Karbonkrigen: Politikkens seier over naturvitenskapen

Gjesteinnlegg forfattet av biolog Jon Gulbrandsen.

Teksten ble først publisert på Resett 16. august kl 10.40 og er republisert her etter avtale med forfatteren.

I et intervju med Dagbladet sier Ola Elvestuen (V) at vi må kutte 90–95 prosent av Norges klimagassutslipp innen 2050, ved blant annet å legge ned hele oljeindustrien. Han får støtte av MDG og AUF, og i essens alle de andre partiene også, men med noe ulike krav til nedbyggingstakt.

Elvestuen sier han støtter seg på vitenskap.

Klimagass? Kanskje Elvestuen tenker på vanndamp (H2O), som utgjør 95 prosent av klimagassene? Det ville i så fall kanskje ha vært en idé, fordi variasjoner i skydekket, i hovedsak forårsaket av solvarme og kosmisk stråling, i noen grad også påvirkes av menneskelig aktivitet, og dette vil igjen påvirke temperaturen.  Men det kommer litt an på hvilken temperatur han ønsker seg og hvorfor, og det sier Elvestuen ingenting om, men det kan se ut som han, av en eller annen grunn, vil det skal bli kaldere.

Men så vel er det ikke. Elvestuen har, i likhet med politikere flest, av alle ting, blinket seg ut CO2, en sporgass som utgjør bare 0,04 prosent (400ppm) av atmosfæren, og som i praksis er grunnlaget for alt liv på jorda, inkludert oss selv. Det er denne livsviktige sporgassen som politikerne våre nå tar mål av seg til å redusere, og delvis også å fjerne fra atmosfæren gjennom såkalt karbonfangst.

Over geologisk tid har CO2-konsentrasjonen i atmosfæren variert mellom 180 og 7000 ppm. Under 150 ppm kan ikke planter lenger vokse, mens den optimale konsentrasjonen for plantevekst ligger på rundt 1500 ppm. CO2-nivået på jorda er altså kritisk lavt, ikke kritisk høyt, som betyr at en økning av CO2-nivået er positivt, fordi det blir lettere å drive landbruk, og fordi jorda blir grønnere.

Men problemet er altså, ifølge politikerne, at CO2 er en klimagass som vil gjøre jorda varmere, varmere enn de ønsker, men altså fremdeles uten å si noe om hvilken temperatur de synes er riktig.

Greit, men hvis det virkelig er slik at CO2 gjør jorda varmere, så bør det over tid være mulig å registrere en sammenheng mellom CO2-nivået og temperaturen, og det gjør det ikke (fig 1 og 2). For det første er sammenhengen enten fraværende eller negativ, og for det andre er det temperaturen som driver CO2-nivået, og ikke omvendt (Henrys lov), med en tidsforsinkelse på ca. 800 år.  Altså er det noe helt annet som styrer den målbare delen av temperaturutviklingen på jorda, enn CO2-nivået.

Figur 1. Nivåer av CO2 (lilla) og Temperatur (grønn) over en geologisk tidsskala.
Figur 2. Nivåer av CO2 (rødt) og Temperatur (blått) i nyere tid, de siste 30 årene. Tallene er hentet fra HadCRUT4, gjengitt av TV2, altså samme målinger som FNs klimapanel benytter.

(Red.anm. Tilleggsforklaring til figur 2): Merk de røde symbolene med prosenttall nederst til høyre som markerer hvor sikre FNs klimapanel er på at de har rett, basert på synsing. I hele denne perioden er kloden ifølge dem selv i en varmepause hvor temperaturtrenden er svært flat, mens CO2-nivået øker. Dataene etter mai 2015 viser en temperaturøkning til 1. kvartal 2016, deretter har temperaturen falt tilbake til nivået i høyre del av figuren. CO2 har imens økt ytterligere til ca 410 ppm.

Det vi derimot vet er at temperaturen på jorda gjennomgår sykliske forandringer som sammenfaller med solsyklusene (Milankovitch-syklusene, solar maximums og Maunder minimums), og kosmisk stråling med påfølgende skydannelser.  I tillegg kommer metan, vulkanutbrudd og sykliske havstrømmer, som lagrer, transporterer og gir fra seg varme.  Men alle disse faktorene er det komplett umulig for oss å gjøre noe som helst med.

I tillegg vet vi at CO2 som forklaringsmodell ikke holder, fordi IPCCs klimamodeller feiler, og at de mest pålitelige langtidsvarslene av været oppnås ved å støtte seg til solaktiviteten. Antakelig har også IPCC forstått dette, fordi de i november 2018 fjernet følgende utsagn fra hjemmesiden sin; «klimasystemet er et ikke-lineært kaotisk system og er derfor uforutsigbart».  Utsagnet torpederte med andre ord deres eget mandat, og kunne derfor ikke bli stående – så de fjernet det.

Så hvorfor støtter politikerne våre seg da til CO2-modellen?

Jeg tror det skyldes en blanding av kunnskapsløshet, dårlig logikk og karrierejag etter internasjonale toppstillinger, koblet med et forskningsbyråkrati som er så politisert og komplisert at de selv ikke forstår hvordan det virker.  I tillegg kommer en tungt politisert medieindustri som ikke stiller kritiske spørsmål, og en klimaindustri som i 2015 hadde en omsetning på 1,5 billioner US dollar. Men i sum betyr alt dette at de biter seg selv i halen, uten å forstå at det er hva de faktisk gjør.

La meg forsøke å forklare hvordan dette landskapet ser ut med forskerøyne.

Forskeres hverdag er en evig kamp om offentlige forskningsmidler for å overleve, og akademisk nysgjerrighet og kreativitet blir derfor sekundært – alt dreier seg om å tekkes politikere og forskningsbyråkrater i Norge og EU. Jeg skal gi et eksempel på hvordan dette virker i praksis, hentet fra norsk akvakulturforskning.

En forsker fikk en gang for seg at vi burde forsøke kveite som ny oppdrettsart. Ikke akkurat noen strålende idé, fordi det var adskillig mer lovende arter, slik som Makrellstørje, som vokser 10 ganger raskere og er 20 ganger bedre betalt.  Men han ønsket å gjøre dette, så han ba Forskningsrådet om penger, og begrunnet det med at kveite «antakelig er en lovende fremtidig oppdrettsart».

