
Forfattet av Bjørn Geirr Harsson.
Et drøyt kvart århundre har gått siden klimakonferansen i Rio de Janeiro i 1992 og de første prognosene for økningen i havnivået. I denne artikkelen gjør jeg noen refleksjoner over det at data fra et par tilfeldig valgte vannstandsmålere ikke harmonerer med forventet havnivåendring fra klimamodellene.
Før jeg kommer inn på selve problemstillingen i denne artikkelen, kan det være nyttig å avklare to helt sentrale begreper, nemlig hva er vær og hva er klima. Det er mange måter å oppfatte dette på, men her er innholdet jeg har lagt til grunn:
Vær observeres når du går ut og registrerer skymengde, skytyper, temperatur, lufttrykk, vindstyrke, vindretning og nedbør eller ikke. Helt enkelt konstaterer du om det er fint utevær, fint innevær, eller noe imellom, for å ta en positiv vinkling.
Klima oppfattes som gjennomsnittlig vær over en viss tid. Det er vanlig å regne «normalen» for klima som gjennomsnittet over en periode på 30 år. Ulike geofysiske undersøkelser viser at klimaet på jorden har endret seg gjennom tidene. Det finnes troverdige teorier for disse tidligere klimaendringene, men vi kan ikke bevise noe helt entydig om årsakene langt tilbake i jordens historie. Det eneste vi kan si med sikkerhet, er at de klimaendringene ikke kan være menneskeskapte.
Meteorologenes matematiske modeller
Da jeg studerte geofysikk ved Universitetet i Oslo på 1960-tallet, arbeidet meteorologene med matematiske modeller som satte dem i stand til å varsle været med ganske stor treffsikkerhet to – tre dager frem i tid. Det som den gang satte begrensning i modellene, var, enkelt sagt, friksjonen mellom bakken og luftmassene og friksjonen innen luftmassene i atmosfæren. Friksjonen skapte turbulens og hvirvling av en slik karakter at ingen modeller greide å takle dem fremover i tid med mer enn noen døgn. Derfor var Meteorologisk institutt ikke villig til å gi værvarsler utover noen dager inn i fremtiden. Selv i dag med den teknologiske utviklingen og den store regnekapasiteten, har ikke meteorologene matematiske modeller som kan varsle været med nogenlunde sikkerhet mer enn noen dager fremover. Kanskje er det de samme turbulens og hvirvlings-problemene i modellene som meteorologene fortsatt sliter med? Naturen er rett og slett så komplisert at menneskenes modeller ikke greier å forutsi været særlig langt fremover i tid.
Klimamodeller og havnivåendring
Ser vi på klimaet, så er det allment akseptert i klimamodeller at dersom klimaet endrer seg, vil det vise seg som endringer i havnivået. Blir klimaet varmere vil is- og snemengden på jorden avta, og klimamodellene sier at mye av vannet vil havne i havet, som da vil stige. Teoretisk blir det motsatt virkning på havet med kaldere klima. Dette er enkel tankegang som virker troverdig. Men kan det ligge noe i naturen som klimamodellene ikke fanger opp? Hvis vi ser på data fra vannstandsmålere langs kysten, får vi nemlig et forklaringsproblem.

Langs norskekysten har Statens kartverk 23 vannstandsmålere hvor havnivået følges kontinuerlig. Hver vannstandsmåler registrerer havnivået relativt til et entydig merke i fast fjell på land. Flere av vannstandsmålerne har registrert høyden på havnivået i mer enn 100 år. Kartverket har en hjemmeside på internett som gjør det mulig for alle å gå inn og se på midlere vannstand gjennom en årrekke, for de enkelte målerne for vannstand.
Jeg har gått inn på vannstands-måleren i Tregde (fotoet til venstre), hvor dataene viser at landhevningen i forhold til havnivået er meget nær 0 mm/år, og Oslo hvor den er mellom 3 og 4 mm/år.
Landhevningen i Norge etter istiden
Landhevningen i Norge er eftervirkninger fra den store isbreen over Fennoskandia som smeltet for ca. 10 000 år siden. Da regner man med at is- og snemasser av mer enn 1000 meters tykkelse dekket landet og smeltet i løpet av noen få hundre år. Klimaendringen som forårsaket bresmeltingen skjedde naturlig, uten påvirkning av mennesker. Bortfallet av is- og snemasser fikk jordskorpen i Fennoskandia til å heve seg. Da startet landhevningen, som viste seg størst i de sentrale deler hvor ismassene hadde vært mektigst.
