Klimaåret 2017 – dårlig for IPCC-leiren

Støtt oss ved å dele:

Klimanytt 215, forfattet av Ole Henrik Ellestad

Nedturen fortsetter for IPCC-leiren i 2017. President Trump trakk USA fra Parisavtalen, reduserte forskningsbudsjettene og fjernet Obamas offentlige klimaprofilering. Kullproduksjonen økte i Kina og i flere land etter en utflating siste 2-3 år. Tysklands største produsent av solcellepaneler SolarWorld ble insolvent, og i UK falt investeringer i grønn energi med 50%. IPCC møtet i Bonn var heller ingen suksess. Solaktiviteten er og forventes å være som under den kalde Napoleonstiden. Over 900 vitenskapelige publikasjoner som støtter betydningen av naturlige variasjoner ble publisert siste to år, og teorien om kosmisk stråling og skydannelse er styrket. En gallupundersøkelse i Norge viste at 53% av befolkningen hadde liten tillit til forskning innen miljø og klima.

I klimaåret 2017 slo president Trump tidlig an tonen. USAs klimaengasjement ble redusert, og etaten EPA skulle legge hovedvekten på miljø – rent vann og ren luft. Budsjettene til EPA og klimatiltak generelt ble sterkt redusert. Antall søknader til klimarelatert forskning var bare ca halvparten. EPA skal også forestå en evaluering av de vitenskapelige faktorer som ligger til grunn for klimaendringene og tilhørende effekter med forskere tilstede fra de begge de to vitenskapelige hovedretninger. Enkelte resultater fra NOAA granskes. Klimaendringer er ikke lenger noen nasjonal trussel og er fjernet fra administrasjonens nettsider.

Trump trakk USA ut av Parisavtalen der de var desidert største bidragsyter til det grønne fondet på 100 milliarder dollar årlig. Det ledet til en bølge av erklæringer fra ledere i vestlige land om at de skulle kompensere for bortfallet. Likevel ble klimamøtet i Bonn ingen suksess. Mange store ord, men liten medieomtale av resultatene. Frankrikes president Macron ville støtte amerikanske forskere, men uten ‘friske’ midler.

Verdens miljøorganisasjoner og ledere bejublet Kina for å ta ledelsen i ‘klimakampen’ etter et par år med mindre kullproduksjon. Men Kina økte sin produksjon i 2017 i likhet med Sør-øst Asia, India og en rekke land. Påfallende at til tross for 2-3 års nedgang i menneskeskapte utslipp ble det likevel målt rekordnivå for CO2 – ved økning fra naturlige prosesser.

Tysklands største solcellepanel-produsent Solarworld var insolvent i mai. I UK er investeringene i grønn energi redusert med 50% (Figuren). Flere prosjekter har vedvarende problemer.

Tyskland, i likhet med flere andre land, oppga sine nærliggende mål for CO2-utslipp, en av grunnene til at de ikke fikk etablert en ny majoritetsregjering etter valget. I EUs refleksjonsrapport om EU-borgernes syn på viktige utfordringer lå klima og miljø nederst av 10 tema (KN 212).

NRK valgte klima (men droppet de viktigste samfunnsutfordringene) som et av hovedtemaene i sin avsluttende partilederdebatt. Feilaktige påstander om menneskeskapte årsaker til klimaflyktninger og orkanene Harvey og Irma kom i fokus. CICEROs Bjørn Samsets medieomtaler var i strid med 12 års orkantørke og statistikker for siste 100 år (KN 205). Ikke helt på bølgelengde med det norske folk som desavuerte MDG. Venstre kom over sperregrensen ved hjelp av velvillige Høyrevelgere. Kr.Fs knefall for IPCCs uholdbare CO2-hypotese til fortrengsel for ‘skaperverkets’ dynamikk syntes heller ikke å ha gitt uttelling. Statsbudsjett på 21 milliarder til klima og til dels bortkastede investeringer blir et anselig beløp på skatteseddelen.

Flere aviser har åpnet for artikler om naturlige klimavariasjoner og kritikk av IPCCs teorier. Over 900 vitenskapelige artikler siste 2 år støtter betydningen av naturlige variasjoner og reduserer betydningen av CO2-effekten. Blant dem var nye bevis for at kosmisk stråling påvirker skydannelse og klima (KN 213). Hvor ble det av den konstruerte konsensusen? Men faktisk.no er tause om faktafeil i klima. Det ville jo bli en enorm jobb å rydde opp. Bedre stilltiende å forsvare de institusjonene som står bak. Gallups måling viste at 53% av befolkningen har liten tillit til forskningen i miljø- og klimaspørsmål (KN 207). ‘Snøballen’ har begynt å rulle raskere.

Det gjør den i dobbelt forstand. Etter noe nøling har en kald La Niña-fase i Stillehavet endelig markert seg og bragt temperaturene ned fra de varme El Niño-årene 2015-16. Snø i Saudi-Arabia og Sahara er ikke vanlig, og året ebbet ut med rekordkulde i deler av Amerika og vekst i ismengden på Grønland for første gang siden 2000. Kulden er helt naturlig for global oppvarming ifølge ‘skandale-Hockeykurvens far M. Mann. Men påfallende med rekorder. Imens er solforskerne enige om solens lave aktivitet som de fleste av dem mener fører til kaldere tider (KN 57). Men Stortinget kan jo vedta noe annet!

På overtid tapte som forventet miljøorganisasjonene rettssaken mot staten om leteboring. Merkelig søksmål. Store deler av verden har liten tro på IPCCs postulater, men betydelig interesse for penger fra Parisavtalens grønne fond. Men miljøorganisasjonene får hjelp fra naturen. Ifølge velkjente, periodiske mønstre er det tid for reduserte varmemengder i Arktis fra Golfstrømmen og gjennom Beringstredet. Det har gitt mer is i områdene tilbake i tid og vil flytte isgrensen sørover og muligens blokkere for leting.

(Red.anm: redigert i siste setning, 26.jan kl 00.19) Statoil brukte året til å sluttføre planer om elektrifisering fra land av Sverdrupfeltet. Sannsynligvis det dummeste klimatiltak av alle. Mange milliarder kastes ut av vinduet uten positive bieffekter. Med pålegg fra Stortinget 2014 mot Statoils forslag.

 

Støtt oss ved å dele:

99 kommentarer

  1. En viktig årsak til manglende tro på de menneskeskapte klimaendringene er vel manglende oppvarming siden 1996, med unntak av finjusteringene til klimaindustrien med noen hundredeler for å holde alarmaspektet levende, bevilgninger, medieoppmerksomhet og talerør fra «nyttige idioter».. Både i det politiske liv og i debattfora. Nærmest flat temperatur se siste 21 år og kald sol de nærmeste vil nok få flere enn Trump blant politiske ledere til å gjennomskue klimagalskapen. som en politisk ideologi og ikke vitenskap.

