Professor Humlums klimaårbok for 2018 «The State of the Climate 2018» er igjen utgitt av GWPF. Den forteller over 41 sider en helt annen historie enn rapporten fra FNs WMO som i forrige uke helt uriktig insinuerte at global oppvarming og virkningen av den akselererer.
Faktum er at global temperatur har fortsatt å synke siden 2016, ifølge Humlums Årbok for 2018 som tar utgangspunkt i empiriske observasjoner og ikke forholder seg til numeriske klimamodeller. Det finnes ingen data man trenger å bekymre seg for. Vi gjengir her ti viktige forhold som Ole Humlum presenterer i rapportens sammendrag.
«The State of the Climate 2018»
Det finnes ingen empiriske observasjoner som viser akselererende havnivå, temperaturer eller flere orkaner. Etter det varme året 2016 har temperaturene fortsatt å synke tilbake til pausenivået fra årene 2000 til 2015.
Humlum påpeker at en evaluering av dynamiske endringer i havtemperatur er av minst like stor betydning som atmosfærisk temperatur. Varmeutveksling mellom hav og atmosfære i Stillehavet kan gi utslag i global lufttemperatur uten at dette reflekterer endring i havets og og atmosfærens varmeinnhold.
Argo programmets omfang har økt over 14 år, fra et glissent nettverk med 1000 havbøyer i 2004, til mer enn 3000 instrumenter sent i 2007, med et nåværende antall bøyer på ca 3900. Utsetting av nye havbøyer fortsetter med opptil 800 hvert år.
Sammendragets ti viktige forhold
- Ifølge temperaturobservasjoner fra instrumentalperioden (siden ca 1850) var 2018 et av de varmeste årene, men kjøligere enn både 2016 og 2017.
- Ved utgangen av 2018 fortsetter den gjennomsnittlige globale lufttemperaturen en gradvis nedgang mot nivået som karakteriserer årene før den sterke 2015-16 El Niño-episoden. Dette understreker at den globale overflatetemperaturens topp 2015-16 ble forårsaket hovedsakelig av dette oseanografiske fenomenet i Stillehavet. Det antyder også at det som er blitt kalt «temperaturpause», «hiatus» eller lignende, kan gjenopprette seg selv i fremtiden.
- Det synes fortsatt å være en systematisk forskjell mellom gjennomsnittlige globale lufttemperaturer estimert av satellitter og overflatestasjoner. Spesielt siden 2003 har gjennomsnittlig global temperaturestimering basert på overflatestasjoner avveket fra det satellittbaserte estimatet i varm retning.
- Temperaturvariasjonene registrert i nedre troposfære reflekteres generelt også høyere oppe, og den generelle «temperaturpausen» siden rundt 2002 er registrert i alle høyder, inkludert tropopausen og inn i stratosfæren over. I stratosfæren var imidlertid «temperaturpausen» allerede påbegynt rundt 1995; det vil si 5-7 år før en lignende «hiatus» begynte i den nedre troposfæren nær planetens overflate. I stratosfæren har «temperaturpausen» har nå vart uten avbrudd i ca 24 år.
- Den siste 2015-16 El Niño var blant de sterkeste siden målingene begynte i 1950. Med tanke på hele perioden er imidlertid nyere variasjoner mellom El Niño og La Niña episoder ikke uvanlige.
- Siden 2004, da Argo-bøyene trådte i bruk, har verdens hav ovenfor 1900 m dybde i gjennomsnitt varmet noe opp. Maksimal oppvarming (mellom overflaten og 120 m dybde) påvirker hovedsakelig hav nær ekvator, hvor innkommende solstråling er maksimal. I motsetning til dette har avkjøling blitt tydelig for Nord-Atlanteren siden 2004.
- Data fra tidevannsmålere over hele verden tyder på en gjennomsnittlig global havnivåøkning på 1-1,5 mm/år, mens satellittdata antyder en økning på ca 3,2 mm/år. Den store forskjellen mellom de to datasettene har fortsatt ingen bredt akseptert forklaring.
- Siden 1979 har isutbredelsen i Arktis minket mens den i Antarktis har økt. I tillegg til de generelle trendene er variasjoner av kortere varighet også viktige. I Arktis er en 5,3-årig periodisk variasjon viktig, mens for Antarktis er det en variasjon på ca. 4,5 år. Begge disse syklusene nådde sine minima samtidig i 2016, noe som forklarer det samtidige minimumet i global havisutbredelse. En ny fase med utvikling mot større isutbredelse over begge halvkuler kan nå ha begynt.
- Den nordlige halvkules snøutbredelse har gjennomgått viktige lokale og regionale variasjoner fra år til år. Den generelle globale tendensen siden 1972 er imidlertid for en samlet stabil snøutbredelse.
- Tropiske stormer og orkaner har akkumulert syklonenergi (ACE) siden 1970 med store variasjoner fra år til år, men viser ingen generell trend mot enten lavere eller høyere aktivitet. Det samme gjelder antall orkaner som treffer land i det kontinentale USA, for dette starter målingene i 1851.
Snedig framstilling av klimastatusen i 2018. Foreslår å kalle det den «humlumske metodikk» som karakteriseres av utelatelser, cherrypicking og feil. La meg ta noe av dette kort og punktvis med henvisning til punktene over:
1. 2018 var det fjerde varmeste året i de fleste temperaturseriene siden målingene begynte for godt over hundre år siden, selv om inngangen til 2018 var preget av en La Niña (kjølige globale år). 9 av de 10 varmeste årene er registrert etter 2005. 2018 var det varmeste året som er målt i havet (se også punkt 6). Det er ingen tvil om at oppvarmingen av kloden fortsetter med full styrke.
2. 2018 er varmere ved utgangen av året enn ved begynnelsen i motsetning til det Humlum hevder. For eksempel sier NOAA at januar og februar er den femte og ellevte varmeste januar og februar som er registrert, mens oktober, november og desember henholdsvis var den andre, femte og andre varmeste måneden. Tilsvarende med andre temperturserier. Skyldes høyst sannsynlig La Niña-situasjonen ved inngangen til året og at en El Nino var i ferd med å utvikle seg ved utgangen av året. Redusert atmosfærisk oppvarming i perioder er som forventet fordi opptaket av varme i havet varierer. Dette ser vi flere eksempler på i temperaturseriene (ikke bare på begynnelsen av 2000-tallet). Ikke noe overraskende med det.