Han fikk pengene og fisken overlevde, så han åpnet neste søknad med at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart».  Han fikk enda mer penger, andre forskere oppdaget hva som skjedde, og for å få forskningsmidler skrev også de at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart», selv om dette langt fra var klart for noen av oss.

Også de fikk penger, og nå var det plutselig et samlet norsk forskningsmiljø som alle sa at «kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart», og et samlet norsk forskningsmiljø kunne jo ikke ta feil, så byråkratene i Forskningsrådet kopierte frasen og gjorde arten til et satsningsområde.

Her begynte snøballen virkelig å rulle, og slik klarte vi å bruke opp et par milliarder kroner, uten at kveite ble noen ny suksess, og sannsynligvis kommer den heller aldri til å bli det.

Kritiske røster fantes hele tiden, men vi ble hysjet ned av frykt for tap av grunnbevilgninger og prosjektstøtte (begge er politisk styrt), som i neste omgang ville bety masseoppsigelser.  Denne redselen gjennomsyret alt vi gjorde, og i ett tilfelle beordret forskningssjefen min meg faktisk til å endre en negativ rapport til en positiv rapport, av frykt for at vi skulle miste et annet program.

Prosessen var på dette tidspunktet gjennompolitisert og totalbyråkratisert, og var derfor irreversibel. Forskere hadde ikke lenger noen muligheter til å gjøre logiske korrigeringer og vi var å likne med en supertanker på autopilot, uten navigatør.  Men slik fungerer forskningspolitikk i praksis.

Så hvor ligger klimaforskningen i dette landskapet?  På overflaten ser jeg umiddelbart noen paralleller; det begynte med et løst fundert enkeltutspill som raskt ble politisert, debatten ble kneblet, forskningsmidler ble gitt bare til støttespillere, fagkritikere består stort sett av pensjonerte forskere, forskningsrapporter forfalskes og mediene tier.  Jeg har altså sett alt dette før.

Så når klimaalarmistene nå sier at forskning virker og at vi derfor må lytte til vitenskapen, så har de i prinsippet rett, men de glemmer at politikerne våre på forhånd har ødelagt vitenskapen gjennom å byråkratisere den og styre den etter politiske mål.  De kastet seg først over samfunnsvitenskapene, som i dag er fullstendig gjennompolitiserte, og de utvidet det etter hvert også til naturvitenskapene.

Og her er vi ved poenget: Resultatet er at vi ikke lenger kan stole på vitenskapelige resultater, og dermed mister vi muligheten til å bruke vitenskap som et verktøy for å løse viktige problemer.  

Men vi bruker likevel vitenskapen som om den ikke var politisert, og dermed villeder den oss i stedet for å veilede oss. Vi får med andre ord de svarene vi selv ber om, uten å forstå hvorfor.

Det er uten tvil et element av komedie i dette, men det er for alvorlig til å le av. For en av følgene er at politikerne våre bruker hundrevis av milliarder på grønne sertifikater, biodrivstoff, karbonfangst og annet sludder, samtidig som de faktisk tar mål av seg til å legge ned den viktigste næringsveien vår, med arbeidsløshet, fattigdom og nød som svært sannsynlige konsekvenser.

Men når de likevel insisterer på å gjennomføre alt dette, så bør gevinsten i det minste stå i forhold til innsatsen. Jon Hustad har regnet litt på dette, og funnet ut følgende: Dersom klimamodellene til FN mot alle solemerker skulle vise seg å fungere, og Norge klarer å redusere utslippene sine med 2/3, så vil det forsinke den globale oppvarmingen med 1-én uke i år 2100.  Alt vi vil oppnå er altså, i beste fall, at den temperaturen vi normalt ville ha hatt den 7. april 2100, vil inntre den 14. april 2100 i stedet.

I dag koster dette vanvittige prosjektet oss nærmere 50 milliarder kroner i året, og på sikt vil det antakelig spise opp hele nasjonalformuen vår, hvis politikerne våre får det som de vil, og det gjør de antakelig, fordi de holder alle disse bevilgningene utenfor de demokratiske prosessene.

Men selv om de faktisk tror på det de gjør, så er dette å kaste penger ut av vinduet fordi:

  • Selv om de lykkes med å fjerne CO2 fra atmosfæren, så vil oppløst CO2 fra havet erstatte det, og resultatet vil bare være et endeløst sisyfosarbeid. 
  • Kina, Japan, India, Afrika og USA, bygger nå kullkraftverk som aldri før.
  • Det vil antakelig bli kaldere i fremtiden og ikke varmere, og da får de det de ber om, uten å betale.  Men akkurat hvor kaldt de mener vi bør ha det, sier de ikke noe om.

Likevel ser det ut som om de mener at lille Norge bør begå et slags symbolsk harakiri på vegne av resten av verden, i et håp om at alle andre vil følge etter oss, som strandede grindhvaler.  Eller med Torbjørn Jaglands ord; «Vi er alle i samme båt.  Nå gjelder det bare å få båten til å gå rundt.»

Når dette er resultatet av Stortingsvalg etter Stortingsvalg, må det være lov å spørre om det kan være noe grunnleggende galt med seleksjonsprosessen av norske rikspolitikere.  Denne prosessen burde jo ha vært slik at den sørget for at vi fikk de mest intelligente, kunnskapsrike, forstandige og moralsk oppegående menneskene i landet til å lede oss, men så får vi antakelig det stikk motsatte.

Jeg tror det bare er én vei ut av dette uføret, og det er at vi begynner å stille krav til rikspolitikere, og velgere. For hvorfor krever vi sertifikat for å kjøre moped eller fagbrev for å vaske gulv, når vi ikke stiller et eneste krav til dem som har det største ansvaret av oss alle, annet enn at de bare skal mene noe?  Og hvorfor forsikrer vi oss ikke om at de som går til valgurnene også vet hva de gjør?

Dette problemet kan antakelig løses ved hjelp av følgende tiltak

  • Innfør obligatoriske tester av intelligens, kunnskap og personlige egenskaper (slik som mot, integritet og uselviskhet) for aspirerende rikspolitikere, legg strykprosenten på 95 og la de resterende 5 prosentene stille til valg.
  • La velgere gjennomgå en enkel evne- og kunnskapsprøve før de får lov til å stemme.  I dag tar mange velgere stilling til svært vanskelige spørsmål, sannsynligvis uten å vite hva de gjør.
  • Avpolitiser riksmedier med statsstøtte, ved å lovfeste partipolitisk balanse blant journalister.
  • Avpolitiser forskningen og overlat hypotesene til dem som kan det.

