Manipulasjonen av kringkastingsrådet

En kort analyse av betenkelige forhold ved kringkastingsrådets behandling av egen klimajournalistikk fra april 2016, et møte der ingen kritiske røster kom til orde, og hvor NRKs klimajournalistikk ble sminket til det ugjenkjennelige ovenfor rådets medlemmer.

Kringkastingsrådet
Kringkastingsrådet er et offentlig oppnevnt råd, (sjekk lenken for mer informasjon) hvor medlemmene utnevnes enten av Stortinget eller av Kongen i statsråd. Rådet var opprinnelig ment å være publikums forlengede arm, men er i stor grad blitt et supperåd hvor de særinteressene som har fått sine folk inn i NRK-staben, bruker rådet til å hvitvaske særinteressenes mediemanipulasjon. Dette kan til tider skje i forståelse med de ulike politiske partiene som har sine medlemmer i rådet.

Videoopptak av møtet vi omtaler er her, klimajournalistikk er pkt 4 fra kl. 10.30 som starter på tiden 1.21.50.

Innledning om klimajournalistikken
Professor Harald Hornmoen fra Institutt for journalistikk og mediefag ved Høyskolen i Oslo og Akershus innleder om klimajournalistikken (offisielt HiOA-foto). HiOA er ett av studiestedene for journalister i Norge og vi kommer tilbake i 2018 med en sak om kvaliteten på dette studiet. Hornmoen gir en saklig og interessant innledning, eksempelvis er han innom fenomenet ekstrem klimavekkelsesjournalistikk i Aftenposten, mens han av høflighetsgrunner ikke nevner samme fenomen i NRK.

På tiden 1.32.46 er han innom «såkalte klimaskeptikere» og klargjør at skeptiske røster ikke bør forties.

På tiden 1.38 tar Hornmoen opp  overdrivelser, og påpeker at når kritisk forskning viser at FNs klimapanel (IPCC) overdriver konsekvensene av global oppvarming, så bør ikke journalistene fortie dette slik det skjedde for noen år siden.
Her er Hornmoen enten svært glemsk, eller han mangler kunnskap om et sentralt forhold – at FNs klimapanel i siste hovedrapport påpeker at det inntraff en varmepause for ca 20 år siden (tidfestet nøyere her i uavhengig forskning) og at det etter dette ikke har eksistert signifikant global oppvarming.

Hornmoen unngår dermed å drøfte viktigheten av at NRKs journalister forholder seg til det faktiske innholdet i hovedrapportene fra FNs klimapanel og annen empirisk vitenskap, og ikke konstruerer sin egen alternative fantasiverden eller legger opp programmet som et ekkokammer, slik det så ofte forekommer i NRKs klimaprogrammer. Utover dette forholdet, som er utenfor hans fagfelt (gruppetenkning hører til psykologistudiet), så kommer Hornmoen fra dette møtet i kringkastingsrådet med sin faglige integritet i behold til tross for at hans egne journaliststudenter er sørgelig uvitende om det naturfaglige på klimafeltet.

NRKs klimaedderkopper?
På tiden 1.41.50 overtar redaksjonssjef Svein Haaland og programsjef Rune Myklebust. Haaland ble i Dag og Tid 23. oktober 2015 omtalt som edderkoppen som ensretter NRKs klimajournalistikk slik at ingen internt kommer i skade for å utøve kritisk eller objektiv journalistikk. Geolog og forsker Hans Erik Foss Amundsen uttaler fra Berlin til Dag og Tid at «det NRK nå gjør på klimafeltet minner meg om det ein stat berre nokre hundre meter ned i gata heldt på med fram til 1989»

«det NRK nå gjør på klimafeltet minner meg om det ein stat berre nokre hundre meter ned i gata heldt på med fram til 1989»
Geolog Hans Erik Foss Amundsen til Ny Tid, fra Berlin

Manipulativ video vises for rådet
På tiden 1.52 vises en kort video med Selda Ekiz i hovedrollen. Her bagatelliseres sola grovt og det utelates at det i siste halvdel av forrige århundre var rekordsterk solaktivitet, tilstrekkelig til å forklare endret skydekke som gav observert temperaturøkning. Deretter fremmes den usanne påstanden på tiden 1.54 om at CO₂-nivået er langt over det naturlige. Her utelates kjente fakta, at CO₂-nivået rundt 1940 (380 ppm) var nær dagens nivå på 400 ppm, og at nivået over 500 millioner år har sunket med over 90 % og at mange har påpekt at det nå er mangel på CO₂ i atmosfæren.
Nevnte video utmerker seg – utover faktafeil og manipulasjon – ved den betydelige analytiske inkompetanse som utvises.