3. Det er ikke riktig. Den troposfæriske satellittbaserte temperaturserien fra Remote Sensing Systems (RSS) er i samsvar med målingene fra de bakkebaserte stasjonene, men det er ikke den andre satellittbaserte serien fra University of Alabama Huntsville (UAH) som ligger lavere. Men hvorfor bare legge den ene serien til grunn når det er to som er basert på samme datasett? Svar: jo fordi den ene (UAH-serien) åpenbart passer langt bedre til Humlums forutinntatte konklusjoner enn den andre (=Cherrypicking).
4.Skjønner ikke. Det forventes jo at temperaturen i stratosfæren skal falle under en CO2-drevet global oppvarming. Og det er akkurat det som registreres. Observasjonen betraktes som et av fingeravtrykkene til drivhusgass-drevet oppvarming.
5. ??
6. I 2018 hadde havene det høyeste varmeinnholdet siden målingene begynte (så skriv det da Humlum!). I løpet av de siste 15 årene er det akkumulert i størrelsesorden 14 10^22 J varme i havene fra 0 til 2000meters dybde (ca 1 10^22 i 2018). En enorm energimengde som tilsvarer 90% av den ekstra varmen kloden har absorbert i samme tidsrom. Som på land skjer ikke oppvarmingen likt overalt, men å fastslå at det pågår en avkjøling i Nordatlanteren uten forbehold eller avgrense den geografisk blir feil (se: https://www.nodc.noaa.gov/OC5/3M_HEAT_CONTENT/ – der kan det også lages kart over hvor oppvarmingen har skjedd i forskjellige perioder).
Dersom ikke dette er et sterkt bevis sammen med atmosfæremålingene for at oppvarmingen pågår som forutsagt, ja så vet ikke jeg hva man egentlig skal kunne kreve av bevis og målinger. Fortsetter det er det vel all grunn til bekymring, og ikke bagatellisering og latterliggjøring slik KR driver med.
7.Vet ikke om noen aktive forskere på havnivå som står målingene nær som tviler på at satellittdataene er riktige. Gjør Humlum?
8. Tja, er nå dette riktig da? Jeg har ikke sett noen trendestimater etter rekordlav havisutbredelse i Antarktis i 2017 og 2018. Fram til da (2016) var det trolig en ikke-signifikant lav positiv trend (1-2% økning/dekade). Uansett blir det feil å sammenlikne de to polene slik Humlum gjør og likestille endringene i isutbredelse når endringen er vesensforskjellige (11-12%/dekade reduksjon i Arktis i september, 1-2%/dekade økning i Antarktis). Hvorfor ikke skrive det som er sannheten, nemlig at 2018 var et år der den samlede isutbredelse ved de to polene var på sitt aller laveste siden målingene begynte? I stedet prøver Humlum å forklare minimumsutbredelsen ved å vise til sammenfall av to naturlige sykler i isutbredelse som de aller færreste forskere kjenner til. Minimumisutbredelse i september siden målingene begynte var i 2012. Da skulle vel neste minimum være i 2017 med en 5-års syklus. Var den det? Dette henger jo ikke på greip. Det gjør heller ikke spekulasjonen om at isutbredelsen nå vil øke så lenge det ikke finnes fnugg av holdepunkter for den. Gå inn å se på isutbredelsen per 4. april i år (for eksempel). Aldri har det vært mindre havis på samme dato siden målingene begynte verken i nord eller i sør. Spådommen om at isutbredelsen ville øke igjen hørte jeg også fra Humlum da Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) ble lagt fram for 15 år siden. Så feil kan man altså ta.
9. Nok en feil fra Humlum som skyldes en klar utelatelse. Maksimum snøutbredelse på den nordlige halvkule viser liten endring over tid. Varigheten av snødekket er derimot dramatisk endret. Det gjelder spesielt i Arktis der snødekket i juni måned er redusert i størrelsesorden 20% i løpet av et tre-fire tiår (se f.eks Derksen and Brown 2012 i GRL). Det får stor betydning: i juni står sola på sitt høyeste og skinner døgnet rundt i dette området. Når en god del av snøen er borte absorberes mye mer av solinnstrålingen som varme. Det forsterker oppvarmingen og er av grunnene til at Arktis varmes opp raskere enn andre områder. Dessuten øker plantenes vekstsesong betydelig på en årstid da fotosyntesen er på sitt mest intense som følge av max solinnstråling. Resultatet er en betydelig endring i plantevekst og biomasse som er i ferd med å få innvirkning på hele økosystemet på den arktiske tundraen.
10. Humlum har åpenbart glemt å nevne at styrken og størrelsen (utbredelsen av lavtrykket) på orkanene har økt – helt i samsvar med at den globale oppvarmingen øker. Konsekvensene så vi for eksempel med orkanen Harvey som rammet Texas i 2017 og ikke minst Sandy som rammet østkysten av USA i 2012, begge med katastrofale følger for folk og eiendom.
Nice try av Humlum, men dette holder ikke mål for en akademiker. Så var det vel også skrevet for det bittelille ekkokammeret med metertykke murer og ståldører som Humlum og likesinnede befinner seg i. Ikke sant?
Det siste avsnittet er vel nok å lese for å forstå at konstruktiv debatt ikke er din sterkeste side. Minner om Michael E. Manns omtale av sine meningsmotstandere.
ja, men hverken jeg eller Michael Mann har kommet så langt at vi framstiller våre meningsmotstandere i Nazi-SS-inspirerte uniformer slik redaktøren av denne nettsida gjorde for en uke siden. Kan ikke se at du har kommentert på det. Eller hva med det mylderet av udokumenterte påstander om bedrageri mot en rekke forskere i inn og utland som florerer på denne nettsida. Vis meg en blogg om klima som er like grovt usaklig. Du mener kanskje at alt dette er mer konstruktivt enn mine formuleringer?
