Kunnskapsløshet og klimareligion

I forrige uke skrev vi og andre medier om strutsepolitikk, eller mer konsist, om SV-politikeren Kari Elisabeth Kaski, og hennes beskrivelse av fakta fra Oljedirektoratet som hun ikke liker, som propaganda. Nå har hun fått svar. Olje- og energiminister Tina Bru legger seg flat for kritikken.

Finnmarkingen Kaski (32) har i sin utdanning vært innom 2 universiteter i tillegg til kurs i politisk skittkasting ved BI (det fine ordet er retorikk), uten at hun har tilegnet seg tallforståelse eller naturfaglig viten.

I tillegg har hun vært hos lobbyistene Natur og Ungdom og ZERO som for de troende forvalter den eneste tillatte sannhet i olje- og energispørsmål, og hvor hun muligens har lært at det de har av fakta i olje- og energibransjen egentlig er propaganda. Kunnskapsløsheten er altså styrende for denne SV-politikeren.

Bru (34), som av mange er ansett som en av de dyktigste unge politikerne i Høyre, har overraskende blitt Olje- og energiminister uten å ha noen relevant utdanning som kvalifiserer henne for de oppgavene som venter henne der (Foto OED/Scanpix). En slik mangel kompenseres vanligvis med en flokk rådgivere, eller evnen til å lytte til fagfolkene man har under seg. Men denne gangen vil ingen si noe pent om OD.

Bru har årsstudium i engelsk og religion fra UiS samt en bachelor i ledelse, uten å ha fulgt opp med noengang å ha vært i en vanlig jobb. Til tross for at hun ikke har vært innom de grønne lobbyistene, er hun minst like uvitende om det naturfaglige som Kaski. Ledende politikere har før sagt Bru «bekrefter at for noen er klima blitt religion».

Hennes svar til Kaski er som følger: «Oljedirektoratet har som en av sine deloppgaver å spre fakta og kunnskap om norsk sokkel og våre olje- og gassressurser. Det mener jeg direktoratet vanligvis gjør på en god måte. I den teksten representanten henviser til, har direktoratet derimot valgt en innfallsvinkel og brukt en stil, tone og illustrasjoner som jeg mener er uheldig.»

Kunnskapsløshetens politikere

Vi har kommet dit hvor dokumenterbar faktainformasjon man ikke liker, kalles «propaganda». Det er overraskende at en regjering ledet av Høyre som profilerer seg som garantist for kunnskapssamfunnet, bøyer seg for det kunnskapsløse samfunnet.

Oljedirektoratet (OD) som har forfattet en tekst om konsekvensene av et oljefritt samfunn, må bøye nakken for Bru. Teksten til OD er basert på fakta. Kaski liker ikke faktaene. Det gjør heller ikke Bru.

Resultatet blir at kunnskap må underkaste seg kunnskapsløshet. Selv om Kaski og Bru tilsynelatende tilhører to motsatte fløyer i politikken, i tradisjonell forstand, har de to vesentlige fellesnevnere. Ingen av dem har har hatt en adekvat jobb utenfor NGOer og politikk. Ingen av dem representerer kunnskap Norge trenger. Ingen av dem erkjenner egen naturfaglig analfabetisme. Hvor ble det av kunnskapspartiet Høyre?

Det sies at i et demokrati får man de politikerne man fortjener. Men Norge fortjener bedre enn dette. Vi kan ikke lenger ha politikere som forholder seg til fakta som propaganda bare fordi det ikke passer inn i deres narrativ.

Men viktigere, vi kan ikke lenger ha statsråder som bøyer seg for det apokalyptiske grønne narrativet som dominerer i våre politiske miljøer. Kristne, muslimer og jøder har sin religion som de ryddig forholder seg til, mens de klimatroende ikke anerkjenner sin religion men forveksler den med vitenskap. En vitenskap som bare omfatter gruppetenkning i ekkokammeret, supplert med noe bestillingsforskning.

Troen forsvares med alle midler: å likestille skeptikere med holocaustfornektere, med indoktrinering av barn, med statlig DDR-journalistikk, med korstog og heksejakt og med generell ensretting av samfunnet.

Vi kan ikke lenger ha kunnskapsløse politikere som eksempelvis Kaski som mener fakta hun ikke liker er propaganda, eller Bru «CO2 er en type søppel». Ingen av dem leser i og/eller forstår sentrale saksdokumenter i politikken, hverken på energi- og/eller klimafeltet. Ingen av dem forstår at det blir feil å bruke minst 40 milliarder årlig over statsbudsjettet til å bekjempe en klimakrise som ikke eksisterer utenfor det politiske ekkokammeret.

Det blir for dyrt.
Det er ikke bærekraftig.
La oss håpe velgerne er seg mer bevisst ved neste korsvei.