Klimarealistenes høringssvar til NOU 2023: 25

Klima- og miljødepartementet har sendt på høring Klimautvalgets NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050, med høringsfrist til 28. februar 2024. Her er Klimarealistenes høringssvar.

Rapporten har etter vår mening vesentlige svakheter. Den minner mer om en forskningsrapport med beskrivelse av ulike modeller av klimarelaterte utviklingstrekk. – Men lite dokumentering av at modellene hoder mål i praksis.

Offentlige utredninger har vanligvis som mål å gi faglige råd som kan bidra til politikkutforming. Denne er i liten grad brukbar til et slikt formål. Vi vil peke på noen overordnede element som burde vært vurdert.

INGEN VURDERING AV ØKONOMISKE OG SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER AV UTVALGETS ANBEFALINGER

Utvalget kommer med en serie, til dels drastiske, forslag, som etter utvalgets mening er nødvendige for å møte klimamålene fram mot 2050 – slik utvalget definerer dem.

Skulle man legge forslagene til grunn, ville det medført meget store endringer i det norske samfunnet. Økonomien ville blitt dramatisk svekket og folk flest ville fått en merkbart lavere levestandard.
Med slike perspektiver er det nesten ikke til å tro at utvalget har unnlatt å gi noen seriøse økonomiske og samfunnsmessige konsekvensanalyser av tiltakene – ikke engang et anslag.
Uansett hvordan utvalget tolker mandatet, burde det vært gjennomført.

Spesielt siden det vil ramme tusenvis av arbeidsplasser blant annet innenfor olje og gassnæringen, med tilknyttede næringer.

Utvalget har noen luftige utsagn der de hevder at arbeidsplasser og økonomisk betydning for nasjonen, skal kompenseres med såkalte grønne industrier. Det er etter vår mening useriøst. I ethvert fall ikke egnet som grunnlag for serøst bidrag til politikkutforming.

Utvalget har to medlemmer med økonomibakgrunn. Leder av utvalget og rektor ved universitet i Stavanger, UiS.
Leder har etter framleggelsen i stor grad opptrådt som aktivistisk forsvarer av at utvalget ikke en gang har gjort noen anslag på samfunnsmessige konsekvensanalyser. «Ikke vårt mandat»
Rektor på UiS har aktivt arbeidet for at UiS skal bli et såkalt grønt universitet, og at Stavanger bør bli kvitt betegnelsen oljehovedstaden.
Det er verd å merke seg at UiS sliter med økonomien etter innføring av de nye faglige satsingsområder.

Det er betryggende at miljøvernministeren var helt klar allerede ved mottagelsen av rapporten hva angår det mest drastiske av utvalgets mange forslag — uten konsekvensanalyser.
«Det er uaktuelt å følge forslaget om sluttdato for olje og gassaktivitetene. Olje og gass skal utvikles, ikke avvikles» sa statsråden, Andreas Bjelland.

INGEN MEDLEMMER I UTVALGET FRA HVERKEN ARBEIDSTAKER- ELLER ARBEIDSGIVERORGANISASJONER

Det såkalte 3 part samarbeidet vurderes av mange som en viktig forutsetning for at det norske samfunn i mange år har vært rangert som et av de beste land å bo i.

Utvalgets anbefalinger vil eventuelt medføre store endringer både for arbeidsgivere og arbeidstakere. Da er det vanskelig å forstå hvorfor ingen av dem er representert i utvalget.
Etter vår mening blir derfor dette en av grunnene til at utvalgets anbefalinger er lite nyttige som innspill for bærekraftig politikkutforming.

KLIMADEBATTEN PREGET AV MANGEL PÅ KRITISKE SPØRSMÅL

Vel dokumenterte faglige argumenter og forskningsresultat har i stor grad blitt avvist uten motargumenter. Ofte med en kommentar om at hvis man legger fram resultat og argument som går mot den «kompakte majoritet», så blir man kalt klimafornekter og at man ikke forstår vitenskap.

Tunge fagmiljø har i økende grad lagt fram argumenter basert på solid forskning, som viser at konklusjonene til ICCP, hovedsakelig er basert på klimamodeller, som er vanskelig å dokumentere. Mange av dem er tilsluttet CLINTEL

CLINTEL – Climate Declaration «There is no Climate Emergency”

Inntil nå har ca. 1850 undertegnet deklarasjonen.
En rekke av verdens ledende naturvitenskapspersoner står bak. En av dem som nylig har sluttet seg til «The Cimate Declaration» er Dr. John Clauser, Nobelprisvinner i fysikk 2022. Selv de mest ihuga klimaaktivister har problem med å si at alle disse ikke forstår vitenskap. En av de første som undertegnet var Ivar Giæver, eneste norske nobelprisvinner i fysikk.
Deklarasjonen er vedlagt. Der fremgår det også hvem, og fra hvilke land, som har undertegnet CLINTEL – Climate Declaration.

