FNs mål innen klima, miljø og naturmangfold er umulig å forene og oppnå, fordi målet om «grønn energi» med lav energiintensitet krever at store arealer må utbygges og omfanget av gruvedrift mangedobles, for å forsøke å erstatte den driftssikre og pålitelige tradisjonelle energiproduksjonen som vi nå har.
Vi blir lurt
FNs leder Guterres sier vi står foran et «climate hell» på grunn av menneskeskapte utslipp av den livsviktige plantenæringen CO2, som det for tiden historisk sett egentlig er lite av i luften (atmosfæren). Det er nå ca. 410 ppm (0,04 %) CO2 i luften, mens det var omkring 2000 ppm (0,2 %) i Jura-tiden for 200 millioner år siden med yrende plante- og dyreliv. I Jura-tiden hadde man et fantastisk varmt og godt klima og miljø med dinosauruser og palmeskoger der det nå er is (også Grønland hadde sine dinosaur-arter).
Av dette kan vi tolke at jorden fint kan tåle 5 ganger mer CO2 i luften enn vi har nå, og i stedet for Guterres «climate hell» vil det være et klimaparadis med stort biomangfold. Verken de politisk utnevnte forfatterne av FNs klimarapporter eller de vitenskapelige forfatterne vil bruke ord som klimakrise om nåtidens klima. Guterres har derfor ikke noe saklig belegg for å bruke ord som «climate hell». Vi blir lurt. Faktisk har vi i dag det beste klima siden tidlig middelalder (vikingetiden) da de dyrket korn på Grønland, men det går ikke nå. I mellomtiden har vi hatt Lille Istid med kulde, hungersnød og større naturkatastrofer enn nå (i Norge Storofsen i 1789).
FNs konferanse om naturmangfold
Nylig holdt FN en storkonferanse om naturmangfold i Canada (UN Biodiversity Summit COP15). (red.anm. Formatet er det samme som på klimakonferansene, regjeringsoppnevnte forskere, infiltrasjon fra NGOene og et samrøre mellom politikk og forskning hvor man setter seg uoppnåelige mål basert på feilaktige premisser). Fra denne konferansen har vi fått høre at datamodeller har funnet ut at 25 % av de biologiske arter (dyr og planter) vil dø ut i dette århundret. Eksperter klandrer bruk av land, klima og overforbruk av ressurser for dette. Konferansen munnet ut i et mål om å bevare og verne 30 % av land og sjø. For å oppnå dette må milliardbeløp årlig bevilges fra rike til fattige land. Høres dette kjent ut?
Ja, det er likt skremslene om klima. Klima anses som en viktig faktor for naturmangfold også. Ettersom klimamodellene har vist seg å være feil og upålitelige, så kan vi forvente tilsvarende upålitelighet fra naturmangfoldsmodellene. I all datamodellering vi søppel inn gi søppel ut som resultat. Arter kommer og går, og 99 % av alle arter som tidligere har eksistert har senere forsvunnet.
Paradokset
Norges miljø- og klimaminister Espen Barth Eide var ledende i å få til sluttavtalen på naturmangfolds-konferansen. Han går altså inn for å redde naturmangfoldet både i Norge og verden for øvrig og å verne 30 % av land og sjø. Vi regner da med at det mest bevaringsverdige blir prioritert. I Norge er dette uberørt natur med varierende biotoper.
Paradokset er at samme Barth Eide går inn for «det grønne skiftet» når det gjelder energi til folk og industri. Dette langt fra «grønne skiftet» medfører stor utbygging av spesielt vindturbiner i nettopp uberørt natur. Solceller vil i varmere land kreve enorme områder hvor mange arter vil miste sine habitat. Bruk av plantevekster (fra mais til skog) til bioenergi vil kreve enorme arealer. «Grønn energi» vil ødelegge store områder for artene fordi disse energikildene er svært lite energiintensive.
I tillegg vil spesielt vindturbinene både til lands og til havs desimere tallrike arter. Det rapporteres allerede at store mengder fugler, flaggermus og insekter drepes av vindturbiner, og mange av disse artene er fra før utrydningstruede.
Hver vindturbin sprer i sin levetid 1 – 1,5 tonn mikroplast med den hormonhermende giften Bisphenol-A ut i næringskjeden på land og i hav. Se ny forskning, som tyder på at bransjen kan ha bagatellisert slike utslipp.
