Klima i pandemiens tid – 2

Klimanytt nr. 287. Redaktør: Ole Henrik Ellestad.
Forfattet av Ole Henrik Ellestad.

I KN 286 omtalte vi eksempler på medienes dekning av klima i pandemiens tid. Det er for tiden mindre omfang, men som regel med det samme ensrettede perspektiv som tidligere. Her er noen flere eksempler.

NRKs Dagsrevy hadde søndag 12. september et oppslag om metan som pipler opp ved oljebrønner. Budskapet var at oljeselskapene må rydde opp. Metan fra havbunnen er imidlertid et vanlig fenomen, over lengre tid synliggjort ved f.eks. ‘pockmarks’ på overflaten i havbunnsedimenter. Metan fra havbunnen er også rapportert i områdene rundt Svalbard med positiv effekt for havbunnens organismer som gir kraftig stimulans av CO2-opptak. Les også, Morten Jødal viser at metanspøkelset er skutt ned.

Når det sensasjonelle medieelementet er ferdig utnyttet, ser vi frem til å få belyst omfanget i relasjon til naturlige utslipp.

Ole Mathismoen omtaler et forskningsarbeid om Arktis og intervjuer Bjerknessenterets Eystein Jansen. Den raske oppvarmingen siste 40 år, mye raskere enn IPCCs modeller spår, vil forandre været på hele den nordlige halvkule. For sammenlignbare brå endringer må man helt tilbake til istid og tidligere perioder. Og Grønland påvirkes. Som vanlig ligger det dramatikk i luften, og forskerne er overrasket.

Men det viser åpenbart eksistensen av naturlige variasjonene, og at de gjentas og kan gi brå endringer. Men omtalen er forunderlig ettersom Arktis ble raskt oppvarmet til nesten samme nivå også i perioden 1915-45. Svalbard hadde omtrent samme temperaturer som nå på land og hav, lite is, dramatisk reduksjon i isbreer osv. – alt omtalt i rapporter og medier i 1930-årene. Grønland ble den gang vesentlig raskere oppvarmet enn i dag ifølge Chylek 2007 (KN 128). I Vikingetiden og tidligere under Holocen var det varmt og enda mindre is i Arktis enn i dag. Det er ren desinformasjon å hoppe over disse kjensgjerninger (KN 278, KN 244 og KN 216).

På den annen side er det fremgang ved at endringene knyttes til havets variasjoner. Golfstrømmen (og solen) har jo et hovedansvar for klima i Arktis. Strømmen varierer mye i temperatur, hastighet og saltinnhold og varmes opp av solen. Man ser ikke mye til CO2-avtrykket i Arktis.

Bjørn Samset går mot president Trump og søker å tilskrive skogbrannene i California til klimaendringene. Skogbrannene i California er et gammelt fenomen der varme perioder naturlig nok gir tørke og økt risiko for skogbrann. Men internasjonalt er det et dramatisk fall i skogbranner. I California, som i Australia, er hovedårsaken dårlig skogskjøtsel med manglende fjerning av brennbart materiale, branngater og andre nødvendige preventive tiltak inkludert redusert brannstiftelse. I Sierra Nevada står titalls millioner av uttørrede trær og venter på en liten gnist. Ilden dør ut når den når skogområder med god forvaltning.

Les her om hva som skjer i California.

Den internasjonale arena

Mens norske medier utelukkende omtaler klimaforhold i alarmerende vendinger meldes det ute om globale rekordavlinger for mais, hvete og soyabønner. Helt i tråd med tidligere varme år og iht. hva som forventes ved økt CO2 og de senere tiårs litt høyere temperaturer.

Economic Times of India melder 31. august 2020 om største nedbør siden 1901 hvilket lover godt for kommende rekordavlinger. Og Financial Times gir (i motsetning til tidligere) positiv omtale til to nye klimabøker fra skeptikere.

EU er bekymret for tilgang på vitale råmaterialer til batterier og grønne energier ifølge Financial Times 31. august. Det har de all grunn til. Bare UKs behov vil kreve verdens produksjon om alle deler av samfunnet skal elektrifiseres med grønn energi med tilhørende bruk av batterier.

