vil si at klimaindustrien også har funnet pådrivere innenfor det juridiske miljøet. Slik sett er hele marsjen et paradoks. Den er i virkeligheten et angrep på det aller viktigste i vitenskapen. Åpenhet, nysgjerrighet og fordomsfrihet.

  3. Har nettopp oppdaget denne nettsiden og vil bare takke for fantastisk god informasjon. Endelig en fornuftig stemme i all denne klima-galskapen. Har barn som går på skolen og kommer hjem med miljøpropaganda fra læreren titt og ofte. Miljøhysteri og hjernevasking preger den norske skolen. Det er virkelig behov for innsatsen Klimarealistene gjør.
    Takknemlig hilsen
    Ole Petter Olsen

    • Velkommen inn i varmen, Ole,
      – ja, vi har et fantastisk godt debattforum her.
      Det viser altså at det nytter å hamre og hamre folkeopplysningen inn.
      Synd at de yngste blir indoktrinert fra de begynner i barnehagen.

  4. De marsjerte i Norge i går, alarmistene, men jeg kan ikke se noen noen nyhetsoppslag i norske nettmedier om dette. Har pressen sviktet sin rolle som trofast støttespiller, eller ble det rett og slett for lite oppmøte til å skrive om?

    • No wonder ; bad timing
      Folk som kan se den globale temperaturen i dataprogrammer ett hundrede år frem i tid så selvfølgelig 25 cm snø komme dagen etter – ultimo april måned.
      Hvilket ville svekke budskapet til de politiske tenkerne om den menneskeskapte globale oppvarmingen man har utbasunert i 30 år.
      “Man bør ikke rope høyt om den globale oppvarmingens redsler når det snør”. Står i håndboken – tror jeg.

      Lite oppmøte er ikke noe problem , NRK har fått 15 demonstranter utenfor en amerikansk ambassade til å se ut som et folkehav mange ganger. Med tilhørende lyd, plakater , opprop og vræl.

      La forresten ut et lite notat om ulempene ved politisk knebling av klimavitenskap under en artikkel om temaet her :

      http://pahoyden.no/2017/01/har-startet-stottekampanje-amerikansk-forskning

  5. Tillater meg å kopiere inn mitt innlegg fra forskning.no:

    Vel, arrangørene av marsjen hadde flaks med været, i det minste. Tett snøfall som i dag, 24. april, ville ikke ha styrket budskapet om katastrofal menneskeskapt global oppvarming. Men 22. april var jo også noe annet; nemlig Earth Day, en merkedag som ser ut til å ha gått helt i glemmeboken hos media, både i Norge og internasjonalt. Bloggeren Joanne Nova spør seg om denne marsjen er et forsøk på å blåse nytt liv i en slik markering.

    “Once upon a time, Earth Day used to mean something. Back in 1970, 20 million people took part, 12,000 events were held”

    Det er fortsatt noen som pliktskyldigst skrur av lyset under Earth Hour, kanskje man kunne slå dem sammen? Earth Day er jo 24 “jordtimer”. Eller trå til skikkelig og erklære april for “Earth Month”, det er hele 720 timer, det. Masse tid for skyldbetynget jord-jamring.

    http://forskning.no/2017/04/tusen-i-marsj-forskningen

Kommentarer er stengt.