Alternativet er å la middelmådige, kunnskapsløse og uredelige karrierejegere fortsette å ødelegge landet vårt gjennom symbolpolitiske botsøvelser.  Og det mener jeg vi skylder våre etterkommere å forhindre.

Støtt oss ved å dele:

41 kommentarer

  1. Veldig bra, men rett opp årstall i henvisningen til figur 2, 1915 skal være 2015? Ville gjerne ha tilføyet noe om alvorlige konsekvenser for næringslivsutviklingen i Europa, Canada og Australia i lys av klimatiltakene i disse landene sett i forhold til fravær av CO2 reduserende tiltak i China, India, Russland og USA. Disse landene er de fire største utslippslandene og slipper til sammen ut mer enn 60% av verdens menneskeskapte klimagassutslipp. Vårt klimafokus må være en fantastisk gavepakke til disse landene som derved kan utradere Europa som teknologisk og industrielt maktsenter fordi vår grønne energi blir altfor dyr og ustabil i konkurransen med Kina og USA. At Europa i tillegg blir mer og mer kritisk til amerikansk statsledelse, gjør dette bildet enda mer alvorlig sett i lys av Europas og særlig Norges avhengighet av forsvarsstøtte derfra dersom vi kommer i konflikt med Russland og Kina.

    • Bergene! Har det blitt mer vanndamp i atmosfæren siden den globale temperaturen har økt? Som du godt vet kan lufta inneholde mer vanndamp når temperaturen stiger. Dette forsterker drivhuseffekten og varmer opp kloden ytterligere. Men hva satte i gang varmeøkningen i første omgang? Det er jo det avgjørende spørsmålet. Siden sola de siste tiårene har blitt svakere, er det ikke den. Og havene har ikke bare plutselig begynt å produsere mer vanndamp. Det er bare en mekanisme vi kjenner til som kan ha satt i gang temperaturøkningen: en økning av drivhusgasser i atmosfæren. Og når vi vet at økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen startet omtrent når vi begynte å sende store mengder CO2 fra fossilt brennstoff opp i atmosfæren, bør det ikke være så vanskelig å se sammenhengen.

      • Bøe,
        Jeg vet ikke hva som overbeviser deg. Men temperaturutviklingen kan det neppe være. 40% av all menneskeskapt CO2 siden år 1750, er sluppet ut etter 1998. 40%! Ved årtusenskiftet fikk vi en tredobling i stigningstallet for CO2-utslipp nesten over natta. Og hva var responsen på temperaturutviklingen? Jo, en utflating. Faktisk en svak nedgang mellom 2002 og 2015. Dette er for en lekmann som meg selv en demonstrasjon av klimarobusthet i forhold til CO2-utslipp. Og hva er det for ekspertene? Jo, en gåte. De greier ikke å forklare oppbremsningen. Men så er jeg selvfølgelig åpen for at vi ikke har alle svarene. Eller, det vil si, det har vi garantert ikke. Men jeg har vanskelig og se hvorfor man bekymrer seg, med mindre man tar alarmistene på ordet. (Virkeligheten har så langt vist oss at de absolutt ikke bør tas på ordet)

        • Bergene,

          Skal vi være enige om at det er mange faktorer som påvirker klimaet? Disse faktorene er til dels uavhengige, i alle fall i kortere tidsrom (f.eks. El Nino og solaktivitet). Er det da mulig at temperaturen ikke følger CO2-stigning umiddelbart og monotont over 12, år, tror du?

          Det er ingen som påstår at bare CO2 styrer global temperaturutvikling.

          • Lackner,

            Jeg har ingen tro på at noen vet hvilken retning fremtidens klima tar. Tenker da på tiårene som kommer. Man visste det ikke i 1998, og man vet det ikke nå. Jeg mener det er ille når våre egne myndigheter forsøker å innbille oss at de vet. Fylkesmannen i Rogaland mener eksempelvis at vi frem mot år 2100 vil få vekstsesongen utvidet med 4 måneder, og at havet i samme periode skal stige med 2m. Det er helt absurd. Foreldre ser seg nødt til å snakke med barna sine og forklare dem at dette er tull, slik at barna skal unngå at klimapanikken tar dem. Det er dette som er realitetene, og du og spør om det ikke er slik at CO2-effekten kan være utlignet av motsatte naturlige effekter over de siste 20 år? Er det noen som VET? Det vi i hvert fall vet er at dommedag stadig skyves på, (som vanlig sedvane). De 50 millioner klimaflyktningene som skulle komme ca. år 2010, kom aldri. Men nå er det plutselig snakk om 200 millioner i år 2050. Havet skulle stige med 3 meter de neste 40 årene, ble det sagt i 1988. Siden det hittil bare har steget noe over 60mm, så skal det vel da i løpet av de neste 8-9 årene stige med ytterligere 2m og 94cm? Dette var det en av verdens angivelig fremste klimaeksperter som uttalte. (James Hansen). Og hva gjør man når man skjønner at man har drete seg ut? Jo, man tar enda hardere i, og skyver tidspunktet fremover (helst så langt at man har forlatt planeten lenge før). Samme mann kom nemlig på banen igjen i 2011 og proklamerte at havet kunne stige med 5m innen år 2100. Demagogene må stoppes. Så må vi bruke penger og ressurser på reelle problemer som faktisk kan løses.

  2. Nok en artikkel som slår bena under klimahysterikerne og klimaprofitørens galskap. Venter bare på den store TV debatten mellom nevnte hysterikere og klimarealister. Hvorfor i allverden kommer ikke den? Tør ikke NRK , TV 2 og «klimaforskerne» unnskyld hysterikerne eller hva er det som gnager?

    (Moderator: Vennligst post framtidige kommentarer under fullt navn, både fornavn og etternavn skal med)

    • Det var bare et «glipp» at bare fornavnet har kommet med men her har du ihvertfall fullt navn.

  3. En meget interessant artikkel med gode poenger om hvordan forskningen styres , men som dessverre skjemmes av en tendensiøs avslutning om «dumme» politikere , og forslag om at stemmeretten skal begrenses iht den «intelligens» som kan bevises. Slike betraktninger svekker dessverre forfatterens øvrige betraktninger og generelle troverdighet, noe hoveddelen av artikkelen ikke fortjener.

