Klimanytt nr. 335. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Vitenskapelige publikasjoner i 2022 dokumenterer tydelig at økt CO2 har liten effekt. Kloden er i god strålingsbalanse. CO2-utslipp fra ferskvann er 6 ganger større enn fra fossile brensler – hele 200 ganger større enn det IPCC legger til grunn. Klimaendringene er naturlige – ingen krise, men en klar fordel.
Klodens atmosfære i tilnærmet normaltilstand
Desember ebbet ut med et avvik fra global gjennomsnittstemperatur 0.05C over normalen for 1991-2020 (til høyre i figuren) og ca. 0.35C over gjennomsnittet rundt 1980 ifølge satellittmålinger som dekker klodens overflate desidert best. Økningen skjer primært av minimumstemperaturer om natten og i kalde perioder og områder. Eksempelvis dreier det seg for Svalbard (flyplassen) som er ca. 5-7C varmere om vinteren, men bare rundt 1C om sommeren. Det gir ingen ‘het klode’.
I Norge var vintermånedene relativt milde, deretter kom variasjoner innen normalen til en mild sen høst og avslutning med en kald desember. Middeltemperatur var 7.8C for Oslo (inklusive byoppvarming, UHI). Kanskje en grunn til at Sydenreiser var meget populært. Mer informasjon er gitt av Værstat her.
Nedbøren varierte og var noe lavere enn normal, men ikke så mye som kraftprodusentene ville ha det til. Det var nok fristende å eksportere kraft og derved tappe magasinene som, sammen med andre forhold, ga en prisboom uten sidestykke.
Ingen økt tendens til ekstremvær
Det har vært voldsomme skremsler særlig knyttet til den kraftige tørkeperioden i Europa sist sommer og den gedigne flommen i Pakistan. Begge til dels overdrevet av dem som slipper til i mediene, men likevel innenfor historiske variasjoner (KN 327). Det er fremdeles ingen økte tendenser til ekstremvær, heller ikke omtalt i IPCCs rapporter siste 10 år. Selv enkelte journalister påpeker at man kan ikke lytte til FNs generalsekretær Guterres som bare slynger ut alarmerende påstander det ikke er faglig grunnlag for.
Økt CO2 primært fra naturlige kilder
IPCC har lenge hevdet at deres beregninger av CO2-syklusene mellom karbonreservoarer på land og til havs beskrives godt av Bernmodellen. Så godt at mange (IPCC-lojale) forskere nekter å diskutere alternativer. En merkverdighet ettersom atmosfærisk reduksjon av isotopen 14CO2 fra kjernefysiske prøvesprengninger i 1960-årene er mye raskere enn det Bernmodellens beregninger viser.
Ved å benytte IPCCs verdier for utveksling mellom de ulike karbonholdige reservoarer på sjø, land og atmosfære og behandle naturlige og ‘fossile’ CO2-molekyler likt finner flere forskere i 4 ulike publikasjoner (Salby, Harde, Berry, Schrøder, Science of Climate Change, 2021-22) at mengden antropogene utslipp kun bidrar med ca. 33ppm av atmosfærens økning på 133ppm. Dette reduserer menneskeskapte bidrag til om lag ¼ av det IPCC forfekter.
En av 2022s viktigste publikasjoner er om CO2-utgassing til atmosfæren fra ferskvannsreservoarer mellom 66 grader nord og 47 grader sør (Peter C. Pollard, 2022). Sammen med studier fra andre forskere har han undersøkt mengden CO2 som utgasses fra landmassenes ferskvannsreservoarer. Resultatene er forbløffende: Det utgasses årlig ca. 6 ganger mer CO2 enn samlede utslipp fra fossilt brensel. Men i den siste IPCC-rapport (AR6) har de totalt neglisjert bidraget med kun 0.3 Pg C y-1 (Enheten er basert på årlig utslipp av karbon med en enorm størrelse, hovedpoenget er å sammenligne verdiene), mens Pollard finner verdien 58.5 (Pg C y−1) av total global ‘respirasjon’ inkl. branner på 142 Pg C y-1. Det vil si nesten 200 ganger mer enn IPCC oppgir og vel 40 % av totalen. Dette endrer ytterligere hele CO2-bildet, og viser at den dominerende økningen kommer fra naturlige kilder. Det betyr igjen at effekten av menneskeskapt CO2 blir veldig mye mindre enn IPCCs estimater.
Liten strålingseffekt fra økt CO2
En serie arbeider de senere år har vist at CO2 nærmer seg metning så ytterligere økning gir liten tilleggseffekt. Merkverdig nok er dette til dels observert fra satellittmålinger helt fra 1970 og tilhørende beregninger (Wijngaarden & Happer 2021, KN 300). Målinger (CERES) viser at inn- og utstråling er i god balanse, og at den siste oppvarmingen 2015-20 (etter 18 år med tilnærmet temperaturutflating skyldes mer solinnstråling fra redusert skydekke.
