Klimanytt nr. 358 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Ledende fageksperter påpeker i en video at klimakrise er utelukket. Det er om natten, om vintrene og i Arktis det blir varmere – ikke ‘hot’ere’, men mildere. Økt CO2 gir lite tillegg i drivhuseffekten, men er svært gunstig for plantevekst. En tankevekkende video der hovedpoengene og samfunnsrelaterte forhold gjennomgås.
Videoen «Climate The Movie – The Cold Truth» tar utgangspunkt i dagens globale klimahysteri som fremstår som uforståelig i et historisk og teoretisk perspektiv innen de helt sentrale fagområdene. Dagens klima er en gradvis oppvarming etter Den lille istid. For 200 millioner år siden var kloden 7 C varmere. CO2 har gått gradvis ned fra 15 ganger høyere enn dagens verdier og er i dag blant de laveste nivåer på 550 millioner år. CO2-variasjonene har ingen sammenheng med temperaturendringene fordi CO2s drivhuseffekt varierer bare litt nær optisk metning. Plantevekst stimuleres kraftig av økt vekst fra et nivå like over ‘sultegrensen’. Vi lever i en av klodens istider (Pleistocen), riktignok i en mellomistidsperiode på vei mot den neste store istiden.
Videoen presenterer anerkjente toppeksperter innen sine fagområder. Deres meritter er ikke basert på gruppeanerkjennelse som innen IPCC, men på faglig meritterende virksomhet som kan overføres og benyttes innen klimaområdet. Steven Koonin er tidligere professor og har forelest i 20 år ved Cal Tech om kompleks modellering. Han har vært leder av JASON, en offentlig utnevnt gruppe som rådgir myndighetene i avanserte faglige spørsmål, og vitenskapelig rådgiver for Obamaadministrasjonen bl.a. innen energi. I klimadebatten ble han ofte benyttet som moderator mellom IPCC tilhengere og klimaskeptikere. Med tiden ble han tydeligere skeptiker og utga i 2021 boken ‘Unsettled’.
Blant hans sitater er: «It’s easy to be seduced by the notion that we can just feed the present state of the atmosphere and oceans into a computer, make some assumptions about future human and natural influences, and so accurately predict the climate decades into the future. Unfortunately, that’s just a fantasy, as you might infer from weather forecasts, which can be accurate out to two weeks or so» (Koonin, 2021, Unsettled, side 79). «Anyone who says that climate models are ‘just physics’ either doesn’t understand them or is being deliberately misleading» (Koonin, 2021, Unsettled, side 81).
Det er disse omtalte modellene som ligger til grunn for klimascenarioene, som norske forskere skryter ukritisk av i mediene og som legges til grunn for myndighetenes klimapolitikk. Koonin har også referert at ledende grupper innen klimaberegninger har benyttet det svakeste punkt, skyer, til å justere beregningsresultatet (tuning) for bedre tilpassing uten fysikalsk relevans. De duger derfor ikke til å beskrive fremtidens variasjoner. Han påpeker også at det er vanskelig å se et menneskelig fingeravtrykk i de historiske ekstremværstatistikker. En viktig faktor for alle trykkrelaterte fenomener er at oppvarmingen har redusert trykkforskjellene (‘milder more than hot’er’).
Koonins syn faller sammen med Freeman Dyson (KN 275, også medlem av JASON) som mente at modellene hadde for mange separate beregninger (parametriseringer) som også ble benyttet til individuelle justeringer av resultatet (tuning). Han kalte dem ‘fudge (nonsens, humbug) factors’. Dyson var stjernefysikeren (28 år gammel) som Robert Oppenheimer ga fast ansettelse ved Princeton, Advanced Studies samtidig med Albert Einsteins virke. Dyson fremholdt at IPCC-modellene domineres av hav og atmosfære, mens biosfæren sannsynligvis har større betydning.
I filmen gjennomgås de naturvitenskapelige fakta basert på offentlige anerkjente datakilder. Temperaturutviklingen påvirkes sterkt av byoppvarming (UHI). Flere justeringer virker merkverdige siden de beste data ofte justeres oppover til nivået for de tvilsomme målingene. Paris sentrum har 5-6 grader høyere temperaturer enn omgivelsene. I USA som i over 100 år har høyeste tetthet av temperaturmålinger, er det 1930 årene som dominerer med de fleste varmerekorder. Etterpå gikk temperaturen ned uten å ha nådd samme rekordnivå (Figuren).
