Klima, nostalgi og virkeligheten

Klimanytt nr. 352 Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

Den ensidige klimadebatten har snudd opp ned på begrepene. IPCC-leirens klimakamp skal føres med psykologi – ikke vitenskapelige prinsipper.

En professor i lykkeforskning skrev at nostalgi vil gi økt lykkefølelse. Det stemte her forleden da jeg gikk noen hundre meter, tok på meg skiene ved Kringkastingen og vandret opp i marka. Det var som i mitt ‘barndoms rike’. Mer bebyggelse riktignok, men ikke mer enn at nostalgien holdt. Etter en kald november og desember kom også brøytekantene.

Barns viten om klima blir fortalt dem – også til den nå overalt-demonstrerende Greta Tunberg. I ettertid har jeg lest om oppvarmingen i 1920-30 årene (se KN 224) og om den påfølgende avkjøling mellom 1940 og 1975 – mens CO2 begynte å stige markant – og jeg var ung og avtjente verneplikt under de kaldere omstendigheter (øvelse blåfrost).

Temperaturmålinger for Skandinavia er vist i det venstre bildet. Til høyre er fremstillingen i IPCCs rapporter (AR3 2001) som er justert og derved følger beregningsmodellene bedre (sic). Det ble kaldere fra 1950 da CO2 begynte å stige nevneverdig. Etter 1975 begynte temperaturen å stige igjen. Datidens ledende forskere påpekte manglende sammenheng mellom CO2 og temperatur.

I 1945 brukte Dagbladet kun 7 små spaltelinjer på å formidle russiske observasjoner om ‘snart isfritt til Nordpolen’, mens dagens omtaler av liknende forhold går over flere sider med alarmerende dommedagsbeskrivelser. I 1930-årene var oppvarming omtalt som klimaforbedring, mens kulden i 1960 og 70-årene skapte frykt hos WMO, ledende politikere og mediene for en mulig ny istid og sviktende avlinger. Nå skyldes alt tilslørt kommunikasjon om menneskeskapt CO2.

Min opplevelse av politikeres, medienes og NGOenes rop er at klimakrisen er fraværende. Heller ikke FNs faglige rapportdeler (AR6 2021) bruker ordet klimakrise som ikke er forenlig med rekordstore avlinger i FNs FAOs statistikker de senere årene og manglende tendenser til økte ekstremeffekter (IPCC fra 2007). De etter hvert dokumenterte sykluser for sol, måne, jordrotasjon og avledede effekter som vinder, havstrømmer og tidevann går sin gang, nå som tidligere, med mye mer treffsikre beregninger enn IPCCs benyttede beregningsmodeller. (se også KN 323)

Vi kan konstatere at de samme menneskene som uhemmet hyller IPCC for ‘sannheten om klima’ selv ikke følger IPCCs faglige konklusjoner, men IPCCs ‘Summary for Policymakers’ (se KN 152). Og paradoksalt nok, de som påpeker dette blir kalt klimafornektere, inkompetente, politisk agerende, avvikere fra vitenskapens prinsipper, kjettere osv., også når det benyttes sitater fra IPCC-rapportene. I andre kontroversielle spørsmål påberoper IPCC seg vitenskapen når de selv plukker sine ønskede artikler for sine rapporter, men når kritikere henviser til andre vitenskapelige artikler er det ‘kirsebærplukking’. Vitenskapen har de senere hundrevis av år favorisert de som har best overensstemmelse mellom observasjoner og beregninger, men i de senere tiår har områder som klima og miljø blitt preget mer av politikk enn vitenskap.

Klimapsykologi og depresjoner

Ingen vitenskapelige kriterier tilsier klimakrise, så hvorfor drive selvpålagte botsøvelser, skremme barn og svekke voksnes tro på fremtiden uten vitenskapelig dekning? Hvorfor kneble en nyansert vitenskapelig debatt? I Apollon 27.3.2019 omtales at psykologifaget er medansvarlig for klimakrisen. Man kommuniserer ikke slik at folk blir overbevist om elendigheten – som paradoksalt nok ikke er der ifølge vitenskapelige kriterier.

Per Espen Stoknes, Handelshøyskolen BI, tar sine klimapsykologiske betraktninger til nye høyder: «Greta den store. Greta er i mine øyne et geni. Jeg blir dypt berørt og beveget av å høre og se henne tale. Hennes fremtoning og fremføring er unik, og kan ikke eksakt kopieres av andre». Og videre, ifølge Stoknes – ‘det er hun som har satt i gang aksjonene’.

