Innlegget nedenfor er forfattet av Ivar Sætre og Martin Hovland, på Ivar Sætres blogg. Gjengitt her med Ivar Sætres tillatelse. Teksten som også er publisert på inyheter.no 15.august 2023, er en kort sammenligning mellom to uvær: Ekstremværet Hans nå i 2023 og Storofsen i 1789. De to omfatter i hovedsak samme område i Norge.
Siden 1789 var på slutten av den lille istid , en kuldeperiode med meget små menneskeskapte utslipp av CO2, og 2023 er i en relativt varm periode med store globale utslipp av CO2, er likheten vanskelig å forstå dersom Hans er forårsaket av CO2
Det er ikke mange som i dag har unngått å høre om «ekstremværet Hans» og dets herjinger i det østlige Norge, fra sør for Oslo til det sørlige Trøndelag, samt de østlige delene av Vestlandet. Det skyldes i stor grad at området som er rammet, også er senter de fleste mediahus, og dermed journalister, i Norge. Skylden for ekstremværet legges i all hovedsak på «klimakrisen» som de fleste journalister hevder Jorda er inne i. Det fins likevel nå klimaforskere som uttaler at «klimaskeptikerne har litt rett», og at media ofte overdriver. Andre hevder imidlertid at «Vi kan si med stor sikkerhet si at vi bare har sett begynnelsen på klimakrisen. Fremtiden vil bli verre. Langt verre».
Det er nevnt at Hans er det verste uværet på 25 år. Hva om vi går litt lenger tilbake? For eksempel til juli i 1789.
I dagene 21-23.juli 1789 toppet uværet Storofsen seg i omtrent det samme området som der Hans i år har herjet. Ekstremflom rammet store deler av innlandet i Norge, og utløste en rekke jordskred. Flomsteinen ved Mjøsa har sin høyeste markering fra 1789. Flommen skyldtes en kombinasjon av sein snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme. En bonde i Sunndalen skal ha målt hele 320 mm med regn på to døgn. Flom rammet særlig Glommavassdraget, de øvre delene av Begnavassdraget, Numedalslågen, Driva, Orkla og de midtre delene av Gaula. Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne, men det var antakelig flere. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet, og i Gudbrandsdalslågen skal vannet ha fylt hele dalbunnen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden i Mjøsa opptil syv meter over det normale, og vannføringen var trolig nærmere 5000 m3/s nedstrøms Øyeren. Til sammenligning var vannføringen 3600 m3/s under Vesleofsen i 1995.
Mye tyder på at det som skjedde i juli 1789 var svært likt det som har skjedd i juli 2023, 234 år senere. Men siden Norge i 1789 var nær slutten av den lille istid, kan ikke Storofsen skyldes noen form for global oppvarming. Snarere var det på grunn av «global nedkjøling», om uværet skal tilskrives klimaendringer. Den kalde perioden varte mye lenger enn til 1789, og året 1816 har gått over i historien som «året uten sommer».
Det er ikke registrert at noen journalister, eller andre, har sammenlignet Hans med Storofsen. Det kan selvsagt ha mange årsaker, men det er uten tvil grunn til å stille spørsmål ved om uværet Hans i det hele tatt kan tilskrives menneskeskapte klimaendringer. Det er snarere slik at klimaet hele tiden er i endring, noen ganger med store utslag.
Forfatternes kildemateriale
De er ikke opptatt av det da ett enkelt ekstremvær ikke er «Den nye normalen», slik NRK skriver på si nettside 18 august.
FN-varsel: Ekstremvær er den nye normalen
(NRK 18.08.23) Verdens meteorologi-organisasjon (WMO) advarer fredag om at sommerens ekstremvær er slik været blir i fremtiden. Samtidig er det sendt ut farevarsler om hetebølge over store deler av Europa. https://www.nrk.no/urix/fns-klimapanel-ser-sterkere-bevis-for-at-klimaendringer-gir-mer-ekstremvaer-1.15602253
Og så hadde de denne i August 2021
FNs klimapanel: Økning i ekstremvær over hele kloden
(9. aug. 2021) Klimaforskere har varslet det i årevis – nå ser vi at det skjer. Det er et av hovedfunnene i FNs klimapanels nye hovedrapport. https://www.nrk.no/urix/fns-klimapanel-ser-sterkere-bevis-for-at-klimaendringer-gir-mer-ekstremvaer-1.15602253
Jeg mener å ha lest flere steder at det ikke er økning i ekstremvær. Finnes det noe god dokumentasjon på det, noen som vet?