Ganske festlig dette. Det å kalle noen for klimafornektere er fullstendig idiotisk. Da må man isåfall fornekte vær. Videre er det faktisk de som mener at det bør grunnlovsfestes vår rett til et stabilt klima. Like tullete og som alle vet helt umulig. Faktisk er det de såkalte klimafornekterne som jo viser til at klimaet er i konstant endring. En endring som går saaaakte. Du (?) og Mann har manipulert temperaturer. Faktisk måtte Mann gi tapt i rettssaken mot Tim Ball. Han møtte ikke opp i sitt eget søksmål. Det er svindel å fjerne varme perioder og kalde for den saks skyld. Du kan lese mitt forrige bidrag når det gjelder dine såkalte udokumenterte påstander om manipulasjon og juks fra dine forbundsfeller. Det såkalte Climategate. Om din sak er så god, hvorfor ty til juks. Juks som er veldig enkelt å avsløre. Det fremstår for meg som om «alle» som uttaler seg er uvitende. For eksempel når politikere journalister og andre blander sammen klima og miljø i samme setning. Som når det påstås at å bruke gass busser i Bergen skulle bedre klimaet? Det blir isåfall muligens bedre miljø og luftkvalitet lokalt. Det krever ikke mye å lære seg forskjellen. Miljø kan vi gjøre noe med. Klima ligger nok utenfor vår påvirkning. Til det er årsakene til at klimaet endrer seg for komplekse. Selv ikke Elvestuen kan gjøre noe med sol aktiviteten. Går vi mot et Maunder minimum? Sist var det relativt utrivelig! Milankovitsj syklusene eller vår ferd gjennom galaksene. Heller ikke klodens helningsvinkel er det lett å gjøre noe med. Den endres i en 41 000 års syklus. Nå er klodens gjennomsnitt temperatur ca 14,8 grader C. Når mener du verden går under? Trolig ved ca 16 grader C? Det er vel «tipping point»? Jeg følger litt med på isen i nord og i sør, og grønlandsisen også. Det ser ut som om is mengden øker. Se selv: http://polarportal.dk/havis-og-isbjerge/havisens-udbredelse/ Kulderekorder settes. Minus 98 grader C i Antarktis, minus 71 grader C i Sibir.I dag er det minus 18 grader på Nordpolen og på Sydpolen minus 53. USA frostskadet og nedsnødd i 2019. Minus 14 grader C i Thessaloniki i Hellas. Mer enn 20 kuldegrader nord i Hellas i 2019. Havtemperaturene er : https://www.seatemperature.org Som normalt? her kan en finne ut av masse data om snø, vind etc: https://climatereanalyzer.org/wx/DailySummary/#sst Det kan se ut som om det blåser fra syd opp mot Svalbard? Hva skjer da? Mindre is på syd siden. Det er da nok i vest, nord og øst. Da trives nok isbjørn bestanden også? Trolig er det mellom 30 til 40 000 individer? Hva med litt bytemperaturer?: https://www.timeanddate.com/weather/ Kan du fortelle hvor det er unormalt? Mitt poeng er at vi to har levd omtrent like lenge Prestrud. Jeg vet at vær og temperaturer har variert. Snømengden også. I Aftenposten fra 26 Juli 1955 kan en lese: «Tørken forårsaker neppe nødslakting». Videre: «Østlandet med Oslo holder stand som Europas varmeste strøk nord for alpene. Nesbyen og Vinstra varmest med 32 grader og Gvarv med 31, hadde samme temperatur som Roma. Oslo 26. Varmest i Europa Sardinia med 34» Jeg får si som Juster; «Mot normalt». Eller helt som normalt? Til slutt må jeg spørre, hva var Co2 mengden i år 1100? Da var det jo langt over «tipping point» temperaturmessig. Det ble samlet inn ca 90 millarder Co2 avlats-kroner i 2018. Hvor ble de av og hvor mye Co2 fjernet de? Litt kunnskap er godt å ta med seg. Her fra Roy Spencer. Han forsker på temperaturer. En av de fremste forskerne?: http://www.drroyspencer.com/latest-global-temperatures/
Og litt basis kunnskap om serieløgnene som serveres av IPCC, fra en som har forsket på temaet. I 1957 og 1958 forsket han på Co2 konsentrasjonen på Svalbard!. Les og lær:http://folk.uio.no/tomvs/esef/Jaworowski%20CO2%20EIR%202007.pdf
Vel å kalle folk for Stalinister er i mine øyne ikke noe bedre enn å kalle dem Nazister.
https://www.theguardian.com/commentisfree/2019/mar/20/donald-trump-stalinist-techniques-climate-science
Når det er sagt er jeg ikke glad i at folk sklir ut, uavhengig av hvilken side i debatten de tilhører. Det har jeg kommentert også på dette nettstedet. At du ønsker å legge deg på nivå med de mest outrerte er helt opp til deg. Poenget er at du ikke kan forventes å bli tatt seriøst med en slik ordbruk. Det faglige tilsvaret får Humlum ta, siden jeg ikke er noen klimaforsker. At det forekommer trusler og drittslenging på nettet går nok begge veier. Det er ikke lett å være klimarealist i dag. Det er dere som i stor grad stigmatiserer og har greid å få «øvrigheta» på deres side. Det skyldes ikke at folk har satt seg inn i temaet, men at de er fortalt at vi går mot en katastrofe og at at journalister fremstiller det som at alle forskere er enige og at det bare er noen demente gamlinger som er uenige. Dette er maktarroganse og udemokratisk oppførsel som ikke er vitenskapen verdig. «Verdens helseminister» Brundtland sier jo at vitenskapen har konkludert og at det er umoralsk å tvile. Jeg er overrasket over at en persom som i Norge omtales som en anerkjent klimaforsker oppfører seg som du gjør. Ordbruken overdøver de eventuelle vitenskaplige poengene du måtte ha.
Prestrud,
hvorfor utelater du informasjonen om at Cook selv har distribuert bildet av seg selv i uniform på eget nettsted, og at dette er brukt av en rekke større aktører i mange år. Du anbefales derfor å sende din klage til din kollega John Cook.
Bedrageriet med Hockeykøllegrafen av Dr. Mann er et veletablert faktum, jfr. Wegman-kommisjonens konklusjon. Ledende politikere har påtalt dette bedrageriet, eksempelvis tidligere forbundskansler Helmuth Schmidt med ordbruken «IPCC-betrüger». At du ikke liker dette og fortsatt prøver å tilsløre de faktiske forhold, forandrer ikke på det faktum at Hockeykølla er et bedrageri.
Dette sier vel det meste om sannhet.: https://www.ucsusa.org/sites/default/files/legacy/assets/documents/global_warming/Global-Warming-Skeptic-Organizations-Source-3-AEI.pdf
Her bombes vi atter med alle slags «naturlige og unaturlige» prosesser. Atmosfæren er jordens byggestener i gassfase avhengig av den temperatur disse omgis med der og da. Så tilbake til det enkle. Kybernetikk. Det vil si at enhver prosess består av et på-drag og en mot-reaksjon. Og det er her alle som hevder de har funnet sannheten slåss mot hverandre. Mange har egne agendaer og det er vel her problemet står nå.
Det rette må vel være å forholde seg til reelle data og ikke prognoser som som hele tiden er feil?