Greta startet streiken utenfor Sveriges Riksdag en septemberdag (se KN 262). Allerede om kvelden lå en velredigert video på engelsk ute på nettet. Gretas mor hadde på en klimakonferanse i mai fått kontakt med ‘de riktige’ kretser. Gretas inntreden var derfor ikke en ungdoms selvstendige reaksjon på klimatrusselen, men et meget velregissert ‘stunt’ der hennes foreldre og Al Gore støttespillere misbrukte en ungdom. Etter hvert syntes også FN, World Economic Forum og massemediene at det var en god ide. For en barnepsykologer fremstår det mer som barnemishandling som utnyttes i politikernes klimaskuespill (se KN 195). Stoknes er også del av Institutt for Klimapsykologi der fire psykologer gir behandling til trengende – åpenbart uten særlig nytte av klima-nostalgien. I Sovjet ble regimets brysomme dissentere anbrakt i psykiatriske institusjoner.

Det hører med at John Cook, australieren, som i sin PhD påberopte klimakonsensus basert på 0.64 % (av 12 000 studier, se KN 78) oppslutning om IPCCs hovedkonklusjon om at mer enn 50 % av temperaturstigningen var menneskeskapt, er endt opp som klimapsykolog. President Obama så vel som statsminister David Cameron, UK siterte makkverket.

Noen klimarealiteter

Ola Borten Moe har eksponert klimahysteriet og en rekke feilaktige tiltak som aldri ville blitt akseptert under normale demokratiske prosesser, men som pushes frem under den politiske konstruksjonen og omfavnes av mediene for å redde verden. Europa har i stor grad politisk vedtatt inflasjon. Energien er dyrere på grunn av klimatiltak og man murer seg inne med tollmurer og avgifter. Det er et politisk ønske at ting skal bli dyrt i Europa, det er villet politikk, slår Borten Moe fast.

‘Man reduserer nasjonal matproduksjon og verdiskaping. Så erstattes det med import og så oppnår man «klimamålene». Sannheten er at det hogges ned regnskog i Brasil og Indonesia for å levere protein til Europa, så vi slipper å dyrke det selv. Det er akkurat det samme som skjer med industrien’.

Værstats 7 viktigste saker i 2023 var knyttet til feilbehandlinger av data med tilhørende klage til NRK/Yr, Meteorologisk institutt, faktisk.no, VG, EUs klimabyrå. De er sentrale aktører som ikke er interessert i å korrigere seg selv. Det vil jo svekke lekfolks inntrykk av CO2-hypotesens og medienes ufeilbarlige klimaomtale.

Hvor ofte har vi ikke hørt at havet skal stige og legge store områder under vann? Målingene viser imidlertid en netto tilvekst av landområder på 34 000 km2, på størrelse med Belgia med 11 millioner innbyggere.

«CO2 er en type søppel». Gassen som er helt nødvendig for livet på Jorden betegnes som søppel på regjeringsnivå (Olje- og energiminister Tina Bru på NRK).

Konklusjon

Klimadebatten er preget av desinformasjon og feil bruk av begreper. Med bare IPCCs argumenter i den tradisjonelle offentlige debatt mangler man essensiell vitenskapelig informasjon (se KN 337). Kumbels (dikter og matematiker) ønske for det nye året er derfor meget betimelig – også for klimadebatten:

Jeg ønsker for det nye år at alle ord tilbake får

den uforvekselige klang de åpenbart har hatt en gang.

Så fred blir fred og venn blir venn og tillit atter trygg igjen.

Og alle ord hver gang de lyder betyder just hva de betyder.

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Takk til Ellestad for ny utmerket og betimelig kritikk av klimaalarmismens vitenskapelige villfarelser. Mange vettuge mennesker begynner å få med seg denne problematikken nå, og spør: Når skal denne selvdestruktive galskapen stoppe? Og av hvem?
    – Det er dessverre åpenbart gjennom den systematiske avskjæring av vitenskapelig kritikk at de såkalte «klimaforskere» og deres klimapolitisk overordnede ikke kommer til å innrømme sine villfarelser frivillig.

    Men: De stadig mer alvorlige samfunnsskadene som seriene av energi-, kostnads- og (reelle) miljøkriser som verden nå påføres av det såkalte «grønne» skiftet kan rimelig snart møte en motstander som slike våpen ikke nytter like godt mot: De nådeløse MARKEDSKREFTENE.

    En kjenning i ett av våre store selskaper berørte nylig dette da han over en privat kaffekopp kommenterte markedets økende uro slik: «Når hele lands økonomi og velferd settes i spill må til slutt de som står bak årsakene adresseres».