Sola tilskrives hovedrollen gjennom variasjoner i sin aktivitet som ikke bare innebærer innstråling (TSI), men frekvensforskyvning og store endringer i magnetfeltet som også påvirker kosmisk stråling. Endring fra skyvariasjoner og jordrotasjon er langt kraftigere enn fra økt CO2 (N. Shaviv, H. Svendsmark, W. Soon, S. Ballunas).
Flere kjente personer står frem. Nobelprisvinner i fysikk 2022 (J. Clauser) er lite imponert over IPCCs CO2-hypotese. William Happer (ledende fysikkprofessor på stråling, molekyler og drivhuseffekt og leder av JASON) påpeker at dobling av CO2 bare bidrar med 3 W/m2 ved klar himmel og enda mindre ved skyer (66 % av jordoverflaten, KN 297, KN300). Havet varmes opp av sola – ikke av IR-stråling som absorberes fullstendig i øverste molekylære lag (KN 217).
Forskerne omtaler også hvorledes klimaforskningen har vanæret vitenskapen gjennom systematisk arbeid for å stenge journaler for alternative syn til IPCC. Kjente forskere som har stått frem med kvalifiserte vitenskapelige bidrag er blitt fratatt forskermulighetene, mistet sine stillinger eller har trukket seg tilbake til andre jobber: Peter Ridd, John Cook Univ, Australia, (‘Great Barrier Rief’ i god tilstand); Roger Pielke jr, Univ. Boulder, Colorado (extreme weather and damages), H. Svendsmark, København tekniske universitet, Lyngby (kosmisk stråling, skydannelse og klima); Sally Ballunas, Univ. of Arizona, USA (sola og effekter på kloden) og Matthew Wielicki (geolog jordas historie). Disse har blitt fratatt sine stillinger og sitt levebrød finansiert av det offentlige. I Norge sutrer IPCC-tilhengerene med sine fete forskerbevilgninger fra det offentlige om at de ikke får omtale fritt sine fordreide klimasynspunkter til støtte for IPCC-leiren uten å bli motsagt.
Hør ellers i videoen biologen og Greenpeace-stifter Patrick Moore, Hockykurve-varsleren Ross McKitrick, verdens ledende atmosfæreforsker Richard Lindzen, satellittpioneren Roy Spencer, geologen Matthew Wielicki mfl. De avsluttende sekvenser om implementerte teknologier, mislighold av vitenskapelige prinsipper og videre samfunnsutvikling er kraftfull, interessant og mer nedslående for fremtiden enn noen realistisk effekt av økt CO2.
Det er betryggende at motargumentene som kom raskt på pletten, er bygger på allerede tilbakeviste kurver basert på enkeltpersoners publikasjoner som selv ikke IPCC støtter, andre er solid tilbakevist av observasjoner og overveldende historiske rekonstruksjoner.
Konklusjon
En god video som det er vel verd å sette seg inn i og bruke tid på. Den burde være obligatorisk visning i klimapsykologenes klimaterapi med umiddelbar helbredelse av unge som resultat, på medienes redaktørmøter, i regjeringskonferanser og i NGO’ene.
Skal man objektivt tolke plottet over makstemperaturer i denne artikkelen, blir man igjen påminnet om at behovet for å villede hos Klimarealistene ikke kjenner noen grenser.
Plottet er skoleeksempelet på hvordan øvelsen å plukke ut data gir det bildet man selv ønsker.
For det første er det plukket ut kun 20 av de siste 123 år! Hvordan ser de resterende 103 års data ut inkludert det tolv siste, og hvordan er trenden? Er det slik at de manglende datapunktene er «jukstert», slik dere liker å kalle det. Og derfor valgt bort. Leser vi enda nøyere er vel juli måneden som har blitt plukket ut?
Dette eksempelet for maks.-temperatur for USA forteller veldig lite om det blir varmere, verken i USA eller globalt for den saks skyld.
Det er meningsløst å skylde på urbane varmeøyer i gjeldende datasett men se bort fra det i eget, manipulert plott vist i denne artikkelen.
Her er oppvarmingstrenden, sammenhengende (middeltemperatur) for USA (eksl. Alaska og Hawaii):
https://www.statista.com/statistics/500472/annual-average-temperature-in-the-us/
Lackner. Det som åpenbart ikke kjenner noen grense er IPCC-leirens fordreining av klimaet og nedtoning/forsøk på eliminering av oppvarmingsperioden 1915- 1940 – velkjente 60-70-års variasjoner med maksima rundt 1875, 1940 og 2006 og følger mønstrene med NAO, AMO, PDO mm. og månefasenes 18.6 års tidevannssyklus. Slik sett sitter du i et formidabelt glasshus.