Al Gore mente at snø og pol is skulle forsvinne innen 2014. Han fikk Nobel prisen for sin synsing. Nå mener han verden står i brann. Med en gjennomsnitts temperatur på 14,8 grader er det like reelt som isfri Nordpol i 2014. Men penger tjener han. Det er hans agenda.
Jeg håper klimarealistene kan komme med et snarlig svar til Pål Prestrud. Vi som ikke er klimaspesialister er avhengige av en konstruktiv debatt mellom motpolene,uten «cherrypicking» og liknende fra noen av partene.
Svar til Pål Prestruds innlegg ovenfor.
En overraskelse å høre fra deg igjen, Pål. Det er snart lenge siden sist.
Til orientering er Pål Prestrud tidligere direktør for Cicero, og var den gang en dedikert forsvarer for det politisk korrekte syn på klima. Den som definerer virkeligheten, sitter jo med makten. Med hensyn til klima har Prestrud og andre her i Norge forsøkt å kuppe virkeligheten. Man har presentert et tilsynelatende logisk argument (CO2-hypotesen), og det inviteres ikke til å diskutere grunnlaget for den. Mulige innspill begrenser seg til hva vi skal gjøre med konklusjonen.
Den som legger premisserne og definerer virkeligheten, styrer debatten. Som eksempel kan vi tenke oss at vi skal diskutere hva slags energi som vi skal bruke fremover? Dersom premisset er at fossil energi er dårlig pga CO2, kan debatten da kun dreie seg om andre energiformer. Den som eier virkelighetsbeskrivelsen og dermed definisjonsmakten, har vanligvis også gleden av å lansere forslag til løsninger. Derfra er det enkelt for premissleverandøren å snevre inn mulighetene til det som tjener hans eller hennes interesser.
Det er i det lys som man skal se Prestruds innspill ovenfor. Det handler egentlig ikke om enkeltheter i min klimarapport, men om det forhold at ikke kun folk som representerer definitionsmakten nå publiserer slike rapporter. Dette representerer en potensiell trussel mot grunnlaget for hele det store apparat som i dag er bygget på klimakuppet. Derfor er det viktig at noen med en viss status stiller min rapport i et negativt lys.
Jeg har de siste dagene mottatt mange positive reaksjoner fra meteorologer og klimatologer verden over, og ditt innlegg viser at min rapport nå også er lagt merke til utenfor de egentlige forskerkretser. Det er godt å vite. Flertallet av dine negative bemerkninger faller på deres egen urimelighet, en del tyder på at du ikke med omhu har studert rapporten, og krever derfor ingen oppmerksomhet fra min side.
Din emosjonelle språkbruk med negative personkarakteristikker viser at du ytrer deg som aktivistisk klimapolitiker, mens jeg har skrevet rapporten som forsker, med simpel objektivitet for øye, uten å fortelle leseren hva som han eller hun bør mene. Det er muligvis derfor du tydeligvis frustreres av min rapport, som ikke inneholder mye om enestående verdensrekorder og liknende. Mange dataserier er enda korte og partielle, så å bruke terminologi hentet fra katastrofe- og sportsjournalistikk ville være uprofesjonelt. Til gjengjeld inneholder rapporten en god del grafer med datakildeangivelse, så leseren selv kan tenke over hva dataene viser. Rapportens fokus er på empiriske observasjoner, ledsaget av relativt kortfattede tekstkommentarer. Hovedparten av tenkearbeidet samt mulige konklusjoner overlates med hensikt til leseren.
Som klimapolitiker (uten demokratisk mandat) lever du i en annen verden enn den som den klassiske forsker lever i, og du og jeg vil derfor ofte tale forbi hverandre. Eksempelvis overraskes du over at jeg nevner temperaturutviklingen i stratosfæren, da du mener at den kan tas til inntekt for CO2-hypotesen. Du forventer tydeligvis at jeg kun ville ta med data som direkte taler imot CO2-hypotesen, men det er nettopp forskjellen mellom oss to, politikeren og forskeren. Forøvrig bør du studere det tilhørende diagram litt mer omhyggelig, og du vil da se at temperaturfallet opphørte for lang tid siden, samt at stratosfæretemperaturen er påvirket av annet enn CO2.
For mange år siden var du så vennlig å fortelle meg du ikke selv så på og analyserte data, men derimot kun ga videre det som andre mente eller konkluderte om forskjellige klimadata. Nå kan det jo tenkes at du siden selv har begynt å se på data, hvilket muligens forklarer dine interessante bemerkninger om havtemperaturer? Her nevner du den store energimengde som ifølge målinger er tilført oseanene, 90% av den ekstra varmen kloden har absorbert i samme tidsrom. Jeg antar at du med den siste setning viser til varme hypotetisk produsert som følge av mer CO2 i atmosfæren? Hvis det er korrekt, vil jeg da gjerne fra deg ha en god forklaring på hvordan denne teoretiske varmemengde fra atmosfæren er transportert ned i havet? Den teoretiske temperatureffekt av ekstra CO2 utspilles jo et godt stykke oppe i troposfæren, og ikke i havet.
Du er åpenbart heller ikke helt lykkelig ved mine korte kommentarer om stormer, og mener at det er noe viktigt som jeg har glemt. Hvilken dataserie er det som du tenker på her? Jeg formodet ellers at du utmerket var klar over at man ikke kan knytte to specifikke stormer til en overordnet klimatisk utvikling. Det er værfenomener, ikke klima.
Forskjellige forskere som betrakter samme dataserie kan utmerket komme til forskjellige tolkninger. Det er det ikke noe nytt i, og slik vil det alltid være. Når definisjonsmaktens representanter forsøker å skjule dette, er der imidlertid stor grunn til å være på vakt.
Som nevnt handler Pål Prestruds innlegg kun indirekte om enkeltheter i min rapport, men handler mye mer om det forhold at noen setter spørsmål ved hvem som egentlig har definisjonsmakten med hensyn til klima. Prestruds reaksjon tyder på at jeg med min klimarapport traff en nerve hos ham.
Veldig bra!
(Trolig traff du mer enn en nerve.)
Klimastoff i særklasse
Humlums rapport er etter mitt skjønn en usedvanlig god rapport som gir oversikt over den globale klimautvikling inntil 2018. Måledataene/statistikken fra sentralt utvalgte klimavariable er hentet fra mange velrenommerte kilder. Det ligger svært mye arbeid i å få etablert denne dataekstraheringen som vel er banebrytende og som også ligger til grunn for http://www.climate4you.com som jo også er internasjonalt kjent.