Konklusjon
Ved utgangen av 2022 viser vitenskapelige publikasjoner, som ignoreres av NTB og ikke formidles i mediene, viser et solid materiale at IPCCs CO2-hypotese er overdreven og at økt CO2 gir liten effekt. Kloden er i god balanse mellom inn- og utstråling og periodiske, naturlige klimasvingninger dominerer.
På denne bakgrunn er myndighetenes begrunnelse for sin politikk uholdbar, likeså den uhemmede indoktrinering av unge i skole og medier helt løsrevet fra vitenskapelig erkjennelse. Det er politikerne som har hovedansvaret for de negative aktivistiske aksjoner med trusler om vold og for mye av energisituasjonen knyttet til krigen i Ukraina.
Takk for informasjonen!
Dessverre, så affiserer dette ikke de som det burde affisere.
Jeg blir fortsatt plaget av påstanden om menneskeskapt oppvarming og klimatiltak av ekstreme dimensjoner, som CO2-lagring og Parisavtalens påbud.
INFORMASJON TIL STORTINGET?
Jeg er fullstendig enig med deg Melvær, stortingspolitikerne har hovedansvaret for at klimaktivismen øker og at klimaaktivistene kan true med kulturvandalisme, vold og terror, uten at det får konsekvenser for bermen. Hva med å utarbeide et flyveblad med kortfattet klimainformasjon? Dette flyvebladet skulle sendes Stortinget hver måned, ett eks. til hver politiker. Innholdet skulle i korthet dreie seg om:
Det er ingen menneskeskapte klimaendringer.
Vi har ingen klimakrise.
Det er ingen endring av global tempe4atur.
Klimamodellene feiler på alle fronter.
Det er ingen sammenheng mellom temperatur og CO2-utviklingen.
På flyvebladet kunne det være to bilder:
Ett med temperaturen og CO2-kurven.
Ett med modellene som feiler.
Begge måtte være enkle grafer, til å forstå på et blunk, og med enkel tekst.
Det viktigste argumentet mot dette er at politikerne kan eller vil ikke ta til seg klimastoff. Alternativet da, er å lage et flyveblad som presenterer argumenter knyttet til: økonomi, energim og ressursforvaltning:
– det grønne skiftet
– elektrifisering generelt
– elektrifisering av sokkelen
– hav- og landvind
– batteriproduksjon
– hydrogenproduksjon
– mangel på metaller
– mangel på forbruksvarer
– mangel på kraft
Dette dreier seg om Norges enorme kostnader og tap av arbeidsplasser!
Ikke bare «Norges enorme kostnader og tap av arbeidsplasser», men hele den vestlige verdens selvbedrag og selvdestruksjon.
Det aller verste er som du skriver at den delen av verden det er orden på det meste utraderer seg sjøl. Resten av verden fortsetter som før med å brenne kull, tippe plast i havet samtidig som vi skal få kjøpt maks 40 poser i året. Det aller verste er at miljøpartiene legger ned den beste måten å produsere strøm (kjernekraft) på utenom vannkraft.
Dere skriv at auken av CO2 i atmosfæren primært kjem frå naturlege kjelder.
Men eg har sett at menneskelige utslepp av CO2 til atmosfæren er i størrelsesorden 40 gigatonn, men at den årlige auken av CO2 i atmosfæren bare er på i størrelsesorden 20 gigatonn CO2.
Dersom det er slik må rundt halvparten av menneskelige utslepp bli att i atmosfæren, mens det går ein netto strøm av CO2 frå atmosfæren til andre CO2-sluk (f.eks. havet, dei grønne plantene og ferskvatn).
Eg har også merka meg at dere bare skriv om utgassing av CO2 frå ferskvatn, og ikkje kva ferskvatn absorberer. Kva er nettoen i CO2-regnskapet for ferskvatn? Kva for andre kjelder er det for CO2-tilførsel til ferskvatn enn absorbsjon frå atmosfæren? Ferskvatn kan jo ikkje i årevis bare avgi CO2 utan å få tilførsel.