Figuren understreker to av hovedpoengene i videoen om denne varmeperioden slik den ble registrert i USA – maksimumsverdier. Da er det kanskje ikke så merkverdig at disse åpenbarer seg i juli måned? At du ønsker å kommentere andre forhold forteller jo sitt.
Insinuasjonen om at ‘de manglende punktene er justert’ tar kaka. Det er NOAAS homogeniserte data som er justert. Sjekk mot andre grafer som ikke er homogenisert. De viser dert samme. Det er maksimaltemperaturer i 1930-årene mot nåværende varmeperiode som er deres poeng, og det er umulig å finne en entydig sammenheng med CO2-endringene.
Videoen adresserer dette også fordi det har vært en debatt i flere tiår om hvordan rådata i USA er endret og fremstår som kaldere tilbake i tid og nedtoning av de varme 1930-årene.
Varmeøyene var mindre i 1930-årene enn i dag selv om det kan ha influert også tidligere data. Det ser vel du også?
Valg av rurale stasjoner versus byer/UHI er en annen vinkling som flere (bl.a. Willy Soon i videoen) har funnet gir vesentlig lavere T-økning
Det er selvsagt helt som forventet (og greit) at maksimumstemperaturene mest sansynlig er i juli måned. Poenget er at dere plukker ut 20 av 123 år, viser kun rekord-temperaturenene årlig for et område på mindre enn to prosent av jordas overflate. Da hjelper det lite at akkurat dette plottet viser de høyeste verdiene for årene 1934 og 1937 (på x-aksen er sistnevnte i 1936 av en mystisk grunn). CO2 har en global, langsiktig effekt på temperatur. Det er ingen som påstår at den skal ha en monoton effekt på temperatur, uansett hvilke data som plukkes ut. Hvorfor?:
Det er, som nevnt for dere til det kjedsommelige, også andre faktorer enn klimagassene som bestemmer hva temperaturen akkurat ett gitt tidpunkt og sted på kloden blir. Rekordene påvirkes således selvsagt ikke bare av CO2!
Dessuten: Hvor er kilden til dette plottet?
Lackner. Nå har du litt tungt for å begripe hva som omtales. Jeg tar ikke opp en debatt om globale temperaturøkninger her – heller ikke med deg. Det er videoens poenger som kommenteres og illustreres (ikke en KR-figur, men fra andre – har ikke ref., men flere andre T-serier viser det samme for USA også mellomliggende år). Jeg registrerer at du ikke har noen motargumenter mot de høye makstemperaturer i 1930-årene. De er faktisk høyere enn senere år frem til 2013 – langt ut i den neste varmeperioden (USA). Dette burde jo være interessant (og pinlig) for alle som tror at de varmeste årene følger de fler-tiårige varmeperiodene, men det finnes folk som er kjente med at flere varmerekorder kommer i fler-tiårsperioder som har lavere middeltemperatur. Det skyldes transport av energi fra ekvator mot poler. Men det synet er jo ikke du en eksponent for. Slik sett kan det ha vært varmterekord i USA også i 1955-76, men det var det ikke. Finnes kurver over alle årene (som jeg har nevnt før, muligens du kan søke på Christy).
Du kan jo også anføre at CO2-kurven visuelt stiger brattere fordi det er manglende mellomår, men verdiene er korrekte for angjeldende år.
Når du påpeker (til det kjedsommelige som du sier) at det finnes andre forhold enn CO2 som påpeker naturen, så må jeg smile. For det er jo vårt hovedpoeng siden stiftelsen av KR i 2009. Velkommen etter. Du finner noen hundre Klimanytt om det tema.
Latterlig fra Lackner når han beskylder klimarealister for å villede. Figuren i artikkelen er bare ett av mange eksepler på at det IKKE er endring i CO2 som gir endring i temperatur.
IPCC AR6 WG1 fremholder at naturlige effekter inkludert solen har hatt neglisjerbar innflytelse på global temperatur, og at skyer har en svak positiv (varmende) effekt.
Lackner etterlyser data for de siste 12 år.
