Av Tom V. Segalstad
Førsteamanuensis i geokjemi ved UiO, Tom V. Segalstad (CV i kortversjon her) kommenterer i denne teksten innholdet i forrige oppslag om Henrys lov forfattet av Bjørn Gunnar Steen.
Kommentar 1a – menneskeskapt CO2-bidrag i atmosfæren.
Vi tar utgangspunkt i analyse av 13C/12C målt for CO2 i atmosfæren. Dette er å betrakte som en gjennomsnittsverdi for luftens CO2 fra flere forskjellige reservoarer med forskjellig 13C/12C, og for flere forskjellige prosesser med forskjellige levetider for CO2. Vi ønsker å finne den maksimale andel av menneskeskapt CO2 i luften. I massebalanse-beregningen er det vurdert de viktigste reservoarene og deres typiske 13C/12C. Så beregnes andelen CO2 med organisk opprinnelse for den målte verdi av luftens 13C/12C, og denne andelen blir 4 %.
Men disse 4 % er IKKE alene andelen som skyldes menneskeskapte utslipp i atmosfæren, men den MAKSIMALE andel som utgjøres av menneskelige bidrag ved brenning av fossile brensler. For i denne organiske andelen på 4 % kommer også CO2 fra biologiens ånding og forråtning, samt brenning av biologisk materiale (både naturlig og menneskeskapt).
Så denne metoden kan ikke fastslå bare det menneskeskapte bidraget, men den maksimale verdi for det menneskeskapte bidraget til atmosfæren. For å finne den menneskeskapte andel, kan vi se på satellitt-målinger av CO2, og sammenligne dette med de menneskeskapte utslipp på Jorden. Dette ser vi sammenlignet i vedlagte illustrasjon (under kommentar 3a, red.anm.). Bortsett fra Kina, ser vi at utslipp fra tropiske skoger og hav dominerer de 4 % av organisk CO2. Fra en røff vurdering av kartene, kan vi anslå at menneskenes brenning av fossile brensler utgjør mindre enn 1 % av atmosfærens CO2.
En helt ny avhandling av Hermann Harde (2017; «Scrutinizing the carbon cycle and CO2 residence time in the atmosphere» i fagtidsskriftet «Global and Planetary Change» tar opp hva IPCC skriver i sin siste rapport, og påpeker at IPCC, ut fra sine forutsetninger, opererer med et menneskeskapt bidrag i atmosfæren på 4 %. Men så skriver Harde i sin artikkel, etter å ha analysert den sagtakkede kurven for CO2 i atmosfæren fra Mauna Loa fra 1958 til nå:
«A detailed analysis of the sawtooth curve, and independently cross-correlation investigations of thermally induced emission, indicate that the actual absorption time may be significantly shorter than the absorption time of 4 years adopted from IPCC values, as short as only 8-9 months (for details see Salby,2016). Again this indicates a non-saturated and even faster absorption than results from eq.(8) or (13) with the IPCC’s estimates of natural emission and absorption (Fig. 1). With an absorption time of only 8 months and an anthropogenic emission rate of eA = 4.2 ppm/yr (IPCC value), the manmade fraction of CO2 in the atmosphere would decline from 4.3 % to 0.7 %, which is not more than 2.8 ppm of the actual CO2 concentration. With respect to the 110 ppm increase over the Industrial Era, the values would then give an anthropogenic fraction of only 2.5 %.»
Vi ser altså, at med mer realistiske data, får Harde beregnet en menneskeskapt andel av atmosfærens CO2 på mindre enn 1 %, slik vi kom frem til ved vurdering av kartene, og nøyaktigere bestemt til bare 0,7 % (min understrekning ovenfor).
Vi kan legge til at IEA (International Energy Agency) har slått fast at for de tre årene 2014, 2015 og 2016 var det ingen stigning i menneskenes samlede globale utslipp av CO2. I den samme perioden har målingene av luftens CO2 tilsynelatende bare steget og steget. Da kan vi konkludere med at det må være andre, naturlige prosesser som gjør at luftens innhold av CO2 tilsynelatende øker. Men det kan IKKE være menneskenes skyld, i henhold til IEA. Vi så det samme under «oljekrisen» på 1970-tallet, at målingene av CO2 i luften ikke korrelerte med menneskenes utslippstall for CO2.
Kommentar 1b – Ingen årsak og virkning fra CO2 til høyere temperatur
Og vi har hatt en stillstand i snart 20 år for Jordens globale temperatur (målt fra to uavhengige satellitter), mens luftens innhold av CO2 tilsynelatende har økt jevnt. Da kan aldeles ikke økende innhold av CO2 i luften gi økt global temperatur! Og vi hadde en avkjøling av den globale temperatur fra 1940 til 1975, mens de instrumentelle målingene av luftens CO2 fra 1958 og fremover bare økte jevnt i verdi: Igjen motbevises påstanden om at økt CO2 skal gjøre det varmere på kloden. Og ser vi på tidligere (mer nøyaktige) våt-kjemiske analyser av CO2 i atmosfæren, finner vi at det har vært høyere verdier enn nå, både på 1800-tallet og 1900-tallet, uten noen årsak og virkning fra CO2 til en høyere global temperatur.
Kommentar 2 – Atmosfærisk levetid for CO2
Det er mange forskjellige måter å beregne en «levetid» på. Det kjemikere og geokjemikere gjør, er å bruke den samme ligning for radioaktiv nedbrytning som også brukes i kjemisk kinetikk. Her beregnes «levetiden» som en halveringstid. Da kan man beregne levetiden for alle de største reservoarene for CO2 i atmosfæren, og finne ut for hvilken resulterende CO2-levetid disse samlet gir den målte 13C/12C for luftens CO2, og som gir den totale masse av CO2 i atmosfæren. Dette regnestykket gir en gjennomsnittlig levetid (halveringstid) for luftens CO2 på 5,4 år.
Disse ca. 5 år må forstås som et gjennomsnitt for CO2 samlet for hele atmosfæren. I kapittelet av Segalstad 1998; er det i Tabell 2 sammenlignet en rekke beregninger av levetiden (halveringstiden) for CO2, og man finner der et stort antall bestemmelser med tilsvarende lave verdier nær ca. 5 år. Vi må samtidig huske på, at levetid beregnet for målinger av 14C i CO2 gir noe høyere levetider enn beregnet for 13C/12C, fordi 14C reagerer langsommere enn 13C, som igjen reagerer langsommere enn 12C – realistisk levetid for organisk (inkludert menneskeskapt CO2) vil dermed være enda raskere enn levetiden beregnet for gjennomsnittlig atmosfærisk CO2 som har 13C i tillegg til rikhet på 12C. Videre er det interessant at oseanografene finner at den gjennomsnittlige levetid for CO2 i havet også er på ca. 5 år.
Vi ser også av avsnittet fra Hermann Harde ovenfor, at IPCC opererer med en realistisk absorbsjonstid for naturlig CO2 på 4 år, ikke langt fra Segalstads beregninger av levetid for luftens CO2 på ca. 5 år.
For å se på levetidene for CO2 i de forskjellige lag i atmosfæren og i havet, henvises til bok-kapittelet til Rohde (1992: Modeling biogeochemical cycles. I: Butcher, S.S., Charlson, R.J., Orians, G.H. & Wolfe, G.V. (Eds.): «Global Biogeochemical Cycles». Academic Press, London, pp. 55-72), spesielt hans Fig. 4-14 side 71 (figuren til venstre, red.anm.).
Det er riktig at de første IPCC-rapportene anslo (deres såkalte «rough estimate») at levetiden for den menneskeskapte delen av luftens CO2 var på 50 – 200 år. Samtidig skrev de at levetiden for den naturlige CO2 var på 5 år. Dette «kunstgrepet» med å gi et «røft estimat» for den menneskeskapte CO2, til forskjell fra den «naturlige» CO2, var for å prøve å gi en forklaring på at det var menneskeskapt CO2 som ga den tilsynelatende økningen i luftens innhold av CO2. Dette lyktes de ikke med, fordi da klarte de bare å forklare halvparten av CO2-økningen med sin menneskeskapte modell. Den manglende halvpart, som de ikke klarte å forklare, ble beskrevet som «the missing sink». En slik modell burde vært forkastet. (Mer om dette i Segalstad, 1998, referert over).
Men vi ser jo at IPCC prøvde seg igjen i de siste rapporter, ved å gi menneskeskapt CO2 en tilnærmet uendelig levetid (over mange tusen år) for å kunne forklare sin modell – mens dette er atomfysisk umulig, når menneskeskapt CO2, rik på 12C, reagerer raskere (og vil derfor få en kortere levetid) enn «naturlig» CO2. Den levetid (tilsvarende absorpsjonstid) som Hermann Harde finner for den menneskeskapte delen av luftens CO2 på 4 år, virker derfor sannsynlig.
Kommentar 3a – Andre utslipp av CO2
Store utslipp av CO2 til atmosfæren har det kommet til alle tider. Et enkelt vulkanutbrudd slipper ut en mengde CO2 tilsvarende mange års antropogene utslipp. Det har også blitt beregnet at CO2-utslipp fra bare sydøstre del av Stillehavet (utenfor Syd-Amerika) ved en El Niño tilsvarer ett helt års utslipp av antropogen CO2. I tillegg er det store naturlige utslipp fra særlig det tropiske havet og fra regnskogene, slik vi ser av kartene fra satellittene. Og det kommer også stadig opp CO2 fra vulkanske områder som ikke er i utbrudd, og fra dype sprekker. (tillegg 24. april kl 14.15) For omfanget av CO2-utslipp fra vulkaner, se her eller her. Også anbefalt er professor Plimers bok, eller den løpende diskusjonen her.
Kommentar 3b – Henrys lov
Når det gjelder Henrys lov, er dette en lov som styrer fordelingskoeffisienten for fordeling av gassmolekyler mellom luft og vann. Temperatur-avhengigheten er gitt av Henrys lov-koeffisient, slik jeg har forklart tidligere (i eldre debatt på denne nettsiden, red.anm.). Denne koeffisienten er sterkt temperaturavhengig – og dermed vil Henrys lov bli temperaturavhengig – fordi Henrys lov-koeffisient er sterkt temperaturavhengig.
CO2 viser generelt en retrograd løselighet (opp til ca. 200 grader C), slik at kaldere vann vil oppløse mer CO2. Varmere vann vil løse opp mindre CO2. Det vil derfor løses mer CO2 i vann nær våre pol-områder, og avgasses CO2 fra våre varmere områder nær tropene (som vi også ser fra satellittbilder). Vanntemperaturen varierer år for år, på grunn av skiftende havstrømmer, El Niño, La Niña, og oseanenes oscillasjoner. Derfor kan vi ikke operere med en gjennomsnittstemperatur for havoverflaten for Jorden som helhet, på grunn av de store variasjonene i tid og rom, og derav en enorm usikkerhet i anslagene.
Og skal man bruke teoretiske tall for Henrys lov-koeffisient, må man i tillegg ta med den store variasjon som denne koeffisienten får med varierende saltholdighet i vannet. Uten å ta med salt-variasjonen, og relatere denne til saltholdigheten i de forskjellige deler av havet på Jorden, blir beregningene helt feilaktige.
Satellitt-kartene for CO2 viser ved observasjon og måling at de tropiske hav avgasser store mengder med CO2, noe også isotop-analysene av luftens CO2 bærer bud om.
Kommentar 4 – betydningen av variasjonen i Henrys lov-koeffisient
Henrys lov, og betydningen av variasjonen i Henrys lov-koeffisient som funksjon av temperatur og saltholdighet, er beskrevet ovenfor. Vi observerer at fordelingen av CO2 mellom luft og hav er som ca. 1 : 50. Dette stemmer godt med eksperimenter og med Henrys lov, når man samtidig tar hensyn til temperaturer og saltholdigheter i forskjellige deler av Jorden. Dette er forklart i tidligere korrespondanse (i kommentarfeltet, red.anm.), med litteraturhenvisninger, og repeteres derfor ikke her.
Kommentar 5a – Våt-kjemiske CO2-målinger
Ernst-Georg Beck samlet sammen et meget stort antall CO2-målinger i luft utført med forskjellige våt-kjemiske metoder, hvorav flere ble utført av Nobelprisvinnere. Det ble i perioden 1955 – 1960 foretatt våt-kjemiske målinger i nordvest-Europa på 19 forskjellige målesteder. Alle disse 19 målestasjonene målte ingen økning i luftens CO2 over dette industrialiserte og relativt tett befolkede område, snarere en svak minskning i CO2-nivået.