  2. Du kommenterer UK, men unnlater selvfølgelig å nevne at det aldri har blitt produsert så mye fornybar energi i UK som i 2017.

    Du kommenterer Tyskland, men unnlater selvfølgelig å nevne at det aldri har blitt produsert så mye fornybar energi i Tyskland som i 2017.

    Du kommenterer Kina, men unnlater selvfølgelig å nevne at Kina regelrett knuser resten av verden når det gjelder investeringer i fornybar energi.

    Selv IEA begynner å forstå: «Renewables capture two-thirds of global investment in power plants to 2040 as they become, for many countries, the least-cost source of new generation.»

    Når ..(snip) (Moderator; dette er på grensen til trolling, vennligst gjør et lite forsøk på å delta i en saklig debatt)

    • Mens du skriver dette planlegger og bygger Kina over tusen nye store kullkraftverk hjemme og ute, og «sol og vind» representerer i dag kun ca 1,5-2% av den globale energimiks. Selv IEA finner ingen grunn til å varsle at denne andelen kan overstige 5% i 2040, ikke minst siden klodens befolkning vil øke med milliarder og tilsvarende antall skal løftes ut av fattigdom i perioden. Verden trenger energi og vår matforsyning trenger CO2, plantematen som står for en enorm vekst i matproduksjonen i disse tider…
      Vindmøller og solpaneler vil aldri kunne erstatte fossile kilder som i dag er over 80% av klodens energimiks…

      • 5% sol- og vindkraft i 2040?? Haha, nei.

        «BNEF predicts that by 2040, 34 per cent of the world’s electricity will come from wind and solar power, up from 5 per cent today.»

        «[ ] unsubsidised solar power costs less than electricity from new coal-fired plants in the US, Germany and Australia, and by 2021 will reach that tipping point in other countries including China, India, Britain and Mexico.»

        https://www.ft.com/content/20155f94-51e7-11e7-bfb8-997009366969

        IEA: «Rapid deployment of solar photovoltaics (PV), led by China and India, helps solar become the largest source of low-carbon capacity by 2040, by which time the share of all renewables in total power generation reaches 40%»

        Ingen (vel, med et par unntak) lar seg lure av KRs propaganda.

        • Elektrisitet utgjør bare 25% av verdens energiforbruk. Rundt 80% av dette har siden begynnelsen av 1970-tallet blitt dekket av hydrokarboner og kull fra jordskorpen. Denne andelen har vært ganske stabil og ventes ikke å endre seg stort frem til 2040 ifølge IEA.

          • Tja, IEA skriver: «Electricity is the rising force among worldwide end-uses of energy» og «Four large-scale shifts in the global energy system set the scene for the World Energy Outlook 2017: the rapid deployment and falling costs of clean energy technologies, the growing electrification of energy, the shift to a more services-oriented economy and a cleaner energy mix in China, and the resilience of shale gas and tight oil in the United States.»

            Jeg skjoenner at dette ikke er i traad med hva KR haaper paa (bortsett fra dette med skifergass og olje), men heldigvis er det ikke KR om setter dagsorden.

        • BNEF er Bloombergs analyseavdeling som er kjent for å være like seriøse som Besteforeldreaksjonen.. Usubsidiert solenergi finnes hverken i USA eller i Tyskland, og i Storbritannia er investeringene i fornybar drastisk redusert på to åt etter kuttet i subsidiene til landbasert vind.

          Det er ikke mye som er korrekt i kommentaren til Østensen.

          • Tror det er verken i din, eller KRs, interesse aa starte en debatt om kilders troverdighet.

            Men du kan jo proeve: Hva er feil i det jeg henviste til? (Og da maa du selvfoelgelig vise til kilder, ikke synsing)

            Og apropos Storbritannia:
            2012: Kull 43.2%, vind 4%, sol 0% (ikke sol foer 2016)
            2017: Kull 7.1%, vind 11.6%, sol 3.6%

            Og saa kommer HPC og muligens Sizewell C (tilsammen 10-15%). Da blir det ikke mye plass til kull.

          • I UK brenner de amerikanske skoger i stedet for eget kull, for å «redde verden». Er det ikke toppen av dårskap?

          • Så akkurat at figuren som Ellestad bruker i artikkelen er fra…BNEF…

            Så Aaslid, er BNEF seriøse eller ikke? Arguementene dine er i hvert fall en eneste stor vits.

          • Du kan altså ikke tenke deg muligheten av at noe, men ikke alt, er galt hos BNEF?

          • Det er vel mulig det, men da forventer jeg i saafall bedre begrunnelser enn «BNEF er Bloombergs analyseavdeling som er kjent for å være like seriøse som Besteforeldreaksjonen»…

        • Vi hører jo også mye om hvor lønnsomt det er med solcellepaneler i Norge.
          Hadde akkurat gleden av å bregne nedbetalingstiden på et solcelleanlegg min arbeidsgiver satte opp for å være politisk korrekte.

          Uten subsidier og med dagens historisk lave rentenivå kom jeg frem til ca 40 år… Og dette er uten overføringavgifter og skatter, de to dyreste komponentene i strøm som kjøpes på vanlig vis.

        • En svært så ivrig tempelvokter, denne Ostensen. Som setter sin litt til en «prediksjon», trygt plassert bak betalingsmur.

          • Oops, beklager det. Jeg fikk lest artikkelen uten aa betale, men det maa ha vaert en teknisk glipp hos FT… Uansett, har du noe aa tilfoeye? Annet enn karakteristikker av meg?

    • Utbygging av upålitelig og dyr «grønn» energi (fugledrepende, naturskjemmende, infralydstøyende vindmøller hovedsaklig) er politisk bestemt. Når det blir mer av dette sløseriet, så blir det opplagt produsert mer «grønn» energi, men til hvilken pris? Prisen blir for høy for de fattige i samfunnet som fryser ihjel i sine boliger, som de ikke har råd til å varme opp. Danmark og Tyskland med mest «grønn» energi har de høyeste strømpriser i Europa. Men det er jo dessverre politisk mote å gi etter for grønnskollinger i hysteriske aktivistorganisasjoner og hjernevaskede aktivistforskere. For kunnskapsløse ambisiøse politikere er ingenting større enn å tro at de kan «redde verden» eller få til en «månelanding». Karrierebyråkratene i IEA tror det samme. Heldigvis har man begynt å snu trenden i UK. Kina investerer mye mer i kullkraft verden over enn i upålitelig «grønn» energi. Renset kullkraft slipper bare ut plantenæringen CO2, hvilket er gunstig for plantevekst og matproduksjon i den gunstige naturlige varme perioden vi er inne i.
      Dessverre tyder info om solen på at det kan bli kaldere om noen år. Da er pålitelig fossil energi og kjernekraft det eneste vi kan stole på.

      • Groenn energi er ikke dyr:

        » [ ] unsubsidised solar power costs less than electricity from new coal-fired plants in the US, Germany and Australia, and by 2021 will reach that tipping point in other countries including China, India, Britain and Mexico.»

