Hva vil partiene mene i neste valgkamp om klimakrisen og hvordan bruker de begreper som bærekraft, grønt skifte og det fornybare lavutslippssamfunnet i sitt valgprogram? Vi følger partiene og de nye programmene de går til valg på, men vi forholder oss utelukkende til den delen som er klimarelatert. Her ser vi på Senterpartiet som slapp første utkast av sitt program allerede i august. Vi har uthevet det mest relevante, våre kommentarer er i kursiv.
6) Norge må gå foran i klimaarbeidet (innledning, side 8-9)
Verden har enorme klimautfordringer. Som et rikt, oljeproduserende land har Norge et særlig ansvar for å gå foran i arbeidet med klimaomstilling. Senterpartiet vil altså at Norge fortsatt skal ligge i tet internasjonalt.
Vi har ikke bare klimautfordringer, men det programfestes under ledelse av Ola Borten Moe at de også er enorme. Det er derimot ikke programfestet at klimautfordringene i dag er ikke-observerbare i naturen, noe enhver klimaforsker er klar over men ikke har greidd å formidle til partiene bak klimaforlket på Stortinget..Sp deler Høyres ønske om at lille Norge skal være verdensmester i symbolske klimatiltak.
All norsk produksjon skal være så miljø- og klimavennlig som mulig. Og mange grep må tas for å utvikle det norske samfunnet til et lavutslippssamfunn. Omlegging i bærekraftig retning gir store muligheter for utvikling av ny norsk industri, teknologiutvikling og kompetanse. Vi tror mye kan og bør gjøres i Norge, men er ikke med på å gjennomføre tiltak som i praksis bare flytter problemet til et annet sted med høyere utslipp og færre norske arbeidsplasser som resultat. Vi er heller ikke med på å bruke klimasaken som argument for å fjerne skattene for dem som har mest, og erstatte dem med avgifter som rammer dem som har minst.
Det mytiske lavutslippssamfunnet er målet, noe som er bemerkelsesverdig i et parti som har basert sin eksistens på at vi skal ha et jordbruk i Norge. Grunnlaget for alt jordbruk er at plantene må få nok CO2 til at de kan vokse og gi bonden inntekt, noe som står i sterk motstrid til det såkalte lavutslippssamfunnet.
Skatter og avgifter (side 11)
Skatte- og avgiftssystemet er et viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp. Forurenser skal betale. Det er likevel viktig å sørge for at slike omlegginger er i tråd med målsettingen om at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til sosial og geografisk utjevning.
«Forurenser skal betale» står det, men gjelder det også sauen og kua som ifølge Høyre forurenser? Tydeligvis ikke, siden det på side 22-23 mer enn antydes at dette ikke gjelder «grasressursene i matproduksjonen».
Norsk kjøttproduksjon er en viktig del av den norske matproduksjonen. Siden mennesker ikke kan spise gras, innebærer produksjonen av storfe- og fårekjøtt at grasressursene blir utnyttet i matproduksjon, samtidig som det bidrar til å holde kulturlandskapet åpent.
Ergo ligger det an til åpen strid mellom Høyre og Sp på et felt Ola Borten Moe før har omtalt som tulledebatt.
Landbruket er avhengig av at naturen er i balanse. Næringa er avhengig av å minimere belastningen på natur og miljø. Skog i vekst tar opp CO2. Aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting og ungskogspleie bidrar til en betydelig klimagevinst Sp ønsker en natur i balanse, men balanse inkluderer ikke plantenes rett til tilstrekkelig med plantemat, noe som er mer enn besynderlig når man vet at bondens inntekt er avhengig av plantenes vekst. Til gjengjeld har man en genial åpning for potensielt fornuftige klimatiltak. Det er bare å regne all CO2 tatt opp av skogen uansett om den er i vekst eller står der fra før. Det samme gjelder all CO2 tatt opp av øvrige planter som en del av klimaregnskapet, og dermed har man overoppfylt de ikke-forpliktende forpliktelsene i Paris-avtalen og kan kansellere alle de øvrige klimatiltakene.