Kommentar 5b – svakheter ved Mauna Loa-målingene
Fra 1958 forelå nye instrumentelle CO2-målinger i luft fra Mauna Loa og fra Sydpolen. Mauna Loa-målestasjonen ligger nær krateret til en konstant CO2-utspyende vulkan, og på Sydpolen-stasjonen er det så kaldt at de må brenne mye for å holde varmen. Dette førte til at C.D. Keeling innførte en betydelig grad av «redigering» av de instrumentelle måledata – ca. 20 % er rådata, mens ca. 80 % er «redigeringer». Med 80% “«jug og forbannet dikt» (sitat Henrik Ibsen) skal jeg påstå at jeg kan lage hvilken som helst kurve! Det er ingen pålitelighet i en instrumentell metode, som aldri har vært validert mot våt-kjemiske metoder. Vi merker oss også at Keeling skriver at han skal måle AT CO2-nivået stiger, og at det er menneskenes skyld (fra brenning av fossile brensler). Dette er IKKE et godt utgangspunkt for seriøs vitenskap, hvor man helt uten noen forhåndsdefinert plan skal se OM det blir en stigning eller minking.
De instrumentelle infrarøde målingene bruker CO2-gass internt som et «vindu» for målingene. Det vil si at all IR-stråling innenfor IR-spekteret til CO2 blir målt og talt som mengde CO2. Innenfor dette IR-vinduet absorberer også vanndamp. Derfor er det viktig å ha en felle for vanndamp før IR måles. Denne fellen har variert gjennom årene. De første fellene hadde så lav temperatur, at også noe CO2 må forventes å ha blitt borte før måling. Dette er nok grunnen til avvik (lavere verdier) for de instrumentelle målingene i forhold til de våt-kjemiske målinger 1955-1960. Den tyske kjemi-professor Heyke skriver i en publikasjon, at slik kan man få en kunstig stigende CO2-kurve, når man skifter ut vanndamp-fellene etterhvert med feller som har høyere temperatur, slik at mindre og mindre CO2 blir mistet i fellene før analyse.
Andre gass-forbindelser som vil bli fanget opp av den instrumentelle IR-analysen er f.eks. metan, dinitrogenoksid og klor-fluor-karboner (KFK). Sistnevnte har mer enn tusen ganger større IR-absorbans enn CO2. Det vil si, at om det blir en økning på 1 ppb (parts-per-billion) KFK, vil dette i IR-instrumentet bli registrert som en økning på mer enn 1 ppm CO2. Dette har man full kontroll på ved gravimetriske våt-kjemiske analyser, men ingen kontroll på ved den IR-instrumentelle målemetode.
Kommentar 5c – ingen validering av referanse-gasser
Et større problem er at C.D. Keeling’s laboratorium (nå drevet av hans sønn, etter at C.D. Keeling døde) leverer referanse-gassen til alle de 40 «offisielle» instrumentelle målestasjonene. Denne referanse-gassen blir aldri validert. Det vil si, at for å tilfredsstille Keeling’s uttrykte mål (at CO2 stiger, etc.), kan denne gassen bli «trikset» med, slik at alle målestasjonene får en «redigert» stigning. Uten uavhengige målinger er vi helt i Keeling’s grep! Og alle de 40 «offisielle» målestasjonene skal måle absolutt likt med Keelings metode, inkludert redigering av dataene. Jeg har brukt en hel dag på å gå igjennom hele målestasjonen (se fotoet) og deres rutiner ved Mauna Loa målestasjonen på Hawaii – har du, Steen?
Kommentar 6a – ingen signifikant pH-variasjon i havet
De viste pH-målinger (fra Bermuda, Kanariøyene og Hawaii) viser en pH-forandring på ca. 0,05 pH-enheter over de siste opptil 30 år. Craig Bethke (1996: «Geochemical reaction modeling; concepts and applications.» Oxford University Press, 397 pp.) viser i sin bok at pH-målinger i vestre Stillehavet, mellom 60 grader nord og 60 grader syd, varierer helt naturlig mellom 7,8 og 8,5. Dette skyldes hovedsakelig variasjon i vann-temperatur og saltholdighet, samt skiftende havstrømmer. Hvordan har temperatur, saltholdighet og havstrømmer variert på de målesteder det refereres til ved Bermuda, Kanariøyene og Hawaii? En pH-variasjon på ca. 0,05 pH-enheter er ikke signifikant, og er mindre enn måleinstrumentenes nøyaktighet og presisjon.
Kommentar 6b – havets mineralbuffere
Havet har en rekke buffere, som tilsammen er beskrevet som en tilnærmet uendelig buffer-kapasitet i henhold til den autoritative læreboken til Stumm & Morgan (1970; «Aquatic chemistry. An introduction emphasizing chemical equilibria in natural waters.» John Wiley & Sons, Inc., 583 pp.). Se forøvrig kapittelet til Segalstad (2014; «Some thoughts on ocean chemistry» (Chapter 6.3.1.2). «Climate Change Reconsidered II – Biological Impacts». Nongovernmental International Panel on Climate Change (NIPCC); Heartland Institute, Chicago, USA.
Vi skal også merke oss, at bare de 200 øverste meter i oseanene inneholder nok oppløst kalsium til å felle all CO2 fra brenning av alle tilgjengelige fossile brensler til fast kalsiumkarbonat i havet. Vi ser også at lignende har skjedd gjennom jordhistorien – når vi har hatt perioder med omfattende vulkanisme (og tilsvarende store utslipp av CO2 fra disse) har luftens innhold av CO2 økt, og samtidig har vi fått store utfellinger av faste karbonat i havet, og luftens CO2 har sunket igjen – godt beskrevet i boken til Budyko et al. (1987; «History of the Earth’s atmosphere». Springer-Verlag, 139 pp.).
(Red.anm. kl 22.27) rettet småfeil og lagt inn 2 ekstra illustrasjoner etter ønske fra forfatter.
Kommentar 3a henger overhodet ikke på greip. Et “stillbilde” av CO2-konsentrasjoner beviser absolutt ingenting. Artikkelforfatter vet helt sikkert hvordan CO2-konsentrasjonene endrer seg som følge av f.eks. årstidene: https://svs.gsfc.nasa.gov/4402
Anbefaler forfatteren her å studere økning i temperaturdata for de siste 10, 15, 20, 30 og 38 år (start av satelittmålinger) for å erkjenne en gjevn økning i global temperatur hele veien.
“Et enkelt vulkanutbrudd slipper ut en mengde CO2 tilsvarende mange års antropogene utslipp.”
Dokumentasjon?
Siden store vulkanutbrudd er enkeltepisoder, hvorfor er da CO2 utviklingen så jevn siden 1958?
Som svar på ditt spørsmål vises generelt til faglitteraturen for vulkanisme, eller til de fire lenkene Segalstad har revidert inn i sitt innlegg, se slutten av første avsnitt i kommentar 3a.
Steens artikkel skapte behov for en rekke presiseringer, bl.a. av Steens påfallende ønske om å “snakke ned” temperaturavhengigheten i Henrys lov. Men, som Segalstad påpeker, havner dette i konflikt med Henrys lov-koeffisient som ipso facto er sterkt temperaturavhengig.
Ellers er Segalstads påpeking av IPCCs inkonsistente omgang med CO2-levetid i atmosfæren gjennom 5 hovedrapporter over flere tiår et trist eksempel på hvor lite det er gitt åpning for kritisk revisjon i disse arbeidene – etter at man for lengst burde visst bedre. Det samme gjelder IPCC-rapporteringens omgang med kvasieksperimentelle og ikke-validerte måledata for både pH og CO2, med den stadig tydeligere funksjon å opprettholde svekkede premisser i egne modeller.
Beklager Sunde – jeg prøver ikke å “snakke ned” temperaturavhengigheten av Henrys konstant. Jeg har bare tillatt meg å ta med det som virkelig er Henrys lov – nemlig proporsjonaliteten mellom partialtrykket av CO2 i lufta og konsentrasjonen av oppløst CO2. Om Segalstad skriver at temperaturavhengigheten av Henrys konstant er sterk, er den så langtfra sterk nok til å motvirke effekten av det stadig økende partialtrykket.
At det har vært og fremdeles er forvirring med hensyn til levetid (og andre tider) vil jeg komme tilbake til senere. Hvem som skal ha hovedskylden for det, vet jeg ikke, men IPCC har iallfall klare definisjoner på dette nå. Dette vet sikkert Segalstad også, og han burde holdt seg for god til å komme med påstander som at IPCC sier at “naturlig” CO2 og “fossilt CO2” har ulike levetider.
Steen,
jeg ser ikke at påstått effekt av økende partialtrykk er tilfredsstillende dokumentert gjennom observasjoner. Men jeg ser kanskje etter de gale observasjonene, så den saken får ligge, hvis du ikke har data som kan belyse saken mer 🙂
Uansett, ser fram til ditt lovede bidrag om “levetid (og andre tider)”. Du hevder nemlig at IPCC har “iallfall definisjoner på dette nå”. Javel? Det må vi vel da nesten forstå som “konsistente definisjoner”? Dette vil jeg i så fall gjerne se etterprøvbart dokumentert, for det må vel tvert i mot anses som et etablert faktum at de 5 IPCC-rapportene fremdeles oppviser ukoordinerte spagatøvelser* av tydeligste slag om sentrale modellpremisser (her: CO2s ulike levetider) for den i fysikkens forstand like upresist benevnte “drivhuseffekten”. Du mener disse spagatøvelsene er avsluttet nå?
*Spagatøvelser:
Jeg tenker her selvsagt på det vedvarende spriket helt fra starten til nå i IPCC om nettopp “levetid (og andre tider”:
a) levetiden for den “menneskeskapte” delen av luftens CO2 angitt med et svært upresist spenn på 50 – 200 år
b) levetiden for den “naturlige” CO2 angitt til 5 år.
Dette spriket var fra starten et åpenbart hjelpeløst og ukoordinert forsøk på å legitimere premissene for å kunne modellere (hele) CO2-økningen som “menneskeskapt”, mens man samtidig endte med en innrømmelse om «the missing sink» (den halvparten av CO2-økningen disse premissene faktisk ikke klarte å gjøre rede for, jfr. her bl.a. Segalstad 1998, som referert over).
Men nå har IPCC “iallfall definisjoner på dette nå”?
Det spørs nok hvordan man vil “omskrive med to do” her, for nå har IPCC revidert sin modell til at menneskeskapt CO2 har en flere tusen år (!) levetid. Men hva sier atomfysikken om det? Jo, at 12C-rik CO2 (generert av menneskelig forbrenning) faktisk har en kortere levetid (reagerer raskere) enn «naturlig» CO2 (som IPCC har angitt til 5 år). Jeg er i denne sammenheng ikke kjent med at f.eks. Hermann Hardes anslag på 4 år for den menneskeskapte delen av luftens CO2 på 4 år er falsifisert i litteraturen, annet enn i udokumenterte/ikke-formaliserte alarmistkretser. Men kanskje jeg tar feil der også? 🙂
Ad CO2ens lange liv i atmosfæren.
Jeg er ikke sikker på hva IPCC gjør her for tiden, men CICEROs propagandaavdeling var så sent som i mai 2015 særdeles aktive med å formidle budskapet om at vårt CO2 var lenge i atmosfæren. Denne videoen inneholder påstander først om 100 år og få minutter senere om flere hundre år.
Det er CICERO som sprer denne desinformasjonen til norske medier, ikke IPCC.
http://www.klimarealistene.com/2015/05/07/25-ar-i-voksenopplaeringens-tjeneste/
Geir, takk for kommentar,
jeg kunne kanskje vært tydeligere på hvem i IPCC-systemet som sier disse tingene, der CICERO er, som du påpeker, en klassisk syndebukk på området.
Da må du nok vente til i morgen, siden jeg er opptatt i hele dag med møter.
Ingen problemer, Steen – hvis verden har kunnet leve med 30 års feiltakelser i IPCC kan jeg leve med en ekstra dag mens jeg venter på din oppklaring 🙂
Levetid og tilpasningstid
Det er egentlig forståelig at begrepet levetid for en gass i atmosfæren ikke er så enkelt. Først må vi slå fast at det er to ulike tider ute og går når det gjelder gassers oppholdstid i atmosfæren: levetid og tilpasningstid.
Levetida for en gass i et reservoar (atmosfæren) er et mål for hvor fort gassen blir skiftet ut.
Tilpasningstida for en gass i et reservoar (atmosfæren) er et mål for hvor fort en ekstra tilførsel av gassen blir fjernet fra reservoaret. Tilpasningstida er tida det tar før 1/e eller 37 % av den tilførte gassmengden er igjen i reservoaret.
(Hentet fra læreboka «Klima, energi og miljø» av Arne Myhre (2015))
Mange drivhusgasser i atmosfæren brytes ned kjemisk på ulike måter. Men CO2 er svært stabilt, og kan ikke brytes ned kjemisk. CO2 kan fjernes fra atmosfærer ved at den vekselvirker med havoverflata, jordsmonnet og vegetasjonen. Ordet «vekselvirker» betyr at CO2 kan gå i begge retninger mellom atmosfæren og hav / jordsmonn / vegetasjon.
