Det Astrid Rommetveidt sprer her på YR er uten vitenskapelig forankring, hvis man skal bruke ord man i akademiske kretser foretrekker. Folk flest vil oppfatte dette innslaget fra Astrid Rommetveit som klimascientologi. Her kan dere lese litt om hva som er galt med denne typen postfaktuell journalistikk.
CO2 – det er snart tomt
For det første har nivået av CO2 minket jevnt og trutt, fra ca 7000 ppm for ca. 500 millioner år siden, til dagens historisk lave nivå på 400 ppm, (figuren under til venstre, nåtid på venstre side)
Altså bare 0,04 % CO2 målt i volum. Det er faktisk så lite at plantelivet sulter hvis man skal ha tillit til Nobelprisvinner i fysikk Ivar Giæver. Geologer beskriver mengden atmosfærisk CO2 fascinerende enkelt og forståelig: «Det er snart tomt!»
I moderne tid ble det målt godt over 400 ppm både i 1820-årene, men med en viss usikkerhet i målingene. Rundt 1940 ble det målt opptil 440 ppm, dette var i avslutningen på den første av to like kraftige varme epoker i forrige århundre. (Se figur 3 som er hentet fra fagfellevurdert forskning i Energy & Environment, hvor Ernst-Georg Beck med sin analyse over atmosfærisk CO2-nivå over 180 år viser samlede målinger av CO2 med den eldre og mer nøyaktige våtkjemiske metode).
Medvirkning til bedrageri?
At nivået for CO2 var 280 ppm i førindustriell tid er ikke i samsvar med fakta, da tallet er basert på utvalgte data. Man tar bare med de laveste målingene fra denne tiden og utelukker de høyeste.
Figuren viser hvilke målinger av CO2 Callendar benyttet (gjengitt i EE av Beck), han brukte bare de laveste (de med ring rundt), noe han innrømmet noen år senere fordi han ønsket at hans teori skulle være riktig. Dette er kilden til den uriktige påstanden om 280 ppm CO2 i førindustriell tid.
Callendars befatning med CO2-teorien
Guy Stewart Callendar var opptatt av hva som forårsaket istidene, og som enkelte andre på denne tiden mente han det kunne ha med nivået på atmosfærisk CO2 å gjøre. Callendar var ingeniør med dampteknologi som spesiale, men han brukte fritiden til å gjenopplive Arrhenius diskrediterte CO2-teori.
I 1938 mente han at atmosfærisk CO2 hadde økt det siste århundret, noe som kunne forklare oppvarmingen fram til da. Figur 3 fra Ernst-Georg Beck viser de samlede målinger av CO2 over ca 120 år.
Det ble raskt påpekt fra mange kritikere at Callendars kalkulasjoner så bort fra det meste som dengang var kjent av atmosfærisk fysikk inkludert vanndampens dominerende effekt, og ved U.S. Weather Bureau hadde man konkludert som følger:
«…the masking of CO2 absorption by water vapor was a “fatal blow” to the CO2 theory. Therefore, said this authority, “no probable increase in atmospheric CO2 could materially affect” the balance of radiation»
Men til tross for at Callendars påstander ikke holdt mål, blir han i dag av aktørene i det miljøindustrielle kompleks til stadighet brukt som bevis for CO2-teoriens riktighet. At Callendar selv gav uttrykk for at det bare var fordelaktig med et noe varmere klima har også gått i glemmeboka.
Vær er ikke klima
Overskriften hos NRK viser at det handler om klima, men Rommetveidt trekker inn tilfeldige variasjoner i været på en lite saklig måte (El Nino – ENSO-fenomenet hvor havoverflaten kan endre temperatur med opptil 10 grader C). Se beskrivelse i KN 120 her, hvor det konkluderes med at dette fenomenet er kjent langt tilbake i tid og neppe gir noen grunn til å ta dette til inntekt for menneskeskapt påvirkning.