Olje og gass (side 24-25)
Det er viktig for Senterpartiet å sørge for at petroleumsforvaltningen og utvinningstempoet på norsk sokkel er forenlig med og bidrar til vedtatte klimaambisjoner i Paris-avtalen. Petroleumsnæringen skal på lik linje med andre næringer ta sin del av norske klimaforpliktelser gjennom kvotesystemet og særlig høy CO2-avgift. Senterpartiet vil at Statnett skal ta et koordinerende drifts- og eieransvar for el-nett på norsk sokkel.
Myten om at utvinningstempoet på norsk sokkel har noe som helst med klimaet å gjøre later til å være godt rotfestet på Stortinget. Her har bransjeforeningen for Olje og gasssektoren en betydelig utfordring, men vi har en sterk mistanke om at ledelsen i «Norsk olje og gass» prioriterer politisk korrekthet fremfor elementær voksenopplæring.
Senterpartiet vil:
Øke bruk av gass til industrielle formål og i kollektivtrafikken.
Dette betyr at man vil minke bruken av vannkraft til de samme formålene. Dette virker særdeles lite bærekraftig da investeringene vil være betydelige uten at vi får igjen noe annet enn større CO2-utslipp.
Styrke arbeidet med å elektrifisere installasjonene på sokkelen.
Dette kommenteres lengre ned, se også Klimanytt 168.
Senterpartiet vil:
Alternativ A: At petroleumsaktiviteten må holdes utenom den til enhver tid observerte iskanten.
Alternativ B: At det ikke tildeles oljelisenser innenfor den faglige definisjonen av iskanten, slått fast av Polarinstituttet i 2014.
Siden iskanten beveger seg avhengig av temperaturen i Arktis, hvor ofte vil Sp regulere oljeaktiviten og hva vil Sp gjøre dersom iskanten beveger seg sydover inn i områder hvor det allerede er petroleumsaktivitet?
Klimapolitikken – veien videre fra Paris (side 23)
Senterpartiet vil være en pådriver for både internasjonale avtaler som effektivt reduserer utslippene og for nasjonale tiltak som innebærer at Norge tar sin del av klimaansvaret. Det er viktig at Norge ikke kun overlater kvotepliktig sektor til kvotemarkedet, men at vi fra norsk side aktivt forbereder oss på lavutslippssamfunnet. Senterpartiet vil bruke et bredt spekter av virkemidler for å stimulere teknologiutvikling i industrien.
Dette er oppsiktsvekkende i og med at det betyr at SP vil skrote over 95 % av klimaavtalen i Paris og erstatte det uforpliktende innholdet der med nye klimaavtaler som effektivt reduserer utslippene. Dette er noe resten av kloden sa et bestemt nei takk til i Paris ifjor. I tillegg vil Sp ha nasjonale tiltak som påfører Norge et ansvar for slike unilaterale tiltak, helt uavhengig av hva som skjer utenfor Norges grenser.
Skogen skal regnes med i det norske klimaregnskapet, og høyere avvirkning er en nøkkelfaktor for å utnytte det klimapotensialet som ligger i skogbruket. I skjæringspunktet mellom klimapolitikken og næringspolitikken ligger det muligheter for en sterk, norsk satsing på «lange verdikjeder» med utgangspunkt i biomasse. Måten vi bygger på, er også klimapolitikk. Trebygninger inneholder store mengder bundet karbon, og er viktige karbonlagre.
Økt bruk av tre i bygninger kan i utgangspunkter være positivt, men i og med at disse må sikres mot trevirkets naturlige fiender (insekter, sopp etc), så er dette et tvilsomt tiltak. I denne forbindelse etterlyses klimatiltak fra Sp mot termitter som en del av partiets U-hjelp, siden termitter globalt står for 10 ganger så store «utslipp av klimagasser» som menneskeheten.
Senterpartiet støtter norsk landbruks målsetting om klimanøytralt landbruk innen 2030, men understreker at matberedskapen er en sentral samfunnsutfordring, på linje med klimautfordringene.