        Begynt aa snu trenden i UK? Det ble satt nye rekorder i fornybar energi i UK i 2017. Og bruken av kull gaar markant nedover. Trenden i UK har ikke snudd, den har blitt forsterket.

        Plantevekst avhenger ikke kun av CO2.

    • UK soler seg i glansen av «bioenergi», det vil si det hogges store skoger i USA, som fraktes med co2-spyende skip over Atlanteren, for å gi britene et skinnhellig ferniss av «klima-redding».

      Tyskland har ingen mulighet til å nå sine co2-mål, selv for 2020. Utslippene har stått stille uten reduksjoner i ca. 10 år.

      • Apropos UK: nei. Les deg gjennom http://www.mygridgb.co.uk/historicaldata/ og prøv igjen. Kort sammendrag: Det er hovedsakelig gass som har tatt over for kullet (siden 2012), men i 2017 var det vind som var den store «vinneren» med +10 TWh (kull, gass og til dels kjernekraft var de store «taperne», biomasse uendret).

        • Er du uenig i at UK importerer store mengder trevirke fra USA og brenner det som «ren» biomasse? Har du sjekket hvor mye co2 utslipp skipstransporten genererer? Har Tyskland noe håp om å nå sitt 2020 co2 utslipp mål?

          • Tyskland har offentlig erklært at de ikke kan nå sitt utslipp-mål i 2020. Tyskland var faktisk flinkest i klassen frem til 2009 (hvis man kan kalle de enorme investeringene i grønn energi å være flink). Siden 2009 har utslippene stått still (små variasjoner alle år siden 2009) med ett snitt på ca. 905 m tonn (tror jeg det var).
            Ellers hadde de største anleggene med solceller mellom 10 og 11 timer effektiv produksjon for desember 2017.

          • Dette skyldes Fukushima-ulykken (og derav skepsis til kjernekraft). Ikke manglende ambisjoner i klimapolitikken.

          • Motstand mot kejrnekraft har en lang historie i Tyskland. Det er i stor grad en følelsesmessig reaksjon. Men hvorfor svikter tyskerne sin oppgave med å redde verden fra klimakrise?

          • Lang historie ja, men de stengte 8 av 17 kjernekraftverk umiddelbart etter Fukushima.
            «følelsesmessig reaksjon» Vel, diverse ulykker har naa vist at det ligger litt mer bak enn kun foelelser. Behandling av avfall for de neste 5000++ aar har man heller ikke funnet spesielt gode loesninger paa.
            For siste gang, jeg er ikke ansvarlig for CO2-utslipp i Tyskland (med unntak av et par flyreiser via Frankfurt/München)! Jeg har kun konstatert at tyskerne aldri har produsert saa mye fornybar energi som i 2017.

          • Til Østensen under: Ingen har vel sagt at du er ansvarlig for Tysklands klimapolitikk?? Men håper du etterhvert innser at Tyskland ikke kommer til å nå sine 2020-utslipp mål. Målet for 2040 er enda mer urealitisk, men det er jo langt frem i tid. Poenget er at Merkel & co har stått frem som «klimareddere», men klarer ikke å innfri.

            Og dersom det er korrekt at vi går mot en snarlig klima-katastrofe dersom vi ikke veldig, veldig snart kutter hardt i utslippene, ja, da er tyskerne klimaverstinger, ikke sant? Men ingen bryr seg, og tyskerne er like avhengige av kull som før, særlig på grunn av sin utbygging av vind- og solenergi.

            https://www.cleanenergywire.org/news/german-co2-emissions-rise-2015-despite-renewables-surge

          • «tyskerne er like avhengige av kull som før, særlig på grunn av sin utbygging av vind- og solenergi.» Aldeles ikke. Det er pga. avviklingen av kjernekraft. Det ser man også tydelig i den artikkelen du linker til (endring 2015): gass +5%, fornybar +10,5%, kjernekraft -5,8%, andre(?) +3,8%, kull og olje uendret.

          • Har JEG sagt noe som helst om «ren» biomasse i Storbritannia? Nei.

            Jeg har sagt at Storbritannia satte ny rekord i produksjon av fornybar energi i 2017. Dette takket vaere vindkraft. I foelge Ellestad var 2017 et daarlig aar for «IPCC-leiren» i UK, men han nevner selvfoelgelig ikke denne rekorden. Det var dét jeg ville rette opp i. Saa faar du henge deg opp i alle andre mulige problemer (uten at jeg maa staa til ansvar for disse).

          • Hva er din mening om importen av trevirke til forbrenning til UK? Tror du dette vil hindre klimakatatrofe?

      • Er det sant? Er det Kina, verdens mest folkerike land (4x flere innbyggere enn USA…) og produsent av naermest alle forbruksvarer i vesten, som slipper ut mest CO2? Et scoop! Men at Kina er det landet som satser klart mest paa fornybar energi kan du ikke motsi?

        Ta en titt paa https://www.iea.org/weo/china/ hvis du ikke skjoenner hva som foregaar.

        • Det spiller vel ingen rolle hvor mye «grønn» energi Kina har, når de står for ca.30+% av verdens co2-utslipp? Er det ikke slik at våre co2 utslipp fører uvegerlig til en klimakatastrofe dersom de ikke snart blir drastisk redusert? Det er da vanskelig å forstå at verdens største «synder» skal få ture frem som de vil, helt uten sanksjoner. Enig?
          For det haster jo å kutte dramatisk i utslippene, ikke sant?

          «‘Soon it will be too late’: Scientists issue dire ‘second notice’ to humanity
          More than 15,000 scientists assessed the world’s latest responses to various environmental threats in a 25-year followup to their first warning. And it’s not looking good.»

          https://www.thestar.com/news/world/2017/11/13/soon-it-will-be-too-late-scientists-issue-dire-second-notice-to-humanity.html

          • Kineserne kommer langt ned paa lista over CO2-utslipp per hode…
            Og hvor mange ting produsert i Kina har du? Antar at det er ganske mange, derfor er ogsaa du skyldig i CO2-utslipp i Kina (hvis mine antagelser ikke er feil).

          • Jeg håper jeg er skyldig i størst mulig CO2-utslipp og jeg håper alle kinesere gjør en tilsvarende innsats, siden det er en kritisk mangel på CO2 i atmosfæren etter en nedgang over de siste 500 millioner år.

            Enhver resirkulering av CO2 tilbake til atmosfæren denne gassen kom fra, vil utelukkende bidra til å forlenge livsløpet for alle livsformer som er avhengig av fotosyntesen.

            Oppvarming og nedkjøling domineres av sola og noen astronomiske forhold.

          • «kritisk mangel på CO2 i atmosfæren» Jaha, er dette noe du har «laert» av Ivar Giaever?

