Klimamøtet i Glasgow – en ny COP-flop ?

Støtt oss ved å dele:

Vi er på vei mot en ny fiasko på klimatoppmøtet i Glasgow (COP26), på linje med det mislykkede Klimamøtet i København i 2009. I år kan Kina, India og de øvrige 80 % av menneskeheten peke på vestens manglende finansiering av de andre landenes klimatiltak. Vestens krav om netto nullutslipp i 2050 har en gigantisk geopolitisk risiko og en prislapp med astronomiske beløp, og dette målet kan i praksis aldri bli nådd.

Minst 100 milliarder USD årlig

Vi snakker ikke om småpenger, det dreier seg om 100 milliarder USD hvert år fra 2020 som vesten må ut med for å dekke resten av klodens klimatiltak i tilegg til sine egen. I forkant av pandemien var det ikke mulig å finne disse pengene, selv med luftige forslag om at næringsliv og pensjonsfond skulle bidra. Triksing med U-hjelpsmidler som ble redefinert som klimafinansiering førte bare til mer bråk, for nå forlanger mottagerne av disse klimamidlene å få bruke pengene helt fritt som de selv vil.

Pengene skal inn i et FN-fond, Green Climate Fund, hvor de i minst tre år har slitt med problemer som rasisme, kjønnsdiskriminering og andre former for trakassering av medarbeidere. Pengebruken på prosjekter blir selvfølgelig deretter, med bl.a bevilgning på 47 millioner USD til Zimbabwe, hvor landbruket ligger i ruiner fordi klima. Mislykket økonomi- og landbrukspolitikk samt nye eiere på tallrike storgårder som ikke kan noe om landbruk i Zimbabwe, er selvsagt irrelevante forhold for saksbehandlere og styre i en slik FN-etat.

Etter pandemien hvor Fauci-viruset rammet økonomien hardt i svært mange land som stengte ned, så må det mer enn et mirakel til for å finne penger til andre lands klimatiltak. Forhandlinger om denne finansieringen har pågått i månedsvis, men ble avsluttet torsdag uten noe resultat, ifølge et oppslag i Financial Times. Vesten og resten blir ikke enige, og dermed kan COP26 bli enda et klimakirkemøte med trosbekjennelser og annen tom retorikk.

Netto null utslipp i 2050 er umulig

Målet er absurd. Selv om hele menneskeheten skulle bli med på leken gjelder dette. Dagens situasjon er at vesten kutter og i praksis likviderer egen økonomi, mens alle andre prioriterer økonomien og slipper ut det de ønsker med mindre vesten betaler også for deres klimatiltak. Dette kommer til å fortsette inntil vi får politikere som forholder seg til realiteter.

Absurditeten er der først fordi tiltakene er rettet bare mot maksimalt 4 % (vår Co2) av 5-10 % av alle drivhusgassene (vanndamp med skyer som utgjør 90-95 % er utelatt). I bunnen ligger flere absurde premisser, at disse gassene styrer klimaet på kloden vår, mens sola ikke har noen vesentlig betydning. Og at litt mer varme er ille (1,5 graders målet), mens realiteten er at all oppvarming opptil 2,2 grader utelukkende er til fordel for fattig og rik (Richard Tol, IPCC). (Red.anm, tllegg 20. juni kl 1100, figur nedenfor)

For dette århundret er 0,2 °C sannsynlig oppvarming, basert på statistisk analyse av observert temperatur (UAH-data) mellom april 1995 og september 2015. Usikkerheten er på pluss eller minus 0,2 °C. Dette er trist og leit for de tallrike politikerne som har klimakrise som eget eksistensgrunnlag, så de ser helt bort ifra observasjonsdata.

Utsagnene om vitenskap i klimapolitikken har lenge vært så fjernt fra nærkontakt med faktisk vitenskap at de både er absurde og bevislig falske. USA-fysikeren Steven Koonin er den siste i en lang rekke vitenskapsmenn som har påpekt dette.

Politikerne i vesten har lurt seg selv, med den bukk-og-havresekk-forskning de har bestilt og betalt for. For Norge fra aktører som Statens Institutt for klimapolitikk (Cicero) og Bjerknessenteret med deres i beste fall villedende klimamodeller som begrunnelse for en klimapolitikk uten troverdig vitenskapelig forankring.

Prof.Tols nyeste estimat fra 2014 over effekten av oppvarming (grønn heltrukket linje) viser fortsatt og at en fortsatt moderat oppvarming er en fordel for menneskeheten.

COP26 i Glasgow

Arrangementet finner sted, hvis det ikke blir Corona-avlyst, fra 31.oktober til og med 12, november, med de etterhvert obligatoriske og påstått dramatiske ekstramøtene gjennom den påfølgende weekenden. I år blir det ekstra oppstyr fordi det kommer en ny hovedrapport (AR6), den sjette i rekken av det som populært kalles klimabibelen. AR6 sammenfattes i korte SPM – villedende sammendrag av og for politikere, og i enda mer villedende pressemeldinger hvor man bare tar med det som kan brukes til å skremme.

AR6 later til å bli mer uredelig enn forrige AR5 hvor man i 2012-13 etter hard kritikk så seg nødt til å innrømme at verden var i en varmepause uten signifikant oppvarming. IPCCs AR6 postulerer at menneskeheten har forårsaket all oppvarming fra starten av den industrielle revolusjon, i motsetning til den politiske påstanden i AR5 at minst 50 % av oppvarmingen var menneskeskapt.