    Politikere er ikke «dummere» enn gjennomsnittet i befolkningen og det er helt andre mekanismer enn dumskap som styrer klimakampen i dag. Forfatteren er selv inne på sporet når han henviser til den multimilliard-business klimaindustrien representerer. Når alt fra «cruise-skip til motorsager» nå skal kastes og erstattes av ny teknologi (Elvestuens mantra) henviser dette til det investeringsbonanza som finanskapitalen er midt inne i ,og som gjør at det i selve det økonomiske system og de økonomiske drivkrefter finnes avgjørende støtte til klima-og CO2 alarmismen. Derfor er til og med det norske Høyre, særlig partiets ungdomsorganisasjon, sammen med følgesvenner langt inn i et forvirret FrP, de beste støttespillere for MDG rundt den grunnleggende CO2 argumentasjonen,.

    Dommefagsperspektivene i klima-alarmismen skaper frykt og samler velgere. Dette appellerer også sterkt til venstresidens tradisjonelle hang til mer kollektive og autoritære løsninger, der grad av sistnevnte avgjøres av hvor langt ut man kommer på venstresidens partiflora. .Skal likevel «dumhet» fremheves som en forklaringsfaktor er nok venstresiden den som nærmest fortjener denne merkelappen når Karl Marx nå er forlatt til fordel for teorier om gasser i luften svært få av dem egentlig forstår noe av. Men mange politikere er nok klar over dette, ,men er mer opptatt av at klimafrykten styrker partitilslutning – og den enkeltes politiske karriere.

    Alt dette medfører samlet at de tradisjonelle høyre-venstre motsigelser som ellers betinger vårt demokrati i dette bildet er opphevet , og konsekvensene for demokratiet er katastrofale når debatten dermed ikke finner sted, eller sogar kriminaliseres og henvises til Reset og ikke Aftenposten. Resultatet er som artikkelforfatteren beskriver, men også at norsk natur skal ødelegges med vindmøller for å bli Europas batteri, at våre strømpriser går til himmels, at velferdsmilliarder sløses bort , at verdifull regnskog og dyrka mark for mat world wide ødelegges for å dyrke bio-fuel, samt en stadig økende rovdrift på nye mineraler og råvarer som trenges når de klimafrelste skal erstatte den fossile teknologi. Samtidig som altså «Fremtiden i våre hender» prediker «gjenbruk» og motstand mot «forbrukersamfunnet» oppmuntrer klimakampen til det helt motsatte.

    Så er det også sterke INTERNASJONALE, storpolitiske drivkrefter i dette bildet, der stormaktsinteressene med Kina , USA, India og Russland i spissen og utenfor Paris-avtalens begrensninger , har en egen agenda for økonomiske vekst og dominans. Dette er en sterk drivkraft det kan skrives mye om og som nok styrer mange av de impulser EU og norsk politikk bygger på.

    Historikerne skal få litt å tygge på, og mye å forklare om 100 år. Det blir ikke noen pen fortelling.

  4. God og viktig kritikk av dårlig klimaforskning bør selvsagt ikke forlenges med demokratisk håpløse forslag som havner i klasse med det famøse oppropet til Benestad et al i Aftenposten, osv. Jeg må dessverre si meg helt enig med Mathias B. Dannevigs kloke betenkning om at artikkelen «skjemmes av en tendensiøs avslutning om “dumme” politikere , og forslag om at stemmeretten skal begrenses iht den “intelligens” som kan bevises. Slike betraktninger svekker dessverre forfatterens øvrige betraktninger og generelle troverdighet, noe hoveddelen av artikkelen ikke fortjener.»

    For slutten på artikkelen, som har en rekke gode faglige poenger, bidrar selvsagt ikke til annet enn å igjen vise at naturvitenskapsfolk sjelden er blodtrimmet på demokratiske forvaltningsprinsipper. Jeg har forståelse for at redaksjonen hos Klimarealistene ikke begynner egen redigering i ettertid på en artikkel de har fått «låne» av Resett, men dette skulle vært luket ut av redaksjonen i Resett før de publiserte den der først.
    Også artikkelforfatteren ville tjent på det.

    • Takk for kommentar.

      Vi gjør oppmerksom på at denne gjesteteksten er publisert her etter avtale med forfatteren. Vårt prinsipp er at slike tekster skal gjengis slik forfatteren formulerte teksten der den først ble publisert, med mindre forfatteren har en versjon 2 som ønskes publisert. Til nød kan vi redigere inn detaljer der det naturfaglige har et forbedringspotensiale, eller rette taste- eller faktafeil.

      KR-redaksjonen har ikke kommunisert med Resett her, men vi takker for alle ytringer, uansett hvor de ytres, hvis det bidrar til en motvekt mot det ensidige budskapet som formidles av politikere og media. Resett har blitt en verdifull aktør i den delen av klimadebatten som ikke domineres av politisk-religiøse kannestøperier.

      Demokrati fungerer ikke alltid etter intensjonene og enkelte ganger går det over stokk og stein, men demokrati fungerer vesentlig bedre enn alle andre løsninger menneskeheten har prøvd gjennom århundrene.
      Problemet i mange land er den utbredte teknologisk og naturfaglige analfabetisme blant politikerne og motviljen til å lytte til de som besitter viten på disse feltene. Kommentarfeltet kan utmerket godt benyttes til å diskutere dette, for løsningene er ikke enkle.

  5. Takk for et godt innlegg. Slike opplysende artikler bør spres til våre politikere på stortinget. Sjølv videresender jeg slike til et utvalg stortingspolitikere og håper at stadige «drypp» på sikt vil virke. Jeg oppfordrer flere til å gjøre det samme.

  6. Mye bra om klimahysteriet her.
    Eksemplet med kveite er det delte meninger om. Det produseres vel 2000 tonn kveite å året nå i Norge, og det er vel bra?
    Når det gjelder tiltak for bedre politikere og velgere så er det elitistisk og demokratisk skivebom.
    Politikere må i stedet ansvarliggjøres. En lov mot politisk løgn ble visstnok opphevet, men må gjeninnføres. Politikere må holdes økonomisk ansvarlige. Fiasko må medføre tap av lønn og goder, mens suksess må kunne gi bonus.