I tillegg har vi det faktum at El Nino bare er halvdelen av en naturlig variasjon, som vanligvis etterfølges av La Nina, hvor de begge samlet har en tendens til å reversere temperaturen både i hav og atmosfære til det vi hadde før fenomenet inntraff.
Figuren viser hvordan man etter forrige kraftige El Nino i 1998 fikk en nedkjøling, som man også ser starten på nå i 2016 med en kraftig nedgang (ca 0,4 grader C ned) i temperatur etter februar 2015. Dataene er temperatur i troposfæren, målt med satellitter (UAH) og verifisert med målinger fra værballonger og radiosonder.
Sirkulær argumentasjon
Avslutningsvis lenker Rommetveidt til en propagandapreget kilde hvor Selda Ekiz står som produsent. Det er for dem begge uaktuelt å gjøre leserne oppmerksom på at moderne forskning klart konkluderer med at det er økningen i temperatur som inntreffer først og at dette innvirker på CO2-nivået, da et varmere hav gasser ut store mengder CO2. At det er mindre enn 4% av dagens atmosfæriske CO2 som kommer fra våre industrielle utslipp er også utelatt.
Dette er noe av bakgrunnen til bruken det svært passende «klimascientologi» i overskriften, til tross for at det strengt tatt ikke er akademisk høvisk. I en populærvitenskapelige kommentar som denne er det derimot solide tradisjoner for slik kritikk.
Konklusjon
Dette er ingen ny æra av klimaendringer. Det er heller ingen ny æra av NRKs klimajournalistikk. Rommetveidt etterlater et sterkt inntrykk av at det for henne dreier seg om den eneste rette tro. Hun fremstår her som uvillig til å skrive noe klimarelevant som er saklig basert på observasjoner i naturen.
I en institusjon som NRK, hvor vedtektene stiller krav til objektiv og saklig journalistikk, er dette svært betenkelig. Hadde NRK handhevet sine vedtekter innenfor klimajournalistikken må man anta at dette hadde ført til avskjed, siden det ikke er første gangen man ser slike overtramp
Det tok fryktelig lang tid for moderator å lese gjennom dette, synes jeg. Hva er i veien?
Det nevnes her at nivået med CO2 var betydelig mer for millioner av år, det er vel ingen som tviler på det. Men det er vitterlig også slik at CO2 nivået har vært stabilt de siste 800 000 årene også?
Evolusjon og endring forekommer dramatisk forskjellig hos ulike arter og planter, enkelte utvikler seg fortere enn andre. Ta f.eks. homo sapiens, oss selv, vi har kommet til i nyere tid hvor CO2 nivået tradisjonelt har vært mellom 180 og 280, eller hva?
Kilde: http://nas-sites.org/americasclimatechoices/files/2012/10/Figure-14.png
Ganske mye har utviklet seg og endret seg på denne perioden, noen dyr og planter mindre enn andre, men å påstå at alt planteliv ikke er tilpasset et CO2 nivå på 180 til 280 er rett og slett benektelse av evolusjon og vitenskap, og grenser til kreasjonisme.
Nå har vi passert 400 ppm, og det er ingen antydning til at den stabile økningen som har vært til nå, kommer til å endre seg, er det vel?
(Jeg beveger meg ikke inn på spørsmål om hvorvidt det er problematisk eller positivt med høyere konsentrasjon av CO2)
“I moderne tid ble det målt godt over 400 ppm både i 1820-årene, men med en viss usikkerhet i målingene. Rundt 1940 ble det målt opptil 440 ppm, dette var i avslutningen på den første av to like kraftige varme epoker i forrige århundre.”
Det måles også i dag, langt over 600 og godt under 200. Hva enkelte målinger viser, er bare hva luften er akkurat der og da, på det tidspunktet av dagen, med den temperatur, vind og andre forhold som var gjeldende. Enkelte målinger gjort, også flere enkelte målinger, utgjør ikke en sikker kilde for globalt nivå, spesielt ikke alene, men sammen med andre kilder, kan man få en indikator som kanskje kan være globalt gjeldende.