Fenomenet landhevning kan forklares med følgende sammenligning: Du står på en flåte i vannet hvor du representerer is- og snemassene, og flåten representerer jorden. Når du hopper av flåten vil den reagere med å stige litt opp i vannet. Flåten reagerer ganske momentant, men jordskorpen er treg og reagerer over flere tusen år.

Den hvite ringen nede til høyre viser fastmerket i fjell ved Rådhusplassen i Oslo, som er referansemerket for vannstandsmåleren i Oslo.
De første hundre årene var landhevningen stor, men den avtok med tiden, og for Oslo-området er den i dag fortsatt mellom 3 og 4 mm/år. For Tregde, som lå i utkanten av den fennoskandiske isbreen, er det altså ingen synlig landhevning i dag.

Om man ser på den gjennomsnittlige vannstandskurven (den midterste kurven på figuren) for de to vannstandsmålerne Tregde og Oslo, ser man at forløpet av kurven fra start til slutt (frem til året 2018) følger en tenkt rett linje, med svært små avvik. Vi ser ingen signifikant endring i det gjennomsnittlige havnivået, hverken de siste 10 år, 20 år, eller tidligere. Den årlige gjennomsnittsverdien for havnivået ligger litt ut på hver side av den tenkte rette linjen. Det skyldes at atmosfærens høytrykk og lavtrykk samt vindstyrke og vindretning vil påvirke havnivået, som dermed vil variere litt fra år til år.

Satellittbaserte målinger, som tar utgangspunkt i jordsenteret, indikerer at havnivået absolutt sett synes å stige med ca. 1 mm/år, i forhold til det faste jordsenteret. Hvis dette er riktig skulle landhevningen for Tregde være ca. 1 mm/år og for Oslo mellom 4 og 5 mm/år.
Og denne havnivåendringen er, ifølge vannstandskurven, den samme gjennom disse ca. hundre årene.
Modeller og virkelighet
Da den første rapporten fra FNs klimapanel kom i juni 1990, ble det vist til at havet kunne komme til å stige med 65 cm innen år 2100. Videre hevdet rapporten: «The predicted rise is about 20 cm in global mean sea level by 2030. There will be significant regional variations». (Red.anm. siste siterte setning lagt til 12. febr.) Følgende figur med estimert havnivåstigning ble presentert

(Revidert avsnitt 12. februar, red.anm.) Dersom den prognosen var riktig, skulle havet i løpet av årene frem til i dag ha steget med ca. 15 cm ut fra «Best estimate». Selv om rapporten tar forbehold om «signifikante regionale variasjoner», skulle man forvente en synlig endring i havnivået på to tilfeldig valgte vannstandsstasjoner for perioden 1990 til 2018.
De to kurvene fra Tregde og Oslo viser imidlertid ingen endring i løpet av disse årene. Om havet har steget med 1 mm/år, så har landhevningen de to stedene allikevel vært uendret, og kurvene for middelvann har forløpt helt normalt» i alle disse årene.
I Klimapanelets rapporter om klimaendringer har man brukt modeller for havnivåendringene, og det er modellene som har indikert at havet skulle stige så mye som oppgitt i rapportene. Modellene har nu vært i aktivitet gjennom nesten et kvart århundre, så vi burde, ved å betrakte data fra vannstandsmålerne, kunne få de første verifiseringer av endring i hastigheten til havnivåets stigning. Men antydning til slik endring kan vi altså ikke se på vannstandsmålerne i Tregde og Oslo.
Spørsmål som kan stilles
Da er det fristende å stille spørsmålet: Kan det hende at modellene som brukes for havnivå-endring ikke greier å fange opp alt som skjer i den kompliserte naturen som omgir oss? Kan modellene til klimaforskerne ha noen svakheter i seg av samme type som friksjonen i forhold til langtidsvarsel fra meteorologene? Siden meteorologene ikke kan varsle været mer enn noen dager fremover, hvorfor skal vi da tro at klimamodellene kan varsle havnivåendringer 100 år fremover?