            «Therefore, elevated [CO2] did not mitigate the
            negative effects of K deficiency in cotton, but
            increased the sensitivity of plants to K deficiency» http://www.gri.msstate.edu/publications/docs/2005/01/4217Reddy_Zhao_FCR_PotassiumXCO2.pdf

            Hva betyr dette lille eksempelet Geir Aaslid? At plantevekst ikke kun avhenger av CO2? Men det er jo ikke det KR forkynner? Hvordan kan det ha seg? Hvorfor sier ikke KR noe om dette i sin lovprisning av CO2? Driver dere virkelig med cherry-picking?

            «Our results indicate that one heretofore unquantified human health effect associated with anthropogenic CO2 emissions will be a significant increase in the human population at risk of zinc deficiency» https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26189102

            Hva betyr dette lille eksempelet Geir Aaslid? At plantevekst foraarsaket av mer CO2 ikke kun er positivt? Men det er jo ikke det KR forkynner? Hvordan kan det ha seg? Hvorfor sier ikke KR noe om dette i sin lovprisning av CO2? Driver dere virkelig med cherry-picking?

          • Nå er det vel Østensen som cherry-picker eksemplene. Det er anerkjent at CO2 stimulerer vekst rent generelt, at det gjør plantene mindre følsomme for tørke og bedre saltresistens. Dette støttes av en rekke laboratorieforsøk og feltundersøkelser. knfr også en grønnere klode.
            To professorer innen feltet støttet ikke den type problemstilling som Østensen tar opp (Aftebposten).
            Miljøalarmistenes statiske syn om at kloden er optimal slik den er i dag er ganske avleggs.

          • Gi oss en FAGLIG begrunnelse for «kritisk mangel på CO2 i atmosfæren».

            Og hvorfor er FAO uenig med KR? KR vet mer om landbruk enn FAO? KR vet vel best? Alltid?
            «Climate change threatens our ability to achieve global food security, eradicate poverty and achieve sustainable development. Greenhouse gas (GHG) emissions from human activity and livestock are a significant driver of climate change, trapping heat in the earth’s atmosphere and triggering global warming.

            Climate change has both direct and indirect effects on agricultural productivity including changing rainfall patterns, drought, flooding and the geographical redistribution of pests and diseases. The vast amounts of CO2 absorbed by the oceans causes acidification, influencing the health of our oceans and those whose livelihoods and nutrition depend on them.»

          • Østensen,
            At CO2-nivået har sunket fra over 5000 ppm ned til dagens kritisk lave nivå på 400 ppm (og tildels lavere i nær fortid) er ikke omtvistet. Jfr geologien.

            At plantelivet «sulter» i dag er heller ikke omstridt, jfr biologien. Det er kjent at mer CO2 øker temperaturnivået for optimal plantetrivsel, i tillegg til at mer CO2 gir vesentlig lavere vannforbruk, økt motstandskraft mot saltholdig jord, bedre motstandskraft mot sykdommer, insektsangrep og plantevekst.

            Skulle du mot formodning ønske å tilegne deg mer viten, framfor å trolle i kommentarfeltet, så anbefales som supplement til univ.pensum i nevnte fag, et besøk enten til bloggen til biolog Morten Jødal:
            http://miljomytene.no/

            eller til:
            http://www.co2science.org/index.php.

            (edit kl 11.10) Og det er ditt ansvar, Østensen, å fore din egen hjerne med viten. Du kan ikke forvente å få det servert med teskje vi må holde i, siden du til de grader bare driver med destruktiv trolling i kommentarfeltet her.

          • «At plantelivet “sulter” i dag er heller ikke omstridt, jfr biologien» Ja, men saa gi oss en ordentlig faglig begrunnelse! (altsaa ikke blogginnlegg)

            Og jeg trenger ikke aa besoeke bloggen til Morten Joedal da Morten Joedal f.eks. ikke forstaar at luftforurensning er et folkehelseproblem i blant annet Kina og India.

          • Hvorfor er ikke FAO enig med dere hvis CO2 er saa fantastisk for landbruket?

          • I Lars Østensens kommentarer vikles det ene oppspinn inn i det andre. Litt mer CO2 og litt varmere enn 2-300 år siden er ubetinget en fordel for all planteproduksjon på jorden. Å fornekte det ved å vise til noen enkeltstudier at også tilførsel av mineraler også er viktig, beviser ikke at mer CO2 ikke er gunstig for planters produksjon. Etter Østensens forklaring vil tilsats av ekstra CO2 i veksthus minske planteproduksjonen. Man skal lete lenge etter slike selvmotsigelser, tull og troll i åpne debatter.

          • Geir Aaslid: «Og det er ditt ansvar, Østensen, å fore din egen hjerne med viten.» Saa hyggelig at du tenker paa meg. Men du kan i stedet starte med aa begrunne dine egne paastander. Ettersom de blant annet er i strid med naermest samtlige FAO-rapporter.

          • Dette her blir helt latterlig Lars, dessverre.
            Diskusjon over dette temaet hadde vi for kun noen få måneder siden, angående en artikkel om dette i Aftenposten.
            Finn tråden her på KR selv, se over alle kommentarene og legg merke til at diskusjonene var raskt over da Aftenposten tok inn en tilbakebevisning av alle påstander via et innlegg som to professorer (tror jeg det var) produserte over temaet.

          • Olav, «Fotosyntesen effektiviseres, og planten vokser raskere uten et redusert innhold av næringsstoffer hvis næringstilførselen er god» kan jeg lese i det innlegget jeg regner med at du henviser til. Altså «hvis næringstilførselen er god». Selvfølgelig, når alle andre forhold er gode har mer CO2 bra effekt (som i et drivhus f.eks.). Men i den virkelige verden er ikke alle andre forhold nødvendigvis gode. Langt ifra. Klimaendringene er så negative for landbruket at den positive CO2-effekten ikke veier opp for de negative (se f.eks. http://www.fao.org/3/a-i5188e.pdf). Men du mener FAO er latterlige?

          • «Miljøalarmistenes statiske syn om at kloden er optimal slik den er i dag er ganske avleggs.» Saa havstigning er f.eks. noe som er bra for kloden? Da kan du jo ta en tur til f.eks. Bangladesh. Der er er det millioner av mennesker som sikkert blir glade for aa hoere at du synes havnivaaet er for lavt.

