Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Klimarealistene arbeider for en åpen debatt om klimaspørsmål. Vi vil formidle vitenskapelig kunnskap om klima og fremme kritisk realisme i diskusjonen om nytte og kostnader av klimatiltak.
E-post til Klimarealistene: e-post til redaksjonen: .
Ansvarlig redaktør: Olav Martin Kvalheim, styreleder i Klimarealistene.
Det er smått sensasjonelt at NRK kan sende et program der en flik av motforestillinger om en av de viktigste mytene som styrer politikk og økonomi i Norge blir uttalt: Den kommende klimakatastrofen som skal ødelegge jordkloden og gjøre menneskenes liv her ulevelig. Det er streng statlig kontroll om hva NRK kan si om klima, og det ble dessverre bekreftet med sendingen. Til tross for at den som best har stilt spørsmålet om nytten av norske klimatiltak opp mot kostnadene, Øystein Sjølie med Oljeboka, fikk slippe til orde.
På Facebook la Bent Patey ut en kommentar som fikk veldig mange fornuftige kommentarer, hvorav to legges ut her.
Innledning fra Bent Patey om debatten på NRKs Debatten:
Hvor mange hundre milliarder kroner som skal brukes på å redusere klimautslipp i Norge, får vi ikke svar på. Men det vi vet, er at Kina skal øke sine CO2-utslipp med 450 prosent fra 1990-nivå til 2030. Mennesker står for 3 prosent av det globale CO2-utslipp. Norge står for 1 promille av de 3 prosentene.
Dette ble en sørgelig affære med sentrale spørsmål gjemt bort og gale inntrykk sådd inn til seerne.
Først ble det – med god begrunnelse – sjonglert mye med tall om de ødeleggende samfunnskostnadene, kanskje 175 milliarder årlig , for den klima-avlat vi skal betale for å redusere vår globale 1 promille utslipp opp til 70 prosent, (med tilhørende marginale påvirkningsevne på de globale tall) . Men så GLEMTE MAN Å STILLE DET SENTRALE SPØRSMÅL: » HVA FÅR VI FOR PENGENE?»
Forsikringspremie?
Spørsmålet må sees i lys av at statsråden anser disse 175 milliardene som en FORSIKRINGSPREMIE som vil hindre klimaskader i landet, og at det finnes en KLIMAKONSEKVENS for de samme milliarder vi her skal kaste ut på klimatiltak. Det er jo en «forsikringspremie», sier statsråden. ? Da er vi nødt til å spørre hva vi får tilbake av denne forsikringspremie- hvor mye mindre blir våre klimaskader og hvilke klimaforbedringer får vi tilbake ved å redusere en promilles bidrag til 0,5 eller 0,3 promille i steden for? Husk: Vi har jo ingen egen atmosfære !
Svar: Vi får ingenting tilbake!
Pengene er fullstendig bortkastet
fordi det ikke finnes noen klimagevinst for oss med slik begrenset bidragsevne som vi kan fremvise med våre ørsmå bidrag , og vi IKKE HAR EGEN ATMOSFÆRE og verdensutslippene bestemmes annensteds. Dette blir viktig når det ikke er noen reell internasjonal dugnad, men vi i stedet ser at omlag 85 prosent av alle nasjonale utslippskapasiteter IKKE har inngitt noen forpliktende reduksjonsplan fremover, men HELLER VIL ØKE sine utslipp. Så vi reduserer i motvind.
Statsråden driver desinformasjon om dette når han omtaler Kina annerledes enn fakta forteller oss: At landet brenner mer enn 50 prosent av verdens kull, har over 30 prosent av verdens CO2 utslipp og sammen med BRICS planlegger ytterligere utslippsøkninger fremover. Her vaskes bort alt som skjer med de omlag 7,0 prosent utslippsandeler som Europa og Norden tilsammen i dag har å redusere på – og som nå fremstilles som om at skal og kan redde verden alene.
Den som lurer på hvem som driver desinformasjon og fakta-forvridning får god demonstrasjon gjennom NRKs programmer generelt , og heller ikke denne «debatten» fikk frem de vesentlige poenger.
Så statsråden er sikkert veldig fornøyd med programmet.
Du er i kjernen her, når vi diskuterer den økonomiske siden av klimapolitikken er det ett avgjørende spørsmål å stille, det ble ikke stilt i Debatten i går, og det er:
Når målet er å begrense temperaturøkning, hvor mye lavere temperatur får vi for det vi betaler, 45 – 175 milliarder? Svaret er: ingenting, vi får høyere temperaturer.
Dette er hva den økonomiske delen av klimadebatten må dreie seg om, fordi disse beløpene ikke vil være tilgjengelige for andre prioriterte områder som er viktige. I tillegg til dette, må vi prioritere å bruke penger på klimatilpasninger, som flom- og rassikring.