I sin presentasjonen holder Selda Ekiz skjult for seerne at linjene som presenteres ikke kommer fra observasjoner i naturen. Godt skjult i det såkalte faktavedlegget gjøres det oppmerksom på at dataene kommer fra en klimamodell. I faktavedlegget er det utelatt vesentlige forhold, eksempelvis om hvor dårlige klimamodellene er, jfr. Klimapanelets synteserapport fra 3. nov 2014 (side 41). «For perioden fra 1998 til 2012, viser 111 av 114 tilgjengelige modellsimuleringer av klimaet en oppvarmingstrend som er større enn observasjonene».

Dermed har Kringkastingsrådet blitt servert grovt villedende propaganda fra NRKs ansatte på et møte som skal sikre kvaliteten på egen klimajournalistikk. Manuset til denne videosnutten kommer fra en av NRKs største formidlere av kontrafaktuell journalistikk på klimafeltet, Astrid Rommetveit.

Anti-vitenskapelig retorikk
På tiden 1.56 argumenteres det anti-vitenskapelig med hodetelling (den såkalte konsensus), i strid med den samlede vestlige universitetstradisjon. Det skjules for Kringkastingsrådets medlemmer at det eneste som spiller noen rolle innen naturvitenskapen er hva som observeres i naturen. Det spiller ingen rolle hva man mener i bestillingsforskningen, eller hvor mange journalister eller politikere som trenger en klimakrise som en del av sin faglige eller politiske plattform. Se her (siste del, forskernes klimauenighet, forfattet av klimaforsker professor Lindzen, M.I.T.) ) for mer informasjon om konsensusargumentets irrelevans og det man finner når man går NRKs 97 % argumentasjon etter i sømmene.

Deretter bruker man BBCs ensrettede klimajournalistikk som et påskudd for å kjøre den samme linjen i Norge. Man hevder helt irrelevant og usant, at «klimavitenskapen står samlet bak det hele» (1.57.00). Det lyves altså direkte til det samlede kringkastingsrådet.

Også senere brukes konsensusargumentet. Ved tiden  2.13.00 har Alexandra Beverfjord ordet, hun er nyhetsdirektør i NRK Nyheter og reiser det prinsippielle spørsmålet om hvor mye plass Klimarealister skal ha. Åpenbart er dette minst mulig. Hun er utdannet sosialantropolog og kom i 2010 til NRK fra Dagbladet. Som argument drar hun fram den usanne og anti-vitenskapelige påstanden om «at 97 % av klimaforskerne mener det er menneskeskapt», og også hun burde vite at hun lyver for Kringkastingsrådet.

Hva kritikere opplever
Det hevdes på tiden 1.58.42 at skeptikerne slipper til med sin kritikk, her, men i dette ene innslaget som er representativt for den 0,2 % – andelen av NRKs klimajournalistikk hvor den klimarealistiske tredjedelen av Norges empirisk-naturfaglige akademikere slipper til, har NRKs ansatte følgende skitne triks:

1) Man setter inn uriktige påstander som presenteres som fakta: «For to år siden publiserte University of Queensland en omdiskutert metastudie som konkluderte med at 97 prosent av klimaforskere var enige i at klimaendringene er menneskeskapte.»
Det er godt kjent i vitenskapsmiljøene at dette er et falskneri og at det reelle tallet i denne «studien» er 0,3 % – dette skjules av en eller annen grunn i NRK-oppslaget, til tross for at faktaene ligger på Klimarealistenes nettside og tallrike steder i utlandet, i tillegg til å være postet til en rekke NRK-journalister over lengre tid.

2) De sjeldne kritiske oppslagene får en korrigerende hale som ofte er lengre enn den realistiske lengden. Halen brukes stort sett til å sverte, henge ut, eller fremme gale påstander om de skeptikere som kommer til orde lengre opp. Her intervjues en redaksjonsleder ved forskning.no som ikke selv har vært i nærheten av saklig eller objektiv journalistikk på klimafeltet, og følgende uriktige påstand fremsettes (hverken Ellestad eller Humlum har noen gang gitt uttrykk for at CO₂ ikke er en klimagass):
«Når du er uenig i at CO₂ er en klimagass, noe det har vært bred enighet om siden åttitallet, da har du definert deg ut av debatten.»