Tenk deg at det slippes ut 1000 molekyler CO2 til atmosfæren. I løpet av 1 år kan 500 av dem ha vekselvirket med havet (jeg bruker bare hav som sluk nå). 500 molekyler er tatt opp av havet, men samtidig har havet gitt fra seg 400 molekyler tilbake til atmosfæren. Det betyr at netto er bare 100 molekyler CO2 fjernet fra atmosfæren. Slik kan vi tenke oss 4 år til, med molekyler som går fram og tilbake mellom hav og atmosfære. I løpet av ca. 5 år er alle 1000 molekylene fra utslippet tatt opp av havet, men samtidig har havet avgitt f.eks. 800 molekyler CO2 tilbake til atmosfæren. Levetida er da ca. 5 år fordi alle de «gamle» molekylene er fjernet fra atmosfæren, men av den ekstra tilførselen på 1000 atomer er det fremdeles 800 molekyler igjen. De er riktignok ikke «gamle», men de er der like fullt, og det vil ta mange år til før disse er fjernet.
Det er slett ikke enkelt å måle tilpasningstida for CO2 i atmosfæren. Arne Myhre skriver mellom 40 og 150 år, med en antatt besteverdi på ca. 70 år. Men etter denne tida er det fremdeles 37 % igjen av gassen, og denne siste mengden tar det svært lang tid å bli kvitt. Mengden avtar eksponentielt, og grafen vil flate mer og mer ut.
Segalstad beregner levetida ut fra et isotopforholdet mellom 13-C og 12-C, og får omtrent den samme verdien for denne (4-5 år). Men han ser helt bort fra at CO2 vekselvirker mellom luft og vann og kjenner tydeligvis ikke til begrepet «tilpasningstid». Iallfall bruker han det ikke.
Vi skjønner da at begrepet «levetid» er lite brukbart for gasser som vekselvirker sterkt med omgivelsene. «Tilpasningstid» er det som må brukes. Det har sikkert skjedd en mengde forvekslinger mellom disse to begrepene, noe som kan forklare Sundes store forskjeller på levetid for CO2. Men noe som er helt sikkert, er at IPCC eller CICERO aldri har påstått at det er en levetid for «naturlig» CO2 og en annen levetid for «fossilt» CO2. CO2 er CO2 uansett hvor det kommer fra.
Dette vil selvsagt ha en stor betydning for innholdet av «fossilt» CO2 i atmosfæren, noe jeg kommer tilbake til i neste innlegg.
Kommentar til Segalstad punkt 1 – hvor stor del av CO2 i atmosfæren skyldes menneskeskapte utslipp?
Klimarealistene har lenge hevdet at maksimalt 4 % av den totale mengden C i atmosfæren (jeg bruker C og ikke CO2 i denne kommentaren) kommer fra forbrenning av fossilt materiale. For kort tid siden ble det publisert en ny artikkel der det slås fast at bare 0,7 % av C-innholdet i atmosfæren skyldes fossilt brensel. Dette virket såpass utrolig at jeg studerte artikkelen for å se hvordan de hadde kommet fram til dette tallet. Jeg skal villig innrømme at jeg ikke orket å komme meg gjennom hele artikkelen, men skjønte såpass mye at de stilte opp en differensiallikning som de løste. Men for å stille opp en slik likning, må en anta noe (assume that…) – nemlig en sammenheng mellom den deriverte av en størrelse og størrelsen selv. Omsatt til forståelig norsk hadde forfatterne antatt en proporsjonalitet mellom mengden av CO2 i lufta og mengden av denne gassen som ble tatt opp av omgivelsene per tidsenhet. Denne påstanden er mildest talt meget drøy. Det stemmer bra når det gjelder opptak i vann (Henrys lov), men ikke på land. Forfatterne påstår her at dobles CO2-konsentrasjonen i luft, dobles også opptaket av CO2 i fotosyntesen. Og dette stemmer ikke, ifølge denne artikkelen, der det er funnet at veksten økte med ca. 37 % i snitt ved en dobling av CO2-konsentrasjonen.
http://www.science.poorter.eu/1993_poorter_vegetatio.pdf
Siden differensiallikningen deres ikke kan være riktig, blir løsningene og konklusjonen deretter.
Forfatterne går tydeligvis ut fra at det er CO2 som alltid er minimumsfaktoren for plantevekst, hvor de nå har det fra. Både temperatur, vann (ikke minst!) og tilstrekkelig med næringssalter må være optimale. Derfor er de stadige argumentene om at gartnere bruker høye konsentrasjoner av CO2 i drivhusene lite verdt når du ser på veksten hos grønne planter i naturen. I drivhusene kan gartneren sørge for at alle andre faktorer er optimale, og da kan det være fornuftig med økt CO2-konsentrasjon.
La oss i stedet bruke sunn fornuft og se hvor langt vi kan komme. Følgende graf viser de årlige utslippene av CO2 fra fossilt materiale.
http://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/
I 1960 var det ca. 590 Gt C i atmosfæren, og de årlige utslippene av fossilt C var da ca. 2,56 Gt C, noe som utgjorde ca. 0,43 % av den totale mengden C. La oss også bruke Klimarealistenes verdi på 5 år for levetida for CO2 i atmosfæren og foreløpig glemme at denne ikke er godt egnet. I løpet at 1 år kan vi anta at mengden av utslippet i 1960 var halvert – altså var det igjen omtrent 1,2 Gt C av dette. Men i 1961 kom det nye fossile utslipp, litt høyere enn året før, på ca. 2,58 Gt C. Da er det altså igjen 1,28 Gt fra 1960 + 2,58 Gt fra 1961 = 3,86 Gt. Dette utgjør da 3,86 /594 * 100 % = 0,65 %.
Slik kan vi holde på år for år, og prosenten vil selvsagt hele tiden øke. Den vil ha passert 0,7 % allerede i 1962. Og ikke minst vil den øke fordi det er tilpasningstida og ikke levetida som er et mål for mengden av CO2 fra et utslipp. Jeg er selvsagt klar over at jeg forenkler, men tallene er så tydelige at både verdien på 4 % og ikke minst 0,7 % fossilt C i atmosfæren er hinsides enhver fornuft. Den reelle verdien er langt høyere.
Neste kommentar kommer til å gå på Segalstads tilsvar på Henrys lov. Det var jo egentlig bare det som skulle være temaet denne gangen, men Segalstad har selv sørget for å bringe andre temaer på banen, noe jeg er svært takknemlig for.
Kommentar til 3b – Henrys lov
Det er godt forståelig rent kjemisk at løseligheten av CO2 i vann minker med økende saltinnhold.
Men at Henrys konstant med normale endringer i saltinnholdet kan endre seg så mye at den oppveier det økte partialtrykket av CO2 i atmosfæren, har jeg mine sterke tvil om. I tilfelle vil jeg gjerne se beregninger på det. Jeg prøvde å finne verdier for Henrys konstant ved ulike saltinnhold, men det var slett ikke så enkelt.
Kommentar til 4 – betydningen av variasjonen av Henrys konstant
Segalstad skriver først at fordelingen av CO2 mellom luft og vann er 1 : 50. Dette er tall som er diskutert tidligere her på sidene. Ja, det er riktig at det er 50 ganger mer oppløst CO2 i havet enn det er i lufta, men Henrys lov sier oss hvordan et utslipp av CO2 vil fordele seg med ulike konsentrasjoner mellom luft og hav, og loven har derfor ingenting med massefordelingen mellom luft og hav å gjøre. Segalstad skriver i sitt tilsvar til meg:
«Henrys lov, og betydningen av variasjonen i Henrys lov-koeffisient som funksjon av temperatur og saltholdighet, er beskrevet ovenfor. Vi observerer at fordelingen av CO2 mellom luft og hav er som ca. 1 : 50. Dette stemmer godt med eksperimenter og med Henrys lov, når man samtidig tar hensyn til temperaturer og saltholdigheter i forskjellige deler av Jorden.»
Det påstås at dette er drøftet tidligere. Det stemmer delvis, men at 1 : 50-forholdet kan ses ut fra Henrys lov, temperaturer og saltholdighet, har aldri vært fremme som tema.
Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan en kan se dette 1 : 50-forholdet ut fra Henrys lov.
Kommentar til Svakheter ved Mauna Loa-målingene
Nei, jeg har aldri vært på Hawaii, Segalstad, og enda mindre besøkt målestasjonen. Men jeg har faktisk vanskelig for å tro at en person (Keeling jr.) kan lure en hel verden opp i stry ved å mer eller mindre forfalske målingene og at det er en eller annen konspirasjon ute og går. Beklager min naivitet på det området!
Når det gjelder kritikken av plasseringen av stasjonen på Mauna Loa, synes jeg det er merkelig at eventuelle utbrudd ikke gjør seg gjeldende på grafen. Enda verre er det at Segalstad kritiserer stasjonen på Sørpolen pga. sterk fyring for å holde varmen oppe. De har vel neppe plassert målestasjonen ved siden av pipa? Og hva med alle de andre stasjonene – hva er i veien der?
Og en ting til: Jeg hadde en graf i forrige innlegg som viste verdier over de fossile utslippene, ikke de målte CO2-verdiene. Grafen er utrolig parallell med grafen til CO2-konsentrasjonen. Den har i alle fall ingenting med verken Mauna Loa eller Sørpolen å gjøre. Mener du at disse verdiene også er manipulerte?
Og til slutt – et annet spørsmål litt utenfor dette emnet. Dersom havet ikke netto har avgitt CO2 til atmosfæren gjennom de siste iallfall 80 årene – hvordan er denne økingen av CO2-konsentrasjonen oppstått? Det er foreslått undersjøiske og oversjøiske vulkaner og andre skjulte kilder. Disse kildene finnes sikkert i et visst monn, men de begynte i så fall ikke å spy ut gass før omtrent samtidig med at menneskene begynte å forbrenne fossilt materiale. Jeg må innrømme at jeg har vondt for å tro det.
Jeg kan jo komme med min konklusjon, og så kan du eller noen andre klimarealister komme med deres konklusjon seinere:
De stadig økende utslippene av fossilt CO2 har ført til at mer CO2 løses i havet ifølge Henrys lov og har her ført til en forsuring i havoverflata. Grønne planter og andre organismer som kan drive fotosyntese har hett et økt opptak av CO2, og det samme har jordsmonnet hatt. Resten av det fossile CO2 har forblitt i atmosfæren, slik som grafene over CO2-konsentrasjonen fra mange ulike stasjoner viser.
Så kan man gjerne diskutere hvor mye CO2 har å si for drivhuseffekten og temperaturøkingen på Jorda. Mine kunnskaper som kjemiker strekker seg ikke så langt at jeg kan ha noen egen mening om dette, men støtter meg til det som det store flertallet av forskningsresultatene viser. Men jeg er helt åpen for at det er mye vi ikke vet på det området ennå.
“Vi kan legge til at IEA (International Energy Agency) har slått fast at for de tre årene 2014, 2015 og 2016 var det ingen stigning i menneskenes samlede globale utslipp av CO2. I den samme perioden har målingene av luftens CO2 tilsynelatende bare steget og steget”.
Dersom du spiser flere kalorier enn hva du forbrenner, da kommer du til å fortsette å legge på deg, selv om du ikke spiser mer fra år til år. Mao. dersom utslippet av CO2 til atmosfæren allerede er mer enn hva fotosyntesen kan ta unna fra år til år, da kommer konsentrasjonen av CO2 i atmodfæren til å fortsette å øke, selv om utslippet forblir konstant.
Det biologiske mangfoldet kaster seg begjærlig over alle tilgjengelige kalorier og CO2 de kan få tak i forhold til temperaturen noe som har medført at kloden har blitt ca. 30 % grønnere og som har medført større ånding og mer i atmosfæren de siste årene, den økte mengden CO2 i atmosfæren kom utvilsomt fra havet under El Ninjo. bare temperaturen som kan bidra til at CO2 mengden går ned. Bare vent og se nå når den negative AMOen gjør mer av seg. da blir det mye som blir falsifisert.
Du skriver at den økte konsentrasjonen av CO2 i lufta kommer fra havet under El Niño. Er det ikke da litt rart at konsentrasjonen ikke minket under La Niña?
Noe av forklaringen jeg ikke er fortrolig med, at faste karbonat felles ut spontant fra overflatelaget. På grunn av at karbonationene kombinerer med magnesiumen i havet felles det ikke spontant ut karbonat.det er bare den biologiske pumpen som fjerner karbonat i overflatelaget i havet, døde kalkorganismer og uorganisk oppløste kalkforbindelser som synker til bunns. Utfelling uorganiske kalforbindelser ser ut til å være kraftig underestimert.
Klimarealistene hevder at gjennom tidene har temperaturauken kommet først, så har co2-innholdet i atmosfæren auka som konsekvens av dette. Dersom det av ein eller annan grunn skjer ein stor temperaturauke i havet så samsvarer dette godt med Henrys lov, forutsatt at partialtrykket av co2 er uendra: Henrys konstant er temperaturavhengig, og havet vil avgi co2 til atmosfæren når temperaturen stig, til det er kommet ein ny likevekt.
