Av Prof. Ole Humlum
Vi gjengir her deler av Humlums nye klimarapport for 2014 som er publisert på hans webside Climate4you. Rapporten i sin helhet er her climate4you_year_2014 Humlums årsrapport er et imponerende stykke arbeid, illustrert med en mengde lekre grafer du ikke ser så mange andre steder. Vi har valgt å gjengi trenden for 12 måneders gjennomsnitt i havis for Arktis og Antarktis over 35 år. Klimatrenden for 2014 er klar, vi ser starten på en langsom glideflukt nedover til det kommende solminimum i 2035.
Referanseperioden
Perioden 1998-2006 er brukt som referanseperiode. Grunnen er at WMO’s offisielle referanseperiode 1961-1990 er påvirket av den lange kuldeperioden fra 1945-1980, noe som gjør at enhver sammenligning med denne periodens lave gjennomsnittstemperatur gir et kunstig bilde av oppvarming og det blir derfor vanskelig å vurdere om moderne temperaturer øker eller minker. Ved å sammenligne med en mer moderne referanseperiode unngår vi dette problemet.
Nei, 2014 var ikke rekordvarmt
Vi viser til illustrasjonene i orginalen for regionale variasjoner i temperatur.
Som man ser på side 7 viser satelittmålingene at 2014 ikke var et rekordvarmt år. Dette i kontrast til overflatetemperaturen (side 8-9) som indikerer at 2014 var ett av de varmeste årene siden 1880 eller 1850.
Temperaturdata affekteres av minst tre ulike typer feil, og av disse har feilmarginen i målinger vært gjenstand for diskusjoner den siste tiden. Feilmarginen for overflatetemperaturen er i størrelsesorden 0,1 grader Celsius men kan også være enda høyere. Dette gjør det statistisk umulig å klassifisere 2014 som det varmeste året i den perioden vi har målt temperaturer, siden flere andre år også er innenfor den feilmarginen på 0,1 grader som gjelder for 2014.
Humlum avslører en NASA-hemmelighet
Ole Humlum diskuterer inngående en administrativ justering NASA gjør på sine data for målt temperatur, inklusive oppgitt temperaturgjennomsnitt for året 2014. Temperaturen for måned og år i databasene til GISS (og NCSC) kan endre seg i ettertid, da de justerer på temperaturer helt tilbake til år 1900. Ja, du leste faktisk riktig!!!
NASA justerer administrativt på sine historiske temperaturdata i ettertid, så den temperaturverdi NASA kunngjorde som bevis for et rekordvarmt år for 2014 kan stadig vekk bli endret. Humlum antar at den mest sannsynlige forklaringen på en slik eksotisk oppførsel er et resultat av endringer i måten de kalkulerer gjennomsnitt i GISS.
Redaksjonen undrer seg litt over om NASA ved neste justering samtidig vil endre på sannsynligheten for at de hadde rett da de kunngjorde at 2014 var det varmeste året. Det viste seg i ettertid at NASA bare var 38% sikre på at de hadde rett da de erklærte 2014 som det varmeste året, iht usikkerhetsmarginene på egen webside.
Humlums årsrapport er et imponerende stykke naturvitenskapelig arbeid, illustrert med en mengde lekre grafer du ikke ser så mange andre steder. Man legger objektivt fram alle faktaene og så kan leserne trekke sine egne konklusjoner.