Ressursmangel og gruvedrift
Det trengs enorme mengder råvarer og ressurser for å få til «det grønne skiftet». I tillegg til stål og betong kommer mange andre metaller som kobber, kobolt, litium, neodym m. fl. hvorav mange er sjeldne eller vanskelige å utvinne i tilstrekkelig mengde.
Land som utvinner mange av disse metaller bruker barnearbeid og meget forurensende prosesser som er forbudt i vesten. For å få frem råvarer og byggematerieler til såkalt «grønn energi» må man benytte meget skitne fremgangsmåter. Da blir grønt i stedet grått og svart. Det er indikert at det faktisk ikke er nok av noen metaller til at «grønn» energi kan erstatte energi fra hydrokarboner (kull, olje, gass, aka «fossil» energi), ihvertfall uten store naturinngrep.
Umulige mål
Det «grønne skiftet» (eller «net zero») synes å være umulig å oppnå: En grundig finsk forskningsrapport (1000 sider, se og kortfattet analyse her) har konkludert med at erstatning av eksisterende bruk av hydrokarboner (olje, gass og kull) med fornybare teknologier som solcellepaneler eller vindturbiner, vil ikke være mulig på bare noen få tiår. Det er hverken tid, kapital, mineraler eller menneskelige ressurser til å gjøre dette.

Atomkraftverk som alternativ?
Kjernekraft er et alternativ til «grønn energi». Nyutviklede atomkraftverk basert på små og mellomstore saltsmelte reaktorer har store fordeler fremfor eldre teknologi brukt i atomkraftverk. De nye kan ikke løpe løpsk i reaktorkjernen og kan faktisk resirkulere farlig atomavfall. Inngrep i natur blir med kjernekraft minimalt sammenlignet med «grønn energi». I Norge har vi mye Thorium som kan benyttes i slike atomreaktorer.
Konklusjon
Motsetningene mellom klimapolitikk (mindre CO2 i luften fordi klima), og ønsket om bedre miljø med bevaring av naturmangfold, gir et paradoks. Mye fornybar energi medfører økt skade på naturen, mens det motsatte er målet for naturmangfoldspolitikken.
Man må velge mellom ett av to muligheter siden det er umulig å få i både pose og sekk. Ettersom CO2 er ikke-skadelig livsviktig plantenæring og noe vi tåler mye mer av i luften samtidig som naturmangfold ønskes opprettholdt burde saken være klar: Fortsatt bruk av hydrokarboner med delvis utfasing til atomkraft over tid i stedet for vindturbiner og annen utopisk «grønn energi».
Den finske studien som siteres er en av en rekke nye studier som risser opp kilden til hele selvskadingen og galskapen rundt den politiske påtvingingen av det såkalte «grønne» skiftet, og som i essens alle sier det samme:
«Erstatning av eksisterende bruk av hydrokarboner (olje, gass og kull) med fornybare teknologier som solcellepaneler eller vindturbiner, vil ikke være mulig på bare noen få tiår. Det er hverken tid, kapital, mineraler eller menneskelige ressurser til å gjøre dette. »
Dette viser atter det sørgelige gapet mellom hva uavhengig forskning utenfor klimaaktivistiske miljøer sier, men som de overnasjonale klimaagitatoriske organisasjone med FN i spissen nekter å hensynta. I stedet fortsetter de å forlange ytterligere «klimareddende», men egentlig bare selvskadende og dysfunksjonelle dekonstruksjoner av verdenssamfunnets energiløsninger.
Dette vil bli stadig tydeligere i løpet av de nærmeste få årene, til det sosioøkonomiske sammenbruddet er blitt klart for alle og ikke lenger kan tildekkes uansett hvor mye mer penger som pøses inn.
Det påhviler derfor de «klimaforskere» som etter at denne avslørende kunnskapen nå foreligger
likevel fortsetter som klimaindustriens løpegutter med videre useriøs forskningstildekning av realitetene, et stort forklaringsansvar den dagen disse selvskadingsregnskapene uvegerlig må gjøres opp.
Veldig interessant å lese om ny teknologi for atomkraftverk, som må være veien å gå for det sterkt økende kraftbehovet framover! Men hvorfor nedsnakke målet om vern av klodens 30 % land- og sjøareal? Er det noe begge leirer burde kunne enes om, er det vel nettopp vern av natur og dyreliv? Argumentet «arter kommer og går» er irrelevant all den tid artenes leveområder beviselig forsvinner som følge av at vår ene art legger beslag på nye arealer i et tempo som savner sidestykke i klodens historie.