Konklusjon

Omtalen av klimasaker er sterkt redusert under pandemien. Medieregien fortsetter å understøtte dagens politikk. Likevel tar Aftenpostens seg den frekkhet å reklamere for lesing av egen avis – for å «redusere skråsikkerheten». Også om klima? Men er det ikke en tendens til at naturlige fenomener snikes inn i omtalen? IPCCs støttespillere ønsker jo å sikre seg.

Imens går verden videre med realitetene: At verdens klima ikke endrer seg grunnet CO2, at den tredje verden bygger kullkraftverk i rekordtempo, at matvareproduksjonen er rekordpreget og at det ‘grønne’ skiftet overlever på selektive skattelettelser, privilegier til de velstående og med produksjonssubsidier fra skattebetalere. Karbonfangst fra Norcems anlegg i Brevik illustrer dette tydelig. Kostnad 25 milliarder kr. Og voldsom energisløsing uten noen registrerbar effekt på klima. Det regnestykket står i direkte motsetning til en sosial profil som i andre sammenhenger er et hovedmål for de mest bastante IPCC-tilhengere.

Støtt oss ved å dele:

10 kommentarer

  1. Jeg elsker det jeg leser i denne artikkelen! Når skal vi få en nyansert debatt i «Debatten» på NRK…..?

    Er det korrekt at 90…95% av alle disse «skadelige» utslippene kommer fra sol….skogbranner…vulkanutslipp…ville dyr, osv….?

    Håper på svar.

    Vennlig hilsen
    Arnt Roar Zakariassen

    • «Skadelige utslipp»? Hva er det?
      Jeg vet ikke hva du sikter til her men av all CO2 på denne planeten befinner 98% seg i våre hav i fri form, oppløst eller omdannet. Kun 2% befinner seg i atmosfæren. Av disse 2% skal altså Erna og Co fjerne noen ørsmå deler av promiller gjennom det planlagte CCS-prosjektet, karbonfangst og lagring til 25 mrd kroner, sannsynligvis over det dobbelte uten noen som helst betydning for noe som helst på denne kloden, bortsett fra for oss norske skattebetalere da…
      Det er tøvete det som pågår nå med formålsløs elektrifisering av sokkelen, CCS, karbonfangst og lagring, og skattefritak for elbiler som utskiller mer CO2 før de kommer på veien en normale kjøretøy…
      La oss folde hendene og håpe at dette går over…

  2. Zakariassen. Jeg tolker deg dit hen at du spør om andelen menneskeskapt CO2 i atmosfærenen. Det er nok et usikkert tall for det inngår i de komplekse naturlige sykluser med plantevekst og nedbryting i hav og på land, ‘pusting’ i havet, nye bidrag fra petroleum, vulkaner mm. Solen påvirker jo de fleste av disse prosessene. Ulike bidrag peker på at bare rundt 4% av atmosfærens karbon er menneskeskap (Harde, isotoper mm). IPCC hevder snaut halvparten av utslippene forblir i atmosfæren og bygger seg opp. IPCC har langt fra godtgjort sitt standpunkt. Målinger fra CO2-satellitten viser nye data. Påfallende taushet om disse i medier og fra IPCC-leiren tyder på at IPCCs hypoteser ikke holder mål.

    For metan er det likedan en rekke naturlige kilder. Så kommer økning fra husdyrhold (primært raping) på toppen. Uansett kilde er total metanvekst så liten at det bidrar med mindre enn 0.1C om 100 år om stigningen fra 1980 holder seg.

  3. Jeg forstår ikke at en liten generell oppvarmning på 1- 2 grader kan starte en skogbrann! Dårlig skogrøkt kan heller ikke det. Men begge deler kan muligens gjøre slukkingen vanskeligere. Jeg har lest mange steder at disse skogbrannene startet som følge av hundrevis av lynnedslag, og at mange av dem var påsatt.