Da kan jeg vise til de 2 nederste figurer i denne artikkelen:
https://www.climate-veritas.com/?page_id=26
Temperature by Dr. Ned Nikolov med forklarende tekst:
«The following figures show the latest CERES satellite data for absorbed shortwave (SW) radiation, the global cloud cover and the corresponding temperature change from 2000 to 2024. Note that decreasing cloud cover corresponds to a lower albedo which causes more solar radiation to be absorbed which raises the earth’s temperature. Green house gases play no role in the warming of the planet. It is warmed because more solar radiation is absorbed because of decreasing cloud cover. »
I den tiden man har gode data på skyer fra satellitt så viser det seg at det er klar invers sammenheng mellom globalt skydekke og kortbølget solinnstråling til jordoverflaten med tilhørende samvariasjon i global temperatur med solinnstrålingen. Hvem skulle trodd det? Ikke IPCC i hvert fall (+ Lackner?) som ignorerer slikt og i stedet villeder med pseudo-vitenskap, modeller med dårlig samsvar med virkeligheten.
Nei, figuren er aldeles ikke » bare ett av mange eksepler på at det IKKE er endring i CO2 som gir endring i temperatur». Det den spesifikt viser er hvordan makstemperatur for ca. 16% utplukkede data i en 123-årsperiode i en REGION på mindre enn 2% av jordas overflate har variert med CO2 konsentrasjonen GLOBALT. Vi trenger de resterende 98% av jordas overflate, alle år.
Da kan vi se til UAH-dataene, som av en underlig grunn er de eneste som BÅDE KR og alle andre anerkjenner. Denne dataserien (og alle andre) viser klar økning av CO2 og temperatur siste 45 år. Globalt. Vi er opptatte av GLOBAL oppvarming – ikke nødvendigvis regionale (USA) ufullstendige data.
Takk for linken, for øvrig! Der viser du jo selv også både at temperaturen globalt HAR vært økende siden 1800-tallet, og at det ikke kan underbygges at det globalt var varmere i 30-åra enn i dag.
Lackner har ikke skjønt noen ting.
I noen perioder følger CO2 og temperatur hverandre, men gjennomgående er det temperatur som endres først og deretter CO2 i samsvar med Henry-loven og endring i biologisk aktivitet. Dette viser iskjerneanalyser av opp til 800 000 år gammel is og bl.a. Humlum et al. 2013 for moderne tid.
DA KAN IKKE CO2 VÆRE ÅRSAK TIL ENDRING I TEMPERATUR!
CO2s rolle:
Totalt CO2 i luften er p.t. ca. 420 ppm (= 0,042 % eller 0,00042 andeler).
CO2 utgjør < 3 % av ”drivhuseffekten”. Vann H2O(g) ~ 97 %.
(Lærebok : John Houghton, “The Physics of Atmospheres”, 2002)
Menneskeskapte utslipp er ca. 30-40 ppm beregnet og målt med isotop, altså < 10 % av totalt CO2.
(artikler i SCC av forskerne Harde, Salby, Barry, Muller, Ollila)
40 ppm CO2 utslipp = 0,00004 andeler av den totale (!) atmosfæren.
Utslipp av CO2 utgør da bare < 10 % av < 3 % av drivhuseffekten.
Det blir bare ca. 0,3 % av den totale drivhuseffekten (inkl. H2O).
Endring i utslipp har ingen målbar effekt på verken global temperatur eller klima. Forsvinner i målingers usikkerhet og variasjoner.
Covid-19 førte til redusert utslipp av CO2 pga redusert virksomhet i industri og forbruk av fossil energi, men det var ikke målbart for total CO2 i luften.
Glem CO2.
CO2 er en livsviktig plantenæring som det bør bli mer av i luften.
Mer her:
Klimarealisme vs klimaalarmisme
https://www.document.no/2024/01/08/klimarealisme-vs-klimaalarmisme/
Noe skjønner jeg nok, Tuvnes.
Bla. at Henryloven beskriver at både trykk og temperatur bestemmer likevekt av en gass (f.eks. CO2) over en væskeflate.
Det er riktig at varmere klima og hav gir noe mer CO2 avgasset til atmosfæren. Men det ene utelukker ikke det andre, du skriver jo selv at CO2 sammen med vanndamp er en drivhusgass!!
Du kan faktisk bruke Henryloven til å vise at f.eks. én grad varmere hav og klima kun kan forklare en liten brøkdel av CO2-økningen i atmosfæren. Det finnes fasoppførselsprogram på nett hvor du enkelt kan få dette bekreftet.
Vi fortsetter resonnementet: At menneskeskapte utslipp «er» 30-40 ppm. er en meningsløs påstand: Ett enkelt CO2-molekyl går gjennom samme kretsløp, uavhengig om det stammer fra fossil industri eller naturlig. Da vil vi observere en økning av mengden CO2 over tid PÅ GRUNN AV antropogen virksomhet. Isotopene sporer bare den direkte andel.