Øystein Sjølie har drøftet problemstillingen godt i sin bok, og han var inne på dette også i går, men jeg tviler sterkt på at mange forstår at vi ikke får noen måloppnåelse av alle pengene vi bruker. Det eneste vi får tilbake er at Bjelland Eriksen og hans politiske meningsfeller kan drive godhetsposering, «se hvor flinke vi er».
Det aller viktigste spørsmålet blir imidlertid IKKE berørt. Det tas for gitt, nemlig at mer CO2 i atmosfæren gir økt global temperatur. Beregninger av klimasensitiviteten gir nå ofte som resultat at en DOBLING av CO2-innholdet kan føre til en temperaturøkning på mindre enn 1 grad Celsius.
Mange tror også på professor Harald Yndestad (og andre) som mener, gjennom analyser, at den globale temperaturen styres nesten utelukkende av sola og planetene. Da kan vi være begynt på en kuldeperiode (som kan ha startet rundt 2015), og CO2-reduserende tiltak vil kun ha negative effekter.
Empirisk forskning forteller oss at temperaturendringer kommer først og som en konsekvens øker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Klodens CO2 fins ikke hovedsakelig i atmosfæren eller på landjorda, kun 3-4%, men i våre hav som dekker 70% av planetens overflate…
Debatten ble en ganske tannløs affære. Heldigvis fikk Øystein Sjølie frem sitt budskap på en god måte, det er jo positivt.
Men det som forundrer meg i all debatt om klima er fraværet av en diskusjon om det helt grunnleggende spoørsmål:
Har menneskeskapte CO2 utslipp i det hele tatt noen på virkning på den globale temteraturen?
Det er intet i jordens historie som tyder på det, tvertimot ser det ut til at det er temperaturen som styrer CO2 konsentrasjonen i atmosfære. Det er massevis av faglig/vitenskapelig materiale publisert om dette, men det kommer aldri frem i debatten.
Dette spørsmålet er helt vesentlig da det er grunnlaget for hele klimapolitikken og styrer i stor grad vår fremtid, vår økonomi og vår levestandard.
Hvordan kan man få dette belyst i den offentlige debatt ? Det er en innbidt motstand i media mot i det hele tatt å nærme seg temaet.
B.O.Hauglin siv.ing
CO2-konsentrasjonen i atmosfæren påvirker temperaturen og påvirkes av temperaturen. Begge deler er riktige. Alt annet likt, så vil en dobling av CO2-konsentrasjonen øke termisk tilbakestrålig fra atmosfæren med ca 4 W/m2, noe som vil øke temperaturen med 1 grad. Men alt annet er ikke likt, og dette er diskusjonens kjerne. De fleste mener at den viktigste tilbakekoplingsmekanismen er mer vanndamp i atmosfæren, noe som gjør at effekten av mer CO2 er større enn den direkte effekten alene. Matematikeren Nic Lewis har jobbet mye med dette og mener at en dobling av CO2 vil gi en temp-økning på ca 2 grader. IPCC mener at 3 grader er mest sannsynlig. Alarmisten James Hansen (ex-NASA) hevder 5 grader. The jury is out there, jeg holder en knapp på Nic Lewis.
Et spørsmål til dere som vet mer om dette. I Debatten ble det nevnt at hvis vi ikke gjorde noe, så ville det koste oss 2,6% av global BNP i år 2100. Tallet var usikkert, kanskje opp mot 10%. Wiliam Northaus har vel estimert i størrelseordren 3% tilbake for noen år siden. Ministeren sa at det var forferdelig (husker ikke de nøyaktige ordene) at vi i år 2100 skulle være «fattigere» enn vi er nå. Slik jeg har forstått det så estimerer FN at BNP vil være 4,5 ganger høyere i BNP enn i dag, altså en økning på 450%. Det er av dette tallet vi skal trekk 2,6% eller kanskje 10% har jeg forstått. Vi blir altså ikke fattigere, men hvis vi sier at klimaendringene koster oss 10% i 2100 så blir vi altså bare 4,05 ganger så rik som i dag – og ikke 4,5 ganger. Det er jo en vesentlig forskjell. Hvis jeg har forstått dette riktig, så bør noen informere klimaministeren om dette slik at han ikke tror at vi blir fattigere …
Du har rett. Ministeren har ikke forstått dette. Jeg har sendt epost til departementet og påpekt feilen.