Propagandaen for dette klimamøtet kommer utover sommeren og høsten til å slå alle rekorder for uredelighet. Vertskapet i Storbritannia med Boris Johnson, prins Phillip og andre klimaglitterati vil sørge for nye profetier, verden har bare x år, eller y måneder igjen til å handle, før det er for sent. Du har sett og hørt det før. Medier du ikke har kunnet stole på før, vil bli enda mer useriøse med sitt klimaoppspinn (NRK, NTB, Dagbla, Schibsted-avisene, Dagsavisen og alle de andre)

Illustrasjon fra nettstedet for COP26, som viser det uoppnåelige målet, at finansieringer ikke er på plass, og at nesten ingen utenom USA og EU jobber sammen for å nå klimamålene. Å tilpasse seg de klimaendringer som kommer til å finne sted er fornuftig, men dette har menneskeheten greidd i mange hundre år, helt uten hjelp fra et overflødig klimapanel.

Støtt oss ved å dele:

5 kommentarer

    • Lindeberg, jeg anbefaler deg å lese lenkene du poster og sammenligne din trolling med det Tol skriver. Tol har foretatt noen justeringer i estimatene, og hans nye tall (figur 1) viser at effekten av all oppvarming opp til 2 grader Celsius utelukkende er til fordel for fattig og rik.

      Forskjellen mellom 2,2 og bare 2 grader er irrelevant, fordi de akkumulerte fordelene uansett er større enn de estimerte skadene hvis oppvarmingen øker ra 2 til 2,2 grader.

      Bunnlinjen her er uansett, at en slik oppvarming på 2,2 gfrader eller mer først vil finne sted i neste århundre, og bare dersom det er korrekt av IPCC å forutsette at sola ikke har noen betydning.

    • En god og en dårlig nyhet. Den dårlige er at en oppvarming til 2.2 C med positiv effekt er redusert til 2.0 C, med ytterligere svak reduksjon ved flere tidligere studium. Den gode er at kurven er flatere og vil ha vesentlig mindre reduksjon ved oppvarming til 5 C. Og veldig bra at Tol justerer når det kommer nye studier.
      Den beste nyheten er jo at med dagens temperaturøkning på snaut 1C er det rekodravlinger med et perspektiv om at mer varme vil muliggjøre økt aktivitet mot nord der de store landmassene finnes og der de klart største temperaturøkninger foregår.
      Mulig har CO2-koalisjonen gått gjennom noen studier og vurdert kvaliteten av dem. Det er jo så ymse med de mange studier og modeller som tar utgnagspunkt i IPCCs feilaktige anslag omøkte ekstremeffekter som senere er dementert.

  1. Jeg synes politisk kommentator i NRK Magnus Takvam med sitt hjertesukk over at det ikke ble et bredt politisk klimavedtak i Stortinget i vår med denne avslutningen «Men politikerne må være ærlige, og ikke innbille folk at den ekstreme velstandsveksten oljen har ført med seg, er mulig å kopiere. Men det budskapet er det kanskje også vanskelig å bli enige om i et valgår?» illustrerer på en fin måte det skitne politiske spillet. Og her er vi ved sakens kjerne. De aller flest politikere, næringslivsledere og media i den industrialiserte delen av verden vet utmerket godt om dette men nekter å omtale det. For eksempel så synes sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum det er vanskelig å snakke om klima og samtidig spå om fremtiden og være ærlig. Han ser for seg en helt ny teknologi som ikke har sett dagens lys enda. Dagens teknologi holder ikke mål og det vil han ikke kommentere. Og svaret på det ligger i denne kommentaren fra Geir Aaslid for en tid tilbake. «Jeg videreformidler denne beskjeden om hydrogen fra en av mine ingeniørkontakter: Energien i råoljen kontra hydrogenet:
    Energien i råolje er slik at du med 1 liter råolje kan produsere 5 nye liter råolje.
    Energien i hydrogen er slik at du med 1 kg hydrogen kan produsere 150 gram ny hydrogen.» Så om vi tar 1 liter råolje av de 5 literne vi produsert til å produsere 5 nye liter så har vi fortsatt 4 liter til rådighet som kan brukes til transport, kraftproduksjon, petrokjemisk industri o.l. Og slik kan en fortsette. Men siden jeg ikke er helt fortrolig med hydrogen så overlater jeg til leseren å vurdere den. Vil bare si at energien i 1kg hydrogen er 119,9 MJ/kg og for råoljen som ikke kan benyttes direkte men må raffineres først så er det for lettolje/diesel 43,1 MJ/kg. Er det rart at alle u-land som kan vil lete etter olje. Og klimamøtet i Glasgow – en ny COP- flopp? Selvfølgelig.

  2. Takk for kommentar, Arvid.

    Situasjonen er enda verre enn at politikerne ikke skjønner dette:
    Energien i råoljen kontra hydrogenet:
    Energien i råolje er slik at du med 1 liter råolje kan produsere 5 nye liter råolje.
    Energien i hydrogen er slik at du med 1 kg hydrogen kan produsere 150 gram ny hydrogen.

    Hydrogenet skal produseres, ikke med pålitelig og rimelig energi, men med upålitelig energi fra vindmøller, hvor vindmøllene er subsidiert via elsertifikater til et nivå som er likt med markedsprisen. Dermed blir en prosess som er energidestruerende, til en enda mer tapsbringende prosess.

    Dermed oppstår et en subsidiekjede, hvor subsidierte vindbaroner og subsidierte hydrogenbaroener støtter heverandre. De heies fram av bukk-og-havresekk klimaforskere og andre aktører som har klimakrisen som sitt eksistensgrunnlag. Få politivere er sterke nok til å stå i mot en slik mafia, spesielt når også NHO og LO går med i hylekoret som skal redde kloden fra en klimakrise som ikke eksisterer.

Kommentarer er stengt.