
Forfattet av Morten Jødal, biolog.
Fra vår leders blogg Miljømytene har vi hentet dette oppslaget om den nyeste studien på insekter. Vi låner en setning fra Mortens konklusjon til denne ingressen: «Det grønne skiftet er altså en trussel mot både dyr og planter.»
Studier de siste årene har fortalt at insektene er i tilbakegang. Vi har sett store tall (se her og her og her og her) og blitt fortalt at klimaendringer står bak. En ny meta-analyse viser langt mindre tall, og avviser klimaendringer som årsaksfaktor.
De nye studien som er publisert i Science har gått gjennom 166 langtidsstudier, fra 1 676 steder. Den bekrefter en nedgang både i antall og biomasse av landlevende (terrestre) insekter, men gir langt lavere tall. Og den forteller dessuten at insekter knyttet til ferskvann er i framgang.
For de terrestre insektene er nedgangen 9 prosent per tiår, som er 1/6 av hva de siste alarmerende oppslagene har indikert. Det er like fullt svært store tall. For de vannlevende artene er økningen på 11 prosent per tiår. Begge trendene er tydeligst i Nord-Amerika og Europa, hvorfra det også finnes best tall. Studien sier at det ikke finnes gode tall som kan slå fast at nedgangen eller oppgangen finner sted i alle miljøer, og i alle geografiske områder. Den slår i stedet fast at det er stor variasjon selv på geografisk meget nærliggende områder, hvilket i klartekst indikerer: Insektnedgangen kan ikke knyttes til klimaendringer.

Det er først og fremst i Nord-Amerika er nedgangen av terrestre insekter er sterkest, men vi ser det også i noen regioner i Europa. Tar vi bort dataene for Nord-Amerika, er det fremdeles en nedgang, men den blir mindre.
Årsaken til at ferskvannsinsekter klarer seg bedre, er sannsynligvis at ferskvannslokaliteter utvikles i en positiv retning (her og her og her), men studien slår også fast at 1) det kan skyldes global oppvarming, samt 2) en økt tilgang på næringssalter.
I Europa har nedgangen i terrestre insekter forsterket seg siden 2005, mens det ikke har skjedd i Nord-Amerika.
Studien så på tall for både vernede og ikke vernede lokaliteter, og konkluderte med at færre insekter går tapt på vernede steder. Det gir en sterk indikasjon: Det er arealendringer som ligger bak nedgangen i både insektantall og insektbiomasse. GIS-data, hvor de så på insekter i naturområder, landbruksområder og urbaniserte arealer, bekrefter at nedgangen kan knyttes til urbanisering og tap av livsområder (habitat), muligens også til bruk av kjemikalier i landbruket.
Konklusjoner
Det kan trekkes to viktige konklusjoner fra denne studien. For det første er tapene av terrestre insekter omtrent 1/6 av hva som har framkommet de 2-3 siste årene. Og for det andre er det arealbruk som er problemet, og ikke klimaendringer. I den grad klimaendringene slår inn, resulterer de i flere vannlevende insekter.
Det grønne skiftet, med en overgang til fornybar energi, er meget arealkrevende. Vindmøller, biodrivstoff og solceller i stor skala tar alle enormt med plass. Det er tilsvarende urbaniseringsfaktorer som har redusert biomangfoldet over hele kloden de siste årene, også insekter. Det grønne skiftet er altså en trussel mot både dyr og planter. Med i denne trusselen er også økologisk produsert mat, som i snitt gir halv avkastning i forhold til det konvensjonelle. Skulle politikere få til en slik overgang, krever det enormt store jordbruksarealer, og vil representere en trussel mot insekter på en skala vi aldri tidligere har sett.
Artsomfanget av insekter vil alltid variere med de naturlige klimaendringene.
«Muligens» også til bruk av kjemikalier i landbruket skriver Jødal vedr. insektnedgangen. Etter min mening er det selvfølgelig og logisk at den utstrakte bruken av pesticider i landbruket world wide er en alvorlig trussel mot insektbestanden. Jeg vil nok mene at det er den alvorligste trusselen og dette bare øker i omfang spesielt i andre verdensdeler. Vindturbiner og avskoging på grunn av biodrivstoff vanviddet etc. etc. hjelper selvfølgelig også godt til. Bare i Tyskland drepes det 1200 tonn med insekter hvert år av vindturbiner! Insekts nedgangen vil ramme oss mennesker langt sterkere etter hvert når pollinering i naturen kollapser. Mye av pesticider bruken i landbruket er rettet mot ugras og sopp. Det er fremdeles uklart om hvilken påvirkning pesticid bruken har på grunnvannet i Norge. Pesticid bruken er ihvertfall uansett ikke positivt med tanke på grunnvannet. Mange land har en annen holdning til pesticid bruk enn Norge. Kjemikaler som har vært forbudt i Norge i mange år brukes fremdeles i mange andre land utenfor Europa. Vi må bruke de midler som er nødvendige for å forske på plantevernmidler som ikke skader insekter og mennesker. Likeledes må det forskes ytterligere på plantetyper som er mer motstandskraftig mot sopp etc. og «skadeinsekter». Midler finnes i overflod, det er bare og hente de fra klimahysteriet.
Vil bare komplimentere det jeg skrev i min første kommentar. Bor i vinterhalvåret i syd-Frankrike nærmere bestemt på landsbygden i «ur-Frankrike». Her nede på «landsbygden» forteller de som er «noe eldre» om hvordan insektsfloran har endret seg radikalt. For endel ti-år siden var det et helt annet mangfold og insekts mengder av f.eks. gresshopper, sommerfugler, bier, humler etc. etc. enn det er i dag – enormt forskjell. Og «alle» har den samme oppfatning, den enorme bruken av pesticider er hovedårsaken til endringene. Flere og flere franske bønder driver mer økologisk men fremdeles er hovedandelen «sprøyte gale». Anbefaler å kjøpe økologisk vin!
Bra innlegg som ved vitenskapelig metodikk viser at klimaendringene ikke er ansvarlig for insektsreduksjonen på kloden. Det er i tråd med hva lekfolk har erfart opp gjennom tidene og i tråd med overordnede vitenskaplige betraktninger knyttet til de registrerte klimaendringer såvel som klimateorier.
For det er jo marginalt med en endring på ca 1C på toppen av Kelvinskalaen. Selvfølgelig tåler insekter det når de i Norge har et døgnspenn på over 20 C og endringene primært gir varmere forhold i kalde tider og steder på døgnet og årey og i høyden. Det er jo fordelaktig for det meste. Det var jo en selvfølge at vi skulle slå gresset og rydde kratt rundt hytta for å få redusert insektnivået. Og byer har lite insekter.
Påfallende at IPCC-leiren makter å generere så diametralt motsatte syn av erfaring fra nøkkelforhold – uten motforestillinger og uten usikkerhet.
Insekter ja, her har det skjedd endringer bare i min levetid fra krigens dager og fram til nå.
Jeg husker godt de utfordringene min far hadde på 50-tallet da frontruta ble dekket av insektsvrak etter noen få mil og han måtte ut og tørke av dette. Vindusspyler fantes jo ikke da. Jeg husker likeså min egen første tid bak rattet fra 60-tallet og fremover, insekter på ruta, på grillen og på lyktene. Dette problemet avtok etter hvert og er i dag helt fraværende…
Ja, det har helt klart blitt mindre insekter i lufta, i alle fall langs våre veier, store og små…