Forfattet av sivilingeniør Ivar Sætre, opprinnelig som en kronikk til Stavanger Aftenblad, men refusert der.
Kronikken som publiseres her etter avtale med forfatteren, stiller store spørsmålstegn ved den norske klimaloven. Bør den fjernes?
Klimautvalget ble oppnevnt 13.august 2021, og leverte sin rapport 27.oktober 2023. Mandatet var «å gjere ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet i 2050, og vise korleis Noreg kan bli eit lågutsleppssamfunn i 2050, på ein mest mogleg kostnadseffektiv måte».
Utvalgets mandat var basert på Klimaloven av 16.juni 2017 (endret 18.juni 2021), opprettet av Solberg-regjeringen for å «oppfylle» Parisavtalen av 2015. I den opprinnelige loven skulle Norges utslipp av CO2 reduseres med 40% fra 1990 til 2030, men økt til minst 50% i 2020. I 2050 skal utslipp av CO2 reduseres med 90-95%. Alle disse mål er antakelig helt urealistiske.
Klimautvalgets rapport er et fyldig dokument på nesten 300 sider, supplert av enda fyldigere vedlegg og støttedokument. Man kan lure på hvor mange som leser alt dette, ut over en liten gruppe byråkrater.
Grunnlaget for Paris-avtalen er en frykt for at utslipp av menneskeskapt CO2 vil føre til en global oppvarming som kan ødelegge grunnlaget for livet på Jorda. Dette er ikke bevist, og det kan hevdes at problemet er politisk bestemt. Det underbygges av mange uttalelser av talspersoner fra FN-systemet (IPCC), som Ottmar Edenhofer, en tidligere leder i IPCC, fra 2010: «Man må fri seg fra illusjonen om at internasjonal klimapolitikk er det samme som miljøpolitikk. I stedet dreier politikk om klimaendringer seg om hvordan vi faktisk omfordeler verdens rikdom». Det er klar tale.
Det har hele tiden vært motstand, i all hovedsak fra naturvitenskapelig hold, mot at teorien om CO2s virkning på den globale temperaturen er korrekt. Det er enighet om at CO2 er en klimagass, men det meste av oppvarmingen har allerede skjedd. Solinnstrålingen grunnet CO2 har til nå økt fra ca. 240 til 260 W/m2. Fra dagens CO2-innhold (420 ppm) vil en dobling føre til at oppvarmingen øker til ca. 263 W/m2. Økt temperatur grunnet dette er anslått til 0,5-0,8 grader C. De som hevder at det vil føre til en skadelig oppvarming, med økninger på 3-5 grader, støtter seg til modeller og forskjellige typer av tilbakekobling. Det er ikke bevist, og mange hevder endatil at effekten av tilbakekoblinger kan være negativ.
Troen på en global oppvarming grunnet CO2 har kanskje begynt å svekkes, men har de siste 20-30 år vært meget sterk. Det har ført til helt unødvendige tiltak med kostnader i størrelsesorden flere hundre milliarder kroner i Norge, og tusenvis av milliarder i EU. Ifølge den danske økonomen Bjørn Lomborg ville det vært langt bedre, og mye billigere, å gradvis tilpasse seg en eventuell oppvarming.
De tiltak som til nå er gjennomført, har ført til en betydelig svekking av europeisk økonomi. Spesielt gjelder det den europeiske økonomiske motoren, Tyskland. Kanskje får FN-lederen Maurice Strong sitt ønske oppfylt: «Vi kan komme til det punkt der den eneste måten å redde verden på, er at den industrielle sivilisasjon kollapser. Er det ikke vår plikt å sørge for at det skjer?».
Kan det være at klimaloven har vært forhastet, og kanskje helt unødvendig? Flere vitenskapelige rapporter tyder på det.
Nylig kom det en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som konkluderer med at prognosene om temperaturøkning ikke kan baseres på historiske temperaturmålinger. Inngående statistiske analyser viser at målte temperaturvariasjoner i hovedsak er naturlige, og kun følger endringer i strålingen fra sola.
