Klimahøring i Stortinget

Torsdag 4.mai var det høring i Stortinget på proposisjonen som skal bli ny klimalov i Norge. Her er notatet i PDF-format som ble oversendt Stortinget samme dag som et tillegg til Klimarealistenes høringsnotat som det er lenket til i konklusjonen. Høringsnotatet kan lastes ned her, i likhet med øvrige høringsnotater. Teksten i notatet er gjengitt  her og avslutningsvis refererer vi fra de 5 minutter Klimarealistene fikk på høringen til å framføre våre synspunkter.

Klimaendringene reguleres av fysiske lover
Lovens sammendrag innleder med denne setningen: «Loven skal også styrke åpenhet og bred demokratisk forankring av norsk klimapolitikk gjennom at det lovfestes …..»

Her vises det til Nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver, som har påpekt at naturvitenskap ikke handler om demokrati, men om hva man kan observere ute i naturen.  En bred demokratisk forankring av den juridiske klimaloven er irrelevant i forhold til overordnet problemstilling – finner man naturvitenskapelig bekreftelse på at Norge har meningsfylte klimamål?

Ingen signifikant oppvarming på lenge
Om den globale oppvarming som utgjør grunnlaget for klimapolitikken, kan man lese i FNs klimapanels siste hovedrapport AR5, Kapittel 11, om den globale temperaturtrenden: «…circa 0,26 degree C per decade for 1984 – 1998 and circa 0,04 degree C per decade for the hiatus period 1998 – 2012).» Hiatus betyr pause, perioden fra 1998 betraktes som en varmepause, med svært svak temperaturstigning i denne perioden, så lav at det ikke er statistisk signifikant oppvarming etter dette. Uavhengig forskning bekrefter forholdet. Se også analyse av varmepausen i Stein S. Bergsmarks andre klimarapport, side 4,
Denne informasjonen er utelatt både i «Summary for Policymakers», og i de dokumenter Norges miljøforvaltning har utarbeidet for regjeringen, så dette er lite kjent i Norge.

Fatale utelatelser i Parisavtalen
FNs klimapanel har i flere hovedrapporter påpekt en stigende sannsynlighet for at mennesket ved sine utslipp av drivhusgasser er ansvarlig for mer enn 50% av økning i gjennomsnittlig global temperatur etter 1950, jfr. figuren som viser observert utvikling i temperatur sammenstilt med modellert utvikling i FNs klimapanelets projeksjoner. Det følger at det er “noe annet” som er ansvarlig for opptil 49,9% av temperaturøkningen etter 1950. Dette forholdet er utelatt i Parisavtalen som trådte i kraft den 4. november 2016.

Hvor mye av 2-gradersmålet må holdes utenfor Parisavtalen?
Da det ikke er omstridt innen naturvitenskapen at 99,98% av all energi som kommer inn i vår hav og vår atmosfæren har sin opprinnelse fra sola, er det åpenbart at sola direkte eller indirekte må være ansvarlig for mye eller det meste av de 49,9% av temperaturøkningen som ikke skyldes mennesket. Imidlertid er ingen andel av oppvarmingen som skal føre oss mot 2-gradersmålet holdt utenfor de klimatiltakene som skal hindre oss i å nå dette målet.
Det følger derav at sola er den eneste vesentlige motparten i Parisavtalen, for de nasjonene som akter å gjennomføre omfattende klimatiltak mot global oppvarming.

Faktafeil i avsnitt 4.1 i proposisjonen
Følgende tekst er å finne i avsnitt 4 “Hovedtrekk i norsk klimapolitikk», pkt 4.2 tredje avsnitt:
«CO₂-avgiften ble introdusert i 1991. Avgiftens formål er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av CO₂-utslipp. CO₂-avgiften dekker i dag om lag 60 prosent av norske utslipp av klimagasser.»

Klimagassutslipp ifølge SSB omfatter karbondioksid (CO₂), metan (CH₄), lystgass (N₂O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF₆), men ikke den dominerende klimagassen vanndamp (H₂O) som står for 90-95% av drivhuseffekten. Man utelater også det faktum at antropogene utslipp av CO₂ er ubetydelige i forhold til de naturlige, og at antropogen andel av atmosfærisk CO₂ utgjør maksimalt 4% av denne gassen. Disse forhold alene gjør klimatiltakene meningsløse.