Klimarealistene har utarbeidet en oppdatert oversikt over sentrale faglige spørsmål i klimadebatten.
Den er vedlagt som Folder 2023. Denne påpeker noen av svakhetene i rapportene fra IPCC.

I debatten om miljø- og klimapolitikken bør det løpende oppmuntres til falige motforestillinger. Det er, eller burde være, normen i enhver seriøs vitenskap

Et høringsinnspill av denne typen er ikke stedet for omfattende vitenskapelige diskusjoner.
I politikkutforming innenfor klimaområdet er anbefalingene basert på klimamodeller. I liten grad er spådommene dokumentert i praksis.

Et eksempel

SSB La nylig fram en solid forskningsrapport. Den hadde en statistisk innfallsvinkel på klimautviklingen. SSB-forskerne konkluderte med at variasjoner i klimautviklingen er godt innenfor det normale.
Forskere fra Cicero og andre av de mest aktive i samfunnsdebatten, avviste det hele med at forskerne fra SSB ikke hadde forstått alle andre argumenter. ?!!

I BÆREKRAFTIG POLITIKKUTFORMING BØR DET SKILLES MELLOM MILJØ OG KLIMA

I dagens debatt «sauses» utfordringene innen, miljø, klima og i økende grad også artsmangfold sammen.
Det tror vi er uheldig.
Der er mange som er skeptiske til spådommene fra IPCC og nasjonal klimapolitikk som utformes.
Samtidig er det mange med et sterkt miljøengasjement. Det ser vi blant annet hos mange klimarealister.

Konklusjon

Med sine store svakheter, er utvalgets rapport etter vår mening, en sterk kandidat til å arkiveres.

22.01.2024
Sverre Alhaug Høstmark, leder
Knut Åm, nestleder

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Kost/nytte-analyse er helt avgjørende i næringslivet som et selvsagt beslutningsgrunnlag, men ofte fraværende i det offentlige. Det er uakseptabelt at det ikke er gjort en slik analyse for denne NOU for ”lavutslippssamfunnet”.
    Eu har gjort en slik analyse:
    Rapport: EU må investere 17.000 milliarder kroner i året for å nå netto null-målet – Siste nytt – NRK
    EU hevder at de vil spare 24 000 milliarder kr/år.
    Det er 450 millioner mennesker i EU. Kostnad pr. innbygger blir 38 000 kr/år, liten som stor. Besparelsene er tvilsomme ettersom CO2 er en nyttig plantenæring og utslipp har ingen målbar ugunstig virkning verken på global temperatur eller klima.
    Vi må forvente kostnader i samme størrelsesorden i Norge.
    I tillegg kommer nå Nytt EU-direktiv: – Dette blir svindyrt (inyheter.no) Det gjelder utbedring av boliger som kan koste boligeierne i Norge ytterligere 250 milliarder kr. Galskap.
    KR-styret må få noen økonomikyndige til å se på dette, f.eks. prof. Hannesson.

  2. Her passer det med et lite GRUK fra Piet Hein.
    «Når utgangspunktet er som rarest, blir som oftest svaret originalest»

    Inneholder rapporten noen veivalg? Senarier, alternativer, for reduserte CO2 utslipp, samt konsekvenser. Det må nok komme et nytt utvalg.

    • Sitatet er nok originalest når det kommer fra Ibsen i Peer Gynt:
      «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest.»

  3. Høringssvaret burde ha påpekt at det i utgangspunktet ikke er noen grunn til å innføre noe «lavutslippssamfunn». Det har vi mengder av dokumentasjon på. I all ubeskjedenhet vil jeg nevne:
    Global temperatur og klimaendringer forklart.
    https://klimarealistene.com/global-temperatur-og-klimaendringer-forklart/
    Vi bør ha mer CO2 i luften.
    CO2 øking har hatt en verdi for matproduksjon på mer enn 3 trillion USD de siste 50 år (Craig Idso, Ph.D., CO2 Science).