Siden analysene og fremstillingene av den globale klimautviklingen gjennom dette nettstedet har vært tilgjengelig i en årrekke, regnes det med at Humlum kontinuerlig gjennom eventuelle tilbakemeldinger har forbedret denne klimapresentasjonen. Det er altså en lang prosess som ligger bak det produktet.
Mange av Prestruds kommentarer eller insinuasjoner faller derfor på stengrunn.
Humlum gir referansene til velrenommerte kilder/databaser i rapporten. Det er verdt å merke seg at Humlum formidler svært viktige data fra disse velrenommerte databasene på en profesjonell måte.
Det konstateres at Prestrud på flere punkter er uenig med Humlum i tolkingen/analysene av resultatene i rapporten. Det kommer flere innlegg som imøtegår Prestruds oppfatninger her. Det er trist at Prestrud heller ikke leser og forstår statistikken og til og med bevisst eller ikke feiltolker den. Utgangspunktet hans er dessverre at han ikke har et vitenskapelig forhold til utviklingen av klimaet, men heller hele tiden, litt desperat, forfekter subjektivt «main stream» som ikke stemmer med faktiske målinger og observasjoner.
Det fine med Humlums klimapresentasjoner er at de gir en bred innsikt i mange nøkkelklimavariable som til sammen utgjør et klimabilde. De fleste som er aktive i klimadebatten trenger et oppslagsverk som dette. Derfor er dette svært verdifullt.
I den omtalte rapporten og for så vidt i http://www.climate4you.com er de månedlige klimadataene hentet fra tabeller, men de er fremstilt som kurver basert på 37 måneders glidende gjennomsnitt. Dermed får leserne en flott innsikt i en «glidende» klimautviklingen der støyen i utviklingen delvis er eliminert. Dette er en anerkjent metode for å vise trendutviklingen i en serie med observasjoner.
I rapporten beskriver Humlum nærmere årsakssammenhengene mellom flere av de sentrale klimavariable som også er lærerikt. Endelig må rapporten sees i sammenheng med http://www.climate4you.com som enhver kan følge opp hver måned. Dette er også et nettsted som sterkt anbefales!
Det rettes herved en takk til Ole Humlum fordi han hver måned oppdaterer klimautviklingen og gir alle, denne kontinuerlige innsikten gjerne kan kalles Klimastoff i særklasse.
Man kan gjøre mye med velrenommerte data.
Et eksempel her.
Ser ut som jeg rotet med linken. Beklager det.
Her er den.
Raaen: Men det endrer jo ikke avviket mellom CO2.mengden og temperatur. Den er jo godt dokumentert i IPCCs egen konklusjon om hiaturi 15 år (IPCC 2013). Med deres egen kurve. Så stor forskjell at de innrømmet at det var noe som ikke stemte. Hiatus kunne forklares ved vulkaner, dyphavet eller sol. Og da er det bare sol igjen.
Veldig godt og saklig svar av Ole Humlum, i sterk kontrast til tonen i Prestruds innlegg. Hvis Prestrud har noe å fare med vitenskapelig, hvorfor har han da behov for å ta mannen i stedet for ballen?
«Jeg antar at du med den siste setning viser til varme hypotetisk produsert som følge av mer CO2 i atmosfæren? Hvis det er korrekt, vil jeg da gjerne fra deg ha en god forklaring på hvordan denne teoretiske varmemengde fra atmosfæren er transportert ned i havet? Den teoretiske temperatureffekt av ekstra CO2 utspilles jo et godt stykke oppe i troposfæren, og ikke i havet.
Når det kommer fra en professor som hevder å representere vitenskapen i klimadebatten, må det spørsmålet sies å være overraskende:
I praksis kommer all energi til jorda fra sola, og svært lite absorberes i atmosfæren. Solenergien tas altså opp av den faste overflaten og de øverste metrene av havet.
Drivhusgassene bestemmer ved hvilken gjennomsnittslig høyde i atmosfæren jorda kvitter seg med energien. Med økende drivhusgasser øker denne høyden. Siden temperaturen øker nedover i atmosfæren blir dermed overflaten og havet varmere – fordi det er flere høydemeter tilgjengelig.
Med sitt spørsmål har Humlum beskrevet noe som har svært lite å gjøre med virkelighetens verden.
Raaen (og Prestrud). Det er vel din kommentar som har lite med virkeligheten å gjøre.
Iht. IPCCs teori skal tilbakestrålingen fra økt CO2 nå gi beskjedne 2W/m2. Det er lite i forhold til all annen tilbakestråling som finnes oppe i atmosfæren og som reabsorberes og går inn i de komplekse vekselvirkningene. Om teorien er riktig bidrar den minimalt til havoppvarming og havnivåstigning.
Uansett hvor den infrarøde strålingen kommer fra (sol, skyer mm), så går den bare ca 20 mikrometer ned i havets overflatesjikt og bidrar derfor primært til økt fordampning og energitransport opp til midlere troposfære gjennom den hydrologiske syklus.
Solens synlige stråler går derimot opp til 180 m ned i havet og har i zenit og skyfri himmel rundt 1000w/m2. Les mer i KN 216.
Det er således solvarmen som bidrar til havnivåstigningen knyttet til vannets utvidelse ved høyere temperaturer.
Humlum har tilegnet seg denne generelle kunnskapen om naturen – IPCC-leiren har sin egen ‘tro’
Da kan du sikkert konkretisere hva som har lite med virkeligheten å gjøre?
Det er vel ikke at solenergien stort sett tas opp av hav og overflate? Eller at det finnes drivhusgasser? Eller at drivhusgassen påvirker varmestrålingen?
Og stort mer skrev jeg vel ikke?
Raaen. Forskjellen ligger i at du gir inntrykk av at økt drivhusgasser er en viktig del av havoppvarmingen. Det er feil. Det har vidtrekkende konsekvenser for forståelsen og beregning av bidrag fra drivhusgasser. Det er jo ca 71% hav (og tillegg av sjøer, elver og våtmarker på kloden. Bidragene fra de ulike mekanismene varierer mellom land og hav og gir seg ulike utslag i temperaturseriene for de to kategorier.
Her kommer en liten leksjon fra universitetet i Bergen: https://www.futurelearn.com/courses/causes-of-climate-change/0/steps/13590
NASA studerer også dette med temperatur i store høyder og hva det betyr:
https://spaceweatherarchive.com/2018/09/27/the-chill-of-solar-minimum/
Roy Spencer studerer også temperaturer: http://www.drroyspencer.com/latest-global-temperatures/
og fra noen år tilbake:https://notalotofpeopleknowthat.wordpress.com/2017/01/19/roy-spencer-on-satellite-v-surface-data/
Her får du hav temperaturer: https://www.climate4you.com/SeaTemperatures.htm#Ocean%200-2000m%20depth%20temperature%20summary
Ikke veldig skremmende?
