Klimanyheter fra USA

Vi ser på den siste tidens nyheter i USA som kan kobles helt eller delvis til klimasaken. Neste solsyklus har startet, klima kan bli mer sentralt i høstens USA-valg, hvor Joe Biden nå går bananas på klima. Sommeren er slett ikke rekordvarm, det var det 2016 som var. Men NOAA har ansatt sin første klimarealist i manns minne og Trump sier noe fornuftig om klima.

Solflekksyklus 25 er her

Menneskeheten observerte tidlig at det til tider var mørke flekker på vår sol, og med teleskopet kunne man fra 1610 observere disse systematisk. Etter hvert fant man ut at det eksisterte en solflekksyklus (solar cycle) med en gjennomsnittlig lengde på 11 år, men til tider med avvik ned til 9 år eller helt opp til 14 år. Mellom hver syklus er det perioder med få flekker som omtales som solminimum. Til tider er det flere tiår med større avvik i antall solflekker og dette betegner man med forstavelsene super- eller grand-, og senere fikk disse periodene navn etter den første som observerte avvikene.

(nytt avsnitt 17.sept. kl 14.50). I moderne tid har kunne observere geomagnetisk aktivitet fra vår sol, og vi har to modeller for solinnstråling på toppen av atmosfæren, solfysikernes modell som stemmer med observasjonene og klimaforskernes modell som ikke gjør dette, og i tillegg av solfysikere er kritisert som uvitenskapelig. Det er ingen tvil om at det er et godt samsvar mellom solinnstråling og temperaturer på nordlige halvkule, så lenge temperaturene ikke er forurenset av urbane varmeøyer.

Les her hva forskerne Connolly og Soon skriver om sol og temperatur.

Med innovasjon og ny teknologi fikk vi med årene flere muligheter for solstudier, og i dag er ikke solflekkene lengre den sikreste metode for å studere variasjoner i solaktiviteten. Variasjon i solflekkene ble tidlig koblet til prisen på hvete og senere til temperatur. (tillagt, 2 setn, 17.sept) I dag vet vi temperaturen på solflekkene, og at den er lavere enn ellers på vår sol, men vi vet også at solflekkene er oppgitt av varmere felt (Faculae) som oppveier effekten av den lavere temperaturen i solflekkene. I dag anser man de største variasjonene i solaktivitet siste 1000 år for å være supermaksimumet fra 1923 til 2008, som det ikke har vært maken til på mer enn 7 000 år, samt to perioder med få (1795-1823, Dalton) eller svært få (1645-1715 Maunder) solflekker.

En komite av solfysikere hvor NASA og NOAA deler formannsvervet, har vurdert når vår sol skifter til neste syklus, regnet som den 25. syklusen i rekken fra den første hvor vi har sikre observasjoner. Dette tidspunktet ble i går kunngjort i en pressemelding, og tidspunktet er satt til desember i fjor hvor det var 1,8 solflekker. Det er den sterke variasjonen i solflekker fra dag til dag, eller fra måned til måned som gjør at det kan ta opptil 2 år etter skiftet av syklus, før man er helt sikre på at skiftet har funnet sted og kan tidsbestemmes. 24. syklus var den fjerde svakeste vi har observert, den hadde maksimalt antall solflekker (114) i april 2014. Gjennomsnittet er 179.

Denne komiteen mener 25. syklus vil bryte den nedadgående trenden fra de forrige fire, og de kan ikke se noen indikasjon på at vi er på vei mot et Maunder minimum.Ved NOAA er forskningen til tider preget av for mye politisk korrekthet og for lite vitenskap, og det er derfor lite overraskende at det finnes svært mange solfysikere som tolker det som skjer helt annerledes.

Fra før vet vi at den russiske solfysikeren H. Abdussamatov i St. Petersburg har laget en prognose som viser et dypt solfekkminimum i 2043 ± 11 år. Dette fører til en ny Liten istid som starter i 2060 ±11 år og varer ut dette århundret.
Solfysikeren V. Zharkova peker så sent som i sommer på det samme men med årene 2020-53 som tidspunkt for det dype solminimum, og at temperaturen i Maunder-epoken falt med hele 1 til 1,5 grader i England. Figuren her viser temperatur i England og samt de sammenfallende solvariasjonene.

Solen og teologien

Solforskere har til alle tider møtt sterk teologisk motstand, kirkens behandling av Copernicus og Galilei er velkjent. Siden det ikke var støtte i bibelen for solflekkenes eksistens, så var oppdagelsen svært kontroversiell, men presteskapet hadde roet seg noe ned til 1645 etter at det var etablert en konsensus for at det man så var mørke skyer som svevde over solens overflate, en forklaring som var vesentlig mer akseptabel for presteskapet. Hvem som først påstod at solflekkene var skyer er noe uklart, men ifølge analysen i Eddy 1976 var det ikke før Wilsons observasjoner i 1744 at man forkastet denne forklaringen.

Dagens solforskere møter teologien via FNs klimapanel, og deres politiserte klimabibel, som utgis jevnlig som hovedrapporter og er basert på et mandat som bare omfatter studiet av menneskeskapt oppvarming. Der hevdes det at vår sol er stabil og bare har en helt minimal virkning på klimaet etter 1950, hvor mennesket er påstått å være den dominerende klimadriveren. Siden dagens klimateologer også påstår at mennesket ikke påvirket klimaet målbart før 1950, så er det naturlige kontrollspørsmålet dette: Hva påvirket klimaet før 1950 og hvorfor har dette «noe» sluttet å påvirke etter 1950? I den grad et slikt spørsmål blir besvart, så er svaret vanligvis at den som spør blir sammenlignet med nazistene (klimafornekter-sjikanen).