Massebalansen av CO2 (og andre gasser) må stemme – og dette er rimelig enkel logikk: Vi har sluppet ut dobbelt så mye kumulativt som observert økning i atmosfæren når det gjelder klimagassene med CO2 i spissen. Da gir enkel massebalanse at ca. halvparten er tatt opp i biosfæren (planter, hav og vannmasser), og følgelig resten befinner seg i atmosfæren. Det er følgelig ikke plass til at ca. ¾ av økningen er naturlig, ref. dine 30-40 ppm. Dette er overhode ikke omstridt. Grunnen til at Harde og noen andre sine enkeltartikler har blitt forkastet er nettopp dette.
Når du trekker inn Covid-19-reduksjonen i utslippsrate sammen med fortsatt økning, bekrefter du at du ikke forstår denne massebalansen. En litt lavere RATE (ikke MENGDE) gir fortsatt økning. Så lenge naturlig sluk ikke kan ta unna naturlige OG menneskeskapte utslipp, har vi økning. Det er først en NEGATIV rate over noe tid som ville gitt noe nedgang. Dette er en såre enkel differensiallikning og matematikk.
Harde er slett ikke forkastet. Han tilbakeviser kritikken her:
https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Harde-2023-Understanding-Increasing-CO2-II.pdf
At Harde støtter sitt eget arbeide er like relevant som bukkens løfte om å passe havresekken. Forskning fungerer (heldigvis) ikke slik. Funnene hans må stemme med og støttes av annen etablert viten. Det gjør de, som forklart, ikke.
Vi har nevnt flere som har publisert i Science of Climate Cange som er kommet til samme resultat som Harde. CO2 i atmosfæren fra utslipp ligger på mellom 30 – 40 ppm.
Det er 0,3 % av total drivhuseffekt. Drivhuseffekten kan sammenlignes med en slags isolasjon. Legg på 0,3 % ekstra isolasjon på boligen din og se om du kan måle forskjell i innetemperatur forutsatt alt annet er likt (innvendig oppvarming etc.).
Rettelse til min forrige kommentar:
Mener ca. 72 Gtonn karbon netto absorbert AV havet. De 180 G tonn karbon må tilbake til atmosfæren for likevekt.
Lackner. Siste først
Påfallende at da T ble redusert etter Pinatubo-utbruddet i 1991 så ble stigningen av CO2 redusert. Under COVID var det ingen påfallende endring til tross for reduserte antropogene utslipp (6%?). En interessant kvalitativ vurdering som tilsier at T betyr mer enn utslipp.
Du viser til Henrys lov. Det er en god lov (1803) for gasser som har liten interaksjon med løsemiddelet, og den er pedagogisk mhp. lekfolk. Den gjelder strengt tatt ikke for CO2 i vann frdi CO2 reagerer med vann til HCO3- og H2CO3. Da er det kjemiske potensialer og mer kompliserte beregninger/sekvenser som må til. Husker jeg rett er det bare rundt 8 % som foreligger som CO2. Derfor tas mye CO2 opp i vann. Alle formene for CO2 reagerer med andre systemer og inngår i biologiske sykluser. Svært mange er reversible/kan frigjøre CO2-spesiene med ulike tidskonstanter – flere som buffersystemer som holder pH rimelig konstante. T påvirker alle prosessene.
Din tilnærming er velkjent: utslipp som ikke reagerer/tas opp utgjør økningen i atmosfæren – rundt 40% av utslippene. En besnærene tanke som egner seg for lekfolk og som har fått dominere IPCCs fortelling og Bern-modellen – som er feilaktig.
Ovennevnte tanke burde jo kunne bli resultatet når man ikke bare antar, men regner på det. De som gjør det kommer til andre resultater. Enten har de regnet feil eller så er det rimelig rett. Det avgjøres ved å vurdere deres metode og kontrollberegne: Du derimot slutter deg til IPCC-kretsen som bare gjentar enkle overslag basert på antagelser.
Tre ‘grupper’ har regnet på litt ulik måte, men vesentlig mer nøyaktig enn de nevnte anslag. De har benyttet mye av ligninger og parametre fra de ulike deltagende reaksjoner mm. som også IPCC benytter. Da viser regnestykket at av øningen siste 150 år på 135 ppm så er det 32-35 ppm som er antropogene. De benytter modeller som er vanlige i prosesstyring/regulering med reservoarer og strømmer inn og ut (Schrøder noe enklere). Resultatene er publisert av Salby/Harde (flere), av Ed Berry samt av Schrøder. Her har det kommer motargumenter i form av responsartikler. Etter det og tilsvar fra de nevnte forfatterne har debatten stilnet fordi motargumentene mot dem var tilbakevist – enn så lenge – mener noen, mens andre formoder at de nevnte herrer så langt står sterkest – inntil det motsatte er bevist med mer nøyaktige og supplerende metodikk/beregninger. Slik fungerer vitenskapen. Vi som ikke forsker på disse detaljene får bare følge med og vurdere resultatene løpende. Du finner de ulike artiklene i diverse nr. av ‘Science of Climate change’ på vår nettside. Du kan lese Engelbeens supplementer. Han har arbeidet med kjemiske reaksjoner og markert seg delvis på din side, men mener at Bern-modellen er feil. Men han har ikke vunnet frem.
