Klima og kunnskap

Trygve Eklund, leder for Klimarealistene

Vi bringer i dag et debattinnlegg fra vår leder som er refusert av Aftenpostens debattredaksjon, men innleder med Trygves brev til debattredaksjonen som ledsaget det naturlige ønsket og retten til å få tilsvar når foreningen angripes.

Illustrasjonen her – en karikatur av IPCCs ledende klimaforsker Sari Kovats – er lagt til på denne nettsiden av redaksjonen, og var ikke med til Aftenposten.

 

Til Aftenpostens debattredaksjon.

Takk for tidligere korrespondanse i klimadebattsammenheng, og for trykking av mitt tidligere innsendte manus.

Nå registrerer jeg at det stadig kommer nye professorinnlegg, hvor Klimarealistene frakjennes enhver kompetanse, og i tillegg forsøkes klistret – nokså uelegant – til det professorene vurderer å være høyreekstreme amerikanske tenketanker finansiert av olje/gass/kullindustrien og med luguber historie fra tobakk/lungekrefttiden. Slike påstander er jo lett å fremsette, men krever tid og innsats og mye spalteplass om de skal tilbakevises eller i det minste settes i perspektiv.

Jeg tror ikke debatten er tjent med at dette skal bli noe hovedpoeng, og velger inntil videre å neglisjere dette temaet. Men jeg synes det er viktig å ta opp – og her mener jeg jo at Klimarealistene bør ha tilsvarsrett – påstandene om at klimaskeptikere ikke kan vise til noe troverdig kunnskapsgrunnlag.  Når det f.eks. i Aftenposten 30. januar hevdes av seks professorer at «det hviler et stort etisk ansvar på Carl I Hagen og hans meningsfeller som fortsetter korstoget mot FNs klimapanel.», peker dette selvfølgelig i retning av Klimarealistene, som jo tidligere er utpekt som meningsfelle/støttespiller.

Jeg har i mitt innlegg valgt å illustrere  – ved eksempelbruk – at verden er ikke så enkel som professorene gjør den til.  Dette gjør jeg ved å referere  til tre klimapanelforskere og tre klimarealistforskere.

Påstandene om klima i professorinnlegget har jeg ellers latt ligge, og istedenfor å skrive et innlegg om dette kan jeg jo  jo nevne som orientering for Aftenposten følgende, som kanskje også har nyhetsinteresse:

Ja, 2016 var et rekordår hva angår global temperatur.  Men det er ikke uvesentlig å se nærmere på hva rekorden bestod i, og dette er jo tilgjengelige data som man vel ikke må være klimaforsker – hva nå denne betegnelsen innebærer – for å vurdere.

Ifølge pressemeldingen fra Met Office (18.1.17) var 2016 et av de varmeste to årene som er registrert, nemlig 0,77 +/- 0,1 oC over referansetemperaturen (gjennomsnittstemperaturen 1961-1990). Året 2015 var 0,76 +/-0,1 oC, og dermed er 2015 og 2016 statistisk ikke til å skille fra hverandre.

Men Met Office sier også at 0,2 av 2016-gradene må tilskrives værfenomenet El Nino, og spår 2017-temperaturen til å bli lavere enn 2016, nemlig 0,75 oC over referansetemperaturen, stadig +/- 0,1 oC.  Uten El Nino ville altså 2016 endt på 0,57 +/- 0,1 oC, og ser man på tidligere år og de temperaturvariasjonene som er registrert, er 2016 ikke et rekordår, men ligger i samme område som de foregående 15 årene.

Ellers bør følgende fakta være til ettertanke:

  • 18. januar 2017: Arktisk isutbredelse på nivå med situasjonen samme dato 2006
  • Grønlandsisen i rask vekst, ved årsskiftet godt over gjennomsnittsnivået 1990-2013
  • Global orkanfrekvens 2016: Normalt nivå
  • Tornadoer i USA 2016: Laveste antall som noen gang er registert
  • Snøutbredelse på nordlig halvkule 2016: Største siden 1967
  • 2016-avlinger av korn og soya, globalt: Rekordnivå

For ordens skyld: Normalt synes jeg ikke særlig om å utstyre min signatur med akademiske titler og yrkesbakgrunn, men siden professorene gjør det, følger jeg opp.