Professor (emeritus) Harald Yndestad kaller seg ikke «klimaforsker», men har inngående kjennskap til klimaet i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Han tok sin doktorgrad (dr.philos.) på variasjoner av biomassen i dette havområdet, basert på kontinuerlige temperaturmålinger og fangst i over 100 år. Sykliske variasjoner i bestanden av torsk, lodde og sild ble deretter studert. Årsaken til variasjonene er funnet å være sterkt korrelert med endringer i Månens bane, samt andre planeter, som igjen fører til svingning av jordaksen. Som kjent er Månen hovedårsak til daglige tidevannsendringer på Jorda. Gjennom avanserte analyser kommer Yndestad til den konklusjonen at vi vil være toppen av en varmeperiode rundt 2025. Deretter vil den globale temperaturen falle frem til rundt 2073!
Dr. Roy Spencer, som står bak de atmosfæriske temperaturmålingene med satellitt, har utført en studie på virkningen av at målestasjoner for landtemperatur er plassert på plasser som etter hvert er blitt bygd inn (varmeøyer). En av Spencers konklusjoner i denne sammenheng er at 22% av oppvarmingen (i USA) i perioden 1895-2023 skyldes effekten av varmeøyer.
På bakgrunn av det som er nevnt her, bør politikere og andre være langt mer forsiktige med å sette i gang store samfunnsendringer uten at konsekvensene er tilstrekkelig klarlagt.
Amerikaneren Willis Eschenbach, selvlært i flere vitenskaper, har sett på et 20-talls utsagn om påståtte skadelige virkninger av klimaendringer («Where is the climate emergency?»). Han finner ingen grunn til bekymring.
Vil det skje at noen blir stilt til ansvar for de tiltak som er satt i gang, og fortsatt settes i gang i stor stil?
Var klimaloven fra 2017 forhastet?
Referanser:
Klimaloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60
Utredningsinstruksen ikke fulgt? https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/instruks-om-utredning-av-statlige-tiltak-utredningsinstruksen/id2476518/?fbclid=IwAR3TkNP6W5BgaY5JGOIRGQ_AHkDV9jcye1lmU-0fGNyWDOe2XBc_aNo9O-c
Klimautvalgets mandat (2023): https://klimautvalget2050.no/
Rapport: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-25/id3006059/
Cicero om rapporten: https://cicero.oslo.no/no/artikler/klimautvalget-2050-en-god-rapport
«Det er enighet om at CO2 er en klimagass»
Får lyst til å stikke hånden inn i vepsebolet for å høre meningene om følgende: CO2 er tyngre enn O2 og følgelig en gass som er her nede på bakkenivå, vel og merke om det er vindstille. Fotosyntesen bidrar til å omdanne CO2 til O2 gjennom bladverket.
Men er det CO2 som endrer temperaturen fra dag til dag? Nei. Det er det skyer og nedbør som medfører til. Følgelig er det skyer og nedbør som blir den største faktor i en eventuell oppvarming av jorden. Vil tro dette med skyer og nedbør har øket noe ekstremt for de siste 50 år. Bare det at vi må produsere dobbelt så mye mat i dag som for 50 år siden resulterer i et øket forbruk av vann for å fremstille de nødvendige korn og grønnsaker fra jordbruket. Det igjen gir altså en øket fordampning av vann til skyer og nedbør. Også vår oppdemming av drikkevann gir et øket areal for fordampning. Altså den ekstreme økning av matproduksjon gir øket fordampning. Likeså vanning av hager, panter, blomster, parker osv. gir et øket forbruk av vann. Det er der fokuset må være. Ikke så mye på CO2 men på H20 og det ekstreme merforbruket vi har fått. Vi er blitt for mange mennesker på denne jord. Det er svaret på dette med mye nedbør som flom og vannskader gir.
De som kan mest om atmosfærefysikk sier ofte at hvis du vil snakkeom klimagasser og drivhuseffekt uten å snakkeom vanndamp og skyer, så opptrer du uredelig. Vanndamp og skyer utgjør 90 til 95 % av drivhuseffekten.
Det er nok omrøring i atmosfæren uten vind, bare ved vanndampens konveksjon, slik at CO2 er jevnt fordelt i atmosfæren. Du må til tørre underjordiske grotter eller kjellere uten planter for å finne steder der CO2 samler seg opp i fordypningene, og hundegrotten ved Napoli er kjent som et slikt sted.
Observasjoner i naturen viser at først endrer temperatur seg, og senre følger CO2 etter, ca 5-12 mnd senere, avhengig av hvor observasjonene er gjort.
Flere forskere har påpekt at mindre skydekke i de årene vi har hatt oppvarming kan forklare oppvarmingen. Det er så enkelt at når mer sollys når jordens overflate så blir det litt varmere. Men slike forskere blir selvfølgelig ikke lyttet til av de som har en økonomisk eller politisk egeninteresse i en såkalt klimakrise.
