Karbonfangst og lagring – del 2

Gjesteinnlegg fra Trygve Johannessen

Dette er andre del av analysen over denne enorme sløsingen med ressurser. Erfaringen fra andre anlegg er skremmende med totalkostnader både 2 og 3 ganger det opprinnelige budsjetterte beløp. Det norske samfunn kan risikere en utgift på 30-40 milliarder kroner bare på dette ene såkalte «klimatiltak» til ingen nytte. Regjeringen må sette en stopper for dette pengesløseriet. Del 1 av analysen kan du lese her

Den annonserte rapporten fra Olje- og energidepartementet om CO2-rensing foreligger nå, med tittelen «Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge». Hele denne saken bunner i skråsikker tillit til IPCC og deres konklusjoner om «skadelig» menneskeskapt atmosfærisk CO2.
Mulighetsstudien beskriver en komplisert kjede hvor alle ledd skal virke samtidig: Først fangst av CO2 i en komplisert og energikrevende prosess, deretter mellomlagring av CO2. Så frakt med spesialbygd skip til ny mellomlagring før frakt i rør til endelig lagringssted i Nordsjøen.

I normale prosjekter kalles dette en verdikjede, men her er det motsatt. Kjeden har negativ verdi. Gassnova kaller det håndteringskjede.

Én kilde, landanlegg Én kilde, direkteinjeksjon Tre kilder, landanlegg Tre kilder, direkteinjeksjon
Planleggings- og investeringskostnader 7 200 6 100 12 600 12 900
Drifts – og vedlikeholds- kostnader (MNOK/år) 350 250 890 820
Tiltakskostnader (MNOK/tonn) 2 000 1 600 1 300 1 250

De forskjellige alternativene og deres kostnader er vist i tabellen over. Tiltakskostnader er kostnader pr. tonn CO2 som er fanget. Usikkerheten blir angitt til å være +/- 40 %.

I del 1 om dette tema skrev jeg om Kempers anlegg i Mississippi der kostnadene har steget til mer enn det tredobbelte, til 55 milliarder kroner. I et annet prosjekt – Texas Clean Energy Project (TCEP) – har kostnadene steget fra opprinnelig 17 milliarder til 34 milliarder som etter dette ble kansellert.

I tillegg har vi Mongstadskandalen til 8 milliarder. Dette er enorme beløp som kunne vært anvendt bedre.

figurFiguren viser hvordan et slikt fangstanlegg kan se ut:

Et komplisert prosessanlegg som krever stor investering og ikke minst mye energi i driftsfasen, energi som vi jo skulle spare.

Og dette er bare starten på håndteringsskjeden.

 

Risikoen for prosjektet
Risikoen er i rapporten vurdert som følger:

Produksjon: Forstyrrelser av primærproduksjon under bygging eller drift av fangstanlegget, som vil påvirke aktørenes markedsposisjon og få kostnadskonsekvenser.
Teknologi: De tekniske løsningene for fangstanlegg eller varmeintegrasjon er uprøvd og trenger teknisk kvalifisering i neste fase.
Realiseringsfasen:  Kostnadsoverskridelser for anleggseier og forsinkelse

Det er vel sannsynlig at alt dette slår til.

Som lagringssted anbefaler Statoil Smeaheia-området som er lokalisert øst for Troll-feltet om lag 50 km fra land. Denne løsningen har lavest gjennomføringsrisiko og stor lagringskapasitet, og det er relativt enkelt å bygge ut kapasiteten i infrastrukturen som det heter i rapporten.

Og den økonomiske gevinsten?
Det som er underlig er at disse prosjektene som er aktuelle i Norge ikke har noen økonomisk gevinst, i motsetning til alle andre CO2-renseprosjekter. Enten vil CO2 bli reinjisert for å øke oljeproduksjonen eller så er det markeds-relaterte krav som ligger til grunn, for eksempel for høyt CO2-innhold i gassen som blir produsert. I prosjekter for økt oljeproduksjon vil imidlertid CO2-gassen etter hvert bli sluppet ut igjen! Men det kan være store penger involvert. I Petra Nova W.A. Parish- prosjektet i Texas regner man med å øke produksjonen fra 500 fat olje pr dag til 15000 fat.

Helikopterperspektivet
Når man arbeider med slike teknisk krevende prosjekter, har man lett for å dukke ned i tekniske detaljer og deres utfordringer. Men da er det nødvendig å ta helikopterperspektivet: se alt ovenfra og spørre seg selv hva man egentlig holder på med. Og det er å sette i gang et kjempeprosjekt på basis av en hypotese som slett ikke er bevist. Tvert imot, hypotesen om menneskeskapte klimaendringer må forkastes fordi den ikke samsvarer med virkeligheten. Men på grunn av politikk, penger og prestisje fortsetter dette spillet som koster samfunnet enorme ressurser, kanskje 30-40 milliarder kroner bare på dette ene såkalte «klimatiltak».

Regjeringen må hurtigst mulig stoppe denne pengegaloppen der pengene renner ut til ingen nytte.