Hvordan vil Sp øke matprodusjonen med 20 % på 20 år (programmet, side 25), med et klimanøytralt jordbruk og klimatiltak som sulteforer plantelivet i Norge? Er ikke dette en fundamental utfordring for Sps troverdighet?
Senterpartiet vil:
At Norge tar et lederansvar i arbeidet med å nå Paris-avtalens mål, både gjennom internasjonalt samarbeid og ved å redusere nasjonale utslipp av klimagasser.
At klimapolitikken skal utformes slik at den underbygger andre viktige samfunnshensyn, som industriell utvikling, matproduksjon og bosetting i hele landet.
Bruke skogplanting og uttak av skog offensivt som et CO2-reduserende tiltak. Jord- og skogbruk må kunne ses i sammenheng i klimaregnskapene.
Sikre en storstilt satsing på bioenergi og bærekraftig biodrivstoff i transportsektoren. Det er viktig å gi avgiftslettelser og øke andelen som er påbudt omsatt. Det må satses særlig på biodrivstoff i luftfarten.
Ved å føye «bio» til andre ord ønsker man å utrette mirakler. Partiets utfordring her er de dokumenterte effektene av en slik satsning, herunder økte matvarepriser for verdens fattigste, samt økt luftforurensning.
Vet partiet hvilke substanser inngår i biodrivstoff til luftfarten og hvilken forskjell det er i energitettheten mellom drivstoff for fly og annet drivstoff? Har man rådført seg med luftfartsnæringen?
Ved hjelp av investeringer i energiøkonomisering kan norsk fornybar kraftproduksjon bli enda mer effektiv og den totale kraftproduksjonen økes.
Ha en særlig norsk satsing på kretsløpsøkonomi, med ambisiøse målsettinger for materialgjenvinning. Avfall til deponi skal reduseres til maksimalt 10 % innen 2030.
Redusere matsvinnet til et minimum.
Innføre panteordninger på nye felter som f.eks. båter, campingvogner osv.
Man undrer seg i betydelig grad over hva matsvinn og pant på campingvogner har med klimapolitikk og veien videre fra Parisavtalen å gjøre.
At offentlig sektor bør ha som målsetting at nye bygg skal skje innen bærekraftige rammer og med fornybare råstoffer. Nye offentlige bygg skal alltid vurderes utført i massivtre eller reisverk av trematerialer. Dette skal gå klart fram av anbudsgrunnlaget.
Støtter tiltak som bidrar til at oppvarming av boliger skal skje på en bærekraftig måte. I byene må fjernvarmeanlegg prioriteres. Utenfor bykjernen i storbyene, er fyring med ved positivt.
Fyring med ved frigjør karbon til atmosfæren som CO2 sammen med andre partikler som faktisk forurenser, uansett hvor det foregår. Hvorfor er dette positivt utenfor bykjernene? Skal ikke distriktene bidra til lavutslippssamfunnet likevel?
Senterpartiet vil støtte tiltak som gjør vedfyringen mest mulig effektiv og miljøvennlig.
Øke innsatsen på forebygging av klimaskader som bevilgninger til flom-, erosjons- og rassikring og sikring av infrastruktur.
Grønn vekst
En sentral del av det kommende grønne skiftet i Norge, er å skape flere lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Det er en sentral målsetting å bidra til at verdikjedene og teknologiutviklingen skjer i Norge – og at de innenlandske verdikjedene blir mest mulig komplette. Senterpartiet mener det er en viktig nasjonal oppgave å bidra til at norsk næringsliv i årene som kommer rykker fram nasjonalt og internasjonalt som en leverandør av klimasmarte varer og tjenester. Det må arbeides strategisk med hvordan skjerpede miljøkrav kan bidra til utvikling av ny kompetanse, teknologi, industri og arbeidsplasser i Norge.
Nok en kortslutning: erfaringen fra bl.a Spania viser at arbeidsplassene enten er mer eller mindre lønnsomme og tradisjonelle, eller så er de grønne og ulønnsomme. Man kan sjelden få i både pose og sekk.
