Alt tyder på at årets klimakonferanse i Glasgow blir nok en fiasko. Arrangementet COP26 eller «26th UN Climate Change Conference of the Parties» finner sted fra 31.oktober til 12.november og blir allerede nå i stigende grad omtalt som FLOP26. Grunnen er at Vesten insisterer på nihilistiske klimatiltak, mens resten av kloden prioriterer økonomisk vekst. Vi ser på landenes posisjon foran kommende konferanse.
Kinas posisjon
Kina har tidligere gjort det klart at det er helt uaktuelt å reforhandle Parisavtalen, og at landet ikke har bundet seg til 1,5 gradersmålet; et budskap som er sukret med flyktige løfter om netto nullutslipp i 2060. USAs klima-tsar John Kerry besøkte Tianjin denne uken for å forberede COP26. Han hadde med en ønskeliste som inkluderte forslag om at Kina flytter 2060-løftet til 2050. Kerry omtale klimasamarbeidet med Kina som en oase, men fikk istedet så ørene flagret, pent innpakket i diplomatiske ordelag.
Kinas utenriksminister Wang Yi skal ha svart Kerry med at en oase omgitt av ørken, før eller senere også vil bli til ørken. Kina anklager USA for å blande seg inn i Kinas indre anliggender, mens øyene i Sør-Kinahavet og Taiwan er andre stridstemaer. USAs sanksjoner mot storstilt produksjon av kinesiske soccellepaneler med slavearbeidere fra Kinas muslimske minoritet er også noe Kina vil ha slutt på. Kina ser ikke på klimasamarbeid med USA som noe som kan holdes adskilt fra andre forhold hvor de to landene er uenige og hvor forholdene raskt blir kjøligere.
WSJ viser i et oppslag til at de ved en tenketank i Peking påpeker at Kina ønsker å samarbeide med USA i klimasaken, men Kina forbereder seg også på at neste USA-president igjen kan ta USA ut av Paris-avtalen.
Mens president Biden sliter med et svekket omdømme etter nederlaget i Afghanistan, får klima-tsar Kerry klar beskjed fra Kina om at USA må slutte å blokkere Kinas politiske og økonomiske ambisjoner, ellers får det konsekvenser for klimasamarbeidet.
Vestlige klimapolitikere er en egen rase, hvor alt de ser utenfor vinduet bekrefter klimakrisen, og resultatet av alle klimasamtaler er positive, konstruktive, oppløftende eller på annen måte rosenrøde. Så også denne gangen, hvor Kerry omtalte samtalene i Kina som produktive, veldig konstruktive og detaljerte.
Som kjent har KIna de siste månedene gjenåpnet en rekke store kullgruver, og bruken av kull har økt betydelig siden landet har et umettelig behov for rimelige fossile ressurser.
Indias posisjon
India har det samme umettelige behovet for kull som sin mektigere nabo, og India har verdens fjerde største kullreserver. Vestlige medier har mye oppspinn rundt Indias satsing på fornybar energi, men det utelates som oftest hvor sentralt kullet er i Indias planer for økonomisk vekst. Fornybarmålet på 175 GW kapasitet i 2022, blekner totalt i forhold til at kull står for 70 % av landets el-forsyning, samtidig som India tar sikte på en kullproduksjon på 1 milliard tonn kull i 2023-24. Stålindustrien skal firedoble produksjonen og kjøper i økende grad metallurgisk kull fra Australia og øvrige land.
India kalkulerer med et doblet oljebehov og et triplet behov for naturgass til 2030. Kompromissviljen foran COP26 er derfor ikke-eksisterende. I likhet med Kina vil India forlange vesentlige utslippskutt i vesten samt pengene på bordet på dette møtet.
Vesten skal som kjent ifølge Paris-avtalen betale for klimatiltakene på resten av kloden,uten at noen har regnet på hva dette vil koste. Det er ukjent hva de vestlige forhandlingsdelegasjonene i Paris hadde røyket før de gikk med på dette kravet, men det franske vertskapet i Paris i 2015 som ønsket å sole seg i glansen fra en avtale, var klare på at det måtte bli en avtale der og da, mens hva som stod i avtaleteksten var av mindre betydning.
Indias regjering gjorde det i juni tindrende klart at India ikke vil gi etter for karbonutpressing., og kom med sterk kritikk av vestlige lands manglende vilje til å betale for de klimatiltakene de vil ha gjennomført på resten av kloden. EUs forslag til en grensekarbonskatt er i praksis oppgitt etter tilsvarende kritikk fra flere andre land.
India forholder seg til CO2-utslipp pr innbygger som mål for CO2-utslipp, og vil argumentere for at dette skal legges til grunn for tiltak istedet for vestlige lands forslag. India slipper ut ca 2 tonn/innbygger mens vestlige land er i området 5-15 tonn/innbygger.
Vestens posisjon
Både USA og EU har sin Green New Deal, men president Biden er så svekket av Afghanistan-kollapsen at han neppe får gjennomført mye av sin plan. Rettsaker pågår for å stanse flere grønne tiltak, og i USAs grønneste delstat California skal befolkningen stemme over et forslag om å avsette guvernør Newsom. Bensinprisen i USA er den ene faktoren som mer enn annet styrer valgresultatene både i mellomvalg (2022) og presidentvalg, og Biden har skutt ned tiltak som vil øke bensinprisen. Samtidig forlanger Biden økt oljeproduksjon fra OPEC+ mens han hindrer USAs oljeproduksjon.
I Europa fyrer flere land opp kullkraftverkene grunnet gassmangel, og i Tyskland er det duket for en klar oppgang i årets CO2-utslipp. En oppgang på ca 47 mill. tonn – nesten det samme som Norges samlede utslipp. Dette vil føre til at Tyskland ikke lengre kan sole seg i glansen av å ha oppnådd 40 % utslippskutt. Blir vinteren kald, så kommer CO2-utslippene i Europa til å øke ytterligere.
Samtidig prøver EUs politikere å overgå hverandre i absurde klimatiltak, vettskremte som mange av dem later til å være av IPCC-leirens klimapropaganda og medienes krisemaksimering av en klimakrise som ikke eksisterer.
I ukene som kommer vil vesten bli minnet om at vi bare har uker eller måneder igjen til å redde kloden, Prins Charles og tallrike klimaglitterati har dommedagstalene klare. En klimalogrende vestlig presse vil servere enda flere skremsler og mere propaganda.
Det britiske vertskapet virker lammet, og FLOP26-verten Alok Sharma kritiseres sterkt fordi atomkraftbransjen nektes å delta i den åpen grønne sonen av hans grønne sekretariat. Imens planlegger skotske politikere å utnytte klimamøtet til å promotere skotsk uavhengighet. Det er vanlig at grønne politikere i vertslandene for klimakonferansene prøver å hindre ikke-grønne aktører fra å delta, men en total utestengelse av en hel bransje er nytt i år.
Statsminister Boris Johnson er under krysspress fra konservative politikere som vil ha konservativ politikk og grønne rådgivere som vil at BoJo skal ha Greta Thunberg som rollefigur.
Nå meldes det at ledende finanseksperter har gitt opp å få noe som helst meningfylt ut av klimamøtet, og planlegningen fra Alok Sharmas folk betegnes som amatørmessig og kaotisk.
Som om ikke dette er nok, så melder Newsweek i et intervju med en Taliban-leder, at Taliban i bytte mot anerkjennelse skal bli grønne og vil bistå vesten i kampen mot global oppvarming. Hvorvidt dette blir en erstatning for Talibans krig mot kvinner og kjettere, eller om det kommer i tillegg, det er noe uklart.