Det blir derfor plumt å anføre, slik du gjør i det ovennevnte, at ‘Tuvnes argumenter er meningsløse’. Det er ditt utsagn som er meningsløst fordi du ikke følger opp utviklingen
Ellestad og Tuvnes,
Dere fortsetter å tåkelegge debatten ved å trekke frem noen eksempler som ikke kan støttes bredt i forskning. Fordi de er i strid med total massebalanse (Nei, ikke fordi forskerne er «kjøpt og betalt»). For øvrig gjelder dette alle teorier, modeller – og observasjoner, selvsagt ikke bare for klima og CO2. Spesifikt:
Hvis det skulle være 30-40 ppm CO2 som «er fra» utslipp, må følgelig mesteparten, ca. 100-110 ppm, av økningen fra ca. 280-420 komme fra én eller flere naturlige kilder. (Jeg har opplevd at dere trekker har trukket i tvil at økningen har vært så stor som femti prosent. I så fall er en større andel av økningen antropogen…). Det umiddelbare spørsmålet blir:
Hvor blir resten av våre utslipp, som tilsvarer mye mer enn selve økningen, minst 230 ppm av? (En kommentar: Masse- i stedet for ppm-regnskap hadde vært enda enklere her).
Jeg antar at dere viser til hav (og landmasser) ref. Ellestads henvisning til løselighet. Oppsummert ifølge deres “logikk” tas altså over 200 ppm antropogent CO2 opp i havet og land – dette forsvinner jo ikke bare, samtidig som ca. 100 naturlige ppm går tilbake til atmosfæren – i det samme kretsløpet. Følgelig er det ikke plass til 100 av de 200 ppm i havet, og er indirekte som følge av våre utslipp! Dette er hovedkritikken mot Harde, dere og noen få andre.
Så til Ellestads svar til meg ang. Henryloven. Det blir nesten komisk når du påstår at denne “gjelder strengt tatt ikke for CO2 i vann» når undertegnede argumenterer med den, samtidig som dere bruker den for alt den er verdt når dere beskriver CO2 og temperaturvariasjon på lange, historiske tidsskalaer. At CO2 går i likevekt med bikarbonat betyr ikke at den ikke er et godt utgangspunkt for likevekt av CO2 som ikke er omdannet.
Lackner: Du finner svar på dine spørsmål her:
https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Ollila-2023-Carbon-Cycle-Budget.pdf
Har sett gjennom artikkelen.
For det første er dette noe som er publisert i deres egen journal, dere kunne like gjerne laget et nytt Klimanytt!
Videre: I den grad det har vært faglig kvalitetssikring av Ollila, kan vi få et sammendrag her:
https://quantpalaeo.wordpress.com/2016/03/08/the-peer-review-of-ollila-2016/
For det andre står spørsmålet mitt ved lag. Faktisk skriver forfatteren at mer naturlig CO2 går tilbake fra havet enn antropogent opptak, ca netto 70 Mrd. tonn karbon. Det har selvsagt en grunn, og grunnen er at det CO2 og alle andre løsningsgasser går mot likevekt ved gitt trykk og temperatur. Det er altså store påtrykket pga. ekstra CO2 som INDIREKTE medfører økt DIREKTE emisjon fra vannmassene.
Usaklig fra Lackner som angriper budbringeren (SCC/Klimanytt) i stedet for budskapet.
Det essensielle er at øking i utslipp av CO2 ikke har noen målbar effekt på global temperatur og da heller ikke på klimaendringer. Tidsserier viser at temperatur endres først, både opp og ned, og CO2 deretter, og da kan ikke CO2 være årsak til endring i temperatur. Det må være noe annet, og dette annet er endring i albedo med tilhørende endring i absorbert solinnstråling ved jordoverflaten, se:
https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Ollila-2023-Carbon-Cycle-Budget.pdf
Lackner skriver: “Det blir nesten komisk når du (OHE) påstår at denne “gjelder strengt tatt ikke for CO2 i vann» når undertegnede argumenterer med den, samtidig som dere bruker den for alt den er verdt når dere beskriver CO2 og temperaturvariasjon på lange, historiske tidsskalaer».