Man kan også se til Tyskland som med sitt eget grønne skifte har mer enn doblet prisen på energi både for næringsliv og privat sektor. Samtidig er landet ute av stand til å oppfylle sine uforpliktende klimaforpliktelser.
Norge har naturressurser, kompetanse og økonomisk handlefrihet som med riktige strategiske beslutninger kan gi Norge en ledende rolle i det grønne skiftet. Vi vil satse på utvikling av klimateknologi både som grunnlag for en mer miljøvennlig politikk og for næringslivets konkurransekraft, og spesielt på teknologiutvikling hvor man reduserer behovet for fossil energi i industrielle prosesser.
Fangst og lagring av CO2 (CCS, karbonfangst) er viktig for at vi skal nå klimamålene – både her hjemme og globalt. Norsk forskning og fullskala utbygging av CO2-håndtering vil kunne bidra til å redusere kostnadene ved denne teknologien – og dermed bidra til en raskere spredning internasjonalt.
Dette er politisk ønsketenkning, da karbonfangst ikke har noen som helst effekt utover å svekke Norges økonomi Det er skremmende at et parti som nylig har gjort seg særdeles dårlige erfaringer med Mongstadskandalen ikke har lært.
For å oppfylle Paris-avtalens klimaforpliktelser må virkemidlene utformes slik at de fremmer, ikke hemmer, aktivitet i de næringene som skal produsere mer av løsningene. Grønn omstilling må formes slik at norske produkter og teknologier vinner nye posisjoner. Lovverket og skatte- og avgiftssystemet må legge til rette for aktiv bruk av fornybare ressurser i Norge.
Igjen, hvilke klimaforpliktelser ligger i Paris-avtalen ifølge Sp? Avtaleteksten i denne uforpliktende avtalen er kun forpliktende på to perifere punkter:
1) Landene skal møtes til årlige klimakonferanser.
2) Landene skal med jevne mellomrom legge frem lister over uforpliktende nasjonale klimatiltak.
Skogen er en viktig del av løsningen i klimapolitikken. Skogen i Norge tar netto opp CO2 tilsvarende halvparten av de norske klimautslippene. Aktiv skogpolitikk er en jordnær, konkret og billig måte å bidra til å nå klimamålene på. Den bidrar også til sysselsetting og verdiskaping. Det er store muligheter for offensiv klimainnsats hvis vi på dette feltet legger opp til økt avvirkning og planting av skog på nye arealer.
Dette er både godt skrevet og helt korrekt. Og allerede kommentert.
Senterpartiet vil:
Videreføre CO2-kompensasjon og sikre norsk industri konkurransedyktige vilkår i klimapolitikken.
Sikre Enova rammer som bidrar til realisering av lavutslippsteknologi/ren produksjonsteknologi innen alle de viktigste industrigrenene, inkludert nye produksjonsprosesser, hydrogen og biokarbon som reduksjonsmiddel, samt skifte fra fossilt til fornybart råstoff.
Videreføre ordninger for pilotering/uttesting av ny teknologi når det gjelder karbonfangst, inkludert demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse er inkludert. Målet om minst ett fullskala, norsk CCS-anlegg ligger fast.
Sp var medansvarlig for feilinvesteringen på Mongstad, som kostet landet ca 8 milliarder. Åpenbart har man intet lært i og med at det skal brukes et ukjent beløp på CCS-teknologien.
Avklare rammebetingelsene for næringslivet, slik at det legges til rette for ytterligere investeringsbeslutninger om fullskala CSS.
Næringslivet er åpenbart ikke interessert i å bruke penger på en klimakrise som ikke kan observeres i naturen, så her er det enten snakk om å utbetale honorarer til konsulenter for tiltak konsulentene vet er meningsløse, eller subsidier fra det offentlige til et næringsliv som pliktskyldigst kommer med de nødvendige politisk korrekte ytringene når dette er påkrevd.
