Klimaendringenes konsekvenser

Av Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshøyskole

Vi bringer her et kort debattinnlegg som de i Dagens Næringsliv «ikke hadde plass til».

De siste dagene har det pågått en debatt i DN om global oppvarming. Den er blitt påpekt at efter den siste istid har det vært perioder med like varmt eller varmere klima enn de siste tiårene. Disse endringene har oppstått uten noen menneskelig påvirkning, som jo får en til å spørre hvor meget av den oppvarming som har skjedd siden den lille istid virkelig skyldes menneskenes utslipp av klimagasser. At det er svært usikkert erkjennes også av seriøse klimaforskere.

Konsekvensene av global oppvarming er imidlertid vel så interessante som hvorvidt den har funnet sted og hva som er årsaken. Det eneste sikre i den saken er at konsekvensene kommer til å bli forskjellige i ulike land og regioner. Noen land vil kunne tape mens andre vinner. Norske politikere, som må antas å være opptatt av hva som gavner Norges interesser, bør rimeligvis være opptatt av hvordan Norge kommer ut av det klimaregnskapet. Verden kan de ikke redde uansett.

Man skal ikke lese lenge i Norges historie før man forstår at Norges vel og ve har vært kritisk avhengig av klimaendringer. De endringene som har bragt uår har imidlertid vært kaldere klima; uteblitte somre har bragt hungersnød og avfolkning. Norges storhetstid i vikingetiden skyldtes ikke bare bedre skip, men også større avlinger på grunn av den klimaforbedring som fant sted i middelalderens varmeperiode for ca. tusen år siden. Det gjorde at flere overlevde, men det var ikke mer jord å få, særlig ikke på Vestlandet. Da oppstod det er overskudd av unge menn som ikke hadde annet å gjøre enn å slåss, med konsekvenser vi kjenner igjen fra andre himmelstrøk og nyere tid.

Noen slo seg også ned andre steder, bl.a. på Grønland, som den gangen var gjestmildere enn nu. Den bosetningen bukket under når klimaet på Grønland ble kaldere. Det var heller ikke langt fra at det samme skjedde på Island. (Figuren viser havis ved kysten av Island siste 1175 år, red.anm. Se også DMI rapport 05-02.) Hungersnøden i 1780-årene som drepte en-femtedel av alle islendinger skyldtes ikke bare det spektakulære utbruddet i Laki, men også lange perioder med landfast is og medfølgende kulde som hindret gresset fra å vokse.

Den lille oppvarming som har funnet sted efter den lille istid har gitt Norge et varmere og bedre klima. Litt mer av det samme vil antakelig bare være godt nytt, større avlinger, mer vann i kraftverkene, og mer fisk i havet. Men selv med moderat oppvarming, kommer Norge antakelig fortsatt til å ha en verdensrekord i klimaflyktninger, slike som flykter fra dårlig vær hjemme til varmere himmelstrøk.