  7. Mye av årsaken, eller kanskje hele årsaken, til det utrolige uføre som vestens nasjoner har bragt seg selv i når det gjelder klima og andre uhyggeligheter ligger i at den såkalte «elite» har fått lov til både å definere sannheten og bestemme hvem som skal og ikke skal få lov å snakke om saken.
    Hvis alle stemmer hadde fått anledning til å delta i debatter uten å bli hetset og hånet. Hvis med andre ord demokrati og ytringsfrihet hadde hersket de siste 40 år, hadde saken stått annerledes.
    Det blir vel heller ikke bedre før de genuine vitenskapsfolkene får komme til i reelle debatter.

  8. Vanskelig å ta innlegget seriøst. Mathias B. Dannevig tar fatt i det verste, men det undrer meg at Jon Gulbrandsen kaller innlegget «Politikkens seier over vitenskapen», men selv argumenterer med utgangspunkt i en graf han har henter fra en blogg! Grafen som viser konsentrasjon av CO2 og temperatur gjennom jordas historie, er laget av en kullgruveingeniør, M. Heeb, som har lagt to grafer oppå hverandre: en temperaturoversikt av C.R. Scotese fra 1999, som baserte seg på en bok av L.A. Frakes (1992), der han nettopp understreker at høyere temperatur sammenfaller med høyere konsentrasjon av CO2. CO2 grafen er basert på R. Berners GEOCARB, en kjent geokjemisk modell av historisk CO2. GEOCARB har tidsintervaller på 10 millioner år, og Berner advarer mot å tolke grafen som noe annet en en grov skisse av CO2 fluktuasjoner gjennom jordas forskjellige geologiske tidsaldre. Gulbrandsen finner ikke at bloggillustrajonen viser noen korrelasjon mellom CO2 og temperatur. Selvsagt ikke! Både bloggeren og han selv ser jo helt bort fra det som over så store tidsperioder betyr mest: sola! I jordas tidlige tidsaldre var sola flere prosent svakere enn den er i dag. Derfor kunne globale istider inntreffe selv med CO2 innhold i atmosfæren på flere tusen ppmv. Dette forklarer også (sammen med den logaritmiske effekt av CO2) hvorfor drivhuseffekten ikke løp løpsk: med en svakere sol var det nødvendig med høye konsentrasjoner av CO2 for å hindre en total nedfrysing av jorda. At det vanlige opp gjennom jordas historie har vært at en økning av CO2 er en følge av høyere temperatur, utelukker selvsagt ikke at CO2 er en drivhusgass som også er temperaturdrivende. Det er denne effekten vi ser det skremmende resultatet av i dag.

    • Skremmende resultat? Er det ikke slik at minst 95%,kanskje så mye som 99% av drivhuseffekten skyldes H2O?

      • Det er sant at vanndamp er den største bidragsyteren til jordens drivhuseffekt. I gjennomsnitt utgjør det sannsynligvis ca. 60% av oppvarmingseffekten. Vanndamp regulerer imidlertid ikke jordens temperatur, men reguleres i stedet av temperaturen. Dette skyldes at temperaturen i den omgivende atmosfæren begrenser den maksimale mengden vanndamp atmosfæren kan inneholde. Hvis et volum av luft inneholder sin maksimale mengde vanndamp og temperaturen reduseres, vil noe av vanndampen kondensere for å danne flytende vann. Dette er grunnen til at skyer dannes når varm luft som inneholder vanndamp stiger opp og avkjøles høyere oppe. Da vil vannet kondenseres til små dråper som skyene er laget av.
        En sky inneholder forresten ca. 0,04% vann. Kjenner du igjen tallet? Omtrent den samme andelen som CO2 utgjør av atmosfæren. Det er ikke så mye, men kan i begge tilfellene utgjøre en betydelig forskjell!

        Hvis det ikke hadde vært noen økning i mengdene av ikke-kondenserbare drivhusgasser (hovedsakelig CO2), ville mengden vanndamp i atmosfæren ikke ha endret seg hvis alle andre variabler var de samme. Tilsetningen av de ikke-kondenserbare gassene fører til at temperaturen øker, og dette fører til en økning i vanndamp som ytterligere øker temperaturen. Dette er et eksempel på en positiv tilbakemeldingseffekt. Oppvarmingen på grunn av økende ikke-kondenserbare gasser fører til at mer vanndamp kommer inn i atmosfæren, noe som øker effekten av de ikke-kondenserbare drivhusgassene.

        • Bøe,
          Ser at du er veldig flink til å sitere og oversette fra acs.org. Det var helt bevisst at jeg skrev H2O og ikke vanndamp. Det er innlysende at skydekket har noe å si for temperaturen. Så inntil videre forholder jeg meg til 95-99%. Selvsagt kan varmere luft holde på mer fuktighet. Et løpsk klima trenger ikke bli resultatet av en liten økning i CO2. Det er ikke rart folk blir skremt hvis de trekker så lettvinte slutninger ut av ting de leser på internett.

    • Her var det mye rart, la oss starte med det siste: «Det er denne effekten vi ser det skremmende resultatet av i dag.»

      Dette er usant. hverken FNs klimapanel eller moderne forskning på forholdet mellom temperatur og CO2 viser det som Bøe påstår.
      Changes in global atmospheric CO2 are lagging 11–12 months behind changes in global sea surface temperature. ► Changes in global atmospheric CO2 are lagging 9.5–10 months behind changes in global air surface temperature. ► Changes in global atmospheric CO2 are lagging about 9 months behind changes in global lower troposphere temperature. ► Changes in ocean temperatures explain a substantial part of the observed changes in atmospheric CO2 since January 1980.
      https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921818112001658

      Klimapanelet er særdeles klare i 1990 på at observasjonsdataene ikke viser noen påvirkning på temperatur fra våre utslipp. Signifikat oppvarming opphørte i 1998, fortsatt ifølge IPCC, og skremmingen er det du og visse medier og politikere som står for, skremming er ikke tema i noen form i noen hovedrapport, teknisk rapport eller vitenskapelig rapport fra IPCC. Er du uenig i dette, kom med kildehenvisning er du snill.

      Videre skriver du lengre oppe: «Berner advarer mot å tolke grafen som noe annet enn en grov skisse av CO2 fluktuasjoner gjennom jordas forskjellige geologiske tidsaldre.»
      Her later du til helt å ha glemt at CO2-kurven nettopp er benyttet som en grov skisse av CO2 fluktuasjoner gjennom jordas forskjellige geologiske tidsaldre. Det står til og med som overskrift på figuren «Geological Timescale» med fet skrift.