At Norge utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for nye, store investeringer i klimavennlig industri i Norge.
Øke støtten til bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien gjennom risikoavlastning og støtte til industriskala demonstrasjonsanlegg og fullskala pilotprosjekt for norsk produksjon av trekull.
Det er ca 150 år siden norsk produksjon av jern og stål opphørte fordi ny teknologi gjorde bruk av trekull ulønnsomt i produksjonen. Senterpartiet har åpenbart funnet ut at resten av menneskeheten den gang tok feil. Det later til å være en betydelig avstand til virkeligheten når det gjelder trekull.
Styrke virkemiddelprogrammet som stimulerer til økt bruk av bioenergi.
Bidra til fossilfri plattform for landbruket gjennom bioressurser fra skog og jordbruk
Energipolitikk i fornybarsamfunnet
Den fornybare elektrisiteten må tas i bruk der den kan erstatte fossil energi, som for eksempel i samferdselssektoren og gjennom mer elektrifisering av petroleumssektoren. Store mengder ny fornybar elektrisitet gir også godt grunnlag for økt industrisatsing. Gjennom en balansert utvikling av energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland kan Norge spille en viktig rolle som leverandør av fornybar energi til resten av Europa. Det er et mål at den norske energieksporten skal være lønnsom og at innenlands behov skal ha prioritet.
Heller ikke Sp har skjønt at elektrifisering av sokkelen er det samme som å fyre med pengesedler i ovnen – en svært lite bærbar løsning. Også i Sp er det en helt urealistisk tro på at Norge kan levere en meningsfylt mengde fornybar energi til Europa.
Hvordan definerer Sp fornybar elektrisitet? Er det de ulønnsomme sol, vind eller bioenergi eller er det jordvarme og vannkraft som vi vet er bærekraftig?
Det er et mål at mest mulig av energien vi bruker, er fornybar. Satsing på produksjon av fornybar energi og teknologiutvikling gir grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i Norge. Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial. Mulighetene for flytende anlegg er spesielt interessante. Flere land har prosjekter under utvikling, men det gjenstår mye arbeid før havvind vil være realisert i større skala. Det kommer til å kreve målrettet arbeid, klare strategier, og betydelig kapital for å få utviklet havvindteknologien, men Norge har store muligheter på teknologi- og leverandørsiden. Denne grønne markedsmuligheten må utnyttes.
Det er korrekt at «Vindkraftproduksjon til havs har stort potensial», men kun i retning av å tømme oljefondet da alle store aktører i Norge har sagt klart fra at dette ikke er lønnsomt på norsk sokkel. Vindkraft til havs har betydelig større kostnader og kortere levetid enn vindkraft på land, og det eksisterer idag ikke et eneste vindkraftanlegg på land som går med overskudd når subsidiene er trukket ut av regnskapet.
De fornybare energiressursene skal utvinnes og brukes på en mest mulig skånsom måte for naturen og for samfunnet. Senterpartiet vil arbeide for en rask og enkel konsesjonsbehandling for utbygging av fornybar energi. Grunneiere og lokalsamfunn skal få en rettmessig andel av verdiskapingen fra utvinning av fornybar energi. En offensiv satsing på bioenergi vil gi lokal verdiskapning og bidra til å nå nasjonens miljø- og klimamål.
Åpne for bygging av småkraftverk i vernede vassdrag i de tilfeller der dette ikke er i konflikt med verneverdiene.
Det er positivt med en bedre utnyttelse av vår vannkraft. Beklageligvis har Norges delegasjoner både til Kyotoavtalen og FNs klimapanel gjort en lite prisverdig innsats for at Norge skal få kreditt for dette i klimaregnskapet,
Transport og kommunikasjon (side 35)
Samtidig som vi skal satse stort på moderne infrastruktur, er det viktig å omstille norsk transport slik at Norge lever opp til sine klimaforpliktelser, med svært lave klimagassutslipp slik at lokale forurensningsproblemer blir løst.