Dette overførerklimarealistane så ukritisk til dagens klimasituasjon. Dagens situasjon er imidlertid annerledes. Det er kommet ein kraftig auke av co2-innholdet i atmosfæren (auka partialtrykk) før temperaturen i havet har steget. Henrys lov sier da at havet må oppta co2 frå atmosfæren til ny likevekt oppstår. Dette resulterer i eit surare hav.
Alle er enige om at co2-innholdet i atmosfæren stig. Alle er enige om at menneskenes utslipp av co2 er stor. Henrys lov sier at når partialtrykket av co2 i atmosfæren stig, så må havet netto ta opp meire co2 når det bare er små endringar i havtemperaturen. Ut frå dette skjønner eg ikkje kor det auka co2-innholdet i atmosfæren skulle komme frå, dersom det ikkje skulle komme frå menneskeskapte utslipp.
Så vidt eg kan forstå er ikkje dei mest kjente forskarane som klimarealistane viser til uenige i dette. Uenigheten går på kva for effekt auka co2-innhold i lufta har på temperaturen i atmosfæren. Dette gjelder både Rchard Lindzen og Judith Curry. For å sitere frå Curry’s eigen blogg 10/2-2017 «The new ‘climate denial’: “Yes it’s warming and yes humans contribute to it. Everybody agrees with that, and I’m in the 98 percent [of scientists who agree]. It’s when you get down to the details that there’s genuine disagreement.”
Etter ca. 10 kritiske innlegg til Bjørn Steen er det ingen som har påvist feil i framstillinga hans, knapt nok forsøkt. Er det fordi han har rett, og at det derfor er bedre å skifte fokus enn å argumentere? Klimarealistane skryter av å ha eit vitenskapelig råd. Eg etterlyser ein gjennomgang frå klimarealistenes vitenskapelige råd om Henrys lov, der dei kritisk gjennomgår analysen til Bjørn Steen og innlegga frå f.eks. Petter Tuvnes, og viser kor dei eventuelt tar feil. Dersom dei konkluderermed at Steens framstilling er korrekt, så kan ein kanskje slippe den type debatt om Henrys lov som til nå har fått forbausende mykje spalteplass på desse sidene.
F. Forfang
Det er mange feil i Bjørn Steens analyse. Det skal vi ta for oss senere.
I ditt innlegg her er det en del feil, og noen spørsmål du stiller hvor svarene er elementære angående CO2 og varmere eller kaldere på jordens overflate. For å opplyse deg, med så mange forvirrende tanker om klimaspørsmålet vil jeg ta det punktvis.
1. I ditt ledd to var det mye forvirring.
Økningen av CO2 i atmosfæren er liten la oss legge til grunn siden år 1850, kun 0,009% av luftens totale volum, fra 300 til 400 ppm.
Denne økningen av CO2 volumet og partial trykket vil tilsi at havet vil motta 2 millioner tonn CO2 ekstra i tillegg til de eksisterende 50 milliarder tonn. Det betyr en tilvekst på 0,004% CO2, men samtidig er det beregnet at havet og har blitt noen tiendeler varmere i samme periode, og det betyr at havet vil avgi COs til luften i henhold til Henrylove, Daltons lov og Guldberg & Waage loven om gasser og væsker. Nyheten fra IPCC om surere hav er ikke forenlig med naturlovene, og kan kun ansees som falsk propaganda.
2. I ditt ledd tre er din forvirring av total karakter. “Alle er enige om at menneskenes utslipp av co2 er stor.” Det er helt feil. Menneskenes utslipp er bare noen få prosent av det naturlige utslipp av CO2, og som godt beskrevet av Grimstad i en annen kommentar, har jorden blitt 30% grønnere de siste
år. Dessuten måles kun 0,7 % av atmosfærisk CO2s opphav fra forbrenning av kull, olje og gass, som umulig kan delta i bestyrelsen av klimaet på jorden. Det skjønner nok F. Forfang også, om han setter seg bedre inn i saken.
Svar til Lars Olav Andersen
Eg har ingen problem med å innrømme at eg er ein amatør på dette feltet. Så eg er takknemlig om eg blir korrigert på feil. Men eg kan ikkje si at eg vart imponert over innlegget ditt. Du hopper og spring frå den eine påstanden til den andre, utan at du viser noen sammenheng mellom påstandane. Du påstår at auken i partialtrykket av co2 medfører at 2 mill. tonn ekstra blir tatt opp i havet. Når du så sier at temperaturauken i havet fører til avgassing av co2 frå havet, så hadde eg venta at du hadde fortsatt resonnementet ved å si kor mykje auken i avgassing er. Eg oppfattar deg dit at du meiner at auken i avgassing er over 2 mill. tonn, men kvifor beregner du det da ikkje når du er så godt i gang, og fullfører det du har starta. Eg venter i spenning på å sjå utrekninga og resultatet, og ikkje berre påstandar.
Om ei endring er liten eller stor er sjølsagt avhengig av kva du sammenliknar med. Ein auke i CO2-innhold frå 300 til 400 ppm er ein auke på 33 % målt i forhold til opphaveleg mengde CO2. Eg kallar det ein stor auke. Så får du sammenlikne med heile atmosfæren og kalle det ein liten auke. Slik får du berre fortsette å kverulere, men særleg konstruktivt er det ikkje. Kvar sin smak.
Som sagt er eg ein amatør på dette feltet. Når det gjeld Henrys lov, som var utgangspunktet for debatten, støttar eg meg her på framstillinga til Steen, og prøver meg på dei beregningane du som ekspert? burde gjort da du skulle vise kor feil eg tok..
Henrys lov i vårt tilfelle kan skrives: C= K*p, der C er konsentrasjonen av CO2 i havet, K er Henrys konstant, og p er partialtrykket av CO2 ved havoverflata.
Du skreiv i svaret til meg at auken i CO2 var fra 300 ppm til 400 ppm, altså eit auka partialtrykk på 33%. Steen brukte ein auke i havtemperatur på 0,6 grader celsius frå 14,2 grader til 14,8 grader, og beregna Henrys konstant til 0,0348 ved 14,2 grader og 0,0342 ved 14,8 grader.
Dersom ein kallar verdiane ved 14,2 grader C0 og P0 og verdiane ved 14,8 grader og 33 % stigning i partialtrykk for C1 og P1, så får ein disse likningene:
C0= 0,0348*P0
C1=0,0342*P1= 0,0342* P0*1,25=0,04549*P0
Faktoren har altså auka frå 0,0348 til 0,04549. Henrys lov gir for det gitte eksempelet eit eintydig svar: Ved 0,6 grader temperaturauke i havet frå 14,2 til 14,8 grader og samtidig eit auka partialtrykk av CO2 på 33 % vil konsentrasjonen av CO2 i havet stige. Det vil si ein netto overgang av CO2 frå atmosfæren til havet.
Dersom dette regneeksempelet mitt er korrekt, så skjønner eg godt kvifor du ikkje gjorde ferdig den beregninga du starta på. Eg venter som sagt spent på rekneeksempel med eit svar sett i forhold til dei 2 mill. tonn CO2 som du omtalte.
Beklager skrivefeilen i formelen Faktoren skal være 1,33 og ikkje 1,25. Korrekt formel:: C1=0,0342*P1= 0,0342* P0*1,33=0,04549*P0
Til 1a. Det er ingen motsetningen mellom at CO2-konsentrasjonen øker og at de menneskelige CO2-utslippene har vært konstant i tre år. Utslippene er nemlig fremdeles enorme, mer enn 35 milliarder tonn/år . Økningen i atmosfæren stemmer godt overens med de samlede menneskelige utslippene siden ca 45% av utslippene hopes opp i atmosfæren, mens resten tas opp i havet og av planter på land.
Til 3a. Utslippene fra vulkaner er helt neglisjerbare i denne sammenhengen. De utgjør ca 0.57% av de menneskelige utslippene (200 millioner tonn per år) https://www.scientificamerican.com/article/earthtalks-volcanoes-or-humans/
Øredøvande taushet frå klimarealistane!
23. april hadde Bjørn Gunnar Steen innlegget «Henrys lov og konsekvenser av denne loven».
På bakgrunn av dette innlegget og etterfølgende kommentarer sit eg att med tre problemstillinger som burde vore svart opp av klimarealistane på ein skikkeleg måte.
Steen viser at den temperaturavhengige konstanten i Henrys lov er redusert med 1,7 % mellom 1970 og 2010 på grunn av 0,6 graders temperaturauke i perioden, mens partialtrykket til CO2 i samme periode har auka med 19 %. Dette innebærer at endringa resulterer i netto overgang av CO2 frå atmosfæren til havet. Klimarealistane påstår at endringa på 0,6 grader fører til netto overgang av CO2 frå havet til atmosfæren, retningen snus altså fullstendig, og at Henrys lov viser dette. Men kvifor viser dei da ikkje korleis deira beregning er, utrekninga av Henrys lov for dette tilfellet, og berre kjem med påstandar?
Steen viste at blandingsforholdet mellom luft og vatn av eit CO2-utslipp ut frå Henrys lov gir ca. 55 deler i vatn og 45 deler i luft, altså at koeffisienten ved 25 grader celsius er 0,83. Denne koeffisienten finn eg også att i alle fagartiklar om temaet på nettet. Likevel påstår Klimarealistane at 98 % av eit CO2-utslepp vil bli tatt opp av havet.
Steen gjennomgikk begrepa levetid og tilpasningstid for CO2 i atmosfæren. I Klimadebatten oppfattar eg det slik at det er tilpasningstida som er den viktige: Kor lang tid går det frå ein auke i CO2-innhold pga. eit enkeltutslipp oppstår til CO2-innholdet er tilbake til opprinnelig nivå?. Kvifor har eg aldri sett klimarealistane bruke begrepet tilpasningstid? (I Segelstad sin kommentar til Steen er problemstillinga rundt begrepet tilpasningstid fullstendig fraværande, bare begrepet levetid blir drøfta.)
Rundt desse tre konkrete problemstillingene har det frå klimarealistane vore ein øredøvande taushet.
Eg starta å følge med på denne sida i januar, med åpent sinn, fordi eg såg påstanden om at fornektinga av at CO2-aukinga i atmosfæren førte til temperaturauke var tufta på vitenskapeleg grunnlag. Men eg må si at den øredøvande tausheten i forhold til desse tre spørsmåla vitnar ikkje om vitenskapelege holdningar. I mangel på svar frå klimarealistene har eg leita på internett, og finn at Steen har rett i alle tre problemstillingene.
Er det verkeleg slik at hos klimarealistane er det tillatt med vranglære så sant standpunktet i klimadebatten er «rett»?
Eg venter spent på svar. Først og fremst saklege svar, som svarer heilt konkret på dei tre spørsmåla.
Fra Tom V. Segalstad har jeg mottatt følgende tekst:
“Øredøvende taushet fra Klimarealistene” er ikke riktig. Vi har svart ganske omstendelig i flere omganger på Steens kommentarer.
Vi har i NIPCC-rapportene bidratt til en saklig gjennomgang av hva som skjer med CO2 fra luft til hav til utfelling/oppløsning av faste karbonater i havet: http://www.co2web.info/Segalstad_Chapter-6-3-1-2_Ocean-Chemistry_NIPCC_CCR-II-B_2014.pdf
Det er ikke bare overgangen mellom luft og vann (hvor Henrys lov kommer til anvendelse), men også hva som skjer med utfelling/oppløsning av faste karbonater som spiller en rolle.
Vi har også redegjort for at Henrys lov-koeffisient ikke bare er avhengig av temperatur, men også av saltholdigheten i havet og konsentrasjon av andre oppløste salter i havet.
Heller ikke har vi kontroll på alle kilder til CO2 i luften. Forholdet mellom de stabile isotopene av 13C og 12C forteller oss for Jorden sett under ett, at ca. 96 prosent av luftens CO2 kommer fra uorganiske kilder, som avgassing fra havet, vulkaner, dype sprekker, etc. Bare ca. 4 prosent av luftens CO2 kommer fra organiske kilder, som forråtnelse, brenning, ånding, samt brenning av fossile brensler. Hermann Harde har kommet frem til at ca. 0,7 prosent av luftens CO2 kommer fra menneskenes brenning av fossile brensler.
Vi har også skrevet at det finnes mange måter å beregne levetid på. Det vanlige i kjemisk kinetikk og i fysikk er å se på halveringstiden. Derfor betraktes halveringstiden for CO2 i forskjellige deler av atmosfæren og havet, som kan sammenlignes med et relativt stort antall andre analyser av dette (http://www.co2web.info/ESEF3VO2.pdf).
Vi har skrevet, at når man ser på gjennomsnittsverdier for Jorden som helhet, ser det ut til at det er Henrys lov som styrer fordelingen av CO2 mellom atmosfære og hav. Dette fikk geokjemi-professor Brian Mason til å skrive i sin lærebok “Geochemistry” (tredje utgave): “It is apparent that the oceans, by controlling the amount of atmospheric CO2, play a vital part in maintaining stable conditions suitable for organic life on the Earth.”