Slik media og enkelte forskere har hauset opp klimastemningen, grenser det efter min mening nesten mot hysteri. For mange, særlig blant barn og unge mennesker, kan slikt skape pessimisme og uro for fremtiden, basert på tro. Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til vår viten om klimaet og virkningen av fremtidige klimaendringer. «Bedre føre var» er et fornuftig prinsipp, men handling og innsats må stå i forhold til faktiske farer. Kan det tenkes at vår tids konsentrasjon om klimamodeller tar fokuset bort fra to farer som kanskje på sikt vil utgjøre en større trussel for menneskeheten, nemlig plasten i havet og befolkningsveksten?
Dette virker troverdig. Det er et tankekors at det kun er pensjonerte vitenskapsmenn som «tør» utfordre «sannheten». Dette er blitt en religion! Hvor er det blitt av den kritiske journalistikken?
Dette synes jeg var en interessant og tankevekkende artikkel. Lett å forstå for meg som ikke er fagperson. Artikkelen er velformulert og saklig – i beste «klimarealist ånd»
Jeg vil foreslå at Klimarealistene bruker artikkelen til et PR framstøt: Send artikkelen til samtlige avisredaksjoner i Norge og relevante politikere
De fleste avisredaksjonene sender det i retur eller at innlegget blir redigert til det ugjenkjennelige
Interessant. Du skriver at meteorologene på 60 tallet og fremover slet med å få luftmassenes friksjon mot terreng og mellom høyere luftlag til å passe inn i matematiske formler. Så skriver du videre at du «tror» de fortsatt gjør det.
Dette bør vel bli bragt på det rene med 100% sikkerhet før du konkluderer?
Alt tyder vel på at dette er riktig. Varsling av vær blir tiltagende unøyaktig allerede etter 2-3 dager. Noen prøver seg med sesongvarsler og dette viser seg å være på nivå med vanlig synsing. Neppe noe å bruke for å planlegge ferien.
Klima er om mulig enda mer komplisert da det, populært sagt, handler om gjenomsnittsværet på ett geografisk sted over en 30-årsperiode. Ikke nok med det, dagens skremsler handler om det globale klima, en dimensjon som synes umulig å spå med dagens kunnskapsnivå samme hvilken kløkt og datakraft man måtte ha til rådighet…
Eg er redd for at artikkelforfattaren her er litt vel kjapp i konklusjonen. Artikkelen ser bort frå at havnivåendring frå IPCC-rapporten er globalt gjennomsnitt og at rapporten presiserer at det vil vera «vesentlege regionale variasjonar». Ein kan altså ikkje plukka ut eit enkelt observasjonspunkt og så trekka generelle konklusjonar ut frå det. I 2015 kom det ein rapport «Sea Level Change for Norway» http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2015/September-2015/Havnivaendring-i-Norge/ som har modellar for Norge. På grunnlag av dette har Kartverket laga ei nettside, for eksempel for Andenes: https://kartverket.no/sehavniva/sehavniva-lokasjonside/?cityid=9000001&city=Andenes. Ved å velja fana «Havnivåendring» blir framskriving for havnivå vist. Ein ser her at årsmiddel for dei siste åra ligg innafor usikkerheten i modellen. Dessverre er ikkje årsmidla for nivå korrigert for landheving. Då ville ein for fleire stasjonar ha sett ei stiging i nivå.
Hvis ein vil sjå litt meir på det globale er nettsida til Permanent Service for Mean Sea Level (PSMSL) https://www.psmsl.org/data/obtaining/map.html#plotTab ein god stad. Kvaliteten på målingane frå dei forskjellige stasjonane varierer mykje, men mange stasjonar viser nåvåstiging på 50-150 mm dei siste 20 åra.
Ut frå alle desse stasjonane kan ein jo sjølvsagt plukka ut eit par som passar med den konklusjonen ein vil fram til, men vil ein meina noko generelt må alle stasjonane vera med i berekninga. I tillegg til dei omfattande målingane som blir gjort med satelittar.
Sølvberg. Greit å få et fokus på norske forhold fra Harrson siden prognoser som benyttes av myndighetene ligger skyhøyt over det som observeres f.eks Operahuset i Oslo som stadig påstås skal stå under vann i fremtiden. Husker også at en professor i Bergen for noen få år siden lot seg avbilde med vann til livet på Bryggen i Bergen (BT). Da hadde Kartverket en figur for Bergen som de siste 100 år viste såvidt en nivåreduksjon med en temperaturøkning på 0.8C. Det er bra å få noe saklig fra en ekspert i disse ‘eventyrtider’.
