Klimanytt nr. 296. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Klimaåret 2020 var blant de varmeste og positive for kloden med rekordpregede avlinger og uten økende ekstremeffekter. De mange spådde katastrofer glimret med sitt fravær. Til tross for at menneskelige CO2-utslipp ble markant redusert under koronapandemien fortsatte atmosfærens CO2-mengde sin sedvanlige stigning. Høyesterett avviste søksmålet om å stoppe leteboring i nord.
Klimaspådommene som feilet
I de siste 40 år er det spådd en rekke dramatiske klimahendelser innen året 2020. Alle var feilaktige, som vist på WUWT. Her er et lite utvalg av disse:
- I 1987 beregnet James Hansen 3 C varmere, men det ble bare ca. 0.7 C.
- CO2-nivået skulle dobles fra 1978, men økte bare med 23 %.
- Kina skulle redusere CO2-utslipp til 40-45 % under 2005-nivå, India med 20-25 %, men endte henholdsvis 85 % og 150 % høyere.
- I 2008 spådde Al Gore at snøen på Kilimanjaro ville bli borte, men det er mye snø på toppen.
- USAs EPA spådde i 1986 at havnivået i Florida ville stige med 63 cm. Realiteten er en stigning på 10 cm som inkluderer landsenkning.
- I år 2000 spådde David Viner at snø ville være sjeldent, men det er like mye snø som før.
- Ifølge Al Gore i 2009 skulle Arktis bli isfritt sommerstid fra 2014. Men det er mye sommeris i Arktis.
Været i klimasammenheng
I lenken er vist oversikt over året og årstidene basert på Meteorologisk institutts korrigerte data for Norge. I Norge var året det varmeste i moderne tid, 2.4 C over normalen (1.7 C midlet kurve), 0.15 C over det nest varmeste. Spesielt var vinter- og høst-temperaturene høye. Nedbøren var 26 % over normalen for hele landet, særlig markant vinter og vår, mens høsten var spesielt våt på Østlandet. Middelkurven viser 14 % mer nedbør over de siste 120 år, primært siste 30 år. Men januar var ikke den våteste januarmåned slik det ble presentert i noen medier. Antall ekstremvær i Norge viste en nedadgående tendens fra 1994 (KN 293).
Juli var den kaldeste siden 1970. Likevel trykket Aftenposten en kronikk av Bjørn Stærk om at nordmenn tåler ikke de varmere somre. Den varme vinteren styrket pågangsmotet til dem som spår svinnende vintre, men det stemmer ikke. Vinteren var regnfull i lavlandet, men snørik høyere opp. Vinteren er faktisk årstiden med minst oppvarmingstendens siden 1900 selv om det er store årlige variasjoner og like CO2-mengder gjennom året.
Globalt var året blant de varmeste med en moderat El Niño som ut over høsten gikk over i en markant La Niña som ga et temperaturfall i desember. Figuren viser at temperaturen var 0.27 C over middelet (i april ned til -0.05 C). I tråd med svekket El Niño i orkansesongen var aktivitet og syklonenergi under middels.

Bjørn H. Samset og mediene var om sommeren bekymret for hetebølgen i deler av Sibir, men gikk i stillhet forbi det uvanlige snøfallet i samme periode samme sted.
Regjeringen vant i Høyesterett
Etter å ha tapt i to rettsinstanser tapte miljøorganisasjonene, Natur og ungdom og Greenpeace støttet av Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet, også ankesaken i Høyesterett. Rettssystemet skal ikke overprøve Stortingets vedtak. En viktig prinsipiell avgjørelse. Staten benyttet prinsipielle argumenter, mens Ciceros Bjørn H. Samset foredro om CO2s alarmerende virkning på klima basert på IPCCs rapporter (og vel så det). Klimarealistene hadde levert en omfattende rapport som viste CO2s beskjedne temperatureffekt, positiv effekt på planter og dominansen av naturlige variasjoner i et historisk perspektiv.
Bjørn H. Samset uttalte også at det måtte en pandemi til for å redusere menneskeskapte CO2-utslipp. Men til tross for dette økte atmosfærens CO2-mengde på sedvanlig vis til rekordnivå. Men publiserte effekter er stadig basert på klimamodeller som gjennom nødvendige matematiske og numeriske forenklinger har fjernet modellberegningene fra den reelle verden de skal beskrive.
Klimapolitikk under pandemien
Til tross for kritisk mangel på pandemiberedskap fortsatte regjeringen med sine klimatiltak budsjettert til 40 milliarder kr. Uansvarligheten fikk en ekstra omdreining da SV og MDG krevde og fikk 25 milliarder kr. til CCS (karbonfangst) for å slutte opp om en bredt forankret korona-tiltakspakke. Et kostbart klimatiltak uten klimaeffekt.
Helt på tampen av året kom raset i Gjerdrum. Erna Solberg og deler av mediene motsto ikke fristelsen til å gi klimaendringene skylden, mens fagekspertene formidlet andre forklaringer. Og i den lokale andedam skrev Aftenposten om MDGs miljøprofil i Oslo. Gatestubben på 150 m i Oslo (Olav V’s gt.) ble klimanøytral ved bruk av utslippsfrie gravemaskiner til den nette ekstrasum av 12 mill. kr. Men steinen kom fra India – ikke spesielt kortreist. 5 mill. kr. i offentlig støtte til sykkelpiggdekk og ytterligere subsidiering av sykkelreparasjoner ble også bevilget.
Forskning
IPCCs overdrevne scenariobeskrivelse fortsatte som en oppladning til 2021-rapporten. Roger Pielke jr. publiserte en gjennomgang av klimaartiklers kvalitet og skrev bl.a.: «The challenges for climate research are significant. Consider that in contrast to the 900 articles that misused a skin cancer line as a breast cancer, we found almost 17 000 peer-reviewed articles that use the now-outdated highest emissions scenario.»
Biologiprofessor Dag Hessen fikk Brageprisen for sin bok med advarsler om alvorlige klimaendringer. Det er vel derfor flere fremtredende universiteter arbeider for å sikre akademisk frihet – for alle – ikke bare for dem som får bevilgninger fra myndighetene. Men vitenskapelige publikasjoner basert på presise beregninger av drivhusgassenes strålingseffekt er nærmest unisone om lite CO2-bidrag. Grønlandsisens massetap lå ifjor under gjennomsnittet de siste 20 år. Og temperaturendringene senere år kan relateres til endringer i kortbølget solinnstråling.
Konklusjon
Det er en god illustrasjon av medienes dekning av klimaåret 2020 at Hans Olav Hygen, DNMI får formidle i Aftenposten 28.12 og på NRK at CO2-oppvarmingen ville medføre reduksjon av matvare produksjon og nødvendig omlegging (utenfor meteorologens fagområde). Mens det globalt var rekordpregede avlinger, ingen økte tendenser til ekstremeffekter, og metan bare har marginal klimaeffekt (KN270).