Og det er akkurat dette som er det springende punkt i dagens debatt: Er det naturen eller menneskene som styrer hvor mye CO2 som blir igjen i atmosfæren? Klima-alarmistene (med støtte av politikerne) sier at menneskeskapt CO2 fra brenning av fossile brensler bare akkumulerer seg i atmosfæren, og der vil ha en tilnærmet uendelig levetid. Klimarealistene og lærebøkene i geokjemi sier at det er naturen som bestemmer dette, og underbygger det med isotopiske bevis for at det er slik.
Vi ser også at klima-alarmistene er på meget tynn is, når den globale temperatur ikke har økt nevneverdig de siste snart tyve år (basert på satellittmålinger), mens de instrumentelle målingene av luftens CO2-innhold bare stiger og stiger. Det samme skjedde under kuldeperioden fra 1940 – 1975, da luftens innhold av CO2 også tilsynelatende bare økte for de instrumentelle målingene fra 1958.
Dermed blir konklusjonen at det IKKE kan være luftens CO2 som styrer Jordens klima. Dette er Klimarealistenes budskap ut fra fakta, uansett hvordan man vrir og vrenger på detaljer og modeller.
(edit kl 19.38) Det vises forøvrig til figuren fra Rohde (innlagt i innlegget på toppen, kommentar 2, etter tredje avsnitt), som viser levetid av CO2 i forskjellige lag av atmosfæren og i havet i mitt tidligere svar.
Dersom det ikke kommer andre innspill, blir dette mine avsluttende kommentarer om Klimarealistene og Henrys lov. Kommentarene går på Segalstads siste tilsvar.
Først vil jeg takke Geir Aaslid fordi jeg fikk komme fram med innlegget mitt om Henrys lov. Det er bra at dere også tar imot hovedinnlegg som går på tvers av meningene deres.
Så over til tilsvaret. Det er ingen uenighet mellom oss om hva som skjer med CO2 når det løses opp i havet og til slutt utfelles som fast CaCO3.
At Henrys konstant også er avhengig av saltholdigheten i havet er også helt greit, men jeg har ikke fått noen tall fra dere som viser hvor sterk denne avhengigheten er. At den skal klare å motvirke de 17 prosentene øking i partialtrykket av CO2 har jeg ingen som helst tro på.
Det store problemet med hensyn til levetid / tilpasningstid og innholdet av antropogent CO2 i atmosfæren er at dere, som Forfang også skriver, ser fullstendig bort fra den enorme utvekslingen det er av CO2 mellom hav og atmosfære. Alle isotopmålinger er etter min mening verdiløse når dette ikke tas hensyn til. Herrmann Hardes 0,7 % her jeg kommentert før og vist at det bygger på feil forutsetninger.
Så skriver Segalstad: «Vi har skrevet, at når man ser på gjennomsnittsverdier for Jorden som helhet, ser det ut til at det er Henrys lov som styrer fordelingen av CO2 mellom atmosfære og hav. Dette fikk geokjemi-professor Brian Mason til å skrive i sin lærebok «Geochemistry» (tredje utgave): “It is apparent that the oceans, by controlling the amount of atmospheric CO2, play a vital part in maintaining stable conditions suitable for organic life on the Earth.”
Ja dette er jeg selvfølgelig helt enig i! Spørsmålet er jo ikke det, men i hvilken retning CO2 netto går. Og dette sier Henrys lov oss svært så tydelig etter de beregningene jeg har gjort, og som ikke er blitt motsagt av Klimarealistene, med unntak av en viss avhengighet av saltkonsentrasjonen.
At antropogent CO2 akkumulerer seg i atmosfæren, er det vel bare de mest hardnakkede av Klimarealistene som kan tvile på nå.
Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne nå: det er enda mye vi ikke vet om rollen til CO2 i klimaendringene. Men det er feilbruken av Henrys lov, misforståelsene med hensyn til levetid / tilpasningstid og det prosentvise innholdet av antropogent CO2 jeg vil til livs med det jeg skriver. Har jeg klart å få også noen Klimarealister til å tenke over dette en gang til, er jeg fornøyd med resultatet.
Hei Steen.
Slik har satt meg inn i klimaspørsmålet har menneskelig virksomhet null betydning. Men det var interessant å lese din artikkel og kommentarer.
Klimarealistene beregner fra 0,7 til 4 % CO2 i luften fra forbrenning.
Ett spørsmål til deg, som du så langt jeg ser ikke har besvart tydelig på.
Han du tallfeste hvor mye av CO2 i luften du legger til grunn, stammer fra forbrenning?
Klimarealistene nekter å svare på tre enkle og konkrete spørsmål.
Svaret frå redaktøre om kvifor dei nekter å svare bør vel være interessant for leserne:
Hei,
VI beklager å måtte avvise din kommentar, da det klart framgår av Segalstads siste kommentar at han totalt avviser at de tre spørsmål du stiller har noen som helst relevans for den konklusjonen han har gitt:
“Dermed blir konklusjonen at det IKKE kan være luftens CO2 som styrer Jordens klima. Dette er Klimarealistenes budskap ut fra fakta, uansett hvordan man vrir og vrenger på detaljer og modeller.”
For redaksjonen
Geir Aaslid
Hr. Forfang,
Figuren fra Rohde som Segalstad har med i sin tekst, er relevant her og inneholder informasjon som du av en eller annen grunn finner det nødvendig å spørre om en gang til.
Det er bare å beklage at du bruker spalteplassen til å score billige retoriske poeng, fremfor å erkjenne at det er stor forskjell på den gode statiske analysen Steen har avgitt, og de mer kompliserte prosessene som foregår ute i vår dynamiske verden. Både Steen og Engene har påpekt dette i sine oppfølgende kommentarer.
På sistnevnte sted – vår virkelige verden – inntreffer det slett intet likevektspunkt umiddelbart slik du later til å anta (et forhold kommentert av Ellestad ved flere anledninger over lengre tid), og den omfattende biologiske aktiviteten i både hav og på land (samt andre forhold) gjør det nødvendig med mange empiriske ledd i ligningene dersom man skal beregne prosessene nøyaktig.
Geir Aaslid
Kjære Geir Aaslid, eg har jo aldri gått rundt og trodd at det inntreffer eit likevektspunkt umiddelbart. Kor har du tatt det fra?
Eg har heller aldri bedt om nøyaktige beregninger av prosessane. Eg har bedt om at dere ved hjelp av Henrys lov sannsynlggjør at ein auke i temperatur på 0,6 grader og eit auka partialtrykk på 19 % fører til auka avgassing av CO2 frå havet til atmosfæren,
Alle utrekningar eg har sett for desse verdiane gir det motsatte resultatet.
Er det noen enighet her om at om at temperaturen har økt med 0,6 grader i havet i perioden 1970 til 2010? Er det noen enighet om hvilke havdybder som skal inngå i kalkulasjonen?
Tallene fra NOAA for øverste 190 meter av havet, gjengitt grafisk hos climate4you.com later til å ligge adskillig nærmere 0,3 graders temperaturstigning. Så har du usikkerheten med ulike målemetoder i nevnte periode….
Så kommer en ukjent mengde CO2 som gasses ut fra mantelen via skjøtene mellom kontinentalplatene, samt fra undersjøiske vulkaner.
De opplysningene Segalstad legger fram for Mauna Loa øker usikkerheten ytterligere mht målingene av atmosfærisk CO2. Fra før av er det kjent at det er observert et CO2-innhold opptil 470 ppm i årene 1940-45 (Beck).
Problemstillingen er i det hele tatt mye mer kompleks ute i vår virkelige verden. Men i og med at det er temperatur som endres først i atmosfæren, før CO2 følger etter (både i lange og korte tidsserier), så er det åpenbart at CO2 ikke kan være noen viktig klimadriver. Helt uavhengig av om det er Steen eller Segalstad som regner på hvordan fordelingen av CO2 mellom hav og atmosfære er ute i den virkelige verden.
Takk til deltagerne i debatten for den interessen som er vist for temaet Henrys Lov.
Ja, her var det jammen mykje usikkerhet.
Likevel kan ein jo si noko om kor robuste resultata er. Mi beregning viser at du må godt under 1 % auke i partialtrykk for CO2 for at effekten på Henrys konstant av temperaturendringa på 0,6 grader skal være omtrent like stor. Det er eit stort sprang frå 1 % til 19 %. Og det er vel ein grunn til at det kalles Henrys konstant. Legg oså merke til at Henrys lov sier noko om sammenhengen mellom konsentrasjon og partialtrykk, der temperaturavhengigheten av konstanten i dei aller fleste sammenhengene bare er eit lite forstyrrende element.
Aaslid,
“Men i og med at det er temperatur som endres først i atmosfæren, før CO2 følger etter…”
Det er altså målt økt CO2-opptak i havet, dokumentert i MANGE anerkjente artikler (site f.eks. her http://www.nature.com/nature/journal/v542/n7640/full/nature21068.html). Økningen er (ikke overraskende) konsistent med Henry’s lov hvor økt partialtrykk av CO2 fullstendig dominerer over økningen i havtemperatur. Da kan altså CO2-økningen vi har i atmosfæren umulig komme som en følge av økt (hav)temperatur i og med at det netto blir mer CO2 i havet.
Jeg tror det er tredje gang jeg spør om dette uten å få svar: “Hvor lang tid tar det fra temperaturen stiger til co2-nivået øker?”
Og man kan legge til, i samme gate: Hvorfor har CO2 nivået i atmosfæren steget med 40 ppm mens global oppvarming – ihht til dette nettstedet i alle fall – har opphørt de siste 20 år?
Man kan ikke være sikker på å få svar, med mindre man spesifiserer hvem man spør.
Jeg antar du spør om korte tidsserier, ikke geologiske. Da finner du svaret i abstraktet i denne forskningen:
“The maximum positive correlation between CO2 and temperature is found for CO2 lagging 11–12 months in relation to global sea surface temperature, 9.5–10 months to global surface air temperature, and about 9 months to global lower troposphere temperature.”
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818112001658
Da må jeg neste spørre Geir Aaslid – det var spesifikt nok? – om hvordan det kan forklares det faktum Raaen påkeker i kommentaren 6/5 17:28?
Det spørsmålet må du selv drøfte med Raaen, jeg forholder meg til nevnte fagfellevurderte forskning, ikke til kommentariatet.
(edit) Viser og til denne forskningen http://www.thegwpf.com/new-study-confirms-the-warming-pause-is-real-and-revealing/
Aaslid. Vil du ikke, eller kan du ikke svare på spørsmålet?
Det nytter ikke å henvise til “fagfellesvurdert forskning” når man blir satt fast!
Henvisningen til Raaen var at han/hun lurer på det samme, så jeg kan ikke spørre ham/henne
Det går ikke an å svare dypere i trådene, dette er svar til Geir Aaslids svar av 7. mai 22:13
Linkene du henviser til (den siste la du til etter at jeg svarte) sier at co2-nivået øker i underkant av et år etter at temperaturen går opp, og at det beviselig er en pause i temperaturøkningen.
Det Raaen og jeg spør om – og enda savner et svar på – er hvordan det kan ha seg at co2-nivået har økt med 40ppm i den perioden på ca 20 år temperaturen har stått på stedet hvil. 20 år er mye lenger enn 1 år sist jeg sjekket
Til Folke Forfang.
Selv om jeg mener at CO2 hypotesen til IPCC og lakeiene deres er simpleste sort av manipulasjon av data og jordens geologiske historie, kan jeg likevel dele ditt synspunkt. Klimarealistene svarer ikke fullkomment på dine spørsmål.
Men om de ikke gjør det er klimaalarmistene mot IPCC og denne Steen fra Bø i Telemark, mye mer redeligere.
Ut fra Steens egen artikkel, svar og kommentarer virker det som han snor seg som en ål.
Han kritiserer, men gjør ikke opp for seg selv. For 12 timer siden, kommenterte jeg hans hjemmelagede teori, om akkumulering av CO2 i luften.
Mitt spørsmål var da: Hvor mye CO2 gass i luften legger du til grunn stammer fra menneskelig aktivitet og forbrenning av kull, olje og gass. Nok en gang svaret glimrer med sitt fravær.
Det hender at denne Steen fra Bø i Telemark har noe annet å gjøre enn å sitte foran PC’n hele dagen og sno seg som en ål. Men siden du selv 25. april skrev at «Det er mange feil i Bjørn Steens analyse. Det skal vi ta for oss senere.», og du ennå ikke har pekt på hvor de mange feilene er, har jeg ikke altfor dårlig samvittighet.