Før vi fikk en periode med stabile temperaturer som nå har vart ca 20 år var det en varm periode. Ville det være unormalt med litt oppvarming av havet? Nå kan det se ut som om vi går inn i en noe kaldere periode. Vil da havet tilføre atmosfæren varme?
Ingen ting er som ekte forskning!
Korrekt observert Humlum: jeg har ikke studert eller lest din rapport i det hele tatt – og kommer vel heller ikke til å gjøre det. Det jeg har lest er Aaslids sammendrag og det var det jeg kommenterte på.
Akkurat som forventet har du satt deg på din opphøyde hest når du svarer meg: jeg stemples som «klimapolitisk forsker»», du er den selvoppnevnte nøytrale sannhetssøkende forsker som analyserer data og ikke har noen forutinntatte oppfatninger og konklusjoner. Mine litt sleivete bemerkninger var helt bevisste for å lokke fram den forurettede og lett fornærmede Humlum. Men har du noen grunn til å være det? Du er en aktiv støttespiller til klimarealistene og deres nettside og du er et framtredende medlem av deres såkalte vitenskapelige råd. Ettersom jeg aldri ser noen kommentarer fra deg til for eksempel det Ellestad og redaktør Aaslid jevnlig skriver på denne bloggen regner jeg med at du synes det er OK med deres framstilling av meningsmotstandere/klimaforskere i nazi-SS-inspirerte uniformer, og deres udokumenterte/ikke-beviste påstander om rent forskingsbedrageri av en rekke forskere i inn- og utland, ikke bare en gang, men mange (meg bekjent er det ingen klimaforskere som er dømt eller mista jobben fordi de har fuska i faget). Da blir det etter min oppfatning ganske falskt å spille forutretta som du gjør. Det er dønn useriøst og det inkluderer deg så lenge du er med på det som støttespiller. Du kan ikke forvente å få en skikkelig faglig debatt på det grunnlaget – i hvert fall ikke fra meg. Dette tror jeg du skjønner veldig godt Humlum – det er derfor all grunn til å tro at du gjør det med viten og vilje. For meg er du det motsatte av en uhildet og sannhetssøkende forsker.
Og bare for å ha sagt det: det er lenge siden jeg hadde noen som helt innflytelse som angivelig klimapolitisk forsker. Det er så vidt jeg kan se ingen seriøse hverken sannhetssøkende eller «klimapolitiske» forskere som gidder eller tar seg bryderiet med å kaste bort tida på det våset det er å diskutere «faglig» på denne bloggen. Det har sine åpenbare grunner. Bloggen og KR er kun et ekkokammer.
Men så blir jeg litt frista likevel når jeg leser noe av det faglige du skriver: du vil ha svar fra meg på hvordan varme fra økt CO2 kan være årsak til oppvarming av havene. Det er jo i følge din påstanden godt oppe i troposfæren temperatureffekten av CO2 utspilles. Underlig nok er dette noe sekten klimarealistene/fornekterne har hengt seg opp i også i andre land. Men er det virkelig vanskelig å forstå at når lufttemperaturen på kloden øker, uavhengig av hva årsaken er, så kan det overføres mer varme til havet? CO2 i troposfæren absorberer jo varmestrålingen og radierer den ut igjen i alle retninger også tilbake til jordoverflaten slik at temperaturen på bakkenivå øker. Dette er vel nok et eksempel på at det ikke går an å ha en seriøs faglig debatt på nettsider som denne. Du vil finne hundrevis av artikler som denne dersom du søker Humlum: https://journals.ametsoc.org/doi/full/10.1175/JCLI-D-13-00344.1. Jeg vet ikke om noen oseanografiske forskningsmiljøer (og da inkluderer jeg alt fra de største som NOAA, Woods Hole, Scripps til de mindre som UiB/HI, Bjerknessenteret) som stiller spørsmål ved om CO2-økningen potensielt kan medføre en oppvarming av havet. Gjør du?
https://journals.ametsoc.org/doi/full/10.1175/JCLI-D-13-00344.1
Du formår fortsatt å overraske meg, Prestrud.
Det er etter min oppfattning ikke seriøst å kritisere en tekst, uten først grundig å ha lest den. Så blir en etterfølgende meningsutveksling lett redusert til bortkastet tid.
Jeg forstår derimot at du mener at havene i nyere tid er varmet opp ved infrarød stråling fra atmosfæren. Den forklaring har jeg vanskelig ved å ha stor tillid til. Infrarød stråling fra sol, skyer og atmosfæren generelt når kun brøkdeler av en milimeter ned i vann, og er derfor ikke effektiv til å varme opp havene. Solens synlige lys når derimot omkring 180 m ned i havene, og solstråling er derfor etter min mening en langt mer sannsynlig årsak til den oppvarmning som er registrert. Også den geografiske og dypdemessige fordeling – som omtalt i State of the Climate 2018 – av de deler av oseanene som har tydelig oppvarmning tyder på at det er solstråling som er den grunnleggende årsak.
Jeg tviler på at der er mange oseanografer vil peke på infrarød stråling som den mest sannsynlig og simple årsak til havenes oppvarmning i nyere tid. Av samme årsak kjenner jeg heller ingen med bad, som først fyller dette med kalt vann, og dernest skruer opp for romvarmen i det håp rask å få et fint, varmt bad.
Alt dette ved du sikkert utmerkt, Prestrud. Spørsmålet er da hvorfor du velger å fremstille en erkjent usannsynlig forklaring som den mest sannsynlige forklaring av havenes oppvarmning?
«Du kan ikke forvente å få en skikkelig faglig debatt på det grunnlaget – i hvert fall ikke fra meg.»
Nei, det har nok de fleste forstått for lenge siden.
Prestrud. Det er ikke oseanografiske forskningsinstitusjoner som er spesialister på IR-absorpsjon. D
All IR-metodikk tilsier at H2Os meget sterke absorpsjon medfører at all IR-stråling fra oven blir absorbert innen noen få titalls mikron. Derved bidrar de primært til økt fordampning som ved konveksjon bringer latent energi opp i atmosfæren – klodens viktigste avkjølingsmeksnisme sammen med den direkte utstråling og refleksjon av ulik karakter. Uansett snakker man om opp til 1000W/m2 fra solinnstråling når det inntrer ned til 180 m sammenlignet med 2W/m2 for IPCCs beregnede tilbakestråling.