Med vennlig hilsen
Trygve Eklund
Leder, Klimarealistene

Klima og kunnskap

En rekke professorer deltar i et tilsynelatende koordinert Aftenposten-felttog mot Carl I Hagen og organisasjonen Klimarealistene, hvor spalteplass etter alt å dømme ikke utgjør noen begrensning. Som leder for Klimarealistene reagerer jeg på de gjentatte forsøkene på å klistre organisasjonen til amerikanske tenketanker og til olje-og gassindustrien, gjerne med en tilføyelse om tobakkslobbyen. Men la nå dette ligge. Nå gjelder det hva som er vitenskap, og hva vi kan stole på. For ikke å belaste den spalterasjonerende avis med omfattende dokumentasjon av troverdig klimavitenskap, velger jeg isteden å illustrere hvilken fagkunnskap man henviser til med noen få eksempler.

Vitenskapsfolk som professorene og klimapanelet støtter seg til:

  • Sari Kovats, medforfatter 1994 (da 25 år gammel) i IPCCs første kapittel om klimaendringer og helse. Hennes første avhandling publisert 1997, doktorgradsstudier påbegynt 2000, fullført 2016.
  • Richard Klein, hovedforfatter IPCC 1994 (da 25 år gammel). Samordnende hovedforfatter IPCC 2003, doktorgrad 2009.
  • Malte Meinshausen, medforfatter 2001 av IPCC-analyse av Kyoto-avtalen og samtidig aktiv i Greenpeace, doktorgrad i 2005. Skrev tekster for tre kapitler i IPCCs fjerde rapport 2007.

Vitenskapsfolk som Klimarealistene støtter seg til:

  • Judith Curry, tidl. professor og leder av School of Earth and Atmospheric Sciences ved Georgia Institute of Technology. Forfatter av ca 200 fagfellevurderte artikler.
  • Roy Spencer, Principal Research Scientist ved University of Alabama. Kjent for utvikling av satellittmålinger av atmosfæretemperatur, mottager av NASA’s Exceptional Scientific Achievement Medal for global temperature monitoring work with satellites, samt American Meteorological Society’s Special Award.
  • Richard Lindzen, tidl.professor i meteorologi ved MIT. Hovedforfatter av kap. 7 i IPCCs tredje rapport, «Physical Climate Processes and Feedbacks». Forfatter av mer enn 200 vitenskapelige rapporter. Har kritisert «klimaalarmisme» og den såkalte «konsensus om klimaendringer».

Dette er noen smakebiter. Vi har mer på lager.

Trygve Eklund, leder av Klimarealistene
Tekn dr, cand. real, MBA
Tidl leder, Forskningspolitisk avdeling, Norges forskningsråd
Tidl. direktør, Statens arbeidsmiljøinstitutt
Medlem, Tekna Klima

 

Støtt oss ved å dele:

12 kommentarer

  1. Så langt har de heller ikke tatt inn innlegg fra KRs vitenskapelige råd. 23 personer som dekker hele spekteret av fagfelt innen klima, noen med ledende posisjoner i internasjonal forskning. Påfallende siden det stadig henvises til kunnskap i avisen. F.eks Nils-Axel Mörner, leder for INQUAs havnivåaktivitet (det er der bl.a. havnivåekspertene har vært samlet siden 1928), selv aktiv havforsker med nærmere 600 vitenskapelige publikasjoner. I Bergen lar man heller en matematikkprofessor avbilde seg med vann til livet på Bryggen (BT).Fryktscenarioet er jo at den skal oversvømmes. Til tross for at havnivået har sunket litt på vel 100 år mens det er vel 0.8 C varmere. globalt.
    Det er dette media trykker – med forblommet retorikk om betydningen av vitenskap. For å støtte opp om ‘klimaeliten’.