Jeg har overhodet ikke lagt noe tall for antropogent CO2 i lufta til grunn for det jeg har skrevet, og jeg har heller ikke kunnskaper som gjør at jeg selv kan legge fram slike tall. Mitt poeng var at de tallene som Klimarealistene kommer med, er totalt meningsløse, og noe annet har jeg ikke skrevet. Jeg kan bare støtte meg på de tallene som IPCC har lagt fram. De viser at etter 1750 har ca. 43 % av de antropogene utslippene forblitt i atmosfæren, ca. 28 % har løst seg i havet og ca. 29 % er tatt opp av landjorda ved fotosyntese etc. Tallene er naturlig nok noe usikre, men gir oss en pekepinn.
Bruker vi Henrys lov ved 15 grader og med begge sidene i loven gitt med konsentrasjonen mol/L, har jeg tidligere vist at Henrys konstant har verdien 0,80. Regnes dette om til prosenter, gir dette at 44 % av et CO2-utslipp har løst seg i vann og 56 % forblir i atmosfæren eller tas opp ved fotosyntesen. Nå sier selvsagt ikke Henrys lov noe om hvor mye CO2 som opptas på landjorda. Dette opptaket vil senke verdien på 56 % en del, og vil da også føre til at mindre løses i havet. Verdiene til IPCC behøver ikke å være så langt unna det Henrys lov sier oss, og i alle tilfelle svært mye nærmere enn Klimarealistenes maks. 4 % i atmosfæren.
Problemet til dere Klimarealister er at dere med deres maksimale 4 % (enda verre 0,7 %) antropogent CO2 i atmosfæren har store problemer med å forklare hva som gir den kontinuerlige økingen i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Problemet er det samme når dere skal forklare hvor mesteparten av de antropogene CO2-utslippene tar veien. Havet avgir store mengder CO2 ved sommeroppvarmingen, men tar opp igjen store mengder CO2 ved vinteravkjølingen. Dersom havtemperaturen i løpet av ett år er tilbake til utgangspunktet, vil avgivelse og opptak av CO2 balansere. Nettoøkingen i temperatur på 0,6 grader er altfor lav til å motstå det økte påtrykket fra CO2 ifølge Henrys lov (som også Klimarealistene mener bestemmer CO2-fordelingen mellom atmosfære og hav). Men da må dere også kunne godta loven og ikke kommer med sideforklaringer og ikke-kvantifiserte påstander om ulik saltholdighet etc. Jeg er slett ikke uenig i at naturen er langt mer sammensatt og komplisert enn bare en enkelt naturlov sier, men havtemperaturen måtte ha steget med 6 grader bare for å motvirket det økte partialtrykket fra CO2. Og enda må det stige en god del mer for netto å gi fra seg CO2 til atmosfæren. Selv om snittemperaturen i havet selvsagt er usikker, er den ikke minst 6 grader feil. Og sett i lys av Klimarealistenes påstand om at 98 % av et CO2-utslipp løses i havet, blir dette helt nonsens.
Det er vel grunn til å rose Steen for nok et glimrende innlegg; høflig, lavmælt, kunnskapsrikt og med en klar logikk vi kan følge.
Det følger av Steens argumenter at den menneskapte andelen av CO2 økningen i atmosfæren de siste 200 år er: Omtrent alt.
Så må det presiseres at om man kunne følge de enkelte molekylene vi har sluppet ut, ville andelen av i lufta være mye mindre, kanskje 4% eller enda mindre. Dette skyldes de massive brutto utvekslinger mellom hav, biosfære og luft, slik Steen forklarer.
Men dette er ikke vanskeligere å forstå enn at en bilkø kan vare selv om bilene i køen er byttet ut mange ganger.
Raaen.
Du skriver litt uklart. Men mener du at det menneskeskapte utslipp av CO2 står for all CO2 økning i atmosfæren de siste 200 år? Det kan forklares som helt feil. Om vi legger til 4% atmosfærisk CO2 etter forbrenning av olje, kull og gass av totalen på 400 pp, blir menneskelig CO2 kun 16 ppm, og resten 384 ppm naturlig uten mennesker. Du skjønner vel at du og IPCC, og for den del Steen er grepet i grov bløff.
Innrømmer at jeg strever med temperatur og variabelt partialtrykk til CO2 og opptak i hav og sjø. Men kommer tilbake til det.
Ørret og tryte er på vill jekt etter insekter i sjø og vann. Fikk noen fine på flue og sluk i helgen. Så foran PC har ikke jeg tid til å sitte.
Du vet like godt som jeg, at siden isotop målinger viser 0,7 til 4% forbrent CO2 i atmosfæren, faller den politiske hypotesen til IPCC sammen som ett vrak,uten forankring i virkeligheten. Forstår godt at du ikke vil ta med disse 0,7 eller 4% i dine beregninger, for da blir alt du skriver helt feil.
Sluttkommentar til debatten om Henrys lov
Geir Aaslid innrømmer ikkje at han har tatt feil om Henrys lov under dagens forhold. Men han våger ikkje (er ikkje i stand til?) å vise ei beregning, kanskje fordi han frykter at resultatet ikkje vil bli det klimarealistane alltid har påstått? Når han i stedet for å vise beregninga begynner å stille spørsmål om forutsetningane, oppfattar eg det som ei halv innrømming av at han har tatt feil. Denne påstanden min kan han jo enkelt avvise dersom han kan gjøre ei beregning som viser at konsentrasjonen av CO2 i havet blir meire påvirka av dagens små temperaturendringar enn av dagens store auke av CO2 i atmosfæren. Eg ventar i spenning.
Mi beregning viser at resultatet av Henrys lov er svært robust i forhold til dagens situasjon. Henrys lov viser at det blir ein netto overgang av CO2 frå atmosfæren til havet når partialtrykket av CO2 har auka med 19 % og temperaturauken er 0,6 grader, og at du skal godt under 1 % auke i partialtrykk for at retningen skal snu. Det skal altså være store endringar i forutsetningane for å få eit anna resultat. Eg er jo bare ein amatør på dette feltet, så eg går ut frå at om eg tek feil så kan alle ekspertane som les dette korrigere meg. Eg ventar i spenning.
Geir Aaslid antyder at temperaturauken kanskje ikkje har vært større enn 3 grader, underforstått at det skulle så tvil om resultatet. Men har du ikkje da misforstått, Geir, for i så fall vil jo overgangen av CO2 frå atmosfære til hav bare bli enda større.
Det blir påstått at saltkonsentrasjonen påvirkar Henrys konstant. Det kan sikkert være korrekt. Men dersom det er så viktig, så utfordrar eg klimarealistane til å si noko om kor mykje det påvirkar resultatet, og om (eventuelt korleis) saltkonsentrasjonen i havet har endra seg i samme periode. Dersom det ikkje har vore ein endring i saltkonsentrasdjon, så har jo problemstillinga ingen betydning.
Det er vondt å ha tatt feil, spesielt når ein har gått høgt på banen med ein påstand. Så det skal bli spennende å sjå kor lang tid det går før klimarealistane blir ærlege i forhold til framstillinga av sammenhengane rundt Henrys lov.
Du er velkommen til å sette opp “din beregning” slik den skal være i vår virkelige verden i kommentarfeltet her, til erstatning for ditt ordgyteri ledsaget av den mindre interessante utregning av hva som kan foregå i det lukkende laboratorium. Jeg har utelukkende pekt på de mange usikre forhold her (bl.a at det ikke eksisterer høykvalitetsdata for temperatur i havet før vi fik kARGO-bøyene i dette årtusenet), og akter ikke å bruke tid på detaljerte beregninger, dels fordi denne debatten er mellom Steen og Segalstad, og dels fordi lekmenn ikke har den nødvendige kunnskap til å sette opp tilstrekkelig gode beregninger for vår virkelige verden.
Dine øvrige spørsmål og kommentarer får du derfor rette til debattantene Steen og Segalstad.
Det vesentlige her er at CO2-nivå i atmosfære og hav endrer seg etter temperaturendring, ikke før. Dermed kan ikke CO2 være en dominerende klimadriver slik det blir hevdet.
Tatt i betrakting at du hevder å selv være amatør synes jeg du trekker bastante slutninger her som du ikke kan ha dekning for. Jeg anbefaler deg å fortsette din voksenopplæring ved fordypning i de lærebøkene Segalstad har vist til i debatten.
Jeg avslutter med en bemerkning hentet fra en ferskt intervju, tilrettelagt for Norge av meg, med professor Richard Linden (M.I.T.): Det å tro på hypotesen om den farlige menneskeskapte globale oppvarming er langt på vei det samme som å tro på julenissen.
http://www.thegwpf.com/richard-lindzen-thoughts-on-the-public-discourse-over-climate-change/
Med vennlig hilsen
Geir Aaslid
Aaslid,
CO2 kan umulig komme som en følge av temperaturøkning alene iom. at konsentrasjonen i både atmosfæren og havene har økt. Dette har jeg beregnet hva. Henryloven i ett av mine tidligere innlegg. 30% økning i atmosfæren kan ikke forklares med 0,6 grader økt havtemperatur, spesielt ikke når det er MER løst CO2 i havet.
Denne lenken, Lackner, inneholder fagfellevurdert forskning. Her fremgår det helt klart at temperatur endres først, CO2 senere. Dermed kan vi ignorere dine klimakannestøperier i kommentarfeltet.
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818112001658
Det er velkjent at avgassing øker noe dersom temperaturen stiger, men det forklarer jo ikke 30% økning i atmosfæren på ca 100 år samt økt opptak av CO2 i havet.
Årsvariasjoner og langsiktig utvikling
Geir Aaslid skriv i ein kommentar til Alf Lackner:
«Denne lenken, Lackner, inneholder fagfellevurdert forskning. Her fremgår det helt klart at temperatur endres først, CO2 senere. Dermed kan vi ignorere dine klimakannestøperier i kommentarfeltet.http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818112001658 «
Lenka viser til ein forskningsrapport av Humlum, Stordahl og Solheim, med bl.a. følgande konklusjonar: “Changes in ocean temperatures explain a substantial part of the observed changes in atmospheric CO2 since January 1980. ► Changes in atmospheric CO2 are not tracking changes in human emissions.”
Det Aaslid unnlater å skrive er at deler av resultatet i denne undersøkelsa er dratt sterkt i tvil, bl.a. av Bjørn Steen i gjesteinnlegget her, av Hans Petter Jacobsen http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/hva-styrer-atmosfærisk-co2-1.454046, og av Mark Rickardson http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818113000908 . Eit utdrag av Mark Richardsons konklusjon er: “Furthermore it is determined that human emissions explain the entire observed long term trend with a residual that is indistinguishable from zero, and that the natural temperature-dependent effect identified by Humlum et al. is an important contributor to the variability, but does not explain any of the observed long term trend of + 1.62 ppm yr− 1.”
Effekten av temperaturendringer i jordas årssyklus er altså forklart i denne forskninga, men ut frå Richardson og Jacobsen bommer dei på den langsiktige trenden.
Det interessante med denne problemstillinga er at ho kan brukast til å illustrere Henrys lov både for endringane pga årssyklus der temperaturendringane er dominerande, og den samtidige langsiktige trenden der det er endringer i partialtrykk som er dominerande.
Her skulle eg ha vist kurver som illustrerer dette, men det får eg ikkje limt inn i kommentarfeltet. Så eg skal prøve å forklare dette utan den ønskede illustrasjonen.
Vi tenker oss eit punkt på jorda der vi over lang tid samtidig følger den langsiktige gjennomsnittlige utviklinga i atmosfærens CO2-konsentrasjon og den kortvarige årssyklusen i temperatur som gjentar seg år etter år.
La oss si at dette punktet ligg på eit sted der havtemperaturen varierer mellom 5 grader celsius og 25 grader celsius gjennom året, og at det i første del av kurva er balanse i CO2 transport mellom start og slutt i kvar periode. Transporten av CO2 mellom hav og atmosfære varierer gjennom året i takt med temperaturen, i tråd med Henrys lov, på grunn av temperaturavhengigheten i Henrys konstant.
Så begynner partialtrykket av CO2 å auke. Frå 1970 til 2010 auka partialtrykket med 19 %, mens gjennomsnittstemperaturen auka med 0,6 grader celsius. Vi definerer starten på årssyklusen i 1970 til å være ved temperaturen 14,2 grader, med Henrys konstant lik 0,0348. Ved starten av årssyklusen i 2010 er temperaturen 14,8 grader og Henrys konstant er endret til 0,0342. Endringene i partialtrykk og temperatur har for dette punktet medført at koeffisienten i Henrys lov er endret fra 0,0342 til 0,408.
Dette resonnementet kan vi gjenta for kvart punkt i årssyklusen, som da vil ha andre verdiar for temperatur, CO2-konsentrasjon og for Henrys konstant. Det prinsipielle er imidlertid uendra: For kvart sammenhørande punkt i årssyklusen for 1970 og 2010 vil effekten i endringa i partialtrykk overstige effekten av endringa i temperatur.