Støtt oss ved å dele:

6 kommentarer

  1. «Regjeringen må hurtigst mulig stoppe denne pengegaloppen der pengene renner ut til ingen nytte».
    Den eller de som kanskje lykkes med å bringe sannheten om dette frem til politikere, – og kanskje komiteer, – og som lykkes i å vekke de sovende og får dem til å innse galskapen i denne nytteløse pengesløsing, vil fortjene å få sine navn i historiens helte-sider.

  2. Sett gjennom en ond klimaskeptikers briller , så er hele klimakonseptet basert på at politikere kan sparke milliardverdier ut i fritt svev.
    Og argumentere med at dette gjøres ut fra det vidunderlige motiv å redde verden fra koke over grunnet menneskeskapt global oppvarming.
    De færreste vil kritisere noe så edelt som å redde verdensklimaet , og de som gjør det kan beskyldes for å forstyrre den selvutnevnte klimaelite som arbeider på spreng med å redde verden fra klimaundergangen.
    Rene barnetimehistorien ;
    «Mumietrollet må ikke forstyrres!»

    Om klimakvote handelen ser vi på denne samlesiden – som BT fikk en journalistikkpris for – at den gjennomgående melodi er at man kjøper feil klimakvoter – verdiløse klimakvoter osv.

    http://www.bt.no/nyheter/klima/Spillet_om_klimakronene/#.T2Q0EPXh-So

    Er det noen «money-back guarantee» på feilkjøp av luftkvoter fra grossererne ? Bare for å spørre dumt.
    Nu er det siik at ikke engang klimamillionene løser seg ikke opp i løse luften , de ender opp ett eller annet sted. Hvor noen driver pengefangst ?
    Hvordan arter det seg , sett med Riksrevisjonens briller ?
    Bare for å spørre dumt.

    Nå er moten «karbonfangst» med enorme kostnader ,de store pengene selvfølgelig
    Her blir det interessant å studere måleteknikken og kalibreringsprosedyrene , dersom denne del av teknologien blir åpen for innsyn.
    NRK kjører i dag på om CO2 som en klimaundergangens realitet i alle program hvor dette kan presses inn, og det blir spennende å se hvor lenge man klarer å holde stilen.

    Off topic: Halal strøm – Halal kjøtt !

    Angående debatten om at «opprinnelses-garantier » kreves for at norsk vannkraft skal kunne sees på som ren energi etter et regelsammensurium snekret sammen av skaperne av opprinnelsesgaranti avgiften:

    Vi har her en parallell til «halal energi» , Islamsk Råd har etablert en slags monopolstilling på å bestemme hva som kan godkjennes som «halal» kjøtt , og de som nekter å kjøpe halal-sertifikatet til kr. 6700.- skal etter forretningsideen havne i et tvilsomt lys.

    https://www.rights.no/2016/05/islamsk-rad-med-mafiavirksomhet/

    Hvem som har kopiert hvem her , skal være usagt Men forretningsmoralen har vi tanker om.

    Med «smartmålerne» er vel tanken at man får en uspesifisert faktura med full avgiftsderessing , og håpet er vel at srrømkunder som går opp i fistel over merkelige avgiftspåfunn skal kunne dempes såpass at kraftbransjen ikke blir Norges mest dystre profesjon..
    Avgiftene blir helt riktige og alle kan nyte gleden av «halal strøm» og ikke havne i fortapelsen.

  3. Et interessant perspektiv som kunne belyses, er hvor stor andel av energien i gassen som brukes i den samlede prosessen. Altså: hvor mye mer av denne begrensede lagerressursen må vi pumpe opp for å kunne levere den samme energimengden ut i markedet?

  4. CO2 renseanlegget øker energiforbruket med 30-40%. Det gjøres anstrengelser for redusere denne «energy penalty» men det gjenstår å få dette til i praksis. En rapport til den amerikanske kongressen angir at strømregningen øker med 70%. Årsaken til dette er at investeringskostnadene også øker med 40%. Denne kostnaden må dekkes av abonnentene men siden strømmen som produseres reduseres med minst 30% blir det mindre produsert strøm å fordele de økte investeringskostnadene på.

    Mulighetsstudien som omtaler de norske prosjektene angir en drifts- og vedlikeholdskostnad på 350 millioner kroner årlig. En vesentlig del av dette er nok energi, men det skrives ikke noe om det i rapporten.

    De vil nok ikke røpe det enorme energiforbruket.

    http://ieaghg.org/docs/General_Docs/Lisbon%20presentations%20for%20website/03%20-%20C.%20Nunes%20(IST)%20&%20F.%20Pinto%20(LNEG).pdf

    http://science.house.gov/sites/republicans.science.house.gov/files/documents/HHRG-113-SY20-WState-CSmith-20130725_0.pdf

    • Hvordan fanges karbondioksyd ? Hvordan veies denne gassen med variabel trykk og temperatur ?
      Det må da voldsomme volum til for å få voldsomme vekter. (Tenk forsåvidt på Bernoulli’s lov anvendt på gasser.) Mongstad skulle ikke en gang pisse i havet —

    • Ser at det har sneket seg inn et par feil i tabellen over kostnader.. Planleggings-og investeringskostnader skal være i MNOK mens tiltakskostnader skal være i NOK.

Kommentarer er stengt.