    • «— Vi snakker ikke om scenarioer her. Havnivået i Bergen kommer til å stige betydelig i løpet av dette hundreåret. Vi er sikre på en stigning mellom en halv og en meter, sier professor Helge Drange som leder Bjerknessenteret.»

      Det sa han i 2009. Vet ikke om han er like sikker i dag, eller om han har trukket tilbake og beklaget dette utsagnet? Og det stopper ikke der:

      «Når vannet kan nå Den blå steinen snakker vi om svært dramatiske konsekvenser. Det haster veldig med å få gjort noe med de globale utslippene. I stedenfor er det det motsatte som skjer. Det er et stort tankekors, sier Helge Drange. Han anser det som umulig å hindre havnivået i å stige dramatisk.»

      «— Temperaturen kommer til å stige 2-3 grader i dette hundreåret. Det gir kloden et klima som vi må 3 millioner år tilbake for å finne, sier Drange.»

      http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hele-Torget-under-vann-189941b.html

      Mens Nesje ved samme institutt to år tidligere var snurt over at Statsbygg ikke brukte Bjerknes da de planla operaen i Oslo:

      «Professor og klimaforsker Atle Nesje ved Bjerknessenteret ved Universitetet i Bergen er likevel overrasket at Statsbygg valgte å bygge så lavt. Han er også forundret over at Statsbygg ikke har kontaktet landets fremste ekspertise på klimaendring og vannstigning, nemlig Bjerknessenteret.»

      «Vi må også legge til effekten av vind og bølger, sier Nesje.» Ja, hvem har vel ikke opplevd de voldsomme dønningene i Bjørvika som dundrer mot operaens marmor?

      http://www.abcnyheter.no/nyheter/2007/02/14/29530/frykter-operaen-star-under-vann-om-100-ar

      • Og så har de evinnelig druknende øystatene i Stillehavet, Maldivene ble omtalt av Mathismoen i Aftenposten som en nær forestående katastrofe for atskillige år siden, og det samme hylekoret har skreket opp om to små holmer som er gått dukken på Kiribati:

        «According to the Pacific Regional Environment Programme (previously South Pacific Regional Environment Programme), two small uninhabited Kiribati islets, Tebua Tarawa and Abanuea, disappeared underwater in 1999.[53] The United Nations Intergovernmental Panel on Climate Change predicts that sea levels will rise by about 50 cm (20 in) by 2100 due to global warming and a further rise would be inevitable. It is thus likely that within a century the nation’s arable land will become subject to increased soil salination and will be largely submerged.»

        https://en.wikipedia.org/wiki/Kiribati

        Mens det australske meteorologiske institutt viser disse grafene for havnivå på Kiribati:

        http://www.bom.gov.au/ntc/IDO70060/IDO70060SLI.shtml

        Ser du krisen?

      • Det er jo feil å betegne Bjerknessenteret som landets ekspertise på havnivå. Det er jo Kartverket (fremdeles?. De har jo vært med i det internasjonale prosjekter knyttet til klodens ‘geoide’. Men de er ikke alamerende nok for myndighetene.

        • Kanskje Kartverket ikke helt oppfyller kravet til å være «landets fremste ekspertise på klimaendring og vannstigning», merk vannstigning sauset sammen med klimaendring, mest sannsynlig som del av menneskeskapt klimakatastrofe. I den genren kan man vel kalle Bjerknes for ledende i landet?

          I 2013 har man jenket seg ganske mye, og nå er også Kartverket med i bildet:

          «Globalt kommer gjennomsnittlig havnivå til å stige, men folk langs norskekysten vil sannsynligvis merke dette i mindre grad enn vi har trodd. Norske fremskrivinger har nemlig vært preget av globale gjennomsnittsverdier som ikke direkte kan overføres til strandkanten her hjemme.»