Teoretisk kan vi lage samme analysen for mange millioner slike punkt over heile jorda, der alle punkta har litt ulike verdiar. I gjennomsnitt vil endringa være som beregna over, fordi vi der gjekk ut frå gjennomsnittverdiane. Endringa i Henry-koeffisienten viser at konsentrasjonen av CO2 i havet vil ha auka frå 1970 til 2010, altså ein netto transport av CO2 frå atmosfæren til havet. Da må forklaringa om at nettoauken av CO2 i atmosfæren kjem frå havet være feil.
Uavhengig av denne langsiktige utviklinga, som over tid gir netto endring av transport av CO2 frå atmosfære til havet, vil den årlige syklusen gå omtrent uforandra. Humlum et. al sine resultat om at CO2-endringa kjem etter temperaturendringa gjentar seg og gjentar seg. Men dei måler altså bare effekten av årssyklusen, og ikkje den langsiktige trenden.
Det vi ser her er at Henrys lov forklarer både den kortsiktige årssyklusen der temperaturen er dominerande og den langsiktige trenden der partialtrykket er dominerande. Eg kan jo godt forstå at mange har problem med å holde to problemstillingar i hodet samtidig, men eg har problem med å forstå at personar som kaller seg forskarar ikkje er i stand til det. Det er ekstra spesielt at Segelstad nekter å svare på spørsmål om Henrys lov i forhold til den langsiktige utviklinga, og tilsynelatande påstår at den kortsiktige årssyklusen også forklarer den langsiktige utviklinga.
Forfang later til å ha glemt å nevne følgende:
Hverken Hr Richardson eller Hr. Jacobsen har formulert sin kritikk i et tilstrekkelig vitenskapelig format til at Humlum, Stordahl og Solheim har tatt seg bryet med å svare dem.
Hverken Hr Richardson eller Hr. Jacobsen har en formell kompetanse som sannsynliggjør at de har en faglig forståelse tilstrekkelig til å skjønne helheten i forskningen de kritiserer.
Dermed havner deres kommentar høyst sannsynlig i kategorien akademisk flisespikkeri.
Det er en form for diskusjon jeg ikke bruker tid på.
Hvis Humlum, Stordal og Solheim ikke har nevnt ordet “partialtrykk” i sin publikasjon, er det en alvorlig mangel. Jeg fant ikke det ordet i sammendraget.
Det er ingen tvil om at når partialtrykket til CO2 har økt i løpet av ett år, vil det løse seg mer CO2 i havet under avkjølingen enn havet ga fra seg sommeren før. Det kan selvsagt skje enkelte ganger at sommeren har vært særlig varm og den etterfølgende vinter mild, at det avgis mer CO2 om sommeren enn det tas opp om vinteren. Men langtidstrenden viser det motsatte.
Humlum, Stordal og Solheim kan sikkert ha rett i det de skriver om korttidstrenden, men når det ikke tas hensyn til økingen av partialtrykket til CO2, kan ikke dette overføres til også å gjelde langtidstrenden.
Eg gjør mange og til dels store beregninger i løpet av eit år. Det hender at det blir påstått at det er feil i beregningane mine. Da er eg ikkje opptatt av formell kompetanse, om det er ein person fra videregående skole, sjefen, ein jurist eller ein professor som kjem med påstanden. Da går eg på realitetane i påstanden, og kontrollerer dei. Dersom eg har gjort ein feil, så innrømmer eg det, og gjør nødvendige korreksjoner.
Konklusjonen om at den langsiktige auken i partialtrykket til CO2 i atmosfæren ikkje kjem frå havet kan lett bevises ved å bruke Henrys lov. Men Segelstad nekter å gjøre denne beregninga. Skal ein tru Aaslid så er årsaka at beviset ikkje er formulert i “et tilstrekkelig vitenskapelig format”.
Er det verkeleg slik for Segelstad og klimarealistenes vitenskapelige råd, at eit resultat som viser seg å være beviseleg feil, både blir ståande og innbitt forsvart inntil feilen er verifisert i ein fagfellevurdert artikkel?
Ein kan bli sjokkert over manglande fagleg integritet av mindre.
Denne setningen fra din kommentar er billig retorikk, Forfang:
Skal ein tru Aaslid så er årsaka at beviset ikkje er formulert i “et tilstrekkelig vitenskapelig format”.
Hvor mange her tror du du lurer ved å formulere en påstand som om det var et bevis?
Enhver halvkvalifisert forsker vet utmerket godt at det ikke eksisterer bevis i naturvitenskapen. Prøv et google-søk på “evidens” da vel?
Strek er herved satt for din deltagelse i denne debatten om Henrys lov.
Av linken over framgår at det økende CO2-nivået i atmosfæren skyldes havet: “CO2 released from anthropogene sources apparently has little influence on the observed changes in atmospheric CO2, and changes in atmospheric CO2 are not tracking changes in human emissions… Since at least 1980 changes in global temperature, and presumably especially southern ocean temperature, appear to represent major control on changes in atmospheric CO2.”
Av Klimarealistenes høringskommentar framgår at havet absorberer nesten alle våre utslipp.
Kan noen, i enkle ord, forklare hvordan begge deler kan være korrekt?
Vil gjerne vite mer om de benyttede havtemperaturer i regnestykket Lackner.
Må være forsiktig med enkle regnestykker i en så kompleks sammenheng med mange faktorer.
Aaslid anbefaler meg å fortsette voksenopplæringen. Men eg fulgte jo med på denne sida for å få voksenopplæring! Når de som skal stå for denne voksenopplæringen, i dette tilfellet Segelstad og Aaslid, ikkje vil svare på enkle konkrete spørsmål om sine standpunkt, så er det jo ingen hjelp å få fra det holdet. Og når ein leiter sjøl at svara på desse enkle, konkrete spørsmåla, så viser det seg at påstandane frå Segelstad og Aaslid står fram som tull! Skal eg da gå til dei som serverer tullet for å få meir voksenopplæring?
Dersom dere klarer konkret å vise ut fra Henrys lov at det blir ei netto avgassing av CO2 frå hav til vatn når temperaturen stig med 0,6 grader og partialtrykket til CO2 stig med 19 %, så skal eg ta tilbake påstanden om at dere fer med tull.
Ja, eg er ein amatør på dette feltet. På meg verkar det som om fleire skulle innrømt det samme. Men at ein er amatør betyr ikkje at ein godt kan forstå ein del av problematikken, og faktisk kontrollere om enkelte påstandar er sanne.
“Men at ein er amatør betyr ikkje at ein godt kan forstå ein del av problematikken, og faktisk kontrollere om enkelte påstandar er sanne.”
Kloke ord. De burde rammes inn og henges på veggen hos alarmister som hevder at bare klimaforskere kan uttale seg om klima.
Det er litt artig å lese Forfang og Bakke i fra Bø i Telemark. Man skal lete lenge etter slike forsøk på desinformasjon om enkle spørsmål. Hele Steens opptreden ender opp med selvmotsigelser så lenge temperatur er målt noensinne.
det er mange utsagn fra dennes side, men når det åles, som verst blir det lettere å får oversikt med ett spørsmål av gangen
Steen påstår at det økede innhold av CO2 i luften siden 1945 utelukkende stammer fra menneskelig forbrenning.
Men om han kan forklare misforholdet mellom kun 4 – 0,7 % karbon isotoper målt i atmosfæren fra forbrenning, som bare utgjør maksimum 16 ppm. Det vil han behendig nok ikke svare på , eller kan han ikke svare. På denne bakgrunn er hans agenda og retorikk å regne som den reneste form for moderne alkymi og kvakksalveri om klimaspørsmålet.
Hele poenget er at man må skille mellom andelen molekyler i atmosfæren som kommer direkte fra våre utslipp (Som bestemmes av isotop-målingene til ca 4%), og hvor stor del av økningen som skyldes våre utslipp (omtrent alt).
Jeg har prøvd å forklare dette før. Med linker.
Eksemplet med bilkø er et daglidags system hvor man også må skille mellom kollektivet (køen) og individene (bilene). Man kan ikke si noe om hvor lenge en bilkø varer ved å se på tiden en rød bil bruker gjennom den.
Det er trist å lese innlegget ditt, Lars Olav Andersen, der du så tydelig viser at du enten ikke har lest innleggene mine eller ikke har forstått dem. Du gjentar påstanden om 0,7 – 4 % antropogent innhold av CO2 i atmosfæren som om det ikke skulle ha vært noen kommentarer til dem i det hele tatt. Da klipper og limer jeg fra et tidligere innlegg og ber deg lese dette og kommentere innholdet istedenfor å komme med lite fruktbare uttalelser om åling, alkymi og kvakksalveri.
Og så er jeg veldig spent på hvem denne Bakke fra Bø i Telemark er!
• Kommentar til Segalstad punkt 1 – hvor stor del av CO2 i atmosfæren skyldes menneskeskapte utslipp?
Klimarealistene har lenge hevdet at maksimalt 4 % av den totale mengden C i atmosfæren (jeg bruker C og ikke CO2 i denne kommentaren) kommer fra forbrenning av fossilt materiale. For kort tid siden ble det publisert en ny artikkel der det slås fast at bare 0,7 % av C-innholdet i atmosfæren skyldes fossilt brensel. Dette virket såpass utrolig at jeg studerte artikkelen for å se hvordan de hadde kommet fram til dette tallet. Jeg skal villig innrømme at jeg ikke orket å komme meg gjennom hele artikkelen, men skjønte såpass mye at de stilte opp en differensiallikning som de løste. Men for å stille opp en slik likning, må en anta noe (assume that…) – nemlig en sammenheng mellom den deriverte av en størrelse og størrelsen selv. Omsatt til forståelig norsk hadde forfatterne antatt en proporsjonalitet mellom mengden av CO2 i lufta og mengden av denne gassen som ble tatt opp av omgivelsene per tidsenhet. Denne påstanden er mildest talt meget drøy. Det stemmer bra når det gjelder opptak i vann (Henrys lov), men ikke på land. Forfatterne påstår her at dobles CO2-konsentrasjonen i luft, dobles også opptaket av CO2 i fotosyntesen. Og dette stemmer ikke, ifølge denne artikkelen, der det er funnet at veksten økte med ca. 37 % i snitt ved en dobling av CO2-konsentrasjonen.
http://www.science.poorter.eu/1993_poorter_vegetatio.pdf
Siden differensiallikningen deres ikke kan være riktig, blir løsningene og konklusjonen deretter.
Forfatterne går tydeligvis ut fra at det er CO2 som alltid er minimumsfaktoren for plantevekst, hvor de nå har det fra. Både temperatur, vann (ikke minst!) og tilstrekkelig med næringssalter må være optimale. Derfor er de stadige argumentene om at gartnere bruker høye konsentrasjoner av CO2 i drivhusene lite verdt når du ser på veksten hos grønne planter i naturen. I drivhusene kan gartneren sørge for at alle andre faktorer er optimale, og da kan det være fornuftig med økt CO2-konsentrasjon.
La oss i stedet bruke sunn fornuft og se hvor langt vi kan komme. Følgende graf viser de årlige utslippene av CO2 fra fossilt materiale.
http://energiogklima.no/klimavakten/globale-utslipp/
I 1960 var det ca. 590 Gt C i atmosfæren, og de årlige utslippene av fossilt C var da ca. 2,56 Gt C, noe som utgjorde ca. 0,43 % av den totale mengden C. La oss også bruke Klimarealistenes verdi på 5 år for levetida for CO2 i atmosfæren og foreløpig glemme at denne ikke er godt egnet. I løpet at 1 år kan vi anta at mengden av utslippet i 1960 var halvert – altså var det igjen omtrent 1,2 Gt C av dette. Men i 1961 kom det nye fossile utslipp, litt høyere enn året før, på ca. 2,58 Gt C. Da er det altså igjen 1,28 Gt fra 1960 + 2,58 Gt fra 1961 = 3,86 Gt. Dette utgjør da 3,86 /594 * 100 % = 0,65 %.
Slik kan vi holde på år for år, og prosenten vil selvsagt hele tiden øke. Den vil ha passert 0,7 % allerede i 1962. Og ikke minst vil den øke fordi det er tilpasningstida og ikke levetida som er et mål for mengden av CO2 fra et utslipp. Jeg er selvsagt klar over at jeg forenkler, men tallene er så tydelige at både verdien på 4 % og ikke minst 0,7 % fossilt C i atmosfæren er hinsides enhver fornuft. Den reelle verdien er langt høyere.
Hei Steen.
Jeg er faktisk nesten i mentalt sjokk over dine metoder og misbruk av naturlovene.
I nåværende dager 10.05.2017 laver sn ø rundt BØ i Telemark, og ikke bare der.
Men rundt hundre meter over havets nivå i Skien og Porsgrunn.
I følge våre egne klima-spesialister både ved Bondehøyskolen i Bø, full av navlebeskuere og småfrosker i egen brønn, og i tillegg MDG, Venstre, SV – politikere burde det koke, ikke bare i Bø, men over hele kloden, akkurat nå!.