          • Du mener havstigningen i Bangladesh ikke er et problem?
            (Moderator: Er det ingen grenser for hvor mye oppspinn du kan spamme kommentarfeltene med? Det er godt kjent at Bangla Desh i hovedsak er et flomdelta hvor landet synker fordi massene i deltaet blir mer kompakt over tid. Jfr Mörner, det pågår ingen signifikant havnivåstigning i Bangla Desh for tiden. https://www.graphyonline.com/archives/IJEES/2017/IJEES-137/)

            «Sea surface temperatures in the shallow Bay of Bengal have significantly increased, which, scientists believe, has caused Bangladesh to suffer some of the fastest recorded sea level rises in the world. Storm surges from more frequent and stronger cyclones push walls of water 50 to 60 miles up the Delta’s rivers»
            «Climate change in Bangladesh has started what may become the largest mass migration in human history. In recent years, riverbank erosion has annually displaced between 50,000 and 200,000 people. The population of what the Bangladesh government calls “immediately threatened” islands, called “chars,” exceeds four million.»
            https://blogs.scientificamerican.com/guest-blog/the-unfolding-tragedy-of-climate-change-in-bangladesh/
            «Bangladesh is facing immediate climate change issues and must become resilient to frequent natural disasters, degradation of forest areas and wetlands»
            https://www.usaid.gov/bangladesh/environment-and-global-climate-change

            Jeg kunne sikkert ha vist til hundrevis av flere kilder, men da hadde jeg vel blitt tatt for lenkespamming og det som verre er. Det er skremmende at det virker som du ikke har den fjerneste anelse om hva som skjer i verden.

          • Østensen. Det var da en alarmerende beskrivelse av situasjonen i havet utenfor Bangladesh. Alle kan prestere slike skrekkhistorier og oppspinn uten rot i noen form for klimaendringer. Hvor meget har havnivået steget de siste 30 til 50 år, som kan være årsak til slik forventet katastrofe? Inntil fakta kan legges frem, blir dette som dine andre innlegg tull og tøv, igjen.

          • «Three tide gauges, one located in the uninhabited mangrove forested area (Sundarban) of southwest Bangladesh, the others in the densely populated polder zone north of the present Sundarban, show rates of increase in RMSL [Relative Mean Sea Level] ranging from 2.8 mm a− 1 to 8.8 mm a− 1»

            Og så gjør andre faktorer, som f.eks. landsenkning situasjonen enda verre:

            «The combined impact of land subsidence, eustatic sea level rise, tidal range amplification and a decrease in fresh water input results in an average rate of increase in ESLR in the Pussur Estuary of 14.1 mm a−1
            rising to 17.2 mm a−1 in the densely populated Sundarban Impact Zone at Khulna. This rate is likely to be equalled in the other estuaries of the Bangladesh Sundarban.

            https://www.researchgate.net/profile/Julian_Orford/publication/259135167_Rapid_rise_in_effective_sea-level_in_southwest_Bangladesh_Its_causes_and_contemporary_rates/links/59da912f458515a5bc2b467d/Rapid-rise-in-effective-sea-level-in-southwest-Bangladesh-Its-causes-and-contemporary-rates.pdf

            Så moderator kan berolige seg med at jeg ikke spammer kommentarfeltet med oppspinn.

          • Østensen. Ingen tvil om noe høyere og økende havnivå er en katastrofe for millioner av lutfattige folk i Bangladesh. De sitter som gisler for naturens luner på løs masser i et overbefolket land. Men det er dessverre et infrastruktur problem å utsette seg nesten forsvarsløse mot naturens sykluser. Men nå ser det ut til at den naturlige oppvarmingen etter siste istid har stagnert. Målinger på Grønland viser nedkjøling. Om havet stiger eller ikke vil problemet i Bangladesh vedvare med fortsatt kraftig befolkningsvekst og oversvømmelser, som en del av problemet. Men alarmer som Gore og isfritt Arktisk og juksekøller til Mann, bør ikke brukes i klima alarmist hensikt om erosjonsproblemene i Bangladesh. Om FN og verdens ledere, som soler seg i glansen av klimakampen var sitt ansvar bevisst, burde de sette inn tiltak til bedring av forholdene der mennesker lider.

      • Sot og smog er et problem hvor vi fyrer hver for oss med «biobrensel» som ved og kumøkk for de fattigste som dør av lokal luftforurensning i sine leirhytter. Et sentralt kullkraftverk med rensing ville forbedre luften vesentlig. Det erfarte man da man ble kvitt smog i London.

        • Hvor mange bor i leirhytter i USA??

          Eller i Frankrike hvor luftforurensing koster samfunner 100 milliarder euro og dreper 40 000 mennesker – aarlig?

          • Skremmende tall, men kun 0.4% av antallet som ifølge the Lancet dør av luftforurensing hvert år, den overveiende delen som følge av lokal luftforurensing i land hvor store deler av befolkningen ikke har tilgang til ren energi.

            Men nå begynner det å hjelpe; i China er de i gang med et større program for sentralt å gassifisere kull for å fjerne forurensingen fra befolkningssentrene.

            Dette resulterer i en dobling av CO2 utslippet sammenlignet med å brenne kullet lokalt hos den enkelte brukeren, men en dråpe i havet sammenlignet med den forventete økningen i CO2 utslipp i forhold til langtidsplanen for bygging av kullkraftverk fra 2016; basert på den skulle CO2 utslippene i løpet av en håndfull år øke like mye som Canadas utslipp.

            Men avisene er fulle av nyheter om den symbolske sol og vindenergiutbyggingen de bedriver.

            Men hvorfor nevne utslippsøkningene? Det var prisen som ble betalt for at China og India skulle skrive under på Prisavtalen, full frihet uten kritikk fram til 2030, og da har de ifølge planene ferdig industrialisert slow breeder reaktorer for f.eks Thorium.

      • Antar du vet bedre enn å blande CO2-utslipp med lokal forurensning. Miljøbevegelsen vil gjerne blande disse to sakene til én, men jeg trodde ikke vi skulle oppleve det på dette forumet.

        • «USAs klimaengasjement ble redusert, og etaten EPA skulle legge hovedvekten på miljø – rent vann og ren luft.» skrev Ellestad. Derav min kommentar om at oekt bruk av kullkraft ikke gir renere luft. Men du er kanskje uenig i det? Uansett, merkelig at jeg ikke skal faa lov til aa kommentere artikkelen, trodde strengt tatt at det var det som var poenget med kommentarfelt…

          • For verdens fattige er det svært viktig å ha tilgang til billig strøm, for å heve levestandarden. Mange hundre milioner bor i hus uten elektrisitet, og med vedfyrt oppvarming og matlaging. For disse menneskene er nye kullkraftverk en velsignelse. Det er bl.a derfor et land som India satser sterkt på ny kullkraft. Men verdens fattige er lite i fokus hos de som skal «redde kloden».

          • Fint Nielsen, men når du har ulvekoret med Forfang og Raaen i spissen, som ikke ønsker utvikling og ut av fattigdom, har vi med fundamentalister fra AKP-ML og MGD, som fornekter en hver konklusjon om noe varmere eller kaldere uten den ikke verifiserte CO2 hypotesen deres.

          • Hei Lars Olav! Det er underholdende lesning når du ut fra diskusjoner om fysiske lover trekker konklusjoner om politiske holdninger. Men du må da forstå det at sjøl om du og klimarealistane har eit religiøst og politisk forhold til sola og co2, så har eg og dei fleste andre eit fagleg forhold til det samme stoffet. Men Dagens Næringsliv har du vel ikkje satt i samme bås som meg, AKP-ML og MGD? Du bør lese denne artikkelen om Statoil og Chile: https://s3.dn.no/nyheter/2017/10/26/2054/Energi/sol-og-vind-danker-ut-vannkraft Da har du jo plutseleg grunnlaget klart: Dagens Næringsliv kan settast i bås med AKP-ML og MGD! Eg ventar i spenning.