Atmosfærens sammensetning og hva som kommer fra menneskelig aktivitet kan jo måles, og det er vel for lengst slått fast at vårt bidrag kun er maks 4% av den atmosfæriske CO2 som fins der ute. Det bør vel bety at vår CO2 finner andre destinasjoner, bl.a. havet på denne vannplaneten hvor vann representerer 70% av overflaten…
Det stemmer at rundt 4% av CO2 i atmosfæren kan spores direkte tilbake til utslipp fra fossile brennstoff (ved hjelp av karbonisotoper). Men auken i CO2 som følge av menneskelige utslepp kan ikkje sporast direkte gjennom karbonisotoper, da en stor del av desse blir ein del av dei naturlege utvekslingane mellom hav, atmosfære og biosfære. Ein kan altså ikkje gå ut fra at kvart einaste CO2-molekyl frå fossilt brensel vil forbli i atmosfæren, og slik «telle» seg fram til kva som skyldes menneskelige utslepp.
Årsaken til auken i CO2-innhold i atmosfæren må derfor bestemmast ved andre metoder.
Ein enkel metode er å sammenlikne årlige menneskelige utslepp (rundt 40 gigatonn CO2) med årlig auke i CO2-mengden i atmosfæren (rundt 20 gigatonn CO2). Dersom disse talla er i rett størrelsesorden så er menneskelige utslepp årsaka til auken av CO2 i atmosfæren. Menneskelige utslepp utgjør bare rundt 5 % av utsleppa av CO2 til atmosfæren, men dei andre utsleppa inngår i sykluser med utslepp til/ og opptak frå atmosfæren der opptaka frå atmosfæren er størst.
Netto opptak av CO2 i atmosfæren skjer dermed bare fra menneskelige utslepp, mens hav og biosfære har netto opptak av CO2 fra atmosfæren.
Forfang:
Selvfølgelig øker CO2 i atmosfæren av menneskeskapt utslipp. Men spørsmålet er: Skaper menneskeskapt CO2 utslipp noen endring av planetens klima, dvs. temperaturøkning? Vil menneskeskapt CO2 som utgjør ca. 0,0016% av atmosfæren ha noen vesentlig innvirkning på jordens temperatur? Ingen vitenskapelig bevis foreligger heller ikke sunn logikk tilsier det. Bare hypoteser og klimamodeller sier det motsatte. Temperaturen på jorden har gått opp og ned til alle tider. Solens utstrålning, jordens rotasjon, jordens helningsvinkel, de store planters gravitasjonskraft eventuelle innvirkning på solens dynamo, vulkanaktiviteter over og under vann osv. innvirker på klima og temperaturer på denne planeten i mye større grad tidligere enn nå. Tiltak mot menneskeskapt klima er derfor irrelevant. Det viktigste er å stoppe / fjerne det meste av forurensingen uten å ødelegge våre velferdssamfunn. Det kan utføres med moderne teknikk og målrettete økonomiske tiltak istedenfor ødeleggende såkalte CO2 tiltak.
Utgangspunktet mitt var påstanden i artikkelen om at auken av CO2 i atmosfæren primært kjem frå naturlege utslepp.
Dersom det er korrekt at menneskelige utslepp av CO2 til atmosfæren er i størrelsesorden 40 gigatonn, men at den årlige auken av CO2 i atmosfæren bare er på i størrelsesorden 20 gigatonn CO2, så er den påstanden feil. Da skyldes auken av CO2 i atmosfæren menneskelige utslepp.
Fint å sjå at du er enig med meg om at menneskelige utslepp auker CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.
I 1750 var CO2-konsentrasjonen i atmosfæren 278 ppm. Da hadde konsentrasjonen dei siste 800 000 åra variert mellom 180 ppm og 280 ppm. Da målingane på Mauna Loa starta i 1958 var konsentrasjonen kommet opp i 315 ppm, og er nå kommet opp i 420 ppm.
Det er denne auken i CO2-konsentrasjon som er problemet. Kor stor del av CO2-molekyla i atmosfæren som kjem frå menneskelige utslepp er uinteressant. Alle CO2-molekyl fungerer på samme måte uansett opphav.
Poenget er at CO2-konsentrasjonen i atmosfæren auker, og at denne auken har si årsak i menneskelige utslepp.
Det er riktig at det er en balansemellom hav/vann og atmosfære en temperaturavhengig kvasilikevekt.
I dette tilfelle er det en rimelig antagelse at den eksisterer og at produsert CO2 iferskvann blir utgasset iht. Likevektsforholdene.
I den grad det er justeringer i regnskapet er det verdt å anføre at man har utrolig mye ‘å gå på’, at bidraget er viktig i syklusene for CO2 og at det må regnes på nytt.
Takk for svar, Ellestad.
Eg skreiv at menneskelige årlige utslepp av CO2 er i størrelsesorden 40 gigatonn, og at netto årleg auke av CO2 i atmosfæren er i størrelsesorden 20 gigatonn. Du hadde ingen korrigering av disse opplysningene, så da går eg ut frå at du ikkje er altfor uenig i dette.