Kaldere eller varmere i USAs valgkamp?

Lenge så det ut til at klima ikke var et hovedpoeng i høstens valg utover at det grønne skiftet lå og ulmet (Green New Deal), men det at skogen brenner i vest har tydeligvis ført retorikken inn i nye baner. Denne 14 minutter lange monologen fra Joe Biden er ikke akkurat det man forventer å høre fra en erfaren sentrumspolitiker som selger seg som et rasjonelt alternativ til en sittende president som av svært mange blir ansett som ufyselig. Også på Twitter har Biden lagt igjen sitt nye klima-visittkort, den eksistensielle klimakrise.

Les her hva en biolog skrev om skogbranner for ett år siden.  

Mandag besøkte USAs president California som er hjemsøkt av tallrike skogbranner. Også Oregon, Washington og Alaska er rammet, og både Californias demokratiske guvernør og media tar det som en selvfølge at dette er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer (dvs av USAs president), og de unnlater å nevne tallrike lynnedslag, arresterte pyromaner tatt på fersk gjerning, eller mangelen på ansvarlig skogrøkt som brannårsak. Pussig nok viser publiserte kart at klimaet plutselig har sluttet å forandre seg både i Mexico og Canada siden det ikke brenner tilsvarende der. (tillegg 28.sept) For Canada viser statistikken at det i år bare har brent 8 % av arealet i forhold til årsgjennomsnittet for de siste 10 årene.

Det vil begynne å bli kaldere. Vent og se.

D.Trump, 15.september 2020.

Presidenten har garantert fyrt opp under motpartens klimahysteri med ovenstående uttalelse, og han sier faktisk ikke noe annet enn det tallrike solfysikere allerede har sagt eller skrevet. Selv norske Cicero har gitt uttrykk for dette, riktignok noe kamuflert av kreativ klimanytale, og de har til og med spesifisert at dette gjelder for de 20 neste årene:

For de neste par tiårene vil naturlige variasjoner være viktigere enn de menneskeskapte klimaendringene for å forklare endringer i temperaturen og andre meteorologiske parametre

Cicerorapport 30.nov. 2018, side 18, siste avsnitt.

Varmeste sommer i manns minne

I USA later NOAA til å være i valgkampmodus, med påstanden om sommerens temperaturrekord på den nordlige halvkule. Foran 2016 som bare er nest varmest. Det er ikke omstridt at de beste temperaturdataene kommer fra UAH, vi ser derfor på deres data for NH, nordlige halvkule.

• NH, hele: 2016; 0,49, 0,46 og 0,56; 2020: 0,45, 0,45 og 0,47. 2016 er varmest
• NH, land: 2016; 0,51, 0,48 og 0,60; 2020: 0,44, 0,36 og 0,46. 2016 er varmest
• NH, hav: 2016; 0,48, 0,44 og 0,53; 2020: 0,46, 0,51 og 0,47. 2016 er varmest

NRK har omtalt rekorden som varmest i manns minne, og man kan dermed trygt konkludere med at NRK-journalist David V. Krekling har et usedvanlig dårlig minne. Det er ingen tegn til at sommeren 2016 var varmere, og det at NOAA sammenligner med gjennomsnittlig temperatur for forrige århundre, istedet for som UAH å bruke standarden som er årene 1981-2010 endrer ikke på dette. Her har åpenbart noen i USA funnet politisk korrekte rådata et eller annet sted, og med en styreleder i NRK fra klimaindustrien er det selvsagt ingen ansatte der som tør å si at denne saken ikke er sann.

NOAA får påfyll av naturvitenskap

Professor David R. Legates (Ph.D. i klimatologi) er ansatt i en relativt sentral stilling i NOAA med tittelen «deputy assistant secretary of commerce for observation and prediction». I naturfaglige kretser blir dette sett på som påfyll av naturvitenskap i en føderal etat på villspor etter at etaten i Obama-epoken ble grundig politisert, og langt på vei har fortsatt å opptre som andre aktører i klimaindustrien.

Legates er svært erfaren og har publisert over 100 forskningsrapporter i tillegg til å ha deltatt i arbeidet med NIPCC-rapportene. NIPCC er det vitenskapelige klimapanelet, uten politisk overstyring av hva forskerne får lov til å skrive i sine faglige rapporter.

Skittkastingen fra klimaindustrien startet umiddelbart, med Washington Post i først rekke. De mange underlige og udokumenterte påstandene ble raskt tilbakevist i denne teksten. Pussig nok var det ingen seriøse klimaforskere som deltok i kampanjen mot Legates, så de hentet istedet ut av skapet selveste Hockeykøllebefengte M. Mann.

Det at ledelsen i NOAA nå får støtte fra faglig dyktige medarbeidere som kan skjelne mellom ekte vitenskap (alle dataene analysert, med konklusjonen til slutt) og politisert forskning basert på manglende data eller feilaktive analyser samt oppdragsgivers konklusjon, det kan bare være en fordel for alle seriøse aktører både i USA og i samarbeidende land.