          • Forfang. For all del, kjempebra at sol og vind kan bygges ut på fornuftig vis, og gir bidrag til energiforsyningen i verden. Men all reklamen med hvor billig dette er, tror jeg er ren bløff. Og hvor skal strømmen komme fra når det er natt og vindstille er et problem tilhengerne ikke har noen god løsning på. Dagens Næringsliv, nekter å ta inn IPCC kritiske innlegg, i likhet med Aftenposten. Begge aviser er infisert av tidligere venstre og grønn fundamentalistisk politisk tankegods. Også Den Norske Kirke støyer disse elementene høyt,og tar standpunkt mot klimarealisme og for IPCC hypotesen uten forbehold.

          • Hei Lars Olav. Etter å ha lest artikkelen i Dagens Næringsliv som eg viste til skriv du: «For all del, kjempebra at sol og vind kan bygges ut på fornuftig vis, og gir bidrag til energiforsyningen i verden. Men all reklamen med hvor billig dette er, tror jeg er ren bløff.» Sitat fra Dagens Næringsliv: «Sol- og vindkraft presser kraftprisene over hele verden, og er den direkte årsaken til at Statkraft må ta tap på 2,35 milliarder kroner i Chile. – Solenergi er nå blitt så billig å bygge ut at det i økende grad utkonkurrerer ikke bare kullkraft, men også vannkraft, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen. » Er det dette du kaller reklame for solenergi som er rein bløff, Lars Olav?

          • Folke. Ja dette er fake news industrien på sitt verste. Leser på Facebook at i Tyskland er prisen på kraft kr 3 pr Kwt, hvor halvparten er subsidier til «grønn» kraft produksjon. I Norge har vi ca. 70 øre Kwt, inklusive skyhøy fortjeneste til selskapene, avgifter og mva. Vannkraft rett ut på nettet har en kostpris på 6-8 øre Kwt, noe vind og sol ikke kan konkurrere med. Men det subsidieres og jukses. Slik er det bare.

          • Hei Lars Olav. Mottoet er visst som vanlig: Amatøren veit best. Ja, ja, verden går nok videre likevel.

          • Lars Olav: «Ja dette er fake news industrien på sitt verste» Nei, dette er den økonomiske virkeligheten til et stort, norsk firma. At du ikke klarer å skille mellom de to er ganske…spesielt.

          • Hei Lars. Jeg var kanskje for kjapp. Intet er mer gledelig enn utbygging av billing fornybar kraft. Spørsmålet er hvordan Statkraft beregner kostprisen. Vi vet at vindmøller har relativ kort levetid, og solceller har og begrenset levetid. Begge kraftkilder krever og mye vedlikehold. Vannkraft turbiner derimot har mye lenger livsløp, og betraktelig mindre vedlikehold. Nevnt av Statskraft, sol og vind vil falle fra dagens 24 til 13 øre kWh, og 45 til 24 øre i 2040, anser jeg som ren bløff, og fake news, inntil dokumentasjon foreligger. At dette slukes rått, og brukes som sannhet, som CO2 hypotesen forundrer ingen.

          • Lars Olav, inntil du har et bedre argument enn aa rope paa «fake-news» vil jeg anbefale at du bruker tiden din paa andre ting enn aa kommentere her.

          • For det første, jeg snakket om USA (riktignok mange fattige der også, men det er vel mer et omfordelingsproblem…).

            For det andre: [ ] unsubsidised solar power costs less than electricity from new coal-fired plants in the US, Germany and Australia, and by 2021 will reach that tipping point in other countries including China, INDIA [min utheving], Britain and Mexico.»
            India, hvis alt går etter planen, vil ha mye mer fornybar energi i 2030 enn de har forpliktet seg til. Men selvfølgelig, her hos KR har man våte drømmer om kullkraft…

          • Hei Henning. Sitat fra Dagens Næringsliv: «– Solenergi er nå blitt så billig å bygge ut at det i økende grad utkonkurrerer ikke bare kullkraft, men også vannkraft, sier Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.» https://s3.dn.no/nyheter/2017/10/26/2054/Energi/sol-og-vind-danker-ut-vannkraft Så kanskje vi skal forandre ett ord i innlegget ditt, slik at det blir: «For verdens fattige er det svært viktig å ha tilgang til billig strøm, for å heve levestandarden. Mange hundre milioner bor i hus uten elektrisitet, og med vedfyrt oppvarming og matlaging. For disse menneskene er SOLENERGI en velsignelse.»

          • Dette gjelder ett land, Chile. Hvordan er det i Malawi? Tips; Chilenere er ikke blant verdens fattigste.

  3. Statoil brukte året til å sluttføre planer om elektrifisering fra land av Sverdrupfeltet. Sannsynligvis det dummeste klimatiltak av alle. Mange milliarder kastes ut av vinduet uten positive bieffekter. Med Stortingets velsignelse.
    Et like dumt «klimatiltak» er CO2 fangst og lagring.
    Når det gjelder klima synes all fornuft å ha forsvunnet. På tross av Mongstadskandalen, der mange milliarder kroner forduftet, fortsetter politikerne i samme sporet. Her er et sitat fra den nylig fremforhandlede regjeringsplattformen:
    «Bidra til å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Regjeringen vil legge frem en helhetlig vurdering av fullskala CO2-håndtering for Stortinget senest i forbindelse med RNB 2018, og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv».
    Hva menes egentlig her? Kostnadseffektiv løsning? Hvor mange milliarder kroner skal tas fra skattebetalerne til ingen nytte. Har politikerne noen gang hørt om kost/nytte-analyse som næringslivet er helt avhengig av. Her flås skattebetalerne for noe som har null nytteverdi. Mongstadskandalen på nytt.
    Teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Hva betyr dette?
    Alle andre CO2-fangst prosjekter (deriblant et par i Norge) har hatt et økonomisk fundament: Enten for høyt co2 innhold i naturgass eller injisering i oljefelt for å øke produksjon. De foreslåtte prosjektene i Norge har ingen av disse begrunnelsene. Penger rett ut av vinduet. Jeg gremmes.

    • Er det overhodet mulig å lagre CO2 i gamle oljerservoarer. Vil ikke CO2 over tid uansett diffundere og frigis til havet og atmosfæren?