          «Gravitasjonseffekten og landhevingen er to av effek­tene som ikke ble regnet godt nok med tidligere.»

          «– Hovedgrunnen til at vi får lavere tall enn det som har blitt lagt frem tidligere, er et annet bakgrunnsmateriale og en helt annen metode, sier forsker Kristian Breili ved Kartverket.»

          «Den gir litt større landheving enn den eldre modellen benyttet av forskerne ved Nansensenteret og Bjerknessenteret, men forklarer ikke ulikhetene.»

          «Viktigere er det at Kartverket legger til grunn et mindre bidrag til fremtidig havstigning. Når det gjelder gravitasjonseffekten, mener Breili det kan diskuteres hvor viktig den er, så lenge bidragene fra Grønland og Antarktis er beskjedne. Med en virkelig stor avsmelting herfra, blir det en annen sak.
          – Effekten var kjent allerede på 1800-tallet, og på 1970-tallet kom en detaljert beskrivelse. Så gikk den litt i glemmeboka. Først nå er oppmerksomheten mer rettet mot det regionale, og gravitasjonseffekten har blitt aktuell, sier Breili.»

          Så kan man spørre seg om hvor store kostnader som er påført kommuner og private utbyggere som følge av tidligere overdrevne og lett paniske anslag over havnivåstigning?

          «– For de som skal planlegge 100 år frem i tid er dette en stor utfordring. Det er langt fra opplagt hvor de bør legge seg. Naturvitenskapen kan ikke fortelle hvilket havnivå de bør planlegge for, sier Drange.»

          Men i 2009 var Drange altså SIKKER på en stigning i Bergen på mellom 50 og 100 cm i dette århundret. Idag er det 83 år igjen til år 2100, og hvis vi går ut fra noe midt i mellom, altså 75 cm, gir dette en årlig havnivåstigning i Bergen fra 2018 til 2100 på 9 mm.

          https://www.tu.no/artikler/i-disse-norske-byene-kan-havet-synke/275242

      • Viser til linken over der Nesje beskriver utviklingen de neste 100 år. Med 2,9 meter pr 100 år blir dette en havnivåstigning ved Operaen på 2,9 cm/år. Veldig dramatisk og den har vel ikke helt startet enda så ganske snart blir det en dramatisk utvikling.

        Nå er det vel slik at landhevingen i Oslo er betydelig over havnivåstigningen (220 meter i denne mellomistiden). Landhevingen i Oslo er betydelig over alle normale prognoser for havnivåstigning i tiden framover. Men når klimaforskerne kommer med sine ekstremverdier er det ikke lenger håp; da vil det opplagt bli slik at havet spiser seg inn over Operaen og Oslo sentrum. Middelvannstanden er ellers rapportert til å gå nedover i Oslofjorden på grunn av landhevingen.

        «- Middel høyvann i Oslo Havn ligger i dag 14 cm høyere enn middelvannstanden, så da nærmer vi oss 2,9 meter. Vi må også legge til effekten av vind og bølger, sier Nesje. (©NTB)»

        Med 14 cm er det ikke lenge igjen før vi når 2,9 meter i følge Nesje.

        • I rettferdighetens navn bør det nevnes at disse 2,9 m var inklusive stormflo, slik at «vanlig» havnivå stigning ville være atskillig mindre. Det ser likevel ut til at operaen er på trygg grunn. Dersom man ønsker en illustrasjon på landhevingen i Oslo, kan man besøke Middelalderparken, der strandlinjen fra ca. år 1300 er rekonstruert, og ligger ca. 2,5 m høyere enn vannet i fjorden. Det vil snart bli bygget en kanal inn mot den nye Håkon 5s gate på vestsiden av vannspeilet i Middelalderparken. Da vil nivåforskjellen bli enda mer synlig.