Konklusjon – klimaloven har ingen merverdi.
Dette notatet er en rask gjennomgang av nye svakheter i den foreliggende proposisjonen, og sammen med høringsnotatet fra Klimarealistene er konklusjonen at proposisjonen til en klimalov ikke gir noen merverdi for Norge. Økonomien i klimapolitikken alene, tilsier at Norges klimapolitikk bør avvikles i sin helhet.

Det kan derfor være behov for en bred parlamentarisk høring som gir en objektiv og grundig gjennomgang av grunnlaget for Norges klimapolitikk.

Den muntlige presentasjonen
Dette foregikk i Akersgata 18 bak Stortinget hvor de påmeldte ble samlet i puljer på 6-8 aktører, hvor hver aktør fikk 5 minutter etterfulgt av spørsmål til disse samlet som man fikk svare på. Fra KR var Ole Henrik Ellestad påmeldt fra vårt Vitenskapelige Råd og Geir Aaslid fra styret, men sistnevnte møtte alene for KR. Siden alle aktører hadde levert lengre skriv, var det naturlig at det ble en kortfattet høring. Kravet til notatet var en maks lengde på ca 1 side, men det betviles at særlig mange i komiteen bruker tid av betydning til å se på de innsendte notatene. Høringen ble videostreamet.

Hva består klimautfordringen av?
Det meste av tiden ble brukt til å beskrive hva klimautfordringen bestod i, ifølge observasjoner i naturen: 3 epoker med ulik temperaturtrend etter 1950, og en samlet global oppvarming på 0,5 grader Celsius i forrige århundre, likt fordelt mellom første og andre halvdel av århundret, Påstanden fra FNs klimapanel var at mennesket etter 1950 var ansvarlig for mer enn 50% av denne oppvarmingen ved våre utslipp av «klimagasser» – dette er hypotesen om den menneskeskapte CO₂-drevne oppvarming..

1940-75 Global nedkjøling med ca 0,3 grader Celsius
1975-96 Global oppvarming med noen tideler av en grad.
1996 til i dag – ingen signifikant global oppvarming.

2 av disse 3 epokene falsifiserer derfor – hver for seg – hypotesen om den CO2-drevne oppvarming og hypotesen må derfor forkastes. Her ble det spissformulert i neste setning, for å få tilleggsspørsmål etterpå. Det finnes dermed ingen naturvitenskapelig støtte til denne hypotesen – alt som er igjen av støtte er av politisk eller politisk-religiøs art.

Deretter ble det kort påpekt (jfr avsnittet over) at Parisavtalen også skal regulere tiltak mot den del av oppvarmingen som ikke er «vår skyld», noe som gjør sola til Norges vesentligste motpart i Parisavtalen. Det ble påpekt at USA nå ikke bruker penger på klimatiltak og at Storbritannia skal avskaffe sin egen klimalov, fordi loven iht Theresa Mays stabssjef bare har ført til monstrøs selvskading av landets økonomi.

Tilleggsspørsmålet
Dette kom, ikke uventet, fra Rasmus Hansson (MDG) som etterlyste våre kilder, Han ville også ha en forklaring på hvorfor så mange vitenskapelige organisasjoner hadde uttrykt sin støtte til FNs klimapanel. Mer enn noen andre på Stortinget, har Hansson lagt ned mye tid og prestisje i at Norge skal få en klimalov.

Det ble svart at KR støtter seg til kilder oppgitt i høringsnotatet. Dette inkluderer moderne forskning som viser klart at først endrer temperaturen seg (gjelder både opp og ned) og deretter følger CO₂-nivået etter. For flere kilder viste jeg spesifikt til forskningen samlet i rapportene fra Det Ikke-Statlige Klimapanelet NIPCC, som antagelig ingen av de mange tilstedeværende noen gang hadde hørt om før.

Når det gjaldt de mange vitenskapelige organisasjoner som hadde uttrykt støtte til IPCC-leiren, så var det INGEN av disse hvor den politisk-administrative ledelsen hadde rådspurt sine medlemmer som hadde kompetansen, før de gav støtte til IPCC. Eksempelvis var det i Norge ønskelig med en slik støtte fra Det Norske Videnskaps-Akademi, men svaret derfra gav ingen støtte i og med at de svarte at de ikke drev med politikk i Videnskaps-Akademiet.

Hele seansen var ganske surrealistisk, da det ikke var noen av de andre oppmøtte som sa et eneste fornuftig ord om klimaet.