Klimasaker fra september

Tredje avsnitt forfattet av prof. Øystein Noreng, resterende del av Geir Aaslid.

Vi avslutter september måned med noen klimasaker av interesse. Først ut er en gladnyhet av de helt store, Norge får for første gang på ca 16 år en regjering uten klimabanditter i regjeringsbygget. Hverken Ap eller Sp ønsket å ha med seg videre et SV hvor Lysbakken monotont messet om utslipp på utpust og den siste olje på innpust. Av mindre sentrale saker har vi bl.a. en refusjon fra Dagsavisen samt NRKs siste klimapromp.

Gisler og løsepenger

Å ta gisler for så å løslate dem når løsepengene er betalt eller andre krav er oppfylt er i strid med loven i de fleste land. Men i klimapolitikken er det akseptert at de mest klimahysteriske partiene kan ta regjeringen som gisler. Med Kristin Halvorsen og SV ble det stilt ultimatum til Stoltenbergs AP om CCS på Mongstad, omtalt som Norges månelanding. Det ble utredet, prosjektert, test og på annet vis kastet milliardbeløp ut vinduet, og sluttregningen for fangst av CO2-molekyler høsten 2013 passerte 10 milliarder. Stoltenberg skrev i sin bok at et fullskalaprosjekt til over 20 milliarder var aldeles meningsløst tatt i betraktning antall molekyler man fanget for denne prisen.

Neste gisseltager var Trine Skei Grandes Venstre, som omsider ble tatt inn i regjeringsteltet fordi det var mindre plagsomt å ha henne innentelts slik at hun kunne tisse på opposisjonen utenfor. Fra senhøsten 2013 ble det utredet og konsulentfakturert (med gaffel) for ytterligere 5 milliarder på CCS, og siden månelandingn på Mongstad i mellomtiden både var diskreditert og latterliggjort i media, så lanserte CO2-Erna løsepengene som Langskip-prosjektet. Nå med sterkere innsats på kannestøperier for å selge prosjektet, hvor man innbilte seg selv, naive medier, og et enda naivere Storting om at EU-landene stod i kø for å frakte selvfangede CO2-molekyler til Norge for så å betale for deponering på norsk sokkel.

At Tyskland som både det mest betalingsdyktige EU-landet og samtidig det mest klimareligiøse, tidlig markerte at frakt av store mengder CO2 gjennom et tett befolket Europa var sikkerhetsmessig uforsvarlig, prellet selvfølgelig av som vann på klimagåsa. Men siden både LO og NHO virker klimafrelste, ikke forvent at CCS-prosjektene visner hen med høstens skifte av regjering.

Ingen klimabanditter fra SV i regjeringsbygget

At Norge nå får en regjering som kan regjere i fred uten å utsatt for klimautpressing ble selvsagt onsdagens store gladnyhet for folk flest, og i Ap var nesten alle like glade over dette som folk flest, skal man tro deler av Ap-pressen. Jeg regner da Dagsavisen som MDGs nye partiorgan, mer om dette nedenfor.

SF, som senere regrupperte seg til SV, ble stiftet som et vandrende politisk seminar i evig opposisjon til maktens korridorer, og partiet vender nå i 2021 tilbake til sin normale hvileløse vandring på viddene etter å ha vært ledet på villspor av K. Halvorsen. Med seg på ferden har de kolleger fra Rødt og MDG som nå har mistet den hakkekyllingen de trodde de hadde i regjeringsposisjon. Det er allerede klart at kommende regjering vil søke støtte i energipolitikken fra Høyre og/eller FrP, og at kompromisser med KrF og Venstre i andre saker vil være mer nærliggende enn å forhandle med SV.

Da gjenstår det bare å se hva Statsminister Støre trekker opp av hatten i regjeringskabalen, før vi kan si noe vesentlig om denne regjeringens politikk. Det er beklageligvis ingen mangel på Ap-politikere med et nedsnødd syn på klimapolitikken og de følger med på inntoget i regjeringskvartalet som den berømte nissen på lasset.

Vi foretrekker å observere hva som skjer framfor å spå om framtiden, slik de har for vane å gjøre i Statens Institutt for klimapolitikk hvor Maria Sand har spådd i kaffegruten og igjen funnet det isfrie Arktis, eller for den saks skyld i NRK med klimapolitisk meteorolog og spåmann Gislefoss. Men ett råd har redaksjonen til påtroppende regjering – kan statsministeren vennligst frata klimaministeren forvaltningsansvaret for meteorologisk Institutt ?