Dere tar altså frem Beck (2007) sine tall, som altså er basert på mange ulike kilder, hvor han har valgt forskjellige kilder for nesten hvert eneste år. Hvis man også ser på grafen som ikke har utgjevning av data (tror den varianten dere bruker har 5-års utgjevning), så viser data at det faktisk er enormt dramatiske endringer i CO2 nivået. Noe som er å forvente, for lokale og varierende målinger forskjellige plasser i verden. Hvis man måler på sydpolen det ene året, og en bondegård i India det andre året, så vil det bli forskjellige målinger av CO2.
De målingene er jo fakta i seg selv, men det er ikke fakta at de utgjør et riktig bilde av global temperatur.
Hvis vi ser målinger fra moderne tid, som blir bedre korrigert enn korringeringen til Beck (2007), er det lite som tyder på at det er mulig, og at det har hendt, så enorme dropp og økning i CO2 nivå som Beck avdekker, og som dere presenterer her i innlegget som en verdi for “globalt” CO2-nivå.
Dere skriver selv: “At nivået for CO2 var 280 ppm i førindustriell tid er ikke i samsvar med fakta, da tallet er basert på utvalgte data.”
Gjør dere ikke nøyaktig samme feil, når dere bruker Beck (2007) som kilde? Hvordan er dette annerledes enn å måle temperaturen i havet i f.eks. Oslo hvert eneste år i november, og påstå at global havtemperatur er hva den er i Oslo hvert år i november?
Noen punkter, helt kort:
1) Becks analyse har gjennomgått fagfellevurdering i et tidskrift som har tatt fagfellevurdering mer seriøst enn mange andre publikasjoner. Hans funn er ikke omstridte, selv om det ikke er noen hemmelighet at mange ikke liker hans funn og derfor fortier eksistensen av dem.
2) Analysene til Beck er i mange tilfeller utført av Nobelprisvinnere, så det virker useriøst med din mistenkeliggjøring av dem.
3) Din påstand om at CO2.nivået har vært stabilt i 800.000 år savner enhver dokumentasjon, men det er fra før kjent at man gjerne i alarmistiske kretser viser til iskjernepørver. Pussig nok ignorerers da eksistensen av et tyvetalls kjemiske prosesser i isen før, under og etter at prøvene er tatt, slik at disse iskjerneprøvene faktisk ikke kan benyttes til å estimere tidligere tiders CO2-nivå i atmosfæren.
Avslutningsvis viser jeg til at Callendar i sine senere år bekreftet at hans utvalg av målinger ikke var representative for virkeligheten. Andre har påvist at nettopp de målingene Callendar stolte mest på har gjennomgått en kjemisk rensning som i tillegg til å fjerne uønskede urenheter samtidig fjernet mye av CO2-innholdet i prøven.
Hvis summen av mine bemerkninger etterlater et inntrykk av at jeg sliter litt med å ta din kommentar seriøst, så er dette en korrekt observasjon.
“1) Becks analyse har gjennomgått fagfellevurdering i et tidskrift som har tatt fagfellevurdering mer seriøst enn mange andre publikasjoner. Hans funn er ikke omstridte, selv om det ikke er noen hemmelighet at mange ikke liker hans funn og derfor fortier eksistensen av dem.”
Hvem som har sett gjennom hva, betyr vel mindre? Det som betyr noe, er hva som ligger i publikasjonen til Beck?
“2) Analysene til Beck er i mange tilfeller utført av Nobelprisvinnere, så det virker useriøst med din mistenkeliggjøring av dem.”