    Jeg tror han får rett:
    – Vi ser nå stadig flere erfarne analytikere som mener å se hva som har skylden for de vestlige samfunns svake økonomiske utvikling: Selvskadende energipolitikk, til og med uten påviselige miljøgevinster.

    Vi ser derfor stadig flere av disse nå rykke ut og advare om at dersom det ikke kommer en endring i de mest dysfunksjonelle og ulønnsomme energiløsningene som vind og sol vil (særlig) den vestlige økonomi skades og undergraves.

    Et typisk eksempel på en slik advarsel så vi her hjemme da Dagens Næringsliv i går slo opp at 111 Equinor-milliarder er skylt bort på børsen på syv dager, etter at markedet ser at selskapets såkalte «grønne» prosjekter har blitt økonomiske katastrofer i tur og orden.

    ABG-analytiker John Olaisen: «Equinor kaster bort eiernes penger»
    Olaisen sier rett ut i artikkelen i Dagens Næringsliv at «eiernes penger sløses bort på grønn moralisme», og at «uten oljen må Equinor si opp 5 til 10 prosent av sine 20.000 ansatte hvert år fremover».

    Dette er mitt håp:
    At den katastrofale klimahysteriske selvskadingen kan stanses og snus gjennom ren markedsfornuft: Sterke krefter vil ikke sitte stille og se verdensøkonomien ødelegges av en klimaalarmisme helt uten vitenskapelige klær, om aldri så politisk-institusjonelt sammensveiset så langt.

    • Du har helt rett Sunde, det var en sann fornøyelse å lese Ellestad sitt Klimanytt denne gangen. Men så til din helt korrekte kritikk av de styrende myndigheter. Du må huske at dagens regjering «følger nøye med» på det som skjer og vil «gjøre en grundig og rettferdig analyse» og så «får vi ta en avgjørelse basert på det». Men t.t.t. (ting tar tid).
      Så til et uttrykk som min mor brukte noen ganger » det skal bli verre før det blir bedre». Og med denne regjeringen vi har i dag så er jeg ikke i tvil.

      • Takk for hyggelig kommentar, Såtendal.
        Og vi står stadig mindre alene i vår kritikk av det selvskadende «grønne skiftet»:
        I gårsdagens Debatten opplevde vi det mirakel at en nå mer fristilt Ole Borten Moe forsterket sin kritikk av det såkalte «grønne skiftet» med at det er «galskap satt i system», og at dette er i ferd med å ende som et sosio-økonomisk, næringspolitisk og miljømessig havari.
        I Nettavisen kommenterer siviløkonomen Kjell-Magne Rystad debatten med at Borten Moe «slo energiministeren ned i støvlene», og skriver videre:
        «Her lekset Borten Moe opp hvordan Norges stadig mer ambisiøse klimamål aldri har blitt nådd, hvordan Norge og Europa avindustrialiseres, mens land som Kina og India stadig åpner nye kullkraftverk.»

        Og som jeg har påpekt flere ganger også her på forumet; uten at reelle miljøgevinster kan dokumenteres. Snarere tvert imot.

        Samtidig registrerer vi at Støre fastholder at kjernekraft ikke er aktuelt i hans politikk, det er vindmøller som skal satses på. Mens stadig flere frittstående analytikere og sentrale investorer nå advarer om at dette bærer aldeles galt avsted.

        Politisk opposisjon: Kommunestyret i Austrheim åpner for kjernekraft
        Det er interessant når selv poltikere begynner å se etter andre alternativer enn Støres fuglekverner: Torsdag kveld vedtok kommunestyret i Austrheim i Vestland fylke å si ja til lokal kjernekraft.
        Aksjeselskapet Norsk Kjernekraft med mangemilliardæren Trond Mohn som største eier, får dermed drøfte planer om å etablere ett lite kjernekraftverk i kommunen, skriver NRK. Dette til tross for at Stortinget i fjor vår stemte ned to forslag om å bygge kjernekraft på norsk jord.
        Kraftverket som Norsk Kjernekraft planlegger, er svært mye mindre enn «gamle atomkraftverk». Det er på størrelse med et fotballstadion og vil kunne gi strøm til 160.000 husstander.
        Til sammenligning kan de omstridte vindturbinene på Fosen forsyne 170.000 – ææh, vel: I den 30% av tiden vinden passer såpass at de faktisk kan levere.

        Flykter nå søkerne til auksjonen om havvind i området Sørlige Nordsjø II?
        Som sagt, jeg tror det ikke blir så lenge til før markedet gir Støre klokkeklar beskjed om at han ivrer for en høyst dysfunksjonell energiløsning.
        Den svenske storbanken SEB tror f.eks. at havvindprosjektet Sørlige Nordsjø II kan kreve så mye som 80 milliarder kroner i investeringer i tillegg til driftskostnader. Subsidiene fra staten kan maksimalt ende på 23 milliarder kroner over 15 år.