Innlegg fra Gunnar Sunde først lagt inn under innlegget «Som alltif ør Klimamøtet: ALARM! ALARM! I år om koraller, NRK sprer dommedag på oppdrag», men som redaksjonen mener passer bedre under dette innlegget:
Gunnar Sunde:
Artikkelens overskrift om at «NRK sprer dommedag på oppdrag» ble dessverre overoppfylt allerede under gårsdagens Debatten:
– Solvang hadde nemlig hentet inn kun økonomer – 4 i tallet – til å diskutere det som selvsagt burde vært forbeholdt klimakyndige realvitenskapsfolk uten overstyrende klimapolitiske agendaer. Framførelsen av modellerte framtidsskremsler som IPCC selv har erklært for svært lite sannsynlige, kunne derfor bli slengt fritt og uimotsagt ut i kombinasjon med tilhørende meningsløse kostnadsoverslag.
– Dette påfallende fraværet av relevante realvitenskapsfolk som kunne kommentert sannsynlighetsgraden i de ulike framtidsscenariene før man begynner med kostnadscenarier gjorde at hele seansen ble et faglig pseudoforetak som selvsagt var ute av stand til å presentere de realvitenskapelige uenighetene rundt klimascenariene som skulle ligget til grunn for hele debatten.
– Dermed lot Solvang disse aktørene i KOR hoppe rett på fullstendig ukvalifiserte kostnadsskremsler fra begynnelse til slutt i denne parodien av det som skulle vært en «debatt».
Den eneste som prøvde å dempe alarmismekoret en smule var Øystein Sjølie, mannen bak «Oljeboka», som prøver å fungere som en slags norsk Bjørn Lomborg eller Matt Ridley. Dvs. at han – for å ikke utestenges fra offentlig fremming av sine synspunkter – ikke åpent reiser tvil om CO2-hypotesens gyldighet men i stedet forsiktig forsøker å vise til noen modererende statistiske sannsynligheter mot de verste scenario-eksessene.
Til slutt: Det var sørgelig å se en avtroppende Debatten-leder Fredrik Solvang så tydelig tilpasse seg den politiserte klimamakta og slik begynne å posisjonere seg for nye og bedre betalte roller der vilje og mot til klimapolitisk moderasjon neppe betales i overmål.
Dette innlegget er skrevet av Trond Vivelstad, medlem av Klimarealistene, et annet sted og lagt ut her med hans tillatelse:
Trond Vivelstad:
Øystein Sjølie vant «Debatten» med klar margin
Under «Debatten» på NRK 1 i går (23.10) ble samfunnsøkonom og høyskolelektor Øystein Sjølie fra Åmot satt under kryssild fra flere mot-debattanter. Blant disse var klimaministeren og en representant fra klimasenteret Cicero. Sjølie var plukket ut som deltager i debatten fordi han er forfatter av «Oljeboka», der Sjølie begrunner hvorfor produksjon av norsk olje og gass gjør verden til et bedre sted og derfor ikke må legges ned. Hanønsker å knuse klimamyter som er skapt av en del aktivister som ser ut til å drømme om en dommedag der menneskeheten skal gå under.
Under «Debatten» var Sjølie klar på at klimamålene verden har satt seg, ikke kommer til å bli nådd. Spørsmålet er om klimamålene i det hele tatt er oppnåelige selv med vesentlig bruk av inntekter fra gass og olje. Klimaministeren hevdet at utgiftene pga. klimaendringer innebærer veldig usikre tall, men at vi må forsikre oss mot det som kan bli veldig store utgifter. Det ble antydet at utgiftene kan komme opp i 175 milliarder i året! Hvor mye skal vi bruke på katastrofer som muligens kan ramme oss? Enten det skyldes såkalte menneskeskapte klimaendringer, naturlige klimavariasjoner – eller krigstrusler?
Representanten fra Cicero, og forhåpentligvis også ministeren, er enige med Sjølie i at vi må kunne forsvare kostnader til klimatiltak i forhold til kostnader til helse, skole, eldre, forsvar mm. Da blir det ikke mye igjen til klimatiltak hvis man ikke skal ty til inntekter fra oljeindustrien. Og det må kunne kreves at tiltakene virker! Til tross for alle igangsatte klimatiltak, forteller Sjølie oss at verdens utslipp går opp! Kanskje er det ikke menneskeskapte klimaendringer vi er vitne til, men naturlige klimasvingninger? Da hjelper ikke rådyre klimatiltak, da må vi ty til erfaringsbaserte klimatilpasninger. Men selv da kan oljepenger være til god hjelp.
Takk for gode innlegg under «Debatten», Sjølie, og takk for Oljeboka. Takk også til debattleder Fredrik Solvang! Spesielt likte jeg avslutningskommentaren din godt: «Skal Norge, med sine 0.1 % av verdens utslipp, være verdensmestre innen klimamål og klimatiltak»?