Kan ikke politikere regne?

Støtt oss ved å dele:

Av Dr. Knut I. Bakke, Nesodden

I en søndagsutgave av VG krever de grønne utvidet bruk av flyseteavgift – angivelig for å betale for flyenes CO2 utslipp. Verdens samlede flytrafikk slipper ut ca. 2% av alle menneskelige utslipp som er anslått til 20 – 30 Gt. Det tilsier at flyenes andel er maksimalt 0,6 Gt. Om vi ser bort fra hvor mye av dette som forsvinner på grunn av fotosyntesen, vil naturen sørge for en fordeling hvor 1 del forsvinner i atmosfæren og 50 deler forsvinner i havet, altså 0.0118 Gt i atmosfæren og 0.588 Gt i havet. Dagens målinger rapporterer 400 ppm CO2 i atmosfæren som tilsvarer ca 3104 Gt, så om vi kutter all verdens flytrafikk ville vi redusere dette til 3103.982 Gt, eller 399.998 ppm.

cartoon_-_GW_Causes_StuffOg hva med havet?

Det er ca 1 370 000 000 km3 vann i verden som vi slipper ut 0.588 Gt CO2 i. Om vi deler tilstrekkelig mange ganger med 10, ender vi opp med en blanding hvor 1370 liter vann blir oppblandet med 0.6 gram CO2.

Er det i det hele tatt mulig å måle disse forskjellene?

Burde vi ikke kunne forvente oss mer fra politikere?

Støtt oss ved å dele:

12 kommentarer

  1. 2% av 20-30 er definitivt ikke 2. Burde vi ikke forvente mer fra en som titulerer seg Dr?

    • Det kommer vel litt an på Dr. i hva? Men når man regner med usikre anslag er det vanlig med grove avrundinger for å ligge på den sikre siden . . .

    • Det reagerte jeg også på. Det er nok en skrivefeil siden han bruker riktig tall i sin videre argumentasjon. Dette bør rettes opp i artikkelen.

  2. Når man er dårlig i realfag kan det være en utvei å bli politiker. Derfor kan vi neppe vente oss mer fra den kanten.

    Når det gjelder klimahysteriet (og sikkert mange andre saker) tror jeg de fleste politikere bare ukritisk gjentar det som de tror en bør mene og det som er mest politisk korrekt i øyeblikket. Det er vel slik politikken virker?

  3. Åpenbar trykkfeil , 2% flyutslipp skal være 0.6 Gt, som stemmer med 1:50 splitten på atmosfære :hav.
    (30Gt x 0.02 = 0.6, 0.012 +0.588 = 0.6).

  4. Nei, hverken politikere eller journalister kan eller vil regne. Det ser også ut til at klimaforskere heller ikke kan regne. F.eks.: Cicero opplyser at menneskeskapt utslipp av CO2 er på 8 Gt, andre opplyser 37 Gt. Bakke her sier 20 – 30 Gt. Det ville være interessant å vite hvor denne opplysningen er hentet fra.

    Det naturlige utslippet er ofte oppgitt til 200 Gt, og er etter klimaforskernes teorier helt fast og konstant. Den kjemiske halveringstiden for naturlig utsluppet CO2 er oppgitt til ca. 5 år. Tilsvarende for menneskeskapte utslipp var av klimaforskerne i mange år oppgitt til 70 – 150 år. (I seg selv en helt uakseptabel usikkerhet). I de senere år er halveringstiden oppgitt til «flere hundre år», og for et par år siden kom Eystein Jansen, Bjerknessenteret i en TV debatt med opplysningen om at halveringstiden for menneskeskapt CO2 er på 1000 år. Det betyr at bare 0,5 promille av det som er menneskeskapt forsvinner fra atmosfæren hvert år. (Ikke rart at menneskeskapt CO2 hoper seg opp i atmosfæren). Hvordan fotosyntesen klarer å skille mellom menneskeskapte CO2 molekyler og naturlige vil være en interessant diskusjon.

    Denne problemstillingen ville vel vært en egen artikkel verdig.

  5. Iversen, forvirringen skyldes nok at utslippene noen ganger oppgis som masse CO2 og andre ganger som masse rent karbon. Forholdet mellom disse to massene er 3.67 (ut fra atomvektene av karbon og oksygen: (12+16 +16)/12 = 3.67). I sin karbonsyklusmodell opererer IPCC med rent karbon, og masses er oppgitt i Peta gram karbon (PgC), som er det samme som Giga tonn (GtC), og tallene i AR5 (estimat for 2012) er:
    Menneskelig årlig utslipp fra fossilt brensel og cementproduksjon: 7.8GtC, og fra endret arealbruk: 1.1GtC, totalt 8.9 GtC. Årlige opptak i havet: 80GtC, og i vegetasjonen på land: 123GtC, totalt 203GtC. Årlig avgivelse av karbon fra havet og vegetasjonen er anslått litt mindre, totalt ca 198 GtC, for å få balanse i regnskapet («the missing sink»). Total mengde karbon i atmosfæren er anslått til 829GtC. IPCC erkjenner at tallene er usikre,med en usikkerhet på mer enn +/- 20%.

