Kulde dreper mye mer enn varme

Støtt oss ved å dele:

Klimanytt 223, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Flere nye studier bekrefter at selv moderat kulde dreper langt flere mennesker enn varme. Grønn energi har gitt uforsvarlig dyr energi som bidrar til økte dødsrater, spesielt for eldre folk. I UK, Tyskland og EU generelt faller subsidiene og investeringene i grønn energi i betydelig grad. Men vil det bedre situasjonen for de svakere stilte?

I en ny og omfattende studie publisert nylig i det velrennomerte «The Lancet» fremkom at kulde dreper mange flere enn varme. Moderat kulde dominerer, for ekstrembegivenhetene er sjeldne. Studien var basert på 74 millioner dødsfall mellom 1985 og 2012 (under siste varmeperiode) i 13 land og skal være representativ for ulike sosio-økonomiske regimer, klimaregioner og den siste varmeperioden. Slik har forståelsen alltid vært, men IPCC-leiren og mediene har høyprofilert dødsfall i varmeperioder som et ledd i skremselspropagandaen. Nå kommer enda flere dementier.

En studie fra Stanford universitetet konkluderte med at varmere klima markant ville redusere antall dødsfall i USA basert på månedlige dødsrater i Washington DC mellom 1978–89 såvel som i 89 fylker over hele USA. To studier med liknende resultat viste at en temperaturøkning på 2,5 ºC ville redusere dødsratene med 3 % i Washington DC og 2,2 % ellers i landet. Også den prestisjefylte «International Journal of Biometeorology» (WCR Vol. 4 No. 9) publiserte liknende resultater.

Kuldas livsforkortende betydning viste seg i tallene for vinteren 2017–18 for UK med 48 000 døde under den kaldeste vinteren siden 1976 da klima endret seg fra kald til varm fase. 20 585 mennesker mer enn gjennomsnittet døde mellom 1. desember 2017 og mars 2018. Ytterligere 2000 ble forventet i uken 23.–31. mars «Det er tragedie med så mange berørte familier» som i særlig grad rammer de eldre. «Department of Health chief medical officer» professor, Dame Sally Davies uttalte: «Kulderelaterte dødsfall representerer den største værrelaterte dødsårsak». At kulde dreper langt flere enn varme er velkjent fra en rekke studier i ulike land og regioner.

Det har i lengre tid vært klaget over alt for høye energipriser i UK og at folk med dårlig råd ikke har anledning til å varme opp boligene. Satsingen på grønn energi har vært en hovedårsak til de høye energiprisene selv med betydelige subsidier. Vil fremtiden gi bedring? «Office of Budget Responsibility» i UK har denne våren offentliggjort at årets subsidier til grønn energi vil øke til 11,2 milliarder pund (123 milliarder kr). Siste året var subsidier til solenergi i UK 1,2 milliarder pund. Det er like mye som det de selger energien for (Mail Online 27. april 2018). Subsidiene til produsenter er garantert i 15–20 år. Som eksempel hadde «Owl’s Hatch Solar Park» siste året en produksjonsinntekt på 2,5 millioner pund og subsidier på 3,8 millioner pund for å produsere 54 000 MWh.

De omfattende subsidiene har vært debattert heftig. Tidligere minister for det britiske departementet for handel og industri, Peter Lilley, gikk i mars hardt ut mot politikere i alle partier, akademia og byråkraters for deres undertrykking av offentlig debatt og uforsvarlige bruk av store offentlige midler på bortkastet grønn energiproduksjon. I 2017 falt investeringene dramatisk med 56 %, laveste nivå på 10 år, det største fall i noe land, og for andre år på rad etter en solid økning under Camerons tidligere regjeringer (til 2015). Det vil ikke bli nye subsidier før 2025 ifølge kilder i finansdepartementet. Lovende muligheter for «fracking» og 25 % reduksjon i antall fulltids offentlig ansatte for å behandle klimaspørsmål i UK i de to årene med Boris Johnson som minister, kan være tegn på mindre fokus på grønn energi og lavere energipriser.

Investeringene falt også ifølge The Guardian i Tyskland, Japan, India, Norge, Tyrkia og Taiwan. og med 26 % i Europa som helhet. Dette er tydelig indikasjon på endret politikk. I Tyskland har også subsidiene falt dramatisk og resultert i massiv reduksjon i investeringer slik figuren viser (GWPF Newsletter 24. april 2018).

Sist sommer gikk Tysklands største solenergiselskap konkurs, og nå rammes de fleste andre solenergiselskapene kritisk fordi subsidiene har falt. Ifølge vitenskapsminister Altmeier koster det forbrukerne milliarder og subsidiene vil snart ta slutt.

Det kan være verdt å føye til at under stormer i USA var det konvensjonelle kraftverk som sørget for at «black out» i el-forsyningen ble unngått (GWPF 8. april 2018). En studie om batterilagring viste at det heller ikke ga fordelaktig økonomi for private.

Da har vi fått ny bekreftelse på at IPCC-leirens katastrofealarmer er feilaktige og at presset på billig og sikker energiforsyning øker. Så får vi se hvor lenge den velhavende delen av den norske befolkningen aksepterer å kaste sin nyvunnede oljerikdom «ut av vinduet» på unyttige klimatiltak.