Vi trenger værvarsling vi kan stole på istedet for manipulerende og pseudovitenskapelig værspådom med sviktende vitenskapelig integritet (for tidligere skandaler, se Klimanytt 301).

Dagsavisen som ikke vil påtale faktafeil

Det har lenge vært klart at deler av Dagsavisens redaksjon anser avisen som MDGs nye partiorgan, og redaksjonen mottok nylig nok en bekreftelse på dette forholdet når avisen nekter fagfolk å påpeke i tilsvar at MDG-Lan i et helsides innlegg 23. september i Dagsavisen ikke vet hva hun snakker om.

Avsnittet her som ble refusert i Dagsavisen er forfattet av professor emeritus Øystein Noreng, Handelshøyskolen BI.

Stortingsrepresentant Lan Marie Berg hevder i et innlegg i Dagsavisen den 23.9.201 «Du kan bli historisk i Glasgow, Jonas» at Norge med 0,7 promille av verdens befolkning står for 2 prosent av verdens samlede utslipp (av klimagasser? Ikke presisert hvilke, eller hvorfra). Berg oppgir ingen kilde for sistnevnte, men hennes tallfesting kan kanskje bero på en misforståelse.

En tabell i Wikipedia gir tall for utslipp av CO2 med fossil opprinnelse fordelt på land i 1990, 2005 og 2017, med data fra EUs EDGAR database. For Norge oppgis utslipp på 51 454 mill. tonn i 1990, 55 403 mill. tonn i 2005, og 52 492 mill. tonn i 2017. I 2017 sto Norge for 1,4 prosent av verdens samlede utslipp på 37 077 404 mill. tonn, en relativ nedgang fra en andel på 2,3 prosent i 1990 av verdens den gang samlede utslipp på 22 674 116 mill. tonn. Fra 1990 til 2017 økte verdens samlede utslipp av CO2 med fossil opprinnelse med 63,5 prosent. For Norge var den absolutte økningen 2,0 prosent.

Søket etter representanten Bergs kilder antyder at hun kan ha oversett forskjellen mellom tilstand og vekst. En forklaring fra Berg forventes.

Årets dummeste klimaoppslag ?

Året er ikke omme, men det er nær utenkelig at noen kommer mer primitivt ut enn dette. Ja, vi tenker selvfølgelig på NRK, hvor Iselin «Ko-ko» Fjeld fra klimaredaksjonen har et bokstavelig talt stinkende eksempel på hvor primitive de kan være i NRK med dette oppslaget om fis og promp. Har NRK latt seg inspirere av Høyres fokus på fis og promp fra Senterpartiets sauer og kuer ??

Skjermklipp fra NRK 27.september.




Støtt oss ved å dele:

3 kommentarer

  1. Man kan være enig i mye av det som står i dette innlegget. Det kan imidlertid stilles et stort spørsmål ved om det tjener Klimarealistenes interesser. Sarkasme, ironi og latterliggjøring av motstandere har liten sjanse til å vinne i det lange løp. Saklig, gjerne krass, kritikk basert på fakta bør være Klimarealistenes strategi.

  2. Kunne ikkje ha vore meir einig med Ivar Sætre. Det hadde tent klimadebatten mykje om det fanst ein stad der ein kunne finna pålitelege, klimaskeptiske analysar.

  3. Det står at Norges utslipp i 2017 var på 52 492 mill. tonn, mens verdens totale utslipp da var på 37 077 404 mill. tonn. Det hevdes videre at dette innebærer at Norge sto for 1,4% av verdens utslipp. Det korrekte er selvfølgelig 1,4 promille. Ettersom Norges befolkning utgjør 0,7 promille av verdens befolkning ville 1,4% bety at vi slipper ut 20 ganger mer CO2 per pers. enn verdens befolkning i snitt, noe som er usannsynlig. 1,4 promille innebærer imidlertid at vi slipper ut det dobbelte per pers., som høres mye mer sannsynlig ut.

    Hvis man slår opp på Miljødirektoratets side, sies det der at Norge utslipp av CO2 er på 49.3 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2020. Verdens totale utslipp i 2020 er 34 600 mill. tonn. Tallene artikkelen refererer til ser derfor ut til å være feil med en faktor på 1000.

    Uansett betyr dette at Lan Marie Berg avslører kunnskapsløshet dersom hun tror at Norge står for 2% av verdens utslipp av CO2. Tall hun oppgir er 14 ganger for høyt.

Kommentarer er stengt.