Möller skrev følgende i sin forskning allerede i 1963, for temmelig nøyaktig 60 år siden: «The effect of an increase in CO2 from 300 to 330 ppm can be compensated for completely by a change in the water vapor content of 3 per cent or by a change in the cloudiness of 1 per cent of its value without the occurrence of temperature changes at all. Thus the theory that climatic variations are effected by variations in the CO2 content becomes very questionable.»
«uten å snakke om vanndamp og skyer, så opptrer du uredelig»
Ja, derfor er fordampning, skyer og nedbør en faktor som en må ha fokus på?
Derfor spør jeg igjen om ikke dette med at vi har øket antall mennesker fra 4 milliarder til 8 milliarder, i denne verden de siste 50 år, har betydning for klimaet? All bruk av vann gir fordampning som gir nedbør. Jeg vil tro at vi har hatt en stigende kurve på dette med nedbør?
Georg,
Se for deg et jorde på 100 mål, plantet med timotei. Summer opp alle kvadratmilimetrene med overflateareal på gresset. Om morningen er alt dette dekket med dugg. Etterhvert som solen klatrer høyere på himmelen, så fordamper alt dette.
Menneskets favorittaktiviet er å omdanne urørt natur til asfalt og byggverk. Ja, vi pumper opp grunnvann og alt det der. Men er det på noen måte gitt at nettoeffekt av mer mennesker er mer nedbør?
Nedbørsmengde har i gjennomsnitt økt med ca. 4.8mm per år de siste 35 år i Norge, etter egne beregninger fra Nibio-data. Jeg vil tro at dette hovedsaklig kan forklares med økt temperatur?
Bergene
Jeg tror ikke at befolknings eksplosjonen etter 2. verdenskrig globalt har forårsaket noe særlig med temperatur – / nedbør øking GLOBALT men lokalt har den det. Ta for eksempel Amazonas – området. Her har det blitt hugget ned ca. 820 000 km2 med regnskog siden 1970 tallet. Det er på størrelse med Spania + Norges landareal. Disse landarealene har blitt erstattet av beitemark, spesielt dyrking av råstoff til den sterkt MILJØKRIMINELLE bioetanolen, noe matproduksjon og etter hvert «busk ørken» mange steder.
Brasils befolking har økt fra ca. 97 mill. i 1970 til ca. 220 mill. i dag. Vi vet at regnskog opptar enorme mengder vann.
Man trenger ikke å være professor emeritus for å skjønne at en slik avskoging innvirker lokalt på klimaet i Brasil og at befolkningsøkningen således har hatt indirekte innvirkning.
Avskogingen i Sør øst Asia spesielt i Indonesia og Malaysia har erstattet enorme regnskogområder med blant annet sterkt miljø kriminelle palmeolje plantasjer. Befolkningsøkningen i Sør-øst Asia er den hurtigste i verden og har vært enorm, totalt snart 700 mill. mennesker (ikke medregnet India og Kina), lokalt indirekte innvirkning på klima her også.
Befolkningseksplosjonen etter 2. verdenskrig har som du skriver neppe betydd så mye for global temperatur, men lokalt har den jo det, og det er jo lokalt at vi finner mange av målestasjonene for temperatur. M.a.o. kan befolkningseksplosjonen ha påvirket målt temperatur en god del. Det vil jo nødvendigvis være målt temperatur som brukes i klimadebatten. Derfor må vi være nøye med å måle temperaturen kun på steder hvor det ikke er temperaturpåvirkning fra mennesker. Så langt har man merkelig nok ikke greid å komme i «klimavitenskapen» ennå. Det er jo greit å ha litt tumleplass for feil og svindel.
Jeg kan da bare ikke forstå at det kan finnes noen gasser i det hele tatt som kan føre til en netto oppvarming. Skyer og vanndamp har riktig nok en oppvarmende effekt om vinteren og om natten, men dette oppveier vel ikke helt den avkjølende effekten de har gjennom en viss blokkering av solinnstrålinga. Hva er da så spesielt med CO2, som det er mye mindre av i atmosfæren, og som derfor må fange opp mye mindre infrarød stråling reflektert fra jordoverflata? Kan det være det at solinnstrålinga går lettere gjennom CO2, som jo er usynlig, enn gjennom skyer og vanndamp, slik at mer av strålinga da når ned til overflata?