Jevrejeva (2014) bliserte en omfattendeglobal studie basert på tidevannsmålere og fant 1.9 mm/år i snitt. Om denne linjen slynget det seg en kurve med periodisitet på ca 0 år – omtrent som man finner i HadCRUs T-serie (litt forsinket). IPCC-kretsen og myndighetenes anslag ligger langt over. Som for T-kurven presenterer de den delen av kurven som knyttes til oppvarming, som en respons på CO2.
Når Egil Sølvberg skriver: «Ein kan altså ikkje plukka ut eit enkelt observasjonspunkt og så trekka generelle konklusjonar ut frå det.», vil jeg påpeke at det var ikke slik artikkelen min ble til. Jeg tenkte som så at hvis klimapanelets rapport ga svaret på hvordan havnivået ville endre seg i tiden fremover fra 1990, så burde estimatet også gjelde for to tilfeldige vannstandsstasjoner som jeg kunne plukke ut. Som to tilfeldige vannstandsstasjoner valgte jeg altså Oslo og Tregde, uten annen baktanke enn at jeg ville se om klimapanelets modell stemte der. Når klimapanelets modell viste ca. 15 cm havnivåendring for de 28 årene, og de to tilfeldig valgte stasjonene viste null endring, mente jeg det var berettiget å påstå at modellen brukt hos klimapanelet har et forklaringsproblem. Jeg er klar over at rapporten også påstår at den globale variasjonen kunne være signifikant. Men forskjellen mellom forventet havendring på 15 cm og faktisk vist havendring på null cm, synes jeg ikke forsvares ut fra «signifikante globale endringer».
Bjørn Geirr Harsson
Bergen har en av de lengre seriene som er offentlig. Sjekker man omkringliggende målestasjoner på Vestlandet og nordover, finner man generelt ikke noen store avvik så langt jeg har sjekket (jeg har også tatt stikkprøver på Trondheim og Tromsø, men ikke lagt de inn i dette skrivet).
Bergen.
For Bergen oppgir Kartverket normalnull i 1916 til -8cm, og normalnull i 2018 til -7cm, så den teoretiske havnivåstigningen blir på +1cm på 103 år. Men så har landet hevet seg med et gjennomsnitt på +1,5mm årlig, noe som skal gi en landheving på +15,45cm på 103 år. Da vil den teoretiske havnivåstigningen egentlig ha vært på +16,45cm på 103 år, altså et gjennomsnitt på nesten +1,6mm pr år (tilnærmet lik landhevingen). Likevel vil reell havstigning være +1cm på 103 år i forhold til landet, eller 0,097mm pr. år.
Siden Kristiansund følger under, med målestart i 1953, kan vi se på Bergen fra 1953 med normalnull på -6cm og normalnull i 2018 på -7cm. Da blir havnivåstigningen -1cm og landhevingen på +9,75cm på 65 år. Det gir en teoretisk havnivåstigning på +8,75cm eller +1,34mm pr. år. Reell havstigning (havstigning i forhold til landet) vil da være -1cm på 65 år, eller -0,15mm pr. år.
Eller; Det er ingen økning/akselerering i havnivåstigningen etter 1950, tvert imot har havnivåstigningen avtatt siden 1953.
Kristiansund.
I Kristiansund er normalnull i 1953 på +5cm. I 2018 er den på -6cm. Det betyr ei havnivåstigning på -11cm. I mellomtiden har landhevingen vært på +12,35cm mellom 1953 og 2018 med et gjennomsnitt på +1,9mm pr. år. Da blir havstigningen på +1,35cm på 65 år, noe som tilsvarer +0,2mm pr. år. Det tilsier dermed at den reelle havnivåstigningen (havstigning i forhold til landet) har vært på -11cm på 65 år, eller et gjennomsnitt på -1,69mm pr år.
Om Start og Stopp år, og bruk av gjennomsnitt og utjevning.
Tabell over forskjellene mellom rådata og gjennomsnitt, vises til sist.
For havnivå som for temperatur, er ikke ett bestemt års middelverdi nødvendigvis representativ for perioden. Høytrykk/Lavtrykk, vindretning etc., påvirker. Jeg har derfor også sammenlignet med gjennomsnittlige middelverdier de 10 første årene som startår, og gjennomsnittlige middelverdier de 10 siste årene som stoppår. Forskjellene mellom rådata start/stopp og utjevnet start/stopp, gjennom tidsperiodene er tilstede, men utgjør meget lite for hele den målte tidsperioden.
