Klimanytt nr. 315. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Klimaåret 2021 markerer et skifte. Det var blant de varme, men ikke rekordpregede år. Oppvarmingen siste 6 år skyldes mindre skyer og derved økt solinnstråling som balanseres av økt utstråling slik satellittålinger viser for de siste 20 år. En klode i energibalanse uten økte tendenser til ekstremeffekter ifølge offentlige statistikker. Politikernes klimakrise er kun retorikk.
Været 2021
Året hadde globalt lavere temperaturer enn 2020 og endte opp 0.21 C over gjennomsnittet de siste 42 år slik satellittmålingene fra UAH viser (se figuren). I en kald marsmåned var temperaturen og dermed atmosfærens energiinnhold litt under normalen. Varmekapasiteten i atmosfæren er så liten at det bare tar et par måneder med kjente naturlige variasjoner for å bringe temperaturen fra det politikerne kaller krise til normaltilstand.
Figuren viser tydelig varmepausen 1997-2015 (beskrevet i IPCC-rapporten AR5 i 2013/14) til tross for CO2-økning. Oppvarmingen fra 2015 skyldes økt solinnstråling ved redusert skydekke. Satellittmålingene (CERES) siden år 2000 viser i tillegg utstråling i god energibalanse med innstrålingen. Også observatorier på bakken bekrefter økt solinnstråling (KN 311).
Sibir (permafrost) og Russland var vesentlig kaldere enn normalen siste 10 år, mens Canada var litt varmere. Tropisk sone hadde også lik eller lavere temperaturer enn i 2020 i likhet med sydlige hemisfære og Antarktis som har hatt liknende tilstand de siste 10 år. (Climate4you_year2021).
Med Argobøyer måles de øverste 1900 m av havet til 0.03 C varmere (mindre enn usikkerheten) de siste 20 år, primært i ekvatorial sone grunnet solinnstråling. Havnivået følger samme trender som fra tidlig 1800 tallet med ca. 1.9 mm per år (tidevannsmålere, KN 119) modulert av variasjoner i havstrømmene og værfenomener (lufttrykk, solinnstråling, jordrotasjon) uten CO2s ‘fingeravtrykk’.
Global snømengde var over normalen vinter og høst, men litt lavere vår og sommer. Snømengden økte på Kilimanjaro (som skulle bli snøfritt ifølge Al Gore), og uvanlige snømengder preget deler av Middelhavsområdet på tampen av året. Mediene omtaler bare varme og ekstremvær.
I Arktis er Barentshavet blitt kaldere, isgrensen flyttet litt sørover og skipstrafikken har vesentlig større hindringer enn for 10-15 år siden. Mye tyder på at den velkjente varme fasen av den naturlige 60-års syklusen er på retur i Arktis. Se KN 298 og KN 121.
I Norge ble været som vanlig bestemt av den Nord-Atlantiske Oscillasjon som dirigerer luftmassene fra kalde eller varme strøk inn over Europa. Norge var litt kaldere med mindre nedbør enn normalt i Sør-Norge.
Meteorologisk institutt (MI) har lagt om sine hjemmesider på flere måter, fjernet pedagogiske kurver som gir leseren god oversikt over utviklingen siden 1900 og feilaktige artikler om drivhuseffekten som også i 2021 er imøtegått av mer nøyaktige beregninger. Det anbefales å følge med på Værstats hjemmeside.
MIs begrunnelse er behov for en ny ‘lay out’. Den åpenbare fordekte grunn er at MI må være klar over at de naturlige variasjonene går mot kaldere perioder, som etter de varme 1930-årene, men vil dekke over dette for allmenheten.
Ikke økte ekstremeffekter
IPCC og medier ‘plukker ut’ ekstremvær rundt om på kloden og fremstiller det som klimaendringer, ofte ved å manipulere starttidspunkt i periodiske variasjoner. Men offentlige statistikker viser ingen økte tendenser (KN 312). Et spesielt grovt tilfelle var møtet på toppnivå i Arktisk råd (KN 301). Meteorologisk institutt fremla data om reduksjon av havis basert på manipulert starttidspunkt (KN 216, KN 217, og KN 121).
