En gruppe forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har funnet det de kaller for klimaforskningens «missing link»: Det siste og avgjørende beviset for teorien om at klimaendringer påvirkes av en kombinasjon av kosmisk stråling fra eksploderende stjerner i Melkeveien, solens aktivitet og skydekket her på jorden. Det er den danske forskeren Henrik Svensmark (DTU-foto) som står bak oppdagelsen, i samarbeid med forskerne Martin Enghoff, Nir Shaviv og Jacob Svensmark. Forskningen publiseres i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications tirsdag 19. desember. Se også eget oppslag med Svensmarks egen kronikk,
Svensmarks teori
Jorden bombarderes hele tiden av kosmisk stråling fra verdensrommet. Strålingen består av svært energirike atomkjerner fra eksploderende stjerner i Melkeveien (supernovaer). Hvor mye stråling jorden blir utsatt for, er avhengig av hvor mye solen beskytter oss.
Hvis solen er aktiv, sperrer den for mye av den kosmiske strålingen. Hvis solen er passiv, slipper mer stråling ned til oss.
Mengden kosmisk stråling som treffer jorden påvirker mengden av skyer. Mye stråling betyr mer skyer og kaldere klima. Mindre stråling betyr færre skyer og varmere klima.
Ny informasjon om skydannelse
Den nye forskningen viser at den kosmiske strålingen ikke bare fører til dannelse av små partikler (aerosoler) i atmosfæren, men også hjelper de små partiklene med å vokse og danne skykondensasjons-kjerner. Vanndamp som stiger opp fra jorden fester seg til disse, og kondenserer til skydråper, som i sin tur blir til skyer.
Den siste biten av puslespillet er på plass
Inntil dagens publisering i Nature Communications har det gjenstått en viktig innvending mot Svensmarks teori, nemlig at det ikke kunne demonstreres hvordan de små partiklene som dannes av kosmisk stråling, kan vokse seg store nok til å danne skyer. Mekanismen var blitt demonstrert i laboratorium, men kritikerne mente den ikke ville fungere ute i den virkelige verden.
Mekanismen virker ute i naturen.
Forskerne brukte plasmautbrudd på solen i 2016 til å undersøke effekten på jordens skydekke. De fant at ca. en uke etter store utbrudd ble det dannet færre aerosoler og færre skyer, i tråd med Svensmarks teori.
H. Svensmark, M.B. Enghoff, N. Shaviv and J. Svensmark, Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei, Nature Communications DOI: 10.1038/s41467-017-02082-2
Artikkelen i nature.com,
«Increased ionization supports growth of aerosols into cloud condensation nuclei» ser ut til å være sensurert bort. Jeg ser den ikke på siden, og når jeg søker på den får jeg dette svaret:
«Sorry, the page you requested is unavailable. The link you requested might be broken, or no longer exist»
Søk etter hele referansen på google, så finner du den.
Den første versjonen av lenken var feil, det hele var rettet opp til kl 11.45, så alt skal være i orden nå.
Ja, viktige faktorer har utviklet seg fra 2001-rapporten da solens bidrag ble behandlet på 5 sider av Judith Lean som den gang var ledende forfatter for solkapitelet. Det varkun litt effekt fra endring i innstrtålingsintensitet fra solflekkene. IPCCs 2007-rapport ga heller ikke noe kreditt til solens bidrag. I vårt hefte ‘Naturen styrer klima’ omtalte vi dette og fikk som svar fra klima’eliten’, Bjerknessenteret og Cicero ved sine ledere, at en ting er hva vi omtalte, men:’vitenskapen fortalte noe annet’ nemlig at solens bidrag var lite. Noe arrogant siden CERN hadde data som indikerte interessante sammenhenger mellom kosmisk stråling og skydannelse. Verdens sterkeste fysikkmiljø ble av klima’eliten’ ikke regnet til vitenskapen. Nå ser det ut til at de sentrale brikkene har fallt på plass. Men det er sikkert en del forhold som må videre avklares.
Skal bli interessant å se hvordan dette mottas av IPCC-leiren og omtales i de vanligenorske media.
Vi har allerede noen indikasjoner på IPCC-leirens reaksjoner.
Først i kronikken til Svensmark. Der viser han til kritikernes modellsimulering hvor modellene fra alternativuniverset ble brukt mot Svensmarks empiri ved at man ved et pussig sammentreff utelot ioniserende strålingspåtrykk.
IPCC-leirens bolverk mot empirien inkluderer vanligvis både 97 % – konsensus og føre – var prinsippet. Dette blir garantert resirkulert.
Så har du de som heller vil skrive om dagens klimaskremsel, heller enn å forholde seg til noe så gammeldags som empirisk naturvitenskap.