Å ta ett tall fra starten av en periode og neste tall fra slutten av perioden, er ikke representativ for et nøyaktig gjennomsnitt. Utregningen er gjort slik for enkelthets skyld for den som vil kontrollere tallene og fordi trenden på kurvene fra Kartverket sammenfaller med benyttede tall; Noenlunde flat, lett fallende.
Samtidig bør man ikke være selektiv med start/stopp tidspunkt for å få det til å passe best inn med det man ønsker å fremvise. Jeg mener derfor at å bruke virkelig og kjent starttidspunkt og sist kjente sluttidspunkt, vil gi en status på hva som har skjedd. Det som har skjedd imellom virkelig og kjent start og stopp tidspunkt, er noe man må analysere for hvert kjente stopptidspunkt. Da kan man også analysere årsakssammenhenger på en bedre måte (hva skjedde da, hvordan påvirket det?, osv., f.eks. nevnte høytrykk/lavtrykk/vindretninger).
Men for ordens skyld viser jeg også tallene som et gjennomsnitt. Måleseriene er ikke komplette fordi det er enkelte år som mangler inni mellom på oversikten, men seriene strekker seg over hele tidsperioden. Jeg benytter derfor gjennomsnittet på de komplette årene, og hele tidsperioden.
For de 62 årene som er komplette i Kristiansund, vil gi et gjennomsnitt på -4,48cm i havstigning siden starten av målingene, med havnivånull på 5cm. Det har gått 65 år og landet har hevet seg +12,35cm. Det gir en havstigning på +2,87cm på 65 år, eller +0,44mm pr. år. Den reelle havstigningen i forhold til landet vil være -9,48cm på 65 år, tilsvarende -1,45mm pr. år.
For Bergen er det 92 år som er komplette, og som gir et gjennomsnitt på -7,37cm. Det gir en reell havstigning på +0,63cm siden landet har hevet seg +15,45cm. Det er en gjennomsnittlig reell havstigning på +0,06mm pr år i de 103 årene.
Dersom man benytter 1953 som startdato også på gjennomsnitt for Bergen, så er snittet -7,91cm, og havnivånull start er -6. Det gir en reell havstigning i forhold til landet på -0,29mm pr. år.
Reell havnivåstigning i forhold til landheving, og sammenligning med fremskrivninger.
Ett moment som gjør seg gjeldende er at IPCC beskriver at havnivåstigning vil ha regionale forskjeller. Dokumentasjon på at det er hensyntatt og hvordan det fungerer?
I scenarioene vi presenteres for, så vil også Norge være like mye rammet av havnivåstigning som resten av verden. Det er bare å se på Kartverkets fremskrivninger av havnivå ved bruk av modellene som er laget, som ser ut til å være uten hensyn til regionale forskjeller. Ved å se på fremskrivningen for Bergen, tilsier den snilleste modellen at havnivåstigningen skal være +23cm på de 81 årene som er igjen til år 2100. Men med utgangspunkt i observerte data, vil den reelle havnivåstigningen korrigert for landheving være:
– Med rådata på start i 1915 og stopp i 2018 har havet steget med +1cm i forhold til landet i løpet av de 103 årene.
– Med bruk av gjennomsnitt fra 1915 til 2018 har havet steget med +0,63cm i forhold til landet i løpet av de 103 årene.
– Med bruk av rådata på start i 1953 og stopp i 2018 har havet steget med -1cm i forhold til landet i løpet av 65 år.
– Med bruk av gjennomsnitt fra 1953 til 2018 har havet steget med -1,91cm i forhold til landet i løpet av 65 år.
Dersom trenden fortsetter slik som observert måling viser, vil ikke Bergen ha noen endring i havnivået i forhold til landet i år 2100. Strandlinjen vil være omtrent der strandlinjen er, med variasjoner pga. naturlige forhold som hele tiden er i endring. Med trendkurve fra 1915 vil strandlinjen på 81 år (til år 2100) være endret med +0,78cm. Med trendkurve fra 1915 og gjennomsnitt, vil strandlinjen være endret med +0,45cm i år 2100.