    Med tallene over fra IPCC, vil gjennomsnittlig levetid til et CO2 molekyl i atmosfæren være 829/203 = 4.1 år, altså av samme størrelsesorden som de ca 5 år «residence time» som er estimert av Tom Segalstad og andre forskere.

    Når IPCC (og Eystein Jansen) opererer med langt høyere levetid, er det fordi IPCC har laget sin helt sære definisjon. I denne sammmenheng, se gjesteinnlegget i KR «Finst det klimakrise idag?» med etterfølgende debatt, inklusive den lenken som Geir Aaslid ga til Segalstads gjesteartikkel i «CO2-Science» i 2009. Du finner dette i KR arkivet for juni 2016.

    Som deg, ser jeg gjerne en egen artikkel om temaet, inklusive hvordan IPCC regner på levetid.

    • Jeg mener en rekke forskere i foredrag har fastholdt at IPCC ovenfor pressen og politikerne er nødt til å insistere på at CO2en oppholder seg lenge i atmosfæren, fr at det skal være mulig å opprettholde illusjonen om at menneskeheten står ovenfor en eksistemsiell trussel forårsaket av våre utslipp av CO2.

      Intuitivt vil jeg anslå at dette tøvet med 100-årig oppholdstid for atmosfærisk CO2 kommer fra WG2 og 3 hvor grønne aktivisterer doktorerer budskapet som skal ut i SPM og som er det politikerne får se,

      Tallene Dagfinn Moe refererer ovenfor kommer garantert fra WG1 hvor det refereres mye god vitenskap, og hvor man kan se at resultatet blir det samme som det nye og gamle ekspertkommentatorer til IPCC hevder; at amosfærens samlede CO2-innhold utveksles med biosfæren på ca 5 til 5,5 år. Dermed er CO2-molekylets gjennomsnittlige oppholdstid i atmosfæren gitt, og man innser at en klimakrise basert på våre CO2-utslipp er en umulighet.

      • I boks 6.1 på side 472 og 473 i WG1-rapporten gjøres det på enkel måte rede for at det er flere, og noen lange, tidsskalaer for naturens fjerning av CO2 fra atmosfæren.

        Det kunne vært interessant å vite hva Moe finner er «sært» med dette!

        • Karbonsyklustallene som jeg refererte fra, er fra AR5 WG1, Fig.6.1 på side 471, dvs siden foran Boks 6.1 som Raaen refererer til.

          Wikipedia definerer Residence Time som «the average amount of time that a particle spends in a particular system», mao den samme definisjon som jeg har kalt «gjennomsnittlig levetid» for CO2 i forrige innlegg. I Boks 6.1 bruker IPPC uttrykket «muliple residence times», som har en helt annen mening.

          Jeg kjenner ikke og har ingen forutsetninger for å diskutere de modellene som ligger til grunn for konklusjonene i Boks 6.1, men så vidt jeg kan skjønne er det en fundamental feil i selve utgangspunktet, nemlig antagelsen om at omtrent halvparten av det menneskene slipper ut av CO2 blir værende i atmosfæren, mao at all økning av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt (etter korreksjon for «missing sinks»). CO2 isotopmålinger viser at dette ikke er korrekt, og med en Residence Time på 5år +/- kan det åpenbart ikke være korrekt (ref. R.H.Essenhigh 2009, T.A.Segalstad 2009).

          Jeg har ingen problemer med å akseptere at med mer CO2 i omløp mellom atmosfære, hav, vegetasjon, etc.grunnet menneskelige utslipp, så blir det også noe mer CO2 i atmosfæren på kort og lang sikt, men IPCC overbeviser ikke angående mengde. «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest», for å sitere Peer Gynt.

  6. Når CO2-innholdet i atmosfæren har økt med halvparten av våre utslipp, må det da være et godt utgangspunkt å anta en sammenheng? Det vil kreves skarpe argumenter fra de som mener at forklaringen er en annen!

    Jeg forstår det slik at du mener at økningen i CO2 skyldes utgassing fra havet.

    Det er en del problemer med den hypotesen:

    Hvorfor skulle en temperaturøkning på noen få promille være viktigere enn en partialtrykkøkning på 40%? Kan du begrunne det i publiserte verdier for temperaturavhengigheten av Henry’s lov og den tilhørende likevekten mellom løst gass og bikarbonationer?

    Hva med istidene — da sank CO2 innholdet i atmosfæren med omtrent 100 ppm for en temperaturreduksjon på 5-6 grader — en mye mindre temperaturfølsomhet.

    Hva med perioden fra 1940 til 1970 — hvorfor økte CO2 ufortrødent mens temperaturen sank litt? Tilsvarende for den påståtte «pausen/hiatus» fra 1995 til i dag?

    Og framfor alt: Hvorfor måler man økende CO2 i havet og havforsurning om havet driver å gasser ut?

Kommentarer er stengt.