  2. Jeg har også to ganger i år sendt innlegg til Aftenposten som, når jeg etterspør, har blitt borte. Mine innlegg var kun opplysende og ble altså avvist.
    Oddvar Eikeri
    Tidl. Forskningsdirektør

    • Kanskje noe av årsaken til at media ikke lenger ønsker kommentarer eller artikler ligger i denne artikkelen?
      Man vil bli kvitt ytringer som er til skade for den politiske indoktrinering : Vi ser stadig at avisenes nettsider tar kvelertak på kundenes meninger i kommentatorfeltene :

      http://www.dailytech.com/PopSci+Kills+Comments+Blames+Criticism+of+Global+Warming+Evolution/article33437.htm

      Og vi ser på hvordan motparten forsker på en «vaksine» mot avvikende synspunkter på IPCC`s klimateori – vel verdt å lese hvordan klimavitenskap utløser den reneste parodi på politisk vitenskap og gjennomføring av meningsdiktatur.:

      https://phys.org/news/2017-01-psychological-vaccine-immunize-fake-news.html

      Det hele fremført i fullt alvor !

      • Interessant. Denne forklarer strategien tydelig:
        https://phys.org/news/2015-08-consensus-climate.html
        Pøs på med 97% konsensus. Folk tror mye mer på et spesifikt tall enn påstander som
        » en majoritet av» eller «de fleste». Gjenta budskapet så ofte at opponentene drukner i støyen.
        Dette ligner på Goebbels taktikk: Hvis en løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet.
        Det er skremmende at man åpenlyst oppfordrer til en slik fremgangsmåte. Her har altså politisk agitasjon blitt middelet for å fremtvinge lydighet i befolkningen. Vi har adferdsforskere som gir råd til hvordan den ene siden i debatten skal vinne med manipulasjon av folks meningsdannelse. Det mest utrolige er at de forteller åpent om dette. Det må bety at de ikke ser noe betenkelig i fremgangsmåten. Er det slik vitenskapen skal drives fremover?

  3. Det er ikke klimaendringer som er tema i debatten. Det er årsak til endringer som drøftes.

    De som hevder at CO2 er skadelig for klima kan en gjøre en komparativ analyse.
    Eksempelvis CO2 versus vann. Vi registrere daglig at nedbør er en del av vær (og klima). Å benytte vann må vitenskapelig sett være akseptabelt for alle parter.

    1 m3 luft inneholder 2,7×10(+19) molekyler. {() betyr potens}
    CO2 fra forbrenning av fossile brensler utgjør 16 (4%) (16×10(-6) ppmv av totalt 400 ppmv i atmosfæren, altså 4,32×10(+14) molekyler.
    Hvert CO2 molekyl absorberer (i bandet 14,1 – 15,9 mikrometer,) fra E= hxc/λ ,mellom 1,41 – 1,25×10 (-20) J (Ws).
    Vi velger minste bølgelengden som har høyest frekvens med høyest energiinnhold, og finner
    energimengden hvert molekyl absorberer:
    ECO2 = 6,63×10 (-34) Js x 3×10(+8) ms (-1) / 14,1x 10 (-6) m = 1,41×10 (-20) J

    Altså: 16 ppmv absorberer samlet ECO2 = 1,41 x10 -20 J x 4,32×10 14 = 6,09×10 -6 J

    Til sammenlikning vil 1 m3 luft ved +15 C og relativ fuktighet lik 60% inneholde 14 gram vann.
    Fordampningsvarme for vann ved +15 C er lik 580 cal/gram, eller 2427 J/ gram (1 cal = 4,185 J).
    Følgelig fører fordamping av 14 gram vann inn følgende energimengde til 1 m3 luft:
    EH2O = 2427 J/gram x 14 gram = 33 978 J, eller = 3,3978×10(+4) J.

    Fordamping av vann fra bakken fører altså rundt 10(+9) ganger så mye energi inn i 1 m3 luft, ved temperatur og relativ fuktighet som angitt, enn det CO2 fra forbrenning av fossile brensler gjør.

    Men, IPCC, Cicero og media er nok ikke interessert i fysikk. For dem er det politikk som gjelder (de vil helst følge pengene).

Kommentarer er stengt.