Igjen ser vi en sammenblanding av klima og miljø, og Norges klimaforpliktelser består utelukkende av deltagelse på årlige klimakonferanser samt klimabyråkratiets årlige produksjon av nye ønskelister.
Norge har alt for mange gamle privatbiler. Dette er et miljøproblem, et sikkerhetsproblem og i lengden en ekstra økonomisk belastning for de bileierne det gjelder. Senterpartiet mener det haster med å fornye bilparken, og vil ta initiativ til en strategi for å oppnå dette. Virkemidlene må innrettes slik at de mest klimavennlige biler (el- og hybridbiler) begunstiges i samsvar med miljøeffekt. Infrastrukturen som skal betjene en mer klimavennlig bilpark må bygges ut kraftig. Det må også legges opp til en sterkere satsing på biodrivstoff. Denne satsingen må skje parallelt med utvikling av norske løsninger for fornybart drivstoff og ladestasjoner.
Da Sp satt i regjering var det dieselbilen som var klimavennlig, fra 2017 er elbilen klimavennlig, med mindre de ombestemmer seg en gang til. Her kan det brennes av mange milliarder til å utbygge infrastruktur det ikke er behov for. Sp har enda ikke tatt konsekvensen av at biodrivstoff er mer skadelig enn fossilt drivstoff. Og de har i likhet med Høyre gått glipp av det pinlige faktum at hvis de likviderer all skog i Norge for å produsere biodrivstoff, så får de bare nok biodrivstoff til å drifte skogsmaskinene.
Elbil-alternativene:
A: Elbilparken har i løpet av de siste årene vokst, blant annet fordi eierne har fått en rekke fordeler, som bompenge- og avgiftsfritak, samt mulighet til å kjøre i kollektivfelt. Disse fordelene fjernes nå til fordel for en stor, nasjonal satsing på norsk biodrivstoff, infrastruktur og hydrogenbiler. 51
B: Elbilparken har i løpet av de siste årene vokst, blant annet fordi eierne har fått en rekke fordeler, som bompenge- og avgiftsfritak, samt mulighet til å kjøre i kollektivfelt. Senterpartiet vil i løpet av stortingsperioden bidra til at disse fordelene på reduseres, med sikte på endelig utfasing innen 2030.Utfasingen bør starte med å fjerne elbilenes rett til å kjøre i kollektivfelt og til redusert pris på ferger og ved bompasseringer.
C: Fordi det er nødvendig å bidra til en stor teknologiendring i bilparken, mener Senterpartiet at elbilfordelene skal videreføres fram mot 2030.
Her holder vi på alternativ D som blir gjennomført av finansdepartementet kort tid etter valget, uansett hva de måtte mene på Stortinget: Bortfallet av inntekter til staten fra bilparken er for stort til at det kan forsvares en videreføring av elbilsubsidiene med mer enn 80.000 elbiler på veien. Det blir derfor kuttet vesentlig i elbilsubsidiene etter valget.
Senterpartiet vil:
At grønn omstilling skal bidra til norske verdikjeder og teknologiutvikling.
Ha en sterk satsing på biodrivstoff, det innebærer både innblandingskrav, avgiftsgrep og industriell satsing.
Bidra til at norsk teknologi og eierskap stimuleres for å bygge lade- og påfyllingsinfrastruktur for nye energibærere i hele landet.
Styrke Enovas ordninger for transportsektoren, ved at det etableres nye støtteordninger for lav- og nullutslippsteknologi for lastebiler og busser, og at støtteordningene for ferger og hurtigbåter styrkes.
Etablere støtteordninger for å fase inn hydrogen som energibærer i transportsektoren.
Hydrogen som energibærer er en højdare, som de sier i Sverige. Sp har ikke fått med seg at det går med mer energi på å produsere hydrogen som drivstoff, enn det man får igjen ved bruken av hydrogenet. Her er det ikke mye reell bærekraft.