 

Støtt oss ved å dele:

9 kommentarer

  1. Ellestad,

    Med overskriften og påstanden din: «Kulde dreper mye mer enn varme» forvrenger du budskapet i Lancet-artikkelen, og ditt eget budskap står derfor igjen som en løs påstand uten hold i data, som du har vist i alle fall.
    Lance-forfatterne påstår ikke noe sted i artikkelen at kulde dreper mer enn varme globalt, slik du forsøker å gi leseren inntrykk av. De understreker heller at resultatene ikke kan generaliseres globalt. Resultatene er dessuten begrenset til urbane områder (hvor f.eks. klimaanlegg og innlagt vann er standard i de fleste I-land).
    Fakta er at INGEN av de varmeste landene i verden, som gjerne er de folkerikeste, tørreste og fattigeste er inkludert. Dette inkludert hele Afrika, hele Midt-Østen, og med unntak av Brasil, Australia og Thailand, Taiwan, ingen tropiske eller subtropiske deler av verden.
    Det eneste vi vet er at for de få landene, hvor de aller fleste er i de kjøligere delene av verden, som er inkludert er moderat klude et større problem enn moderat varme. Hvis vi går litt mer nøye til verks, så ser vi i Figur 2 i artikkelen at ekstremvarme og ekstremkulde er like farlige for de fleste av de 14 landene i perioden som er studert, og kan være farligere i de varmeste landene inkludert Italia og Thailand.
    Det mest interessante er jo hvorvidt dødstallene vil stige når klimaet blir varmere, og det sier resultatene heller ikke noe om. Eller jo, hvis du leser artikkelen skikkelig viser den forresten litt om det: Ved å se på risikoen, rød og blå linje i Figur 1, så er øker den MER for de aller fleste av landene dersom temperaturen stiger enn den avtar ved fallene temperatur. Dette underbygger når det blir varmere i tida fremover kan dødstallene totalt sett stige.
    KR har kommet med samme historie fra den samme studien for drøyt ett år siden, så dette er heller ikke nytt, slik du hevder. Artikkelen er fra 2015.
    Men du har kanskje en referanse om inkluderer de varme delene av verden?

    • Sjekk artikkelens første del.
      Sitat: More temperature-attributable deaths were caused by cold (7·29%, 7·02–7·49) than by heat (0·42%, 0·39–0·44). Extreme cold and hot temperatures were responsible for 0·86% (0·84–0·87) of total mortality.
      Interpretation Most of the temperature-related mortality burden was attributable to the contribution of cold.

      Da har kanskje Ellestad forstått det viktigste?

      (Moderator: Fullt etternavn er du snill, Stein B?)

        • Utviklingen stemmer godt med risiko-funksjonen som Figur 1 i Lancet-artikkelen viser, nemlig at økningen i heterelaterte dødsfall er vesentlig større økningen (eller nedgangen) i kulderelaterte dødsfall. Nettoeffekten er økte dødsfall totalt pga. varmere klima, i følge beregningene, altså.

        • Jeg har rimelig god oversikt over energi og priser. Energifattigdom er nå et begrep i Tyskland. Det samme ser vi i England. Alt i alt synes jeg Ellestad kan være godt fornøyd med artikkelen. Vi ser forøvrig at til tross for enorme subsidier av fornybar strøm så har i Tyskland verken CO2-utslipp eller kullforbruk sunket de siste 6 år. Fornybar strøm er ikke lønnsomt uten subsidier eller prisdumping i noe land om man inkluderer kostnadene for baseload power.

          • Ja, helt enig i det du skriver med energiutfordringer i Tyskland og England. Du har sikkert god oversikt over energi og priser. Men det har ingen ting å gjøre med om global oppvarming fører til økt dødlighet på kloden eller ikke.Heller ikke om kulde eller varme er det største problemet globalt.

    • Lackner. Jeg refererte til studien basert på de angjeldende områder som det ifølge omtalen er representativ for kontinentene og dagens varmeperiode mm. Videre til USA mm. Jeg kunne inkludert en rekke andre studier som viser det samme. Fenomenet er påtalt en rekke ganger i mer selektive studier.
      Det er vel verd å påpeke at den registrerte oppvarming er størst i kalde områder og kalde perioder: i nordlige områder, så sørlige og sist tropisk sektor, om vinteren og natten. Lackner får ta med seg dette og finne noen referanser til sine påstander.

  2. Historien forteller om blomstrende forhold for livet under varme-perioder, mens de mellomliggende kuldeperiodene ga seg utslag i folkevandringer på jakt etter et bedre liv.
    Den forrige varmeperioden, middelalderens varmere klima fra ca. 800 – ca. 1300 AD er rikelig beskrevet som en tid med gode avlinger, behagelige temperaturer og økonomisk gullalder for adelen, som jo eide det meste av jorda.
    Det ble en annen dans i den påfølgende perioden, kjent som «Den Lille Istid», som varte til midten av 1800-tallet ++. Da var det slutt på de rikelige avlinger. Her fortelles om stadige epidemier forårsaket av underernæring og herav dårlig immunforsvar. Den første av disse, kalt «Svartedauden» (1300-tallet) tok livet av 50 millioner av Europas 80 millioner, og på verdensbasis tok denne pesten ca. 75 millioner mennesker. Siden fulgte flere pester med store mannefall med ca. 10 års mellomrom. https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden
    Det er lett å være enig med de som hevder at det har noe med dårlig immunforsvar, og at dette skyldes det kalde klima med dårlige og uteblivende avlinger.

Kommentarer er stengt.