At Bjerknessenteret ikke har fattet dette er jo beklagelig for deres vitenskapelige standing
“Så var det vel også skrevet for det bittelille ekkokammeret med metertykke murer og ståldører som Humlum og likesinnede befinner seg i. Ikke sant?”
Slike karakteristikker, sammen med «klimafornektere», «klimaskeptiker» supporter av «the flat Earth Society», er hersketeknikker på sitt værste.
Jeg tror det få, om noen som vil «fornekte» at temperaturen har steget siden den lille istiden. ( hva om den fortsatte å synke, ville det være bedre?)
De aller fleste vil vel også være enig i at menneskets utslipp av CO2, kan ha bidratt i noen grad.
Er det her tallet 97% er enige er hentet fra?
Jeg tviler også på at noen er uenige i at naturlige variasjoner spiller en rolle, temperaturen svingte tross alt før forbrenning av karbon gjorde sin inntreden i større målestokk etter siste verdenskrig.
Med min legmanns nysgjerrighet vil jeg derfor spørre Presterud om noen vet i hvilken grad naturlige variasjoner har spilt noen rolle i denne sammenheng?
Om svaret på dette ikke kan kvantifiseres med stor sikkerhet, hvordan kan man da fastslå menneskets utslipp av CO2 sin påvirkning i denne sammenhengen?
Jeg har tillit til de som forsøker å finne sannheten, men er skeptisk til de som mener å ha funnet den.(Fransk filosof)
Prestruds innlegg er i kjent stil spekket med kraftige formuleringer som skal dekke over den svake argumentajonen. En av hans favoritter er motpartens ‘cherry picking’ – i den åpenbare tro at Prestrud velger sannheten, mens motpartens valg er karakterisert ved ‘cherry picking’ som da må avstedkomme en serie nedsettende adjektiver. Å være først ute med påstanden skal tilsynelatende styrke hans posisjon. Det blir jo infantilt.
For all gjennomgang av ulike oppfatninger med etterfølgende konklusjon medfører at noen oppfatninger prioriteres, mens andre nedprioriteres – hvilket er det samme som ‘cherry picking’. Man benytter de argumenter inklusive målinger som best forklarer og stemmer med teoriene. Alle ‘review’ publikasjoner, metastudier, rapporter og ekspertstudier betyr å velge mellom ulike syn og oppfatninger. I naturvitenskapene kommer det særlig til uttrykk i omtale og vurdering av ulike teorier ut i fra eksperimenters og observasjoners kvalitet, og kvalitetsdatas overensstemmelse med teorier.
Det mest åpenbare eksempel de senere tiår på ‘cherry picking’ er slik klimasaken er omtalt i IPCCs og de mange spesialbestilte rapporter. Med sin tidligere markante eksponering var Prestrud således en av de største eksponenter for å presentere ‘cherry picking’ teorier. Uten en dyptpløyende analyse og vurdering av motpartens argumenter slik det fremgår av evalueringen av IPCC i 2010. IPCCs behandling av solens ulike bidrag er jo et av flere eksempler.
Humlum har jo skrevet rapporten med bakgrunn climate4you (og mulighet for å sjekke grunnlaget) der han har omtalt metoder og kvalitet fra sentrale kilder. Likeledes å se på glidende tendenser over tid. Mest påfallende er det at Prestrud ikke kommenterer El Niñö (pkt. 5, kun ??). Varm super El Niño (vær og ikke klima) og etterfølgende grad av kald La Niña er jo essensiell i vurderingen av opphøret av temperaturpausen som IPCC konkluderte med i 2013 slik Humlum anfører.
Og det er solen som varmer opp havet (se KN 216 og svar til Raaen). Havisen rundt Antarktis har steget siden 1980 frem til 2016/17, fenomenologisk langt mer entydig enn det Prestrud angir. Den plutselige endringen har jo ikke CO2s ‘fingeravtrykk’, og Humlums forklaring er en av de mulige som angis i litteraturen.
Og så kan jo folk bare gå inn å se på endringene i nedre stratosfære (høyde 17 km) siden 1995. Ikke noe stor avkjøling der over 25 år. Andre deler kan variere mer. Det er flere fenomener som bidrar der enn CO2 som er Prestruds eneste antydning (cherry picking?).
Den interessante delen av snøutbredelsen er jo på land og ikke på havet der snøutbredelsen er direkte avhengig av ismengden som bestemmes og vurderes separat.
Og vindenergier viser ingen typisk tendens slik Humlum angir. Bare se på de ulike figurene i rapporten. Hans eksempler har heller ikke sin bakgrunn i foreliggende forhold for orkandannelsene 2017 som Prestrud antyder. Det er flere forhold som kan bidra til ekstremeffekter enn det IPCC anfører.
Du verden Ellestad! Dette fyrer du av alle av som er den fremst eksponenten for trakassering og stempling av både norske og utenlandske meningsmotstandere i forskningsverdenen som bedragere, manipulatorer (det er et av begrepene du bruker aller mest) og konspiratører. Ikke bare en gang, men minst i annet hvert innlegg du har på denne bloggen på samme måte som redaktøren. Lenger fra en seriøs faglig debatt er det vel neppe å komme. Egentlig synes jeg det er bra fordi det gjør det enkelt å parkere deg og Klimarealistene som en sekt som stort sett bare støttes av Carl I Hagen og resett.no. Og som alle vet, finansieres jo både resett.no og KR fra de samme kildene
Takk Prestrud,
For at du synliggjør dine manipulative ferdigheter ved å spille konspirasjonskortet etter å ha sluppet opp for saklige argumenter.
Som alle vet finansieres Klimarealistene med en årlig medlemskontingent fra våre medlemmer, som tilhører den klimarealistiske majoriteten i befolkningen.
Dette i motsetning til den alarmistiske siden som i mangel av folkelig støtte utelukkende driftes med midler fra statskassen.
En diskusjon om finansieringen av Resett (eller andre medier) er off topic her, du anbefales å forfatte en passende jeremiade til Resetts kommentarfelt hvis du mener Resett plager deg med for mye klimafakta.
Ja, både Resett og Klimarealistene finansieres i stor grad fra egne lesere. Er det mindre høyverdig enn statlige tilskudd som meningsmotstanderne finansieres av? Forstår du ikke at du fremstår mer og mer patetisk for hvet innlegg du poster? Hvis du mener du står for den vitenskapelige siden i debatten burde du ikke ha behov for å innta en så usaklig posisjon som du gjør.