Kollektivtilbud (side 38)
Ferger og hurtigbåter er mange steder en uunnværlig del av samferdselsnettet. Senterpartiet går inn for fornying av ferge- og hurtigbåtflåten for å imøtekomme krav til klimatilpasning og universell utforming……Norge har en spesiell forutsetning for å kunne ta en verdensledende rolle innenfor null- og lavutslippsteknologi på dette feltet, og dermed også innenfor skipsfarten generelt. Staten har et ansvar for å bidra til at lav- og nullutslippsteknologi benyttes i kommende fergeanbud, og at disse anbudene framskyndes.
Igjen denne troen på at lille Norges kan innta verdensledende rolle.
Luftfart
Det er et mål for Senterpartiet å få ned utslippene fra luftfarten ved å bruke avgifter til å stimulere til bruk av de mest miljøvennlige fly- og drivstofftypene.
Senterpartiet vil:
Gå mot en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen og heller satse på utvikling av andre flyplasser (Torp, Rygge, andre store regionflyplasser).
Når det gjelder Rygge kan vel dette programforslaget ligne mest på det å lukke stalldøra året etter at hesten har rømt?
Bistand og utviklingshjelp (side 84)
Senterpartiet vil styrke «klimasmart» landbruk som en del av utviklings- og klimapolitikken. …..«klimasmart» landbruk skal redusere utslippene.
Tatt i betraktning at landene som mottar U-hjelp står på samme linje som India og Kina med prioritering av økonomisk vekst, så kan det før 2030 bli en utfordring å finne U-land som vil belaste egen økonomi ved å redusere «utslippene.»
Sluttkommentar og konklusjon
Man savner i hele Senterpartiets programutkast et tydelig skille mellom miljø og klima. Istedet blandes miljø og klima sammen uten nærmere analyse. Et parti som er ekte grønt med svært nær tilknytning til jordbruk og skogbruk bør kunne gjøre det mye bedre enn dette..
Miljøet rundt oss kan enhver påvirke ved det vi gjør eller ikke gjør til daglig.
Klimaet er de samlede værforholdene over en periode på 30 år, som styres av en rekke faktorer, ikke minst sola og noen astronomiske forhold. Sola påvirker igjen skylaget, vinden, havstrømmene og en rekke andre forhold. Selv om mennesket kan påvirke klimaet, så har man ikke funnet tegn til at dette har skjedd i målbar grad etter 30 års klimaforskning.
Omfanget av grønne standardbetegnelser, også kalt floskler, (grønn nevnt i klimapolitisk sammenheng sammen med vekst, skifte e.lign, er nevnt 7 ganger her hos Sp mot 12 ganger hos Høyre) er pussig nok vesentlig lavere i Senterpartiets programutkast enn i Høyres. Hvis man forutsetter at et parti som kommer med løfter også kan holde løftene, så er altså Høyre det grønneste klimapartiet så langt.
Pussig nok har ikke Senterpartiet med sin tette tilknytning til skogbruket foreslått at Norge skal krediteres i klimaregnskapet for de betydelige mengder CO2 som bindes i skogen. Her har Russland vært adskillig mer oppegående ved å regne inn skogen i klimatiltakene landet har meldt inn til FN..
Det forventede kraftige oppgjøret med grønne demagoger som Ola Borten Moe lovte via pressen for kort tid siden må enten være godt gjemt i den øvrige teksten i programutkastet, eller så er det allerede skutt ned.
Den ovenstående delen av Senterpartiets programutkast har mindre enn forventet til felles med klassisk grønn politikk og bærer tydelig preg av klimapolitisk korrekthet og en naiv tro på det politiske FNs klimapanel som en ufeilbarlig autoritet som leverandør av den modellerte vitenskapelige sannhet. I andre tilsvarende sammenhenger har man i dag erstattet ufeilbarlige autoriteter med seriøs analyse som baserer seg på vitenskapelige observasjoner i naturen. Men klimapolitikk er ikke som annen politikk.
Det beste man kan si om programutkastet i klimasammenheng er at det er et utkast og ikke et ferdig program. De av leserne som hører til Senterpartiet har en jobb å gjøre med innspill til partiets programkomité.