    • Se vårt oppslag fra 16. september om skogbranner. Her er mer informasjon på temaet:

      Det er korrekt observert at en varm sommer eller dårlig skogrøkt ikke kan starte skogbranner. Det gjør derimot 12 000 lynnedslag på en uke i August måned.
      https://www.cbsnews.com/news/lightning-siege-hits-california-with-nearly-12000-strikes-in-a-week-2020-08-22/

      Studerer man presseoppslagene i California, er det ikke vanskelig å finne ut at årets største skogbrann, «the August Complex Fire», var forårsaket av tallrike lynnedslag. Samtidig er det sannsynlig at mange, og muligens flest av småbrannene i California er påtent, eller forårsaket av skjødesløshet.
      https://www.thecut.com/2020/09/california-oregon-washington-fires-live-updates.html

      Sterk vind og en svært tørr sommer i nordlige del av California (sydlige del er ikke uvanlig tørr), har bidratt til større brannspredning. Det sier seg selv at når det mangler forsvarlig skogrøkt, slik at kvister og døde trær aldri blir fjernet, så vil skogen inneholde særdeles mye brennbart materiale. Dermed får man branner som i år.

      Ekstra tragisk er det at California tidligere har bedt om, og fått øremerkede føderale midler til omfattende skogrøkt. Men Guvernøren har istedet misbrukt midlene til å tette andre hull i Californias budsjetter.

      Å skylde på menneskeskapte klimaendringer slik Demokratene i California nå gjør, det er demagogi av verste sort.

      • Jeg påpekte dette kun fordi Ellestad i sin artikkel her skriver dette: «Skogbrannene i California er et gammelt fenomen der varme perioder naturlig nok gir tørke og økt risiko for skogbrann.»

        Hvorfor skriver han dette, når sannheten er en annen?

        • Varme perioder gir også økt fordampning, og dette gir igjen skydannelse. Når Ellestad skriver økt risiko, så antar jeg at han tenker primært på lynnedslag.

        • Osvold. Hvis det blir ekstra tørt så blir det stor brannfare. Alt som bare nesten forårsaker skogbrann når det ikke er fullt så tørt eller så lenge tørt vil ha noe større mulighet for faktisk å medføre skogbrann hvis det blir noe mer tørt eller tørt over lengre tid. Jeg kan ikke se at det er noe galt i det Ellestad skriver. Hvis f eks en familie på tur har laget seg et kaffebål som de slukker på normal måte med litt vann, vil dette «slukkede» bålet likevel kanskje kunne medføre jordbrann/skogbrann. Jo mer tørt det er eller jo flere slike tilfeller det er (lang tørkeperiode), jo større mulighet for at det blir antent en skogbrann.

          Ellers er det jo slik at det er barskogen som brenner best. Lauvskogen er mer «tungbrent» og fører oftere til at mesteparten av brannen foregår på bakken der slukkemannskapene helst vil ha den. Mitt inntrykk er at mange mennesker ikke er klar over at barskogen har svært brennbar harpiks under barken og i nålene i motsetning til lauvskogen som ikke har harpiks. I enkelte bartreslag er det så mye harpiks at det tyter ut både her og der. Det kan ses som hvite flekker bortetter nålene f eks. eller som bobler i barken. Så husk, ikke lag store bål rett under ei gran. Det er å utfordre skjebnen.

          Det kan m.a.o. virke dempende på skogbrann å ha en god del lauvskog i barskogen. Dette vil ofte også skape mer mangfold i skogen.

          Jeg tror at myndighetene tar for lett på den faren som eksisterer i tilknytning til muligheten for større skogbranner i skog tett opp til boligområder.

  4. Når CO2 ikke har noen betydning for atmosfærens temperatur, spiller det vel ingen rolle hvor gassen kommer fra, fra utpust, kraftverk eller vulkaner. Det viktige må være å fortsatt fremme det fakta at solen styrer klima. Selv kjempestore skogbranner i Amerika og Australia har ingen påvirkning.

Kommentarer er stengt.