Uberørt natur bør vernes. Jeg kritiserer «grønne» energiprosjekter (vind, sol, bioenergi) i uberørt natur. Vindkraft er dyrt, upålitelig og ødeleggende for både natur og folk uansett hvor det bygges. Jeg kritiserer også pengegaloppen som FN vil igangsette, og som bare vil føre til korrupsjon. Nylig var det en reportasje i NRK om lokale bønder som var blitt fratatt mulighet for å dyrke mat lokalt fordi «grønn» mafia skulle plante trær betalt av regnskogfond. Naturen sørger for mer skog selv etter hvert som plantenæringen CO2 har økt etter (!) temperaturøkning (viser NASA satellitt).
Interessant påpekning at atmosfæren hadde 2000 ppm for 200 mill. år siden, og dét gikk nå bra. Klimarealistene er tydeligvis enige i at global oppvarming skjer. Spørsmål: 1 Mener dere at global oppvarming er 0 % menneskeskapt? 2 Benekter dere at global oppvarming kan få negative konsekvenser i Sør, som tørke og havnivåstigning? 3 Kommer det ventelig en ny istid om x tusen år?
Kloden vår har blitt kaldere de siste 6 årene, den har blitt kaldere de siste 1000 og 2000 årene, og den har blitt kaldere de siste 50 millioner årene. Men hvis du trenger global oppvarming, så finner du dette hvis du setter startpunktet for oppvarmingsdataene dine i eller etter Maunder-minimumet fra 1645 – 1720. Med et slikt subjektivt utgangspunkt er det ukontroversielt at det har funnet sted en oppvarming.
Ang. ditt andre spørsmål, så er vi enige med FNs Klimapanel når de i sin 1990-rapport påpeker at den antropogene oppvarming til da har vært for liten til å kunne måles i atmosfæren. Situasjonen er fortsatt i 2023 at NASA ikke har noen instrumenter på sine satelitter som er i stand til å observere noen menneskeskapt oppvarming. Dette betyr IKKE at antropogen andel er 0 %, det betyr bare at andelen er for nær null til at den kan observeres.
Ang. ditt tredje spørsmål, vi er enige med FNs Klimapanels hovedforfatter Richard Tol, når han i sin forskning konkluderer med at enhver oppvarming inntil 2 grader utelukkende vil få positive effekter for fattig og rik. Med den nåværende trenden i dataene, vil en oppvarming utover dette ikke kunne finne sted før etter de neste 200 årene.
1) Ingen har greid å måle noe menneskeskapt bidrag til global oppvarming så de (isotopmålinger 48 ppm Skrable et al., 2022) er ubetydelige. Dessuten har Wijngaarden and Happer 2020 vist at effekten av CO2 er «oppbrukt» (mettet), slik at mer CO2 har enda mindre betydning (logaritmisk avtagende øking i effekt).
2) I Sahel-området har den siste tids globale oppvarming og øking av CO2 gitt mer fuktighet og økt plantevekst. Sjøtemperaturen i tropene har en grense på ca. 30 C fordi mer skyer demper oppvarming (negativ feedback). Det er også blitt mer plantevekst i andre områder (arktiske strøk og høyfjell) viser satellitt-overvåking.
3) Vi er på overtid når det gjelder de store istidene som har inntruffet ca. hvert 100 000 år med varm periode på ca. 10 000 år pluss at solen er i en negativ periode, så ja, vi kan snart forvente kaldere tider.
Vi lever i den beste klimaperioden siden Vikingetiden, og det er ingen klimakrise (> 1400 akademikere):
https://clintel.org/wp-content/uploads/2022/10/WCD-version-100122.pdf
https://www.nettavisen.no/okonomi/el-maskiner-skaper-broytetrobbel-ma-lades-i-fire-timer-etter-n-times-bruk/s/5-95-863675
Den nasjonale klimaplanen med nullutslippsvisjonen skaper trøbbel for brøytemannskapene som har blitt pakket på elektriske maskiner som etter 1.5 timers bruk må lades i 4-5 timer sier en brøytebilsjåfør som ikke tør å stå frem i frykt for å miste arbeidet sitt .Man må for all del ikke kritisere den grønne satsingen