Dr. Roger Pielke jr. er en av verdens ledende på ekstremvær. Ta en titt på dette:
https://rogerpielkejr.substack.com/p/how-to-understand-the-new-ipcc-report-1e3
Du kan også finne en del her:
Hvor er «klimakrisen»? (inyheter.no)
https://inyheter.no/19/04/2023/hvor-er-klimakrisen/
SSB-forsker Bjart Holtsmark er også en god kilde mht ekstremvær, her er hva han skriver i Aftenposten:
https://www.aftenposten.no/viten/i/70JPgK/aldri-har-faerre-omkommet-i-naturkatastrofer
Ivar Sætre og Martin Hovland skyter seg selv i foten i denne artikkelen.
Helt riktig innleder de med hovedårsakene til Storofsen i 1789, hvis kombineres i slutten av juli dette året:
1. Sein snøsmelting
2. Kraftig regnvær
3. Sterk varme
I tillegg er en vesentlig faktor at det ikke var vannkraftregulering i 1789 som kunne ha noen betydning for føring i vassdragene.
Men når de så skriver «Mye tyder på at det som skjedde i juli 1789 var svært likt det som har skjedd i juli 2023, 234 år senere.», faller dette på sin egen urimelighet: Det burde være kjent for forfatterne at Hans var utelukkende en «regnflom» med det særegne at nedbøren kom inn fra øst. Altså IKKE sammenliknbart fordi tre av fire viktige årsaker til Storofsen mangler.
Videre informasjon er tilgjengelig på NVE. Dette burde være kjent, i alle fall før man publiserer en artikkel som forsøker å bagatellisere et varmere klima med mer ekstremvær.
Også interessant å se «spennet/usikkerheten» i hva som kommer fram fra klimaforsker ved Norce og Bjerknessenteret om «Hans». Samt Nansensenteret ved Tore Furevik:
«– Vi kan ikke utelukke at «Hans» kunne skjedd uten klimaendringene.»
«Ekstremværet skyldtes først og fremst et lavtrykk som befant seg på et uvanlig sted.
Posisjonen til lavtrykket er det vanskelig å knytte til klimaendringene, ifølge klimaforsker ved Norce og Bjerknessenteret, Erik Kolstad.
– Men konsekvensene ble mest sannsynlig verre på grunn av klimaendringene, siden det regner mye når det kommer nedbør, sier han til VG.»
«Ifølge Kolstad kan vi ikke slå fast at en spesifikk værhendelse har med klimaendringene å gjøre.
– Situasjonen rundt «Hans» var såpass spesiell at den kunne skjedd når som helst.»
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/dwB8rB/opp-til-250-prosent-mer-nedboer-enn-normalt-noe-av-det-verste-vi-har-registrert
Så kan man også ta med sånn litt på siden hva nyere forskning sier om variasjonene i global oversvømmelse.
Global flooding (oversvømmelse (He et al., 2022) . Trenden for oversvømmelse er nedadgående for det meste av verden, selv om det har vært oppgang i temperaturen.
«Highlights
In most of the world, flood volume declines as temperatures (T) rise.
Large catchments (> 1000 km2) in tropics face water quantity reductions with rising T.
In contrast, small catchments in the tropics face more severe flooding due to rising T.»
https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0309170822001129
Helt korrekt. Artikkelen ser også helt vekk fra at den svært kalde førvinteren 1789, i tillegg til lav solaktivitet, sannsynligvis ble drevet frem av den kraftige dimmingen av sola i årene etter Laki-utbruddet på Island i 1783. Mye tyder derfor på at det som skjedde juli 1789 på ingen måte likner på det som skjedde i juli 2023. For å bruke forfatterens egne ord.
TO: Min kommentar over var til Alf Lackner. Beklager at dette ikke kom frem.