Prestrud. Du burde ikke avsløre så tydelig at du har sluppet opp for faglige motargumenter. Det var ikke ett saklig argument i ditt innlegg. De forhold jeg påpeker og mere til er jo godt dokumentert. Det er riktig at jeg bruker ordet manipulasjon en del ganger fordi det er viktig å påtale at ting ikke bare er en tilfeldig feil, som alle kan gjøre, men endringer som er bevisste, tildels systematiske og som endrer resultatet i ønsket retning. F.eks en del temperaturendringer der fallende temperaturer over årtier er snudd til oppvarming, Hockeykølla, Marcots temperaturøkning av data i senere tid osv. Det er viktig å eksponere disse tema der IPCC-leiren endrer anerkjente, historiske data. Jeg fortrekker også det ordet der mange andre mener det er påvist juks. Konspirasjon og bedrager er påfunn fra din side, noe du begynte med i de første meningsutvekslinger fra omlag 10 år tilbake.
Og vi støttes jo av mange. Knfr de mange tusen artikler og forfattere som underbygger de 2500 sidene i NIPCC-rapporten. Og rundt 500 artikler årlig de senere år. Men ikke minst av de fleste solforskere som mener at solen vil ha sin laveste aktivitet siden /Napoleonstiden/Lille istid. Påfallende at det er så kalde perioder når solen er lite aktiv. Og hva med de 53% som har liten tillit til klima- og miljøforskning? Slik kan man fortsette
Spørsmål til Humlum.
Jeg har skaffet meg Klimarealistenes publikasjon «Naturen styrer klimaet»,
og har et par spørsmål til dine artikler.
På side 12 figur 4.1 ser vi at økt temperatur følges av økt CO2 innhold i atmosfæren. Side 14 figur 5.1 viser en motsatt utvikling. CO2 innholdet stiger med synkende gjennomsnittlig temperatur.
Er det noen forklaring på det?
Side 53 figur 23.3 vise et samsvar mellom økt temperatur og etterfølgende økt CO2 innhold, men det gjennomsnittlige CO2 innholdet stiger i hele perioden (1960-2018), mens gjennomsnittlig hav og landtemperatur ser ut til å være konstant.
Hvordan kan det forklares ut fra teorien om at økt havtemperatur fører til at havet avgir mer CO2 til luften?
Hvor kommer den økte CO2 da fra?
På forhånd takk for svar.
Mvh. Knut
Hei Knut.
Svar til side 12+14: Figur 5.1 viser at CO2 ingen stor betydning har for den globale temperatur. Nå kan man måskje innvende, at stigningen i CO2 er beskjeden, fra 260 til 280 ppm, men det er akkurat ved disse lave konsentrasjoner at selv små endringer i CO2 hypotetisk skulle ha stor temperatureffekt. Men den globale temperaturkurve viser at andre forhold er viktigere for temperaturutviklingen.
Side 53: Det er viktig å understreke, at figur 23.3 viser den årlige endringen av atmosfærisk temperatur og CO2. Der er enda mange spørsmål til atmosfærisk CO2 som vi etter min mening ikke med sikkerhet kjenner svaret på, og der er derfor mulig at der er prosesser som påvirker atmosfærisk CO2 og som utspilles over mye lengre tidsskala end det som figuren viser (1960-2017). Så det forhold at den årlige stigningstakt for CO2 sakte stiger mellom 1960 og 2017, mens takten for temperaturendring i motsettning hertil er relativt stabil, er en interessant observasjon og kan skyldes forhold (bl.a. i havene) som vi enda ikke har fult overblikk over. Uansett årsaken til dette, så viser diagrammet at temperatureffekten av CO2 er beskjeden, mens temperatureffekten på CO2 er stor.
Mvh. Ole
Hei Ole og takk for svar.
En annen observasjon ved figur 4.1 side 12 (Solheims artikkel, men samme tema). Den viser at CO2 innholdet merket «i dag» stiger atypisk forbi tidligere temperaturkurver.
For 1000 år side dyrket de jo korn på Grønland og temperaturen var ca. 1 grad høyere enn i dag, allikevel var CO2 innholdet kun ca. 280ppm.
Det rimer jo ikke med teorien om at den økte CO2 mengden som observeres i atmosfæren i dag (410ppm) kun skyldes økt havtemperatur?
Kan det tenkes at forklaringen er den mengde CO2 vi tilfører?
Selv om det utgjør en liten del av det totale CO2 kretsløpet: hav + vegetasjon til luft og tilbake, så bidrar det vel til at den totale mengden CO2 i kretsløpet øker?
At det har liten effekt på temperaturen så langt er så, men det er en annen sak.
Igjen takknemlig for svar.
Mvh. Knut.
Hei Knut
Ja, figur 4.1 viser tilsynelatende en ny situasjon. Men her bør man huske at kurven for CO2 er fremstillet på basis av to helt forskjellige målemetoder. Inden 1958 er kurven trukket på basis av proxy-data fra iskjerner, og fra og med 1958 på grunnlag av dagens målinger. Det er sannsynlig at proxydata fra iskjerner kun viser en utjevnet kurve som følge af prosesser som foregår i isen; is er jo ikke et inaktivt miljø for innsluttede luftbobler. Den tilsyneladende nye situasjon som du påpeker, kan derfor – i det minste til dels – skyldes metodeskiftet i 1958.
I 2012 publiserede jeg sammen med to gode kollegaer en artikel om relasjonen mellom forskjellige temperaturmålinger og atmosfærisk CO2. Artiklen resulterede i en større debatt på Internett, og hvis du eksempelvis går til denne lenke:
http://wattsupwiththat.com/2012/08/30/important-paper-strongly-suggests-man-made-co2-is-not-the-driver-of-global-warming/
vil du finde mange forskjellige synspunkter representeret, både for og imot våre konklusjoner i artiklen. Diskusjonsinnleggene er naturligvis av forskjellig kvalitet og lengde, men hvis du går hele debatten igjennom finder du mange gode analyser og pointer, både for og imot konklusjonene i vår artikkel, og ikke minst vedrørende det spørsmål som du stiller.
I din siste settning konkluderer du noe som i mine øyner er mye viktig: At CO2 kun har lille effekt på temperaturen så langt. I forlengelse herav har jeg lyst til å tilføye noe annet som også er viktig: At CO2 har mange gunstige virkninger for planter og landbruk, og inntil en helt urealistisk høy atmosfærisk konsentrasjon ikke er giftig for dyre- og planteliv.
Med vennlig hilsen, Ole