Hva mener du egentlig med dette? Beck nevnte i sin publikasjon at metodene for måling av CO2 er en som er annerkjent og akseptert av vitenskapsmenn som har fått Nobelspris? Eller mener du noe annet, at noen av disse har gjort fagfellevurderinger (peer review) av hans resultater? Hvis det er det første, så har jeg ikke vært tvilende til metoden, og det at disse veier inn på metoden, har ingenting å si for riktigheten av rapporten som sådann, om de da ikke har gått god for rapporten, og ikke bare metoden?
“3) Din påstand om at CO2.nivået har vært stabilt i 800.000 år savner enhver dokumentasjon, men det er fra før kjent at man gjerne i alarmistiske kretser viser til iskjernepørver.”
Jeg gav en liten graf, men den refererte ikke til kilde. Jeg gjorde kun et forsøk på å få enighet i noe data for videre diskusjon, så du er uenig i de estimantene som går tilbake 800.000 år? Hvis du er uenig med disse, hvordan kan du selv da benytte målinger som er millioner av år gamle og bruke disse som om det skal være fakta? Du gav oss grafer som viser skala på millioner av år, deretter moderne tid, men jeg tenkte det var nyttig med referanse til perioden som var mellom. Har du noen andre kilder for perioden tilbake ca. 800.000 år som du mener er mer pålitelig?
Jeg kjenner til noen av utfordringene med iskjerneprøver, men det som er bra med iskjerneprøver er stabilitet over tid. Det er gjennomført flere prøver og målinger, som alle viser lignende målinger og trend. Mener du at disse prøvene, målingene og data er til å stole på? Hva er eventuelt galt med dem, og er iskjerneprøver nyttige for noe?
“Avslutningsvis viser jeg til at Callendar i sine senere år bekreftet at hans utvalg av målinger ikke var representative for virkeligheten. Andre har påvist at nettopp de målingene Callendar stolte mest på har gjennomgått en kjemisk rensning som i tillegg til å fjerne uønskede urenheter samtidig fjernet mye av CO2-innholdet i prøven.”
Dette er ganske irrelevant i forhold til spørsmålene mine.
“Hvis summen av mine bemerkninger etterlater et inntrykk av at jeg sliter litt med å ta din kommentar seriøst, så er dette en korrekt observasjon.”
Du svarer dessverre ikke på noen av mine spørsmål og bekymringer.
Jeg kan forsøke på nytt:
Hvorfor bruker ikke Beck tallene fra Misra for mer enn bare ett år? Han har data fra 1941 til 1943, men velger å kun bruke ett år. Det er samtidig kun 250 prøver, og dette blir brukt som grunnlag for å gi en gjennomsnittsverdi for CO2 som fremstilles å ha noen verdi som global måling? Nå er det ikke globalt som Beck har utgitt rapporten sin for, men den nordlige halvkule.
Hvis vi ser på data fra Kreutz, er det innlysende at målinger fra enkelte steder og stasjoner/mennesker ikke vil gi et globalt (nordlige halvkule) representativt bilde.
Hvis det er fullt mulig at det globalt (nordlig halvkule) går fra 340 ppm til 450 ppm på under én måned, for deretter å gå til 550 ppm en måned senere, så er nok Kreutz sin data brukbar, men… det er selvsagt ikke mulig.
Disse eldre målingene, som gjerne ikke går over veldig mange år, er upålitelige som noen kilde for å gi oss en global gjennomsnittsmåling av CO2.
Moderne målestasjoner kan gi oss en riktig trendlinje basert på utvikling de siste årene, og det er det samme vi kan få fra målinger fra isen på sydpolen. Det er mer vanskelig å si at det globale nivået var X ppm, men det vi kan se er trender.
Hvis moderne målinger ikke viser antydning til at de sammenlagte målingene gir utslag i store variasjoner, da er det logisk å anta at det samme ikke har forekommet tidligere, om man ikke har ekstraordinære hendelser og ikke minst kan dokumentere de hendelsene.