    • Overvar en helt håpløs presentasjon om OSLO KOMMUNES kjempeprosjekt på gamle Grønmo avfalls håndteringplass, nå en energisentral for varmt vann til oppvarming av Oslo by. Det håpløse er at AP atter styrer med sitt nye prosjekt av månelandings typen på vestlandet som AP sløste bort milliarder på sist. Man skal jo forbrenne sortert søppel men nå i tillegg trekke ut og komprimere CO2 på tankbiler som kjører til kaia i Oslo havn hvor gassen fryses ned og lastes ombord i båter som reiser langsmed kysten vår til Trollfeltet og der sendes ned i tomme reservoarer. Helt utrolig, – men voksne folk stod å fortalte om at dette gikk greit rundt økonomisk, når bare Oslos befolkning innfant seg med å betale kalaset. Forurenser skal jo betale.
      Når tar dette slutt? Alle levende organismer må spise hverandre for å overleve. En fantastisk tilpasning mellom to levende organisme systemer lever i en slags symbiose i stor skala. Vegetasjon trenger CO2 mens mennesker og dyr trenger O2. Og prosessen er «forbrenning» av karbon forbindelser med O2, liksom våre moderne forbrennings motorer gjør, dog på en litt anderledes måte. Sannsynligvis er vi blitt for mange mennesker på jorden og de som forfekter CO2 hysteriet har det for godt i sin tulleverden.

      (Moderator – vennligst benytt fornavn og etternavn når du kommenterer her.)

    • Trygve Johannessen siterer fra regjeringsplattformen:
      …og ha ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndteringsanlegg i Norge gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv».

      Her er det da store smutthull som kan brukes av planøkonomene i finansdepartementet i samarbeid med visse statsråder?
      ha ambisjon om….(ikke det samme som å ha vedtatt å månelande)
      kostandseffektiv (dette defineres neppe av Venstre alene)
      gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv (nok en redningsplanke?)

      Jeg antar at nøkkelpersonene i Høyre og FrP også vet hva det egentlig dreier seg om nå, akkurat som da nøkkelpersonene i Ap sist skulle snekre regjeringsplattform med SV.

      Spørsmålet er altså hvor mange milliarder av folkets penger man er villig til å svi av på småpartienes kjepphester for å få lov til å regjere. Hvorvidt dette er fornuftig i forhold til en kost/nytte analyse er irrelevant. Når det gjelder CO2 er samfunnet nesten totalt ensrettet, det er derfor ingen eller liten risiko for å få merkbar kritikk utifra normale kriterier.

      Skulle man senere bruke smutthullene her til å stanse den vettløse pengebruken, så er man enten ute av regjeringskontorene eller så kommer Venstre med en annen smørbrødliste som vil være minst like kostbar. Dette kalles demokrati, men i motsetning til Jørgen Randers så vil jeg ikke vurdere alternativene.

      Nytten for H+Ap er å få regjere, mens Venstre må få følelsen av at deres politikk leverer frelse til en befolkning truet av klimakrisen.Man legger altså en kost/frelse analyse til grunn for politikken her. Det samme gjorde regjeringen Stoltenberg.

  4. Jeg ser at Østensen har noen kommentarer om grønn energi lenger ned. Hovedpoenget er at satsingen har vært sterkt subsidiert og i de fleste tilfeller er uøkonomisk relativt til etablert teknologi. Østensens meningsfeller har markedsført/feilinformert om at det er så billig og fremtidsrettet. Flere store problemer med innfasing i nettet. Foreløpig må ha dyr back up i tillegg.
    Lagring er dyrt. Også dagens lagringsteknologi er oppskrytt. Langt frem.

    • Da kan du jo komme med noen kilder. Eller driver du kun med synsing? For det er uendelig med kilder som er uenig med deg (som vanlig).

      • Dette er omtalt så mange ganger tidligere på vår web-side og i Klimanytt Østensen, inklusive kilder. Der er også overoptimismen fra de grønne påpekt. Det er jo åpenbart at hvis alt hadde vært så rosenrødt så hadde investeringene fortsatt uavhengig av tilskuddspolitikk. Du får bare sette deg ned å lese og huske, du som andre.

        • Det er nok du som bør lese litt mer Ellestad. F.eks. hva BNEF skriver. Du bruker dem som kilde i artikkelen din så da regner jeg med at du stoler på deres analyser.

          Ellers registrerer jeg at du ikke er i stand til å gjøre rede for dine påstander.

          • Det er redegjort i tidligere Klimanytt som du enten ikke husker, gidder huske eller ikke vil huske. En liten repetisjon vil være nyttig for deg. Så slipper vi den stadige gjentagelsen av argumenter.

          • Det-er-sant-fordi-jeg-har-sagt-det-før-argumentasjon er særdeles dårlig argumentasjon.

    • Den økonomiske skadeeffekten av den forserte overgangen til den såkalte grønne energiproduksjonen er sterkt overdrevet. Tross alt er utgjør energikostnadene pr. person bare en liten brøkdel av totalkostnadene, kanskje mindre enn 5%. Statene Tyskland og Danmark sin suksess beviser at økonomien er lite avhengig av energikostnadene.
      Når det er sagt, burde Norge satse mer på vannkraft. Bare halvparten er hittil bygd ut, og nye kraftverk har en helt annen levetid enn havinstallasjoner for vind og bølgekraft.
      Norge kan også tjene penger på pumpekraftverk som energilagring for Kontinentet, selv om distribuert energilagring i form av batteripakker med omformere vil bli gradvis billigere.
      Når det gjelder den store, stygge ulven kulldioksid, så er det vel ingen med nok bakgrunnsinformasjon om emnet som lenger trur at den kan påvirke klimaet.

  5. Når 2017 omtales som et «dårlig år», kan det være på sin plass å observere at vi med 2017 har unnagjort drøyt 9 år av solsykel 24, og etterhvert kan si stadig sikrere hva middeltemperaturen over den vil ende opp med å bli.

    I 2011 publiserte Solheim, Stordahl og Humlum artikkelen Solar Activity and Svalbard Temperatures, hvor de kom med en modig prediksjon: Vintertemperaturen på Svalbard ville bli 6 grader kaldere for solsykel 24 enn den hadde vært for solsykel 23.

    Deres figur 3 viser forventet midlere vintertemperatur for solsykel 24 på ca -17 grader, med et 95% usikkerhetsspenn i henhold til deres modell på -14 til -20 grader. Dataene t.o.m. 2017 viser omtrent -8 grader, så Solheim-Stordal-Humlum-modellen må forventes å bli grundig falsifisert.

    Men i dette tilfellet bør man vel gjerne referere til 2017 som ett i en serie dårlige år?

    • Raaen.- om dårlig år. Kunne det vært særlig verrei ? Med alle de nevnte forhold?
      Om temperaturer siste tre år kan vi jo benytte historien. Hver gang, etter IPCC-start i 1988, det har kommet en El Nino har det blitt blåst opp i media, James Hansen m.fl. Og hver gang etter 1997 har det utjevnet seg i det senere forløp – inntil ny El Nino og nye skriverier. Så hvorfor ha slik bråhast i å konkludere om den siste? Selv Hadcru var moderat om dette. Og særlig siden dagens svake, kalde La Nina fremdeleles har tid på seg. Som den hadde etter den forrige super El-Ninoen i 1997. Og solflekkene var på topp i 2014.Og noen mener at Nord-Europa m Norden er kaldest på oppadgående solflekksyklus: Skal bli spennende å se, særlig når man envolverer havstrømmene som jo har sin egen tidsskala.