3) I halene opptrer som regel aktører som hverken er objektive eller nøytrale uten at NRK gjør leserne oppmerksom på dette. Gjengangeren her er CICERO, en lobbyist i det Jens Stoltenberg i sin bok omtaler som det miljøindustrielle komplekset, og som veteranene i NRK kjenner best under det opprinnelige navnet «Institutt for klimapolitikk».
Dette er aktører som til daglig er å se i alarmistiske NRK-oppslag, og her innhenter aldri NRK kommentarer fra den andre naturvitenskapelige hovedretningen, noe som er lite forenlig med objektiv journalistikk.

Om NRKs beryktede klimahaler konstaterer kjente forskere dette: «Solforsker og fysiker Pål Brekke sier til Dag og Tid at når han uttaler seg til NRK om solas påvirkning på klimaet, så er det meste fjernet når det kommer på trykk». Brekke påpeker der 23.oktober 2015 at intervjuobjekter med de rette meningene aldri får kritiske spørsmål, mens andre alltid blir kritisert i samme intervju.

Denne typen klimajournalistikk hvor behandlingen av kritikere har mest til felles med skittkasting karakteriseres i kringkastingsrådet av aktørene selv, med ord som nøkternhet og balanse.

En gallup kan brukes til så mangt
Ved tiden 2.00.40 vises det for kringkastingsrådet resultatet av en gallup som utgir seg for å måle publikums tilfredshet med NRKs klimadekning. Beklageligvis nevnes det ikke i en slik sammenheng at en stor del av Norges befolkning forlengst har gitt opp NRK som en leverandør av faktabasert klimainformasjon.

Dermed måler en i grunnen ingen ting. Det er velkjent, bl.a. fra en ferskere gallup fra Kantar TNS bestilt av Forskningsrådet og presentert på åpningen av forskningdagene i 2017 at folk flest har lav tillit til klimaforskningen som i svært stor utstrekning formidles til folket via NRK.

Også i DDR holdt man seg med denne typen målinger som bekreftet egen propagandas fortreffelighet og heller ikke der greide man å lure størstedelen av befolkningen..

Møtet i kringkastingsrådet avrundes med en god del floskler som gir uttrykk for at man i NRK er svært tilfreds med den form for journalistikk som produseres om klima på Marienlyst og i de øvrige redaksjonene spredt utover landet.

Man later i kringkastingsrådet til å være uvitende om at de aller fleste i NRK som skriver om klimaet sitter i den samme bussen for klimatisme eller klimavekkelse som redaksjonen i Aftenposten.

Men hva skjer i det nye året vi nå går inn i?

Nytt kringkastingsråd i 2018
Det utnevnes nå i desember og januar et nytt kringkastingsråd etter det gamle som satt 2014–17. Selv om det blir en del gjengangere gjenstår det å se om det neste kringkastingsrådet blir like lett å manipulere som det gamle. For å avklare dette er denne teksten sendt til kringkastingsrådets sekretær, med beskjed om at den ønskes distribuert til alle medlemmene av påtroppende og avtroppende kringkastingsråd. Eventuelle tilsvar eller kommentarer vil bli publisert her. Det er mange i Norge som ønsker å få vite snarest om NRK i 2018 vil fortsette med en type journalistikk om klima som vanligvis finner sted i land Norge ikke sammenligner seg med.

Situasjonen på klimafeltet er noe annerledes nå enn da det forrige rådet ble utnevnt: FNs klimapanel har bekreftet opphøret av global oppvarming i siste hovedrapport (detaljer på side 4–5,her), satellittmålt temperatur er klart på vei ned fra toppen tidlig i 2016 og USAs president har fulgt den klare anbefalingen fra 300 av verdens ledende klimaforskere fra den empirisk-naturvitenskapelige hovedretningen og har tatt USA ut av Parisavtalen.

FNs klimapanel har bekreftet opphøret av global oppvarming i sin hovedrapport

Satellittmålt temperatur er klart på vei ned fra toppen tidlig i 2016

USAs president har tatt USA ut av Parisavtalen.

Før eller senere vil enkelte av NRKs mange dyktige medarbeidere nekte å la seg ensrette av portvokterne fra IPCC-leiren, og vi kan derfor få oppleve mirakler i form av intervjuer med noen av de norske professorene som måtte gå til USAs statsleder for å bli hørt etter at både media og politikere i Norge lukket ørene for argumenter basert på naturvitenskapen.

Omfanget av redelig, saklig og objektiv klimajournalistikk vi får oppleve i NRK i 2018 vil i stor grad bestemmes av holdningen til det nye kringkastingsrådet.

(Red.anm. Noen overflødige ord redigert vekk fra toppen i teksten i en siste korrektur kl 18.05)