      • Det må være tynt med argumenter for at det er «usant» at CO2 er er klimagass og temperaturdriver, når det eneste man kan vise til er et innlegg på et nettsted fra andre «klimarealister», et innlegg som forøvrig er kraftig imøtegått samme sted.

        Jeg har tidligere vist deg med direkte sitat fra Klimapanelet at de er helt tydelige på at våre klimagassutslipp i høyeste grad påvirker den globale temperaturen, men du gjentar og gjentar din merkelige påstand om at «signifikant oppvarming opphørte i 1998». Du har sikkert lest det i en blogg, men det er ikke sant for det.

        Du ber om kildehenvisning på at våre utslipp har noen temperaturpåvirkning. Du kan jo begynne med dette: http://www.atm.damtp.cam.ac.uk/mcintyre/shakun-co2-temp-lag-nat12.pdf

        God lesning!

      • Aaslid, nå overgår du deg selv (hvem hadde trodd det kunne være mulig?) i forvrengning av fakta og det vitenskapelige grunnlaget for at CO2-økningen er hovedårsaken til oppvarmingen vi observerer. Artikkelen du viser til (Humlum et al) er slaktet i flere peer review artikler fordi det er begått elementære statistiske feil. Påstandene og konklusjonen i denne artikkelen har derfor ingen som helst vitenskapelig verdi. Dette vet du godt. Videre: klimapanelet har ikke skrevet at oppvarmingen opphørte i 1998. Det vet du også veldig godt. Så hvorfor late som noe annet?

        • Prestrud, takk for din kommentar.

          Du har gjentatte ganger vist at din kompetanse i statistikk er på et nivå hvor du som Cicero-leder ikke engang greidde å formidle til offentligheten at Dr. Manns Hockeykøllefigur var et «IPCC_bedrageri» (ex-kansler Helmuth Schmidt), eller «sluttresultatet i en uredelig vitenskapsprosess» (Judith Curry). Du er altså på kollisjonskurs med alle i USA som er på fagfeltet «mainstream statistikk», jfr Wegman-rapporten som bekrefter at Dr. Manns statistikkmetoder har så liten verdi at de alene ugyldiggjør hans «forskning»..

          Samtidig valser du i vei med påstanden «det er begått elementære statistiske feil.», i studien jeg viste til, hvor forfatterne inkluderer en av Norges mest respekterte statistikere, og helt uten at du kommer med noen som helst form for kildehenvisninger.

          Kan du i det hele tatt skjelne mellom «mainstream statistikk» og «elementære statistiske feil»???

          Til din siste stråmann, det er ingen her som har skrevet at all oppvarming opphørte i 1998. Vi har skrevet at signifikant oppvarming opphørte, og at klimapanelet selv anser den gjenværende trenden for å være så svak at den best kan beskrives som en varmepause (og tilsvarend eformuleringer), spesielt sammenstilt med den tydelige globale oppvarmingen fra årene 1977-1998, noe du helt overser.

          Situasjonen er altså, basert på objektive observasjonsdata, at det i årene etter 1942, bare har vært signifikant oppvarming i ca 22 år. Resten av tiden har kloden vår hatt nedkjøling eller varmepause, og dette er ikke omstridt blant de fagfolk som forholder seg til observasjoner i naturen. Er det ikke litt pussig at du som mangeårig leder av et institutt som har levd fett på offentlige bevilgningen, heller ikke evner å formidle i det offentlige rom det vi kan observere i naturen?

          Jeg overlater derfor til leserne å vurdere hvem det er som har overgått seg selv. For min del betviler jeg ikke din spisskompetanse når det gjelder kvasi-akademisk skittkasting.

        • Så er Presterud igjen framme her hos Klimarealistene. Det er alltid interessant å se på Presteruds synspunkter, han er tross alt en nestor innen klimavitenskapen i Norge.

          Jeg har tidligere kommet med et spørsmål til Presterud angående årsakssammenhengen mellom menneskeskapt utslipp av CO2 og klima. (mai 2019) Slik jeg forstår hans sitater fra den gang mener han at temperaturstigningen/klimautviklingen i de siste 50 år i hovedsak skyldes menneskelige utslipp av CO2 på grunn av forbrenning av olje, kull og gass.

          Men er dette riktig? Jeg vil i denne sammenheng henvise til rapporten fra Miljødirektoratet:

          REPORT 2018:14 M-1209|2018
          Oppdatering av kunnskap om konsekvenser av klimaendringer i Norge.
          Rapporten er utarbeidet av Cicero og Vestlandsforskning altså de «fremste eksperter på klima som vi har i Norge». På side 18 i denne rapporten står det: «For de neste par tiårene vil naturlige variasjoner være viktigere enn de menneskeskapte klimaendringene for å forklare endringer i temperaturen og andre meteorologiske parametre».
          Slik denne konklusjonen kommer fram må det faktisk bety at klimaendringene i de siste 50 år og også i de neste par tiårene (fram til ca. 2040) er dominert av naturlige klimavariasjoner. Dette må vel være i strid med Presteruds presentasjon i tidligere innlegget. Det vil være både interessant og viktig om Presterud er villig til å kommentere denne konklusjonen fra Cicero.
          Presterud har valgt ikke å svare på dette spørsmålet fra mai 2019. Det ville være oppklarende om Presterud kan svare på dette spørsmålet nå.

    • https://www.space.com/58-the-sun-formation-facts-and-characteristics.html
      https://www.livescience.com/64813-milankovitch-cycles.html

      Gøyalt at Co2 nå har egen intelligens også. Den frigjør seg selv for å beskytte oss mot nedfrysing? Positivt er det at du mener det har vært flere tusen ppm Co2 tidligere.Var det varmt da? Da har vi vel litt å gå på? Var det ca 800 000 ppm Co2 i klodens tidlige periode? Er det tatt opp i vegetasjon og hav nå? Om nå sola blir varmere og derfor varmer kloden til den nå altså ifølge enkelte «koker», ja da lurer jeg litt på hva som har forårsaket at kloden jo har laget iskapper på polene og at isbreer har blitt dannet de siste 25 millioner år. Er dette litt ulogisk når temperaturen stiger? Kan klodens endring av vinkel, som skjer med 25 000 års intervaller ha noe å si? https://no.wikipedia.org/wiki/Kenozoiske_istid
      Hva med solas sykluser? Hva skjer med en sol som er mindre aktiv? Er det 11 til 14 års sykluser?
      https://www.thegwpf.com/new-science-clouds-and-solar-cycles-play-role-in-climate-change/
      At de magnetiske polene nå er på vandring, kan det bety noe for kosmisk stråling? Blir det et problem samtidig som solas minskende aktivitet slipper inn mer kosmisk stråling? Blir det for mye kosmisk stråling da? Hva skjer med været da?https://principia-scientific.org/top-astrophysicist-warns-of-cosmic-rays-climate-impact/ og fra Kobe universitetet i Japan ,http://www.kobe-u.ac.jp/research_at_kobe_en/NEWS/news/2019_07_03_01.html
      De er enige om kosmisk stråling, men muligens litt uenig om detaljene?
      Komplekse saker dette, og mye som er skremmende? Kan hende mer enn Co2?