  6. Minner igjen om at 70% av jordoverflaten er hav uten landmålestasjoner for temperatur, og at det i tillegg er skral dekning på land også. I dagens klimamodeller har man faktisk ikke reelle/gyldige måletemperaturer for en rekke land med dårlig infrastruktur/styring. Seriøse forskningsmiljøer ønsker seg derfor mer representative landmålte data (til forskjell for de estimerte/modellerte pr. i dag) til å fylle sine grids med, og sier at det burde vært minst 6000 ekstra målestasjoner bare for fastlandsområdene.
    I dag sitter store forskningsmiljøer og vet at noen få sentrale miljøer (i.e. de instituttene som leverer globale data til IPCC-oversiktene) sitter og komponerer politisk høvelige temperaturer for svære ikke-målte områder. Er det rart man klarer å oppnå 1/100 C økt temperatur år for år? Og er det rart det dermed spriker stadig mer mot satelittmålinger?

    • Sagt på en annen måte:
      Prinsippet for «temperaturekordene» minner mer og mer om utviklingen i stavhopperen Sergej Bubkas rekordutvikling:
      – Han passet på å forbedre rekorden med bare 1 cm i hvert stevne, slik at han fikk ny bonus hver gang han satte ny verdensrekord

    • Det nok ingen landmålestasjoner på havene, men siste 30 døgn kom det inn data fra 3893 bøyer fordelt over de store verdenshavene. De første ble satt ut i år 2000.

        • Har du glemt at det er ikke økt drivhuseffekt som varmer opp have? Det er solen. Og effekter fra der solen er sterk, når den er sterk, flytter seg med havstrømmer, som påvirker luften. Du er i selskap med Samset – dessverre.
          For ENSO bidrar ikke til en varmere klode – bare varmere overflate. Det blir jo som kjent ikke mye varmere på kloden av at varmt vann opphopet i et område strømmer tilbake og brer seg ut over et enormt område. Og om det påvirker sekundæreffekter vil jo de være naturlig generert.

          • Dette er en kommentar det er vanskelig å forholde seg til: Den er en faglig avsporing, den er upresis, og den er bare delvis rett. Og den inneholder et underlig sleivspark.

          • ENSO har aldri vært menneskeskapt. Og hvordan kan det være en faglig avsporing å påpeke at solen varmer opp havet når du refererer til Argodata for havet som bevis for menneskeskapt oppvarming? Sleivsparkene er vel dine mange uriktige anførsler av postulater om menneskeskapte forhold som ikke er forankret i naturens kompliserte mekanismer

        • Dette er en kommentar det er lett å forholde seg: Den går rett på sakens kjerne, den er presis, og den er 100% korrekt.

          Den utløser et like presist spørsmål: Er det noen grunn til å tro at temperaturutviklingen i luften umiddelbart over havet vil avvike vesentlig fra utviklingen av overflatetemperaturen?

          • Det er nok relasjoner her, men det er flere forhold som spiller inn i grensesjiktene, fordampning, vind mm. IR-stråling går bare 0.1 mm ned i havet, solen inntil 180 m. Men mitt hovedpoeng tidligere var noe du tydeligvis ikke forstod om ENSO. Når det hoper seg opp varmt vann i det vestlige Stillehav og dette så ‘renner’ tilbake og fordeler seg på overflaten over enorme områder så øker overflatetemperaturen. Men varmen akkumulert i overflatelaget er ikke endret. Kloden som sådan er ikke varmere. Varmen vil redistribueres over tid.Og en slik brå temperaturøkning vil lede til økt utstråling (og fordampning). El Nino er derfor karakterisert som en gigantisk skorstein for kloden.

          • Gunnar Sunde hadde en kommentar om tilgjengelige måledata, der han antydet at det sto dårlig til også over havene. Jeg kommenterte det ved å vise til de mange tusen ARGO bøyene som måler havtemperaturene. Sunde påpekte at de ikke måler lufttemperatur, og jeg ga en utfording om å argumentere for at det er vesentlig avvik i utviklingen av temperatur i det øverste havlagene og i luften rett over. Den er foreløpig ikke respondert til på avklarende måte.

            Dette var altså en rekke med målrettet, direkte oppfølging av Sundes kommentar.

            Hva som finns av måleinstrumenter og hvilke fenomener de måler med hvilke resultater er ikke samme sak. Derfor er ENSO og annet en avsporing i forhold til denne tråden.

  7. Ikke bare er klimaåret 2017 dårlig for IPCC. Men 2018 begynner ille. Artikkel på forskning.no i dag viser nedkjøling på Grønland i et stort område de siste 15 år. Dessuten meldes det om snøfall i Sør-Marokko, noe som ikke er registrert på flere 10 år. Se Klimarealistene på Facebook for detaljer. Sterke indikasjoner på at den ca. 20 år hiatus fortsetter å avsløre den ikke eksisterende globale oppvarmings eksistens. Bortsett fra IPCC leierens manipulering og justering av temperaturdata, hvor målinger ikke finnes og økende temperatur ved urbanisering og innkapsling med bebyggelse av eksisterende stasjoner.

  8. Med tanke på alle kommentarene angående billig grønn energi, gjengir jeg opplysninger om påbegynte og planlagte nye kullkraftverk fra «Global Coal Plant Tracker» 2015.

    EU +28 – Turkey +93 – South Africa +24 – Japan +45 – India +446 – China +1171 – Philippines +60
    South Korea +26

    Dagens quiz
    Hva er det disse land ikke har fått med seg angående billig grønn energi?
    Har vi opplysninger om at de påbegynte har blitt stopp, og har de forkastet bygging av de planlagte?

    • Hei Olav. Du skriv: «Med tanke på alle kommentarene angående billig grønn energi, gjengir jeg opplysninger om påbegynte og planlagte nye kullkraftverk fra “Global Coal Plant Tracker” 2015.» Talla dine er altså fra 2015. Samme året kjøpte Statkraft eit vasskraftverk i Chile, som dei i 2017 skreiv ned med 1,35 milliarder kr. Forklaringa fra Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen til Dagens Næringsliv var: « – Solenergi er nå blitt så billig å bygge ut at det i økende grad utkonkurrerer ikke bare kullkraft, men også vannkraft.» Kanskje prisutviklinga etter 2015 har skjedd så fort at tall for 2015 er lite relevant for framtidig utvikling? Heile artikkelen i Dagens Næringsliv kan du lese her: https://s3.dn.no/nyheter/2017/10/26/2054/Energi/sol-og-vind-danker-ut-vannkraft

Kommentarer er stengt.