        Det er derfor nå usikkert om prosjektet vil klare å tiltrekke seg investorer i det hele tatt, kanskje unntatt Equinor som (foreløpig) ikke synes å ta varselsignalene skikkelig på alvor. SEBs sjef for prosjektfinansiering i Norge, Simon Joneklav, peker derfor på Equinor som det eneste selskapet med mulighet og balanse for dette.

        Equinor som statens mest uansvarlige risikotaker?
        Equinor blir allerede høvlet på børsen for sitt pengebruk på disse «grønne» prosjektene. Analytiker Teodor Sveen-Nilsen i SpareBank 1 Markets sin analyse viser at Equinor, basert på det selskapet har kommunisert, vil ende opp med å investere mellom 40 og 45 milliarder dollar, eller rundt 473 milliarder kroner, i fornybar energi og lavkarbonløsninger innen 2030.
        Er det rart finansmarkedet senker børskursen på Equinor?

        I forrige uke avholdt også den danske vindgiganten Ørsted kapitalmarkedsdag, hvor beskjeden var tydelig: Selskapet kom ikke til å satse på norsk havvind.

        • Ser ut som at vi har vært innom de samme mediene de siste dagene Sunde for jeg har fått med meg det samme som du har beskrevet her.
          Ola Borten Moe er ute av regjeringen nå og tilbake til stortinget som ordinær representant og er dermed mer fristilt til å uttale seg som han vil og det var en fornøyelse å høre på han. Det er som han sier: «galskap satt i system» eller som han også sa: «strøm rett i dass» når han beskrev hydrogen produksjon og fikk munnkurv av Jonas G S.
          Og jeg må si at det varmet godt et vestlandshjerte når jeg leste at kommunestyret i Austrheim åpner for kjernekraft i kommunen der. Det viser bare at det er grasroten (vanlig meningmann og kvinne) som må ta styringen og føre an fordi sentrale styresmakter mangler både kunnskap og forstand. De er bare «nyttige idioter for lobbyister».
          Jeg har min tvil om Equinor kommer til å by på Sørlige Nordsjøen II. De trakk seg ut av utbyggingen utenfor New York for litt siden på grunn av usikkerhet rundt kostnader og subsidier. Og måtte ta en god slump tap. På samme måten som Ørsted. Så det kommer an på hva største aksjonær i Equinor, staten ved regjeringen sier. Om de blir presset til å by. Vi får vente og se.

    • Apropos min argumentering for at det mest trolig vil være markedskreftene som må ordne opp i «det grønne skiftet», som Borten Moe i gårsdagens Debatten kalte «galskap satt i system»: Gårsdagens oppslag i ærverdige Financial Times bør sette en skikkelig støkk i store finansmiljøer som tror de kan kjøre uhindret videre med sine klimaspekulasjoner, sitat:

      «JPMorgan and State Street quit climate group as BlackRock scales back.
      Reduced participation means none of top five money managers fully back Climate Action 100+»

      Noen av verdens største finansinstitusjoner, bl.a. JP Morgan, trekker seg nå altså ut av det enorme klimasanksjonsforetaket Climate Action 100+. Ikke bare det, amerikanske myndigheter kan komme til å reise sak mot aktører i foretaket for å bryte ant-trust lovgivningen. Noe amerikanske selskaper frykter mer enn det meste.

      Tidligere var det mange observatører som forklarte klimaalarmismens veldige framvekst med «follow the money».
      Nå kommer kanskje motstykket; et kommende sammenbrudd i klimaopportunismen vil følge samme maktlinje: «Follow the money – down»

  2. Våren 2018 var Gretas mor, den forhenværende operasangeren Malena Ernman, på klimakonferanse med PR-rådgiveren Ingmar Rentzhog, initiativtageren til selskapet We Don’t Have Time. Samme dag som Greta Thunberg startet skolestreiken, spaserer Rentzhog, ifølge ham selv, forbi riksdagshuset. Senere på dagen legger han ut bilde av Greta på Facebook- og instagramkontoen til We Don’t Have Time, og Aftonbladet lager et helsideoppslag om Greta Thunberg. Tre dager senere publiserer Dagens Nyheter et stort intervju med Gretas foreldre som lanserer familiens bok. Oppslaget illustreres med store bilder av Greta Thunberg. Ifølge Gretas mor fikk Greta idéen til skolestreiken av Bo Thorén fra Fossilfritt Dalsland noe også Thorén har bekreftet.

Kommentarer er stengt.