Jeg skrev at den benyttes fordi den er pedagogisk for lekfolk. Det holder for å forklare folk om hovedprinsipper for løselighet av gasser i væske og at dette har vært kjent i over 200 år. Dine argumenter derimot var knyttet til en kompleks diskusjon om detaljerte beregninger om flyt mellom en rekke reservoarer. Da må man benytte realitetene slik jeg omtalte dem iht. til gjeldende naturlover, kjemiske reaksjoner og praksis. Det er essensielt. Endring i likevekt mellom disse er da helt nødvendig som basis for korrekte beregninger. Da blir din argumentasjon for overfladisk og i stedet preget av primitiv debatteknikk.
Om denne diskusjonen kan du jo gå direkte til hovedaktøren H. Hardes svar
(https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Harde-2023-Understanding-Increasing-CO2-II.pdf). Han skriver blant annet:
But a high correlation is no evidence for the right theory, particularly not, when some basic phys-
ical principles are ignored. So, the main inconsistencies of this interpretation are:
– A constant natural cycle and neglection of additional native emissions
® contradicts paleoclimatic and actual observations (Petit et al. 1999; Palmer et al. 2019;
Salby & Harde 2021b).
– One fraction of human emissions is cumulating in the atmosphere over several 100.000 yr,
the other part is instantaneously absorbed
® violation of the Equivalence Principle (Harde 2019, Subsec. 3.4 and 5.2).
– The absorption is considered to be proportional to the emission, not to the concentration
® is in dissent to native decay processes and the 14C-decay after the Nuclear Test Ban Treaty.
– The more elaborate Bern-Model, also used by the IPCC, considers even 5 different absorption
channels, again proportional to the emission and, at least partially, working in series
® contradicts observed parallel uptake of different reservoirs (Harde 2019, Subsec. 5.5).
Dette er svaret på innspill til vår journal som er interessert i å publisere motinnlegg som del av gjeldende prinsipper for vitenskapelige debatter. Du er velkommen til å skrive et innlegg, men da på vitenskapelige premisser og underlagt peer review som øvrige innlegg.
Jeg ser i et annet innlegg at du ikke anerkjenner disse vitenskapelige bidrag siden de er publisert ‘Science of Climate Change’ (vår journal som du skriver). Du er for opphengt i praksisen fra IPCC-kontrollerte journaler. Der slipper de inn bare innlegg som støtter IPCC-teorien. Vi har bedt sentrale norske forskere (IPCC-relaterte) som ‘reviewere’, men de har ikke respondert. De deltar bare i sin egenkontrollerte debatt. Neppe vitenskapelig klokt, men høyst sannsynlig taktisk smart. Iflg. ‘NoTrickzones’ kompilering kommer det årlig anslagsvis 500 vitenskapelige artikler som støtter opp om forståelsen av betydelige/dominerende naturlige variasjoner.
Lackner, du er vel som klimamodellør (simuleringer på CO2-lagring i undergrunnen), den siste som kan snakke om bukk og havresekk.
Arbeidene til Harde med flere på dette feltet stemmer med kjent fysikk, og det er faktisk slik vitenskapelig forskning skal fungere. Det du omtaler som viten, er uviten når det ikke stemmer med fysikken.
https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202404/MDFP02006824
I Ekko i P2 29. april (siste kvarter) er det faktisk ein klimamodellør (?), som peikar på at klimamodellane er mangelfulle sidan endringar i skyer ikkje er lagt inn; «Polare skyer skaper krøll» jf. lenken ovanfor.
IPCC mener skyer har en svak positiv (varmende) effekt på global temperatur. Om natten så har skyer det, men på dagen så vil sol fra blå himmel uten skyer ha mye større effekt. De siste års oppvarming kan forklares med dette, se:
The 2023 record temperatures:
correlation to absorbed shortwave radiation anomaly
Antero Ollila
https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Ollila-2023-Carbon-Cycle-Budget.pdf
Det som dessverre preger det rådende klimaregime (FN/IPCC og dets nasjonale støtteorganer) er den ensidige vektleggingen av CO2-hypotesen og en tilhørende notorisk vilje til å ekskludere alle forsøk på å anvende Poppers falsifikasjonkrav. Vi som fremdeles kan huske hvordan det var å leve i en vitenskapelig sivilisert tid vet at falsifikasjon er en obligatorisk og systematisk test om en teori/hypotese/påstand er gal eller uholdbar.