Når observerte data fra Kartverket selv, ikke støtter noen av modellene, hvordan kan man da tro på modellene?
Dersom fremskrivning benytter modellene uten hensyn til regionale forskjeller, hvordan vet vi da hvor eventuelle havnivåstigninger vil skje, og hvordan kan man legge planer for fremtidig tilpasning dersom man ikke vet det heller?
Andenes.
For Andenes spesielt, siden den målestasjonen trekkes frem, finnes det data tilbake til 1992.
Normalnull i 1992 er -14cm. Normalnull i 2018 er -13cm. Landheving er oppgitt til +1,6mm pr. år, noe som tilsvarer +4,32cm på 27 år. Havnivåstigning er dermed +5,32cm på 27 år, noe som tilsvarer +1,97mm pr.år. I forhold til landet er reell havstigning på +1cm, eller +0,37mm pr. år.
Gjennomsnittet i disse 27 årene er -14,63cm som normalnull. Det tilsvarer en havnivåstigning på +3,69cm på 27 år. Det gir en havstigning på +1,37mm pr. år. Men siden landet har hevet seg med +4,32cm på de 27 årene, gir det en reell havstigning i forhold til landet på -0,63cm på 27 år, tilsvarende -0,23mm pr. år.
I en trend basert på start i 1992 og stopp i 2018, vil havnivået ha steget med +15,96cm på 81 år fra 2019 til 2100. På de samme årene har landet steget +12,96cm. Strandlinjen vil da være +3cm endret (minsket) i forhold til i dag, med de faste variasjonene som naturlig tilkommer.
I en trend basert på gjennomsnitt, vil havnivået ha steget med +11,1cm. På de samme årene har landet steget med +12,96cm. Strandlinjen vil da være øket, siden havnivået vil ha sunket med 1,86cm i forhold til landet, med naturlige variasjoner.
Vil enten den ene eller den andre endringene være synlig i det daglige livet?
Personlige erfaringer.
Vi er på min kones hjemplass hver eneste sommer siden 1983, ei øy ute i havgapet i Nord Troms med et gammelt kombinert gårdsbruk/fiskerhjem. Stedet har vært i familiens eie og bruk i generasjoner. Min kones besteforeldre kunne fortelle at på storflo kunne Fembøringen roes rett inn i naustet.
Vi opplever at på den største floa kun om natta og kun om vinteren, går sjøen så mye inn i naustet at den letter på landstedbåten. Men ikke i nærheten til å kunne ro inn en Fembøring. Og bare på de aller største «skottene». Vi observerer også at støa strekker seg litt lenger ut enn den gjorde før, på store fjærer (lav-vann). Det kan vi se både i praktisk bruk av støa, men også på steinvollene som danner støa og som ble laget for mange år siden, lenge før 2.verdenskrig. Sjøen ser ut til å ha senket seg i forhold til landet (landhevingen er større enn havstigningen).
Basert på disse observasjonene og på Kartverkets målestasjoner, har jeg til gode å se en fornuftig forklaring på fremskrivningene.
Spørsmål om havnivåstigning.
For Bergen vs Kristiansund er det altså en differanse som er ganske stor i alle tilfellene. Hvordan kan havnivå endres forholdsvis mye på ett sted, men samtidig ikke likens på rimelig nær nabo-målestasjon? Dersom det så er mulig at det skjer, da kan man vel ikke bruke en målestasjon som et gjennomsnitt for et større område, slik jeg forstår det gjøres? Et annet poeng jeg legger merke til er at gjennomsnitt havnivå generelt er høyere på vinteren enn på sommeren. Hvorfor det? Kan det bare tilskrives atmosfæriske forhold?
Tabell forskjell på rådata og gjennomsnitt:
Siden jeg ikke vet hvordan man legger inn tabell i et kommentarfelt, forklarer jeg rekkefølgen på linkene: Sted og måleserie-Total landheving i cm-Total havnivåstigning i cm-Total havnivåstigning etter landheving, i cm
Bergen, rådata 1916-2018 15,45 16,45 1
Bergen, snitt 1916-2018 15,45 16,08 0,63
Bergen, rådata 1953-2018 9,75 8,75 -1
Bergen, snitt 1953-2018 9,75 7,84 -1,91
Kristiansund, rådata 1953-2018 12,35 1,35 -11
Kristiansund, snitt 1953-2018 12,35 2,87 -9,48
Andenes, rådata 1992-2018 4,32 5,32 1
Andenes, snitt 1992-2018 4,32 3,69 -0,63
Tromsø, rådata 1953-2018 17,16 11,16 -6
Tromsø, snitt 1953-2018 17,16 12,16 -5
Setningen: «The predicted rise is about 20 cm in global mean sea level by 2030», er i IPCC sin rapport etterfulgt av følgende setning: «There will be significant regional variations». Det ville være redelig av Klimarealistene og ikke stoppe med første setning.