  9. Jeg registrerer at artikkelforfatteren kritiseres av flere for å fremstille politikerne som «dumme». Selv registrerer jeg også forfatterens negative fremstillingen av politikerne; men vurderer dette mest som en karikering og ikke nødvendigvis at artikkelforfatteren betrakter enhver politiker som stupid eller undermåls. En skal ikke forvente eller kreve at alle politikere kan alt om alt. Hva en derimot bør kunne forvente; er at hva en politiker uttaler seg om også er noe den samme har satt seg inn i, og benyttet sin politiske makt og posisjon til å innhente faglig kunnskap om fra flere, og gjerne motstridende hold. Det er nok mye på det siste at politikerne begår feilene.

  10. Takk til Bjørn Olav Bøe og Geir Aaslid for kommentarer . Kommentarene og diskusjonen dem imellom åpner opp for nærmere innblikk i det som vel egentlig er Gulbrandsens hovedpoeng når vi ser bort fra «skivebommene» på slutten :
    Altså: Jeg merker meg her, som tidligere, at Aaslid i likhet med andre klimarealister mest siterer fra utvalgte, men eldre IPCC rapporter. Jeg er ikke ekspert på sitater fra de forskjellige rapporter opp gjennom årene, men har likevel gjort meg den observasjon at de tidligere rapporter mer enn de nyeste mer er relatert til tradisjonell klimavitenskap der det tas forbehold og påpekes kompleksitet og usikkerheter. De siste rapporter, både om klimautvikling (AR5) og sist om jordbruk og matforsyning synes å være langt mindre reservert og mer skråsikre på klimamodellenes dramatiske konklusjoner. Jeg har også latt meg fortelle, ( uten selv å ha verifisert saken) at eldre utvalgte linjer om klimasystemets » kaotiske karakter » og uforutsigbarhet nå nylig er FJERNET fra nyere utgaver av eldre IPCC rapporter, . etter at de stadig og plagsomt er blitt brukt av klimarealister world wide. Jeg spør: Er alt dette også observasjoner andre har foretatt, eller har ikke jeg lest nøye nok?

    Det store spørsmål er da- : at om nå IPCC rapportene er blitt mer alarmistiske med årene, – skyldes det enten

    -at klimavitenskapen nå har sikrere og bedre observasjoner og data enn tidligere , eller

    -at politikk og økonomi kommer inn og påvirker modellutforming, konklusjoner og anbefalinger

    Realistene får ta seg av debatten under punkt 1. Som statsviter er jeg genuint interessert i punkt 2, – det som er Gulbrandsens hovedformål med artikkelen : Nemlig hvorledes politikk og forvaltning, sammen med sterke økonomiske interesser, i verste fall kan «overta» en naturvitenskapelig arena og over tid sette rammer og bestemme innhold. for hva som foregår der. Historien er dessverre full av eksempler på hvordan dette har skjedd innenfor fagfelt som opp gjennom årene har kunnet bli brukt til politiske/økonomiske formål .

    I FN-systemet ligger det her klare mekanismer for at lands egeninteresse trigges når det skal deles ut milliarder i «klimastøtte» til land som får «klimaproblemer», eller synker i havet (uansett årsak). Her er en avdramatisering av CO2 trusselen ikke politisk ønskelig. Og stormaktsinteresser vil telle stort når Kina vil ha sin dominerende 28pct utslippsandel og årlige utslippsvekst i fred for kutt, og heller overlate slik (ønskelig) belastning til konkurrerende økonomier. Når «Summary for policymakers» skal lages vil jeg tro disse forventninger veier tungt i skålen og lett kan overstyre den «rene og ubesudlede» naturvitenskap. Uansett er det lett å styre denne konklusjonsprosessen ut fra det grunnlagsmaterialet som IPCC selv velger ut som grunnlag for sine rapporter. Min konklusjon er at det her er et hav av mørke korridorer, skjulte beslutningsprosesser og alternative agendas som bør utforskes og opplyses nærmere om.
    Statsvitenskap i Norge har stort sett feiget seg ut fra analyser om slike forhold. Slikt er selvfølgelig livsfarlig for bevilgningene til de aktuelle institutter, så her holder man seg til analyser av Russland og NATO, krigen i Syria, USA’s handelskrig med Kina, Nord-Koreansk atomstrategi og Trumps uforutsigbarhet mm. Men slike mekanismer både internasjonalt og nasjonalt er likevel er særdeles viktig del av klimadebatten som man bør søke å frem i lyset i tiden fremover.. (Spesielt interesserte kan se mitt forsøk på en samlet fremstilling av dette på KR oktober 2018, «Det Klimapolitiske kompleks» )

    • Denne lille replikken gjelder både til Mathias B. Dannevig og likesinnede samt til Klimarealistene:
      «Det er vår enorme befolkningsvekst som ligger til grunn for hver eneste en av problemene vi har infiltrert på planeten».
      Disse ordene er fra den verdenskjente zoologen, antropologen, primatologen og etologen –
      Dame Jane Goodall.
      Hvor er denne helt essensielle debatten, stikker «alle» hodene i sanden inklusive det korrupte FN.