En artikkel i The Lancet sommeren 2021 konkluderer at 5 mill. mennesker dør hvert år av ikke-optimalt klima, hvorav 4.5 millioner grunnet kulde og kun 0.5 millioner fra hete. I medienes og IPCCs fortellinger er det bare hetetilfellene som fremheves.
Ulykker skjer når ekstremeffekter møter sårbare deler av samfunnet. Tiltak knyttet til planlegging og forberedelser så vel som etter en naturkatastrofe har bidratt til at antall døde er redusert med langt over 90 % siden år 1900 (Lomborg). I Norge var tendensen til ekstremvær synkende (KN 314), langt fra noen klimakrise. Statsminister Erna Solberg forsøkte å relatere leirraset i Gjerdrum til klimaendringene, men ingen eksperter bekreftet dette.
Klimakrise uten forankring i vitenskapen
Fysikkprofessor Steven Koonin utga boken «Unsettled. What climate science tells us, what it does’nt and why it matters». To sitater: «It’s easy to be seduced by the notion that we can just feed the present state of the atmosphere and oceans into a computer, make some assumptions about future human and natural influences, and so accurately predict the climate decades into the future. Unfortunately, that’s just a fantasy, as you might infer from weather forecasts, which can be accurate out to two weeks or so» (Koonin, 2021, Unsettled, side 79).
«Anyone who says that climate models are ‘just physics’ either doesn’t understand them or is being deliberately misleading» (Koonin, 2021, Unsettled, side 81).
Også Dag Hessen og Bjørn H. Samset har skrevet bøker der de lovpriser IPCCs konklusjoner uten de velkjente motforestillinger til modellene. Deres uttalelser bør sees i lys av Koonins ovenstående sitater. Hessen er biolog og Samset er kjernefysiker. Hessen skremmer med at vi er ved vippepunktet, der effekten er så stor at kloden løper løpsk. Det er helt feil.
Koonin er tidligere vitenskapelig rådgiver for Obamaadminsitrasjonen og har vært leder av JASON, et organ som bistår myndighetene i USA i vitenskapelige spørsmål og har således en sterk anerkjennelse. Det har også William Happer, professor i strålingsfysikk ved Princeton.
Beregninger fra strålingsfysikerene William van Wijngaarden og William Happer demonstrerer det ekspertene har visst lenge – at økt CO2 ikke gir noe vippepunkt, at økningen av de øvrige drivhusgasser ikke gir nevneverdig effekt, og at IPCCs påståtte markante forsterkning av vanndamp ikke observeres. For tilvekst av ett nytt molekyl CO2 eller H2O på dagens nivå har bare 1/100 til 1/1000 effekt av de første molekylene (KN 300). W&Ws beregninger følger noen av de samme prinsippene som hos Manabe, Nobelprisvinner i fysikk for 2021, men med oppdaterte data og mer nøyaktige beregninger som stemmer meget godt med satellittobservasjoner. Det er verd å merke seg at de dominerende representanter for IPCCs modeller og alarmisme ikke fikk noen Nobelpris (KN 308).
Reduserte CO2-utslipp (ca. 10 %) under Covid-pandemien 2020-21 førte ikke til lavere atmosfæriske konsentrasjoner og synes å ha liten effekt.
Konklusjon
IPCCs siste rapport er basert på feilaktige modellberegninger som ikke beskriver den virkelige verden, har et betydelig pseudovitenskapelig preg som i presentasjonen eskaleres videre til alarmerende klimakrise for å skremme folk. Men observasjoner og offentlige dataregistre viser en fordelaktig klode i energibalanse uten økte tendenser til ekstremvær, langt færre dødsfall fra værhendelser og med rekordpregede avlinger. Bekymringen er motsatt – at solen går mot lavere aktivitet de neste 20-30 år noe som betyr kaldere klode og større utfordringer for å brødfø en befolkning på vei mot 10 milliarder mennesker.
Åpenbart vil neste års omtale av klimaåret 2022 handle om hvordan politikere forstokket i sin urealistiske klimapolitikk, er villige til å utsette europeiske land for tiltak uten nevneverdig klimaeffekt med enorme kostnader og energikrise i en tid da situasjonen i Ukraina krever en voldsom ressursinnsats for å forsvare de langt viktigere demokratiske verdier. Et gigantisk feilgrep som vil være sentralt i fremtidens historiebøker.