Jeg innser at klimapanelet har tatt forbehold om «signifikante globale forskjeller». Men jeg tenkte som så at hvis klimapanelets rapport ga svaret på hvordan havnivået ville endre seg i tiden fremover fra 1990, så burde estimatet også gjelde for to tilfeldige vannstandsstasjoner som jeg kunne plukke ut. Som to tilfeldige vannstandsstasjoner valgte jeg altså Oslo og Tregde, uten annen baktanke enn at jeg ville se om klimapanelets modell stemte der. Når klimapanelets modell viste ca. 15 cm havnivåendring for de 28 årene, og de to tilfeldig valgte stasjonene viste null endring, mente jeg det var berettiget å påstå at modellen brukt hos klimapanelet har et forklaringsproblem. Jeg er klar over at rapporten også påstår at den globale variasjonen kunne være signifikant. Men forskjellen mellom forventet havnivåendring på 15 cm og faktisk vist havnivåendring på null cm, synes jeg ikke kan forsvares ut fra «signifikante globale endringer».
Hva viser alle målepunkt fra målestasjonene rundt om i Norge?
Viser de en reel havstigning? Det er enkelt å ta med de datapunkt man synes passer slik at det skal passe med den modellen man tror er den riktige.
Vår trang til å forstå hva som skjer skjer rundt oss er like sterk i dag som det tidligere tiders mennesker hadde.
Slik som at jorden var flat, jorden var universets midtpunkt og noe måtte ofres for å få gode avlinger eller unngå katastrofer. Det er naivt og tro at mennesker i dag med sikkert kan spå hva som har skjedd med klima om 200 år. Jeg tror det kan være noe som ikke stemmer helt og kanskje er direkte feil med de teorier flertallet tror på i dag.
I tidligere tider ble mennesker brendt på bålet dersom de satte spørsmål ved flertallets og elitens tro. I våre dager brukes kanskje ikke like drastiske metoder.
Teorier får sine tilhengere. Har man først valgt en rettning så prøver man med lys og lykte å finne alle data som bekrefter den teorien man tror på og blir styrket i troen. Prøver man på noe annet mister man jobben. Vi vet at klima endrer seg, det skyldes sikkert mange faktorer, også alle levende organismers påvirkning på jorden. Vi vet også at dersom det blir for mange av en organisme kan den ødelegge livsgrunnlaget for alle organismer.
Derfor må jeg i alle fall si meg enig med Bjørn Geirr Harrson i det han skriver. Sitat:
Kan det tenkes at vår tids konsentrasjon om klimamodeller tar fokuset bort fra to farer som kanskje på sikt vil utgjøre en større trussel for menneskeheten, nemlig plasten i havet og befolkningsveksten?
Øystein Ask
Hvis målingane frå dei 23 permanente norske målestasjonane blir korrigert for landheving viser alle ei havstiging på mellom 1,5 og 2,5 mm/år. Dette samsvarer godt med globale målingar. Men fordi landhevinga langs norskekysten er på om lag same nivå har ikkje høgda på strandkanten endra seg vesentleg. Eit markert unntak er Oslo-området der landhevinga er bortimot 5 mm/år. Der lyfter altså landet seg fortare enn havstiginga. Operaen i Oslo står trygt ei stund til. Men ein auke av is-smelting i Antarktis vil kunna endra dette dramatisk.
Ein artikkel i Journal of Marine Science and Engineering frå 2017: Observed Sea-Level Changes along the Norwegian Coast ( https://www.mdpi.com/2077-1312/5/3/29 ) har ein grundig analyse av data frå målestasjonane.
Sølvberg. Som omtalt i tidligere Klimanytt vil økt CO2 gi avkjøling pga atm. forhold i 9 av årets 12 mnd. om prinsippene for IPCCs teori følges. Ingen grunn til å anta havnivåstigning fra smelting av is derfra.