Kortfattet geologisk historie. Etter LIA, for 2-300 hundre år siden, da eleven gjennom London og dikene i Nederland frøs metertykke, har det blitt litt varmere siden den gang uten fyring med Olje, Kull og Gass (OKG).
Deretter noe varmere i sprang, men dog kuldeperiode fra 1940 til 1970. Deretter varmere til nest siste El Ninjo 1998, deretter utflating til 2014 ifølge IPCC.
Denne også kalt hiatus fortsetter til dags dato, avbrutt av en solregulert sterk El Ninjo i 2106, som har resultert i tiendels varmere siden 1995 etter justeringer.
Jeg har lest din artikkel og kommentarer nøye.
Kan ikke med beste vilje og med den kunnskap jeg har om klimaspørsmålet se at du opptrer hederlig her.
Henryloven forteller litt, men er ikke komplett ute Dalton loven og andre tillegg.
Enten har du tungt for å ta det eller så har du en psyko-sosial forventning som moderne antivitenskaplig aktør å opptre i Bø.
Så til Steens uvitenhet om jordens geologi, prosesser og Henryloven i denne slingrete vår jord slynger seg gjennom galaksene i verdensrommet.
Henryloven og Jordens overflate kapasiteter.
Alle har forstått det, uten Steen i BØ.
Du kan ikke trykke mer karbon i atmosfæren, og la det bli der uten at deltrykket øker, og overskudd ifølge henryloven og Daltons lov absorberes av hav og sjø.
Når du bruker snø i Sør-Norge 10/5 som argument for at det ikke finnes global oppvarming faller resten av det du måtte si på stengrunn
Olavsen, snø midt i mai i Sør-Norge 50 til 100 meter over havnivå er ikke ett faglig solid argument for manglende global oppvarming. Men det er en indikator på at noen markert oppvarming ikke ser ut til å forekomme. Verken i Norge eller resten av verden.
Men IPCC , Al Gore og klimaaktivistene har forventet middelhavstemperatur i Sør-Norge, og isfritt i Arktisk for ett par år tilbake.
Det har ikke slått til, snarere tvert om.
Dessuten hadde vår tidligere statsminister Stoltenberg, som svei av 14.000.000.000 skatte kroner tilhørende blant annet deg og meg, på Mongstad til CO2 fangst som ble en fiasko, uten å bli stillet for riksrett, også en betrakting av klimaendringen i sin nyttårstale. Var det i 2007, en snøfattig vinter. Da kunne han se klimaendringene utenfor vinduet sitt!
Når du i tillegg forsvarer uttalelsen deler jeg Bjørn Steens mening om nivået ditt
Olavsen & Steen.
Kald mai i år, sammenlignet med Stoltenbergs nyttårstale, hvor han så menneskelig klimaendring grunnet lite snø i nord-marka dette året, var ett værfenomen. Han beskrev lokalt vær, som ett bevis på klimaendringer!
Normale sykluser av vær, som lokale og regionale hetebølger, tørkeperioder, for mye regn og diverse værfenomener er hyppig brukt av klimahysterikere for å beskrive menneskeskapt klimaendring, som egentlig bare er vær.
Jeg brukte bare samme ord og retorikk, som alarmistene pøser ut nesten daglig når det er en isbjørn på ett isflak eller en varm værepisode ett sted i verden.
Svar på ditt og Steens introduserte nivå bør da kunne aksepteres?
Nå har Andersen på alle måter sunket ned til et nivå som jeg ikke akter å la meg dra ned til. Vil du ha kommentarer, får du heve deg fra dette søppelnivået her.
Steen.
Søppelnivå er dine ord, men det er en relevant beskrivelse av din artikkel og kommentarer side.
Det du prøver å underslå, og desinformere er følgende, som ikke er i samsvar med Henry loven.
Først: Henry lovens definisjon i følge Store Norske Leksikon, ifølge Bjørn Pedersen, professor i kjemi, Universitetet i Oslo:
“Mengden av en gass som kan løses i en væske ved en bestemt temperatur, er proporsjonal med gassens trykk over væsken”
Dette er ett absolutt parameter, som du i din artikkel her og kommentarer ikke har forholdt deg ærlig til.
Klimarealister flest og jeg definerer derfor følgende norm på grunnlag av Henry loven.
Luften inneholder 800 milliarder tonn karbon.
Menneskelig forbrenning av kull, olje og gass tilfører luften årlig 8 milliarder tonn karbon.
Ifølge gjeldene lovverk, som ingen har kverulert mot på 200 år, med noen små unntak, vil det økende deltrykket av tilført 8 milliarder tonn karbon, løses i væsken, som er våre hav og sjøer.
Slike enkle forhold er det merkelig at Steen, forsøker å forvrenge med sin bakgrunn som kjemiker??
Dette regnestykket har Steen skrevet meget nøye om nå. Når du nå gjentar det på en svært forenklet og noe unøyaktig måte, og samtidig mener at han bevisst desinformerer viser du at du ennå har endel å hente innen både termodynamikk og atmosrefysikk.
Siden innlegget ditt denne gang var av en mer positiv karakter, skal du få en kommentar til det.
Ja, Pedersen kan selvsagt Henrys lov, han også. Han skriver nøyaktig det samme som jeg selv har gjort, ikke ordrett, men helt korrekt. Hvis du er enig i Pedersens framstilling av Henrys lov, er vi to også helt enige der. Å si at jeg ikke forholder meg ærlig til Henrys lov med det jeg har skrevet, er tull.
Tallene dine for mengden av og antropogent utslipp av CO2 er jeg også enig i.
Men når du skriver at alle 8 milliardene tonn antropogent CO2 per år vil løses i havet, blir det feil. 8 mrd. tonn er 1 % av 800 mrd. tonn. Da har mengden av og dermed partialtrykket av CO2 økt med 1 %. Ifølge Henrys lov øker da også løseligheten av CO2 i havet med 1 %. Det betyr absolutt ikke at alle de 8 milliardene tonn CO2 løses i havet. Jeg prøver ikke å forvrenge noen ting med innlegget mitt, hvis det er dette du kaller forvrengning.
Andersen,
Er veldig spent på dokumentasjon på at jorda skal koke (hva nå enn som menes med det) akkurat nå, altså våren 2017. Videre; hvis vi absolutt skal starte en analyse av temperatur i det ekstremt varme året 1998 må vi også inkludere 2016 som også var påvirket av El Nino, særlig når vi ser på variasjoner på mindre enn 20 år. Hvis ikke blir trenden ikke representativ.
Geir Aaslid har selv referert til etablert vitenskap, og vært tydelig på at vi må se på trender over minst 30, gjerne 100 år, når vi snakker om endringer i klimaet. (se ca. 1:24:30 her: https://www.youtube.com/watch?v=Vfl-WtNMSYs).
Da er det noe spesielt at KR er systematisk opptatt av perioden 1998-2013, særlig når de ikke tydeliggjør en fysisk forklaring på hvorfor de gjerne vil etablere et trendskiftet de gjerne vil etablere i 1998. Hvis du studerer enhver av alle anerkjente dataserier, bakke eller satellitt, vil du finne at vi har hatt en betydelig oppvarming å ca. 0,1 grader C pr. dekade på alle tidsskalaer over 30 år. Vi har også en betydelig oppvarming, som er klart større enn gjennomsnittlig oppvarming på kloden, de siste 10 og 15 år.
Dette leder også til svaret på hvorfor vi hadde gjevn økning i CO2 men bare svak (ikke fraværende) temperaturøkning lokalt mellom 1998-2013: Naturlige variasjoner påvirker OGSÅ årlige temperatur fra år til år. Langtidstrenden er imidlertid utvilsomt økende. Dette er dokumentert av forskere KR støtter seg til (for eksempel. UAH data).
Når det gjelder “kloden koker”, er det ett av MDG politiker Rasmus Hanssons mye brukte replikk og retorisk utrykk i diverse klima og miljødebatter på NRK kanalen. Noen ganger har klimalobbyistene fra Cicero hvert tilstede uten å korrigere Hansson.
Forfang.
Lovet å forklare hvorfor Steen feilinformerer.
Nå slipper du å gå uvitende rundt angående Henryloven.
Skjønner godt at du ble forvirret av Steen fra Bø i Telemark. Hadde du bare slått opp i Store Norske Leksikon om Henryloven ville ingen vranglære forsøk fra Steen gjøre det vanskelig å forstå hvorfor CO2 mengden i luften ikke kan øke mer enn Henryloven forklarer.
Henryloven ifølge leksikonet:
Mengden av en gass som kan løses i en væske ved en bestemt temperatur, er proporsjonal med gassens trykk(partialtrykk) over væsken.
Enkelt forklart: Økte utslipp av CO2 gass, vil gi høyere deltrykk av denne gassen, som igjen løses i væsken(hav og sjøer).
Derfor er det umulig ifølge Henryloven, at utslipp av forbrent CO2 forblir i luften, men absorberes i hav/sjø.
Derfor har den økede mengde CO2 etter den lille istid, kun vært ett resultat av øket temperatur på jordens overflate, havet og i luften.
Om jordens temperatur vil falle, vil og CO2 nivået i luften bli lavere.
Så enkelt er det.
Ja, det var jo akkurat dette Steen forklarte. Økte utslipp av CO2 øker partialtrykket av CO2 i atmosfæren. Dermed må havet oppta mere CO2. Steens utregning av Henrys lov nå temperaturen har steget 0,6 grader og partialtrykket har steget 19 % viser jo nettop dette.
Likevel påstår jo klimarealistane at det er det motsatte som skjer: Dei påstår at det økte partialtrykket av CO2 i atmosfæren kjem av at CO2 netto avgasses frå havet.
Eg har lenge bedt dei vise korleis dei kan komme til denne konklusjonen. No når vi har vorte enige kan jo du prøve på det samme. Men du får vel den samme øredøvende tausheten.
Først beklager jeg at jeg i det forrige innlegget mitt blandet samme mengden med CO2 og C. De 8 mrd. tonnene med CO2 skal være 8 mrd. tonn C. Jeg håper det blir riktig nå.
Ja, vi blir tydeligvis mer og mer enige, Andersen, og hyggelig er det. Henrys lov er blitt riktig, partialtrykket av CO2 øker med økende utslipp, og løseligheten av CO2 i havet øker proporsjonalt med dette. Men feilen du gjør, som jeg også påpekte i det forrige innlegget mitt, kommer når du skriver at «…vil gi høyere deltrykk av denne gassen, som igjen løses i væsken (hav og sjøer)». Her påstår du at alt antropogent utslipp av CO2 vil absorberes av havet (og også landjorda ved økt fotosyntese etc.). Dette er ikke riktig.
Hvert år utveksles omtrent 200 mrd. tonn C mellom atmosfære og hav / landjord. Om vi legger de 8 mrd. tonnene med antropogent C til den totale mengden på 800 mrd. tonn C i atmosfæren, har den totale mengden (og dermed partialtrykket) av CO2 økt med 1 %. Henrys lov sier da at også løseligheten av gassen i havet har økt med 1 % dersom vi har konstant temperatur. Det betyr at ca. 202 mrd. tonn C vil utveksles. Ca. 6 mrd. tonn C blir da ikke med i denne utvekslingen det første året, og forblir i atmosfæren, som dermed øker sitt CO2-innhold.
Nå er dette forenklet for ikke å innføre for mange variabler. Opptaket av hav / landjord er noe større, men i gjennomsnitt blir omtrent 4 mrd. tonn C per år igjen i atmosfæren i form av CO2, altså omtrent halvparten av utslippet, slik jeg har vist tidligere.
Ikke nok ned det, KR påstår samtidig at havet bidrar til å absorbere båre utslipp, hvordan havet både står for økningen av CO2 i atmosfæren og absorberer våre utslipp er mildt sagt forvirrende. Men netto vil det jo si at overskudd av antropogen CO2 akkumuleres i atmosfæren. Det er jo meldingen fra IPCC og all anerkjent forskning, som vi allerede kjenner!
Lackner.
Ønsker med dette å rettlede deg i din forvirring om virkningen av Henryloven.
Ved konstant temperatur vil de årlige menneskelige 8 milliarder tonn karbon, absorberes i havet.
Deltrykket til CO2 vil holdes konstant i luften, og overflødig karbon absorberes av hav og sjø.
Derimot når havtemperaturen øker vil evnen til å holde på CO2 minske, og noe mer vil gasses av til luften. Det er forklaring på økende CO2 nivå i atmosfæren.
Om havet over lang tid, noen hundre år avkjøles igjen, vil havets kapasitet å absorbere mer CO2 fra atmosfæren øke, og volum prosenten av CO2 gass minske,uavhengig av de relativt små mengdene menneskene slipper ut.
Beklager, men hvis du mener at all CO2 taes opp av havet ved en gitt temperatur, har du ikke forstått Henryloven. Den sier at konsentrasjon i væske og gass er proposjonale størrelser.