Er det slik at målinger utført på sydpolen det ene året og i India det andre året, vil gi en god gjennomsnittsmåling?
Fra 1887 til 1921, var det kun et avvik på 8.2 ppm mellom iskjerneprøver og kjemiske CO2-målinger (i følge Beck). Det er jo en ganske god indikator på at både de kjemiske målingene og iskjerneprøvene er gode måleinstrumenter, som viser samme trender og verdier.
Spørsmålet man deretter må spørre seg, og dette er grunnen til at jeg i det hele tatt kommenterer her: Den hockey-køllen som du presenterer for oss som riktig, hva er det som gjør at den er riktig og ikke feil? Hvordan kan vi sikre oss at de kjemiske målingene fra luften ikke har problemer i den perioden? Det er mange feilkilder, og ikke minst er det en alvorlig feilkilde å endre datakilde fra år til år.
Se bare på K. Butch sin ekspedisjon til Spitsbergen i 1936, lavest måling er 152 ppm og høyeste er 412. Målingen på 412 var den første, den andre målingen lå på 302. Den kom dagen etterpå, litt lengre nord i Norge. Ingen av de målingene gir noen som helst verdi for å si noe noe om gjennomsnittsnivået av CO2 på den nordlige halvkulen. Hver måling representerer fakta der og da, hvor han var og den luften målingen ble utført på, men man kan ikke si veldig mye mer enn det.
Skulle gjerne likt å vite hvorfor Beck har valgt å fjerne noen av data-punktene for hans korrelasjonsdiagram for korrelasjon av CO2 med pH verdien i havet. Her har han nemlig valgt å ikke ta med målingen utført 21.08.1936 (pH 8,32, CO2 291), som bryter fullstendig med hans korrelasjonsgraf. Vi kan dessverre ikke spørre ham ettersom han er død, men det er jo besynderlig at han har valgt å unnlate å ta med data i grafen, når han allerede har tatt med samme data i tabellen?
Det vi også kan se er at K. Buch sin datasampling for 1932 til 1936, som inkluderer ekspedisjonen til Spitsberg, har kalkulert et gjennomsnitt på 307 ppm. Dette er gjort med å unnlate å ta med to målinger som ble utført på Grønland.
Altså 2 målinger på 152 og 192 ble fjernet, det ble nok gjort fordi de var gjort på land og ikke fra båt. Hvis man jobber med mye data, kan det være fornuftig å rydde bort ekstreme målinger som kan oppstod på bakgrunn av feil, og andre faktorer. Den aller første målingen ville jeg også fjernet, da den garantert er feil på en eller annen måte. Vi snakker om en måling på 412 den første dagen, mot 302 den andre dagen.
Hva slags gjennomsnitt får vi, hvis vi velger å fjerne den laveste målingen, og den høyeste målingen? Da får vi 287. Hvis vi fjerner begge målinger fra Grønland, og den første målingen, får vi gjennomsnitt på 296,5. Tar vi bort kun den aller første målingen på ekspedisjonen, får vi 275,83. Hvis vi gjør noe lignende med de andre kildene, vil vi fort få gjennomsnittet ned betydelig.
Med tanke på at vi nå har flere iskjerneprøver som viser lignende verdier, vi har kjemiske målinger over lengre tidsperiode som bekrefter samme resultater, og når vi ser hvor store variasjoner i luftmålinger, og hvordan datasettet som har blitt brukt til å produsere hockey-køllen på 1940-1950-tallet, så skal det litt til for at jeg tror på dette. Det er ikke langt unna hockey-køllen til noen andre som ble presentert for endel år tilbake.
Er du uenig at det er noe tynt grunnlag som hockey-køllen din har blitt bygd opp på? Hva kan du gjøre for å overbevise meg at den er riktig?
Den hockey-køllen til Beck som du benytter her, krever bedre og mer overbevisende dokumentasjon enn hva jeg har sett til nå.