En tilleggskommentar i ettertid
(Tillegg 28.mars) Angående denne setningen, så er det mest interessante utelatt:
«Statsminister Erna Solberg forsøkte å relatere leirraset i Gjerdrum til klimaendringene, men ingen eksperter bekreftet dette.»
Seniorgeolog Anders Solheim ved NGI gikk ut i avisene kort tid etter og dementerte Erna sitt budskap. Han sa rett ut at raset i Gjerdrum ikke hadde noe med klimaendringene å gjøre. Det var ikke bare slik at ingen eksperter bekreftet dette, men ekspertene avkreftet uttalelsen.
Ellestads konklusjon om «klimaforstokkede» politikere er ubehagelig treffende, og bør sterkt uroe alle nøytrale (les: ikke klimahjernevaskede) samfunnsplanleggere som ønsker reelle bærekraftige og miljøvennlige framtidsløsninger til det beste for folk flest, sitat:
«Åpenbart vil neste års omtale av klimaåret 2022 handle om hvordan politikere forstokket i sin urealistiske klimapolitikk, er villige til å utsette europeiske land for tiltak uten nevneverdig klimaeffekt med enorme kostnader og energikrise i en tid da situasjonen i Ukraina krever en voldsom ressursinnsats for å forsvare de langt viktigere demokratiske verdier. Et gigantisk feilgrep som vil være sentralt i fremtidens historiebøker.»
Det sentrale spørsmålet er derfor som før:
– NÅR vil flertallet av dagens klimaforvirrede beslutningstakere innse/innrømme at vind- og solkraft ikke tilbyr reelle miljøforbedringer, men tvert i mot medfører rovdrift og ren selvskading på kapital, miljø og mennesker og sender hele den utviklede verden ut i en hengemyr av energikriser og økonomiske sammenbrudd?
Som deg Sunde, er jeg enig Ellestad’s ubehagelig treffende konklusjon, «klimaforstokkede politikere». Derfor blir det som du beskriver et sentralt spørsmål om politikerne noen gang våkner og forstår hvilken selvskading de driver med.
Jeg lurer derfor på, i og med at konklusjonen er så åpenbar, skyldes denne «selvskading» kun at de «klimforstokkede», aktivistiske miljøforkjempere, politikere, såkalte forskere og vitenskapsfolk, etc. er fanget i en ekstremt sterk «gruppetankegang», eller er det som noen/visse antyder en villet utvikling.
Jeg kan nemlig svært godt forstå at mange etter hvert vil henge seg på hva som beskrives å være «konspirasjonsteorier». Da må man spørre seg, hvem er egentlig skyld i at slike eventuelle «konspirasjonsteorier» dannes/oppstår. Når kansellering av vitenskap og vitenskapsfolk (og deres rapporter) som ikke støtter narrativet er så åpenbar, samtidig som ytring fra disse grupper er under sterk sensur (spesielt på sosiale medier) blir muligens forklaringen at det hele skyldes en sterk «gruppetankegang» noe tynn.
Jeg kunne ønske meg at vi «klimarealister» kunne enes om hva vi egentlig slåss imot, om mulig, da vi mest sannsynlig ikke er tilstede når fremtidige historiebøker skrives.
KR slåss imot en vitenskapelig skoleretning som ikke er basert på vitenskapelige prinsipper (Karl Popper, Einstein Feynman) – gyldig teori må reprodusere observasjoner. Det er det primære – og bør være det.
Uansett er konspirasjonsteorier ikke aktuelt for min del. Har aldri brukt begrepet som en påstand. Det var muligens et fruktbart begrep en gang, men er det ikke lenger. I dag benyttes det primært som et ‘stempel’ på en tankegang man ikke ønsker å diskutere konstruktivt, men vil få feid ‘av banen’ fortest mulig.