  11. B. O. Bøe har nedenfor et meget uvitenskapelig innlegg. Skal man legge to kurver sammen i en figur trenger man primært grafisk kompetanse – ikke klimakompetanse. Du har ingen kommentar om at dette er gjort feil, kun de vanlige nedsettende kommentarer knyttet til hersketeknikker. Det er da heller ikke gjort noen feil, begge kurvene er basert på de beste data som foreligger i den vitenskapelige litteratur fra historiske variasjoner satt sammen på en korrekt måte. Det eneste rasjonelle bidraget fra deg er informasjonen om lav oppløselighet hvilket også forfatteren påpeker. Det endrer ikke det åpenbare at klodens temperatur siste 550 millioner år ikke domineres av CO2, men av helt andre forhold.

    Det finnes også andre arbeider (et fra Nature som behandlet data statistisk, leste det rundt 2011, men har ikke ref.) Og et fra 2017 (shttps://www.mdpi.com/2225-1154/5/4/76) som viste at det ikke var noen korrelasjon mellom CO2 og temperatur siste 425 millioner år. Se for øvrig vårt tilsvar til NRKs Folkeopplysningsprogram (https://www.klimarealistene.com/2018/10/03/nrks-villedende-og-sjikanerende-folkeopplysning/) og ( https://www.klimarealistene.com/2018/10/15/folkeopplysningen-nrk-som-folkemanipulator/

    Bøe har heller ikke tatt inn over seg nyere data med stor oppløsning som viser at menneskeskapt CO2 ikke kan ha hatt noen teoretisk påvirkning før etter 1950 basert på produksjonsdata. Da CO2 begynte å øke gikk kloden inn i en kaldere periode frem til 1975. Det var snakk om en muligheter for en ny istid (eventuelt Lille istid) – selv fra IPCC- entusiast Steven Schneider. Så også moderne data viser liten avhengighet av CO2 og temperatur.

    Det er da heller ikke CO2 som IPCC tilskriver oppvarmingen, men en forsterkningseffekt fra vanndamp. Men det observeres mindre vanndamp i de atmosfærelag IPCC selv beregner. Det er altså en svekkelse av CO2s lille effekt som finner sted. Dette burde Bøe gå dypere inn i. Likeledes at figuren han omtaler viser at klodens temperatur er i det nedre kvartil av temperaturen siste 550 mill år. Det blir ingen krise av det når temperaturen var 7C høyere med gode livsvilkår på kloden.

    • «Du har ingen kommentar om at dette er gjort feil»

      Men da gikk du glipp av hovedpoenget, Ellestad. Skal man sammenlikne samvariasjonen mellom to størrelser, må man ta med alle vesentlige faktorer. I dette tilfellet spesielt solen, som har styrket seg flere prosent over tidspennet til figuren. Gjør man ikke det, blir det som du sier kun grafikk.

      Så er vi blitt vant til Ellestad’s «Men det observeres mindre vanndamp i de atmosfærelag IPCC selv beregner.»

      Men ingen i en hel forening av skeptikere spør: «Dette er jo et kraftig argument. Kan du presisere hvilke lag det gjelder, hvordan målingene er gjort og gi en link til beskrivelse og data. Så kan vi lett vinne diskusjoner med ‘alarmister’»

      Spørsmålet er herved stilt!

  12. Merker meg at man fra alarmisthold stadig snakker som om man har en ubønnhørlig global oppvarming. Da selvfølgelig forårsaket av menneskelige utslipp av såkalte drivhusgasser. Fra 1947 til 1976 var PDO negativ. Bare 6 år (20%) ble tilbragt i El Niño-tilstand. Fra 1977 til 1998 var PDO positiv, og hele 17 år (80% ble tilbragt i El Niño-tilstand). Sistnevnte periode VAR en oppvarmingsperiode. (Men selvsagt helt unaturlig?) Hvorfor snakker man om at man HAR en oppvarming, snarere enn om at man HAR HATT en oppvarming. Bør vi ikke vente 10 år til, før vi vet hva vi kan karakterisere perioden etter 1998 som? For meg virker det lite troverdig å snakke om signifikant global oppvarming etter 1998. Det vi later til å ha, er signifikant bakketemperaturjuks.

  13. Skjønner ikke helt argumentasjonen med kveiteforskningsprosjektet til Gulbrandsen: Er logikken at bare forskningsprosjekter der det kan forventes en økonomisk gevinst for samfunnet på sikt, får tildelt forskningsmidler? Da stiller man vel langt bak i køen hvis man skal be om forskningsmidler til upopulære klimatiltak som vil koste samfunnet x antall milliarder. Gulbrandsen sier at klimaforskningen begynte med et enkeltutspill som raskt ble politisert, debatten ble kneblet, forskningsmidler ble gitt bare til støttespillere. Og slik er det altså ikke bare i Norge, men i nesten alle verdens land? Alle bevilgende myndigheter har latt seg lure? Er det ikke en enklere forklaring på all den økonomiske støtten klimaforskerne rundt i verden får, nemlig at man faktisk tror på viktigheten av deres forskning?

    Det ligger også implisitt i Gulbrandsens antagelse at klimaforskerne egentlig er korrupte: de tror ikke selv på resultatene av sin forskning, men leverer falske rapporter for å være sikret flere bevilgninger. Det virker vel ikke særlig sannsynlig? En forsker får vel stort sett sinn lønn uavhengig av hvilke forskningsresultater han kommer frem til?

    Tanken må da være at de egentlig blir presset av sin forskningsinstitusjon til å fuske med rapportene de skriver av «frykt for tap av grunnbevilgninger og prosjektstøtte, som i neste omgang ville bety masseoppsigelser.» Gulbrandsen sier at han har opplevd det, og at det kan skje betviler jeg ikke. Men at dette er normen, at nesten samtlige forskningsinstitusjoner er med på et verdensomspennende gigantisk bedrag for å sikre seg økonomisk støtte, er en tanke som til de grader faller på sin egen urimelighet. Og selv om fagfellevurderinger ikke kan garantere 100% at forskningen holder mål, gir ordningen en stor grad av trygghet for at det ikke jukses eller er valgt snarveier med forskningen bak rapportene som gis ut.

    Men det vi dessverre vet, er at når forskningen blir støttet av industrier som vil ha store økonomiske fordeler av et bestemt resultat, og forskerne personlig blir støttet økonomisk, da skjer det nok ikke så sjelden at noen lar seg friste til å gå på akkord med sin vitenskapelige integritet. Slik vi så det da tobakksindustrien «kjøpte» forskere for å bevise at røyking ikke var farlig, og slik det skjer i dag når olje-, kull- og gassindustrien «kjøper» forskere for å motbevise resultatene fra IPCC.

Kommentarer er stengt.