  4. Det er veldig godt at Klimarealistene har levert denne betenkningen over Klimautvalgets NOU 2023: 25, som dessverre er en uvitenskapelig og uverifisert argumentering for en dramatisk omkastning av hele vår energiavhengige infrastruktur og tilhørende næingslivsgrunnlag uten å føre reelle vitenskapelige bevis for nødvendigheten, og uten reelle konsekvens- og økonomianalyser i bunn.
    For dette Klimautvalget har rett og slett startet med en ukritisk aksept av FNs klimanarrativ om en pågående «klimakrise». Og da blir det som Briseid skriver her; «Når utgangspunktet er som rarest, blir som oftest svaret originalest»

    – Vel, skal man være pirkete var det Ibsen som leverte denne visdommmen i Peer Gynt allerede i 1867:
    «Hvor utgangspunktet er galest,
    blir titt resultatet originalest»

    For det er fortvilende når FN-toppenes politiserte klimabesvergelser og deres misbruk/forvrengning av egne forskeres vitenskapelige leveranser ukritisk legges til grunn i et norsk utvalg.
    For et balansert utvalg skulle selvsagt hentet inn ulike vitenskapelige syn på disse sakene, som bedre kunne ivaretatt de manglende konsekvensvurderingene og økonomiske miserene som erfarne forskerne advarer om vil følge i disse anbefalingenes fotspor. Jeg tar imidlertid for gitt at Klimarealistenes høringssvar kommer til å bli et av landets mest ignorerte arbeider i denne sammenheng.

    Utvalget har åpenbart holdt seg til den enøyde retorikken hos noen få sentrale aktivister hos Bjerknesinstiuttet, Cicero og Met.Inst. Til tross for at arbeider fra tusenvis av meritterte forskere over hele verden kan konsulteres for å få en bredere forståelse av det vitenskapelige grunnlaget for å kunne vurdere klima.

    Men utvalget kjører altså uforstyrret på med FN-toppenes og klimapolitikernes klimakrisenarrativ. Med denne politiske (ikke vitenskapelige, gud forby!) klimakonsensus i ryggen påberoper seg utvalget seg et mandat til å tre et smalt CO2-fiksert budskap ned over hodet på norsk infrastruktur og energsikkerhet, og viderefører slik ignoreringen av at de «grønne» energiformene (særlig vind i Norge) allerede er bredt dokumentert som ulønnsomme, dysfunksjonelle og selvskadende for store deler av de norske samfunnsbehov, og ikke en gang er mer miljøvennlige enn fossil energi når edrue livsløpsanalyser anvendes.

    Men igjen, det er lenge siden den politiserte og institusjonelt maktbaserte klimaaktivismen følte noe behov for å konsultere reell vitenskap.

  5. Her er jeg enig med både Sverre Høstmark, Petter Tuvnes og Gunnar Sunde i at denne rapporten fra Klimautvalgets NOU 2023: 25 er både fornøyelig og hoderistende lesing. Det virker som om de har vært innelåst i et rom med mye lystgass når de har skrevet dette. Og det beste gullkornet fant jeg på side 117, kapittel 9. Økonomisk aktivitet, velferd og sirkularitet. Rett under starter 9.1 med følgende: «Befolkningsvekst og velstandsutvikling har resultert i klimagassutslipp og økende belastning på naturen. Verdens befolkning er nær tidoblet siden 1750, til om lag 8 milliarder
    mennesker, og produksjonen av varer og tjenester er mange hundre ganger større enn i førindustriell tid.» Som jo er nokså korrekt men rett under så er fig. 9.1 BNP per person og CO2-konsentrasjon i atmosfæren. To kurver som begynner på 0 ved år 0 etter var tidsregning og ligger på omtrent 0 frem til ca. 1750 hvoretter det stiger rett opp. Hvordan er det mulig? Hva brukte de glade romere når de skulle få kornet sitt til å vokse?

    • Såtendal,
      ja, her trekker du fram en av en hel serie av helt uholdbar argumentasjon i Klimautvalgets NOU 2023: 25.
      Problemet er at det ikke nytter å påvise alle feilene og bruddene på vitenskapelige dokumentasjonskrav: Som jeg avsluttet min forrige kommentar med så trenger ikke den institusjonelt maktbaserte klimaaktivismen reell vitenskap lenger for å kjøre sin sak. Det holder med ren klimapolitisk makt.

      PS: den politiserte og institusjonelt maktbaserte klimaaktivismen følte noe behov for å konsultere reell vitenskap.Man kan få assosiasjoner til den herlige anekdoten om da Gro ble fortalt av sine rådgivere at nå var det forventet at alle toppolitikere skulle signalisere at man støttet «teamarbeid» som demokratisk styringsprinsipp. Gro ga da klar beskjed til sentralstyret:
      «Det er klart vi skal ha teamarbeid. Teamarbeid dere, det er er når alle gjør som jeg sier!»

Kommentarer er stengt.