Det som er sikkert er at ‘klimakrisen’ benyttes av politikere og organisasjoner de støtter + mange andre til å realisere en politikk de ønsker markedsført på globalt nivå av FN og som er drevet frem av I-landene. Til det ønsker de å ha dekning i klimavitenskapen og har selektert og finansiert de forskningsmiljøer som backer opp deres politikk, primært med store beregningsmodeller. Og de ønsker ikke å finansiere eller benytte forskere som frembringer et annet syn, men snarere backer opp en systematisk marginalisering/utsestengelse av deres syn i den offentlige debatten – et markant brudd på Grunnlovens § 100.
Av det kan man slutte ???????
Takk for et svært godt innlegg atter en gang. Antar dette også er ment som et svar på min kommentar nedenunder.
Det er ingen tvil om at vitenskaplige prinsipper og premisser er hva som burde styre og være avgjørende i debatten. Men vi har i mange mange år kunnet konstatere at slik ikke er tilfelle.
Vi kan også konstatere at antallet kjente miljøaktivister som skifter side da de oppdager hvor landet ligger, heller ikke har særlig betydning. Disse blir raskt marginalisert og nærmest fremstilt som å inneha smittsom leprabasiller, og derfor noe man må holde seg langt unna. Overløpere er faktisk de de hater mest.
Men, er det slik at vårt ønske om at den vitenskaplige fornuft til slutt skal seire bare er og blir en ønskedrøm, fordi dette i all hovedsak dreier seg om politikk? Kan vi konstatere at klimahysteriet aldri har vært eller kommer til å være en vitenskaplig debatt? Vil det, i så fall, kreve at vi tar en eller støtter en politisk side?
For å forklare litt nærmere hva jeg mener vi står overfor, kan man belyse hvilke grupper og institusjoner som blir fanget av klimadebatten.
Ved eksempelvis å innlemme metan (CH4) i debatten, fanger man nærmest alle som mener noe om mat og dyr.
Vegetarianer og veganer blir plutselig svært fornuftig å være, når det nå også viser seg å være klimafornuftig på flere måter enn bare redusert arealendring på kloden.
Dyrevernere får bekreftet hva de alltid har sagt, dyrehold er uetisk og ikke trenger vi kjøtt som i tillegg kan medfører klimakrise.
Alle som er redde for redusert biologisk mangfold og utryddelse av arter på bakgrunn av miljøødeleggende forurensning, blir enda sikrere når man i tillegg ser hva klimaendringer kan medføre.
Jeg velger å fullføre med etc. etc. da det finnes utallige grupper som kan kaste seg på klimahysteriet da de innbiller seg dette er en støtte eller bekreftelse til deres verden- eller livssyn.
Det har i all moderne historie vært kamp om hvilken «politisk» retning jordens befolkning skal ta. Det har skyllet det vi kan kalle høyrebølger og venstrebølger og diverse vinder over jordens befolkning de siste hundrer av år. Å påstå at vi nå er under en bølge av «globalisme» fordi man mener menneskets problemer er så store og kun kan løses ved kollektivt fellesskap under internasjonal ledelse, burde ikke være kontroversielt. Klimakrisen og Covid mener man bekrefter dette behov for internasjonal styring.
Jeg forstår at KR ser sin oppgave som å slåss for ekte vitenskap. Men da spør jeg meg, har man da faktisk forstått alvoret. Kanskje er det uunngåelig å redde vitenskapen uten å velge politisk ståsted.
KR er per vedtekter partipolitisk uavhengig. Men klimasaken er så politisk infiltrert og delvis besudlet at det er gått politikk i det. Men i motsetning til vanlig politikk som ikke trenger en saklig, vitenskapelig begrunnelse (kan f.eks. være filosofisk, territorial, makt etc., så engasjerer KRs seg som forening basert på vitenskap. Spesielt er vi opptatt av et vitenskapelig fundament om selve drivhuseffektens størrelse og avledede effekter.
Om dagens politiske tiltak er det sikkert delte menginger, og de kan blant medlemmene bli spredd på ulike partier (alle). Man kan f.eks. være tilhenger av vindkraft fordi man bør utnytte et nasjonalt kraftpotensiale og aksepterer derved nedbygging av mye natur selv om man ikke tror på økt CO2s drivhuseffekt iht klimamodellene. OSV.
Det er her politikerne kobler ut demokratiets basis/folkeopplysningen ved å hevde at det er nødvendig for å redde kloden.