Da er jo konklusjonen rimeleg enkel, utan at ein treng å rekne så mykje på nytt: Det går ein strøm på i størrelsesorden 40 gigatonn CO2 til atmosfæren frå menneskelige utslepp, og ein netto strøm på i størrelsesorden 20 gigatonn CO2 fra atmosfæren til dei store sluka på jordoverflata, slik som hav – dei grønne plantane – ferskvatn. Årsaka til auken av CO2 i atmosfæren er menneskelige utslepp, sjøl om dei menneskelige utsleppa er relativt små i forhold til dei naturlege utsleppskjeldene på jordoverflata. Dette er fordi dei naturlege utsleppskjeldene inngår i ein syklus med vekselvis utslepp og opptak av CO2, der opptaka i dag er størst.
Dette kan ein også sjå på andre måtar:
* Auken av CO2 i atmosfæren har ført til ei grønnare jord. Dette skjer pga. at jorda tar opp meire CO2 enn da CO2-konsentrasjonen i atmosfæren var lågare.
* Havet blir surare, fordi auka CO2-innhold i atmosfæren fører til auka CO2-opptak i havet, trass i at eit varmare hav verkar i motsatt retning.
* Ferskvannsjøane blir surare av samme grunn som at havet blir surare.
‘
Påstanden i artikkelen om at auken av CO2 i atmosfæren primært kjem frå naturlege kjelder ser dermed ut til å være feil.
Grunne ferskvannsjøar ser ein at blir fullare og fullare av plantar og går over tid over til myr. Dette er som kjent eit viktig lager av CO2 på jordoverflata, som kjem av fotosyntese i vatn. Ferskvatn både lagrer dermed CO2 på sjøbotnen og gassar ut CO2 til atmosfæren, men tar også opp CO2 frå atmosfæren. Eg skulle gjerne sett at klimarealistane i denne artikkelen også tok for seg heile kretsløpet for CO2 i ferskvatn, og ikkje bare kor mykje som går fra ferskvatn til atmosfæren.
Jeg har presentert arbeidet til Pollard som et viktig arbeid i 2022. Samtidig har jeg påpekt hvordan andre har beregnet hvordan de ulike CO2-syklusene bør inngå i en beregning der alle CO2-molekyler teller likt. Forfangs og andres enkle resonnementer stemmer ikke med deres resultater.
Da får Pollards nye data inngå i slike beregninger. Fra før viser de at menneskeskapt CO2 representerer en vesentlig mindre andel enn det IPCC forfekter. Og den CO2 som er der, har vesentlig mindre effekt enn det IPCC beregner (KN 300).
Men som ellers nevnt i enkelte innlegg er det mange interessante detaljer om Pollards syklus som kan diskuteres.
Det viser først og fremst at ‘science is not settled’, ingen konsensus og Bernmodellen er feil, Så kan man ta de andre tingene etter hvert.
Det ville være fint om Pollards artikkel/vinkling får respons i tidsskriftene. Det er slik vitenskapen fungerer.
Å diskutere disse kompliserte forhold ut i fra forenklede forestillinger i kommentarspalter, som det jevnlig ønskes, fører ikke frem.
Er det konsensus om CO2 opptaket i havet/vann/land eller kanskje det har blitt utfordret litt siste årene? Den organiske karbonpumpen viser seg å kunne være mer effektiv enn man trodde om denne forskningen stemmer:
https://www.tu.no/artikler/havene-kan-ta-opp-dobbelt-sa-mye-karbondioksid-som-vi-tidligere-har-trodd/489887/
https://www.whoi.edu/press-room/news-release/the-oceans-biological-pump-captures-more-carbon-than-expected/
Forskningen linkene er hentet fra:
https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.1918114117
Skogbranner og CO2 opptak i havet;
«Within days, these aerosols had infused the waters with much-needed iron, nourishing phytoplankton, which sucked up carbon equivalent to as much as 95% of the emissions from the fires.»
https://www.nature.com/articles/d41586-021-02509-3
Hvespingrud,
utmerkede spørsmål som selvsagt krever kvalifiserte svar. Men de svarene får du neppe fra CO2-fangstfolket i storting og regjering, dvs. de som for tiden bruker titalls milliarder til luftangrep pga. det de har fått servert av en helt annerledes lydende vitenskap.
Hvispingrud.
IPCC-leiren hevder det er konsensus om det meste knyttet til CO2 og klima.
Men det er vitenskapelig sett lite konsensus hvilket er tydelig også i selve komsensusartikkelen (Cook et al. 2013).
Dine eksemplet støtter jo opp under det.
Slike artikler er bannlyst i norske medier.
Jeg undrer mig også over, hvor de aerobe bakterier får deres kulstof fra. Mon ikke det er fra planteplankton, som har optaget CO2?