Dette var en selvfølge i vitenskapen fram til dagens rådende klimaregime besluttet at «science is settled».
En internasjonalt kjent kritiker av dette, Dr Judith Curry, adresserte nylig problematikken i sin årstale til The Global Warming Policy Foundation (GWPF) i det glimrende foredraget «Climate Uncertainty and Risk». Curry viser til økende bekymring hos en rekke ledende forskere for korrumperingen av klimaforskningen, og siterer bl.a. Pierre Morell, direktør for World Climate Research Program):
– “The consideration of climate change has now reached the level where it is a concern of professional Foreign Affairs negotiators and has therefore escaped the bounds of scientific knowledge and certainty.”
Nobelprisvinner i økonomi, William Nordhaus, siteres tilsvarende på at:
– “The strategy behind the Kyoto Protocol has no grounding in economics or environmental policy.”
Currys foredrag er et praktfullt forsvar for ekte vitenskap, og et nåleskarpt angrep på blanding av vitenskap og trosbekjennelser når konsekvensene kan villede en hel verden. Disse setningene burde blitt pensum i alle villfarne klimainstitutter:
«Mixing politics and science is inevitable on issues of high societal relevance such as climate change. However, there are some really bad ways to do this, and we’re seeing all of these with the climate change issue. Policymakers misuse science by demanding scientific arguments for desired policies, funding a narrow range of projects that support preferred policies, and using science as a vehicle to avoid Hot Potato policy issues. Scientists misuse policy-relevant science by playing power politics with their expertise, conflating expert judgment with evidence, entangling disputed facts with values, and intimidating scientists whose research interferes with their political agendas.»
Lenke: https://wattsupwiththat.com/2024/05/03/2024-annual-gwpf-lecture-judith-curry-climate-uncertainty-and-risk/
Da registrerer jeg på tampen av debatten at det var få innsigelser til de svært mange punkter som ble berørt i videoen. Lackners innspill om atmosfærens andel av antropogen CO2 er tydeligvis en evighetsdiskusjon der bare noen få bidragsytere deltar med vitenskapelige argumenter som kan føre vitenskapen/forståelsen videre (knfr. innlegg i SCC).
Da registrerer vi at det ikke er innsigelser mot at mer CO2 gir ‘matauk’, ingen økte tendenser til ekstremeffekter og at de andre argumentene som tas opp i videoen ikke er kommentert.
Det styrker inntrykket av at videoen er vel verd å se på.
Det vi vet fra empirien er at temperaturen driver CO2 nivået. Det kan man enkelt finne ut vet å varme opp en kjele med kaffevann eller sette en brusflaske på et bord en varm sommerdag.
Hvis hypotesen om at CO2 også driver temperaturen, ville systemet vært i kontant ulikevekt gjennom jordklodens eksistens gjennom milliarder av år: høyere temperatur fører til økt CO2, som igjen ville ha ført til økt temperatur (hvis hypotesen er riktig), som igjen ville ha ført til økt CO2, som igjen ville ha ført til økt temperatur osv.
I et slikt system ville koden ha kokt for flere millioner år siden. Siden vi har overlevd så langt uten at kloden har kokt, kan en slik hypotese om at CO2 driver temperaturen forkastes.
Ellestad registrerer få innsigelser til alle punktene som ble belyst i videoen og det er riktig, det er ingen konklusjoner i videoen som ikke er riktige. Men jeg savner en diskusjon på det faktum at fra den første industrielle revolusjonen (ca år 1750, lille istid) til i dag så har jordens befolkning mer enn 10 doblet seg. De først 5 doblingene fra 1750 til ca 1970 tallet (220år) og de siste 5 doblingene fra 1970 tallet til i dag, ca 50 år. En eksponentiell vekst. Det er vel ingen tvil om at dette er menneskeskapt og at menneske er blitt den dominerende arten som lever på jorden i dag. Og at denne veksten og økende aktiviteten fra menneske har vært med på å dra temperaturen opp og med påfølgende økning i CO2 nivået i atmosfæren. Det er bruken av energi som driver opp temperaturen, ikke CO2. CO2 er resultatet av denne aktiviteten og er gassen som bringer karbonet tilbake til vekstfasen i fotosyntesen i vegetabilske organismer. Uten dette så ville ikke mennesket heller ha eksistert.
Så får nå de som reiser rundt og prøver å fange og samle opp CO2 molekyler bare holde på som de gjør. Resultatet blir det samme, temperaturen stiger og de får bare litt flere molekyler å samle inn.