Av Martin Hovland (geofysiker, professor emeritus)
Dette innlegget vedrørende det store kaldtvannsfeltet i nord-Atlanteren stod opprinnelig på trykk i Stavanger Aftenblad, forfatteren har sendt manuset til redaksjonen slik at det kan leses av flere på landsbasis. Vi har derfor sitert det aller meste fra manuset, bortsett fra noen linjer.
I nord-Atlanteren, syd for Grønland og nord for Portugal, har det i løpet av de to siste årene dannet seg unormalt kaldt vann. Dette har forundret meteorologer, havforskere og klima-eksperter. Vanligvis varer slike kjølige havområder bare en uke eller to, så jevner tempera-turene seg ut igjen, på grunn av innblanding av varmere vann. Men dette har ikke skjedd i nord-Atlanteren. På Figuren ser vi omfanget av det unormalt kalde vannet. Til venstre viser det store blå feltet utstrekningen av det kalde vannet den 30. oktober i fjor. Til høyre ser vi at området har vokst seg større, slik at det den 12. april i år er ca. 20% større enn for 5 måneder siden.
Det kalde vannet dekker nå et areal på over 2 millioner kvadratkilometer og er således omtrent like stort som hele Grønland i omfang. Data til å lage dette kartet er hentet fra nettstedet Unisys.com, som lager daglige oversikter over globale havtemperaturer for NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration, USA, – se for eksempel www.weather.unisys.com sea surface temperature anomaly)
Det er en del vanskelige spørsmål knyttet til denne unormale tilstanden. Som interessert fagmann vil jeg ta for meg disse spørsmålene og tilby mine egne betraktninger knyttet til dem.
Hvordan har det oppstått?
Her synes det å være flere mulige forklaringer. Vi vet at Labradorstrømmen fører kaldt vann fra nord mot syd og vest-over langs kysten av Canada og USA (New Foundland og Nova Scotia). Men at dette kalde vannet nå også brer seg østover, er nytt. Kanskje det har sammenheng med at det har vært en overhyppighet av lavtrykk som har gått i en nordlig bane og havnet i området mellom Grønland og Labrador, noe som over tid fører til en vedvarende kald luftstrøm over dette havområdet.
Får det konsekvenser for været framover?
Som andre allerede har postulert (for eksempel meteorolog T. Breiteig), vil det mest sannsynlig få virkninger på været i Norge, og da spesielt om sommeren. Årsaken er at de vandrende lavtrykkene da er svakere og beveger seg saktere enn ellers. Vi vet at store områder med kaldt vann kan virke stabiliserende på atmosfæren, slik at det kan utvikle seg høytrykk over disse områdene. Da kan det faktisk også gå slik som Breiteig sier (i Fædrelandsvennen) at syd-Norge får varme tørre somre og nord-Norge får kjølige og fuktige somre framover.
Vil denne tilstanden vare lenge?
Ja, det er veldig sannsynlig at dette kalde området vil ligge en god stund til (kanskje flere år). Vi som har fulgt dets utvikling de siste to årene, har blitt forundret over at det ikke har blandet seg med varmere vann, fra syd. Når så ikke har skjedd ennå, betyr det at det ikke bare er overflatevannet som er unormalt kaldt, men også at de dypere vann-massene er blitt unormalt kalde. Vi skal huske på at varmekapasiteten for vann er ca. 1000 ganger større enn for luft. Dette betyr at nå, når flere millioner kubikk-kilometer med vann er blitt 1 til 2 grader kaldere, så skal det enorme varmemengder til for å varme det opp igjen. Det kan ta lang tid.
Er tilstanden positiv eller negativ for klimaet generelt?
Den er i høyeste grad positiv. Dette beror på flere forhold. For det første, kan dette være et signal om at den globale temperaturøkningen vi har vært vitne til siden 1850, er på retur. Vi vet at det er sola som styrer klimaet på jorda og at havet varmes opp, før atmosfæren. Det betyr at klimaet på jorda stort sett styres av temperaturforholdene i Stillehavet og Atlanterhavet, de to største vannmassene på jorda. Her har vi funnet et stort område i havet som oppfører seg stikk i strid med de fleste framtidsprognosene. Vi vet at fisketyper reagerer forskjellig på temperaturen i havet. Torsken liker kaldt vann, og denne utviklingen i bassenget syd for Grønland kan ha bidratt til at torskebestanden har tatt seg kraftig opp de siste årene.
En annen viktig faktor som er positiv, er at kalde områder i havet tar opp mer CO2 (karbondioksyd) fra atmosfæren enn varme områder gjør. Ifølge Henry’s fysiske lov, vil da dette området på over 2 millioner kvadratkilometer ta opp mer CO2 enn tidligere.
Konklusjoner
Summa summarum: ‘Kuldehullet’ i Atlanterhavet er noe av det mest spennende som har skjedd med klimaet på lenge. Vi får håpe at dette kan være starten på en skikkelig avkjøling av havet, og dernest av atmosfæren. Dette er gode nyheter for dem som har utviklet klimaangst, samt for FNs klimapanel (IPCC), som lenge har spådd global oppvarming med sine numeriske beregninger. Imidlertid får vi håpe at avkjølingen ikke fortsetter så langt at det blir
en ny istid…
CO2 meg her og CO2 meg der. CO2 styrer ikke klima, CO2 styrer ikke sola, mente jeg, det er sola som styrer klima. Polområdene kjøles, det får konsekvenser lenger sør, ingen overraskelser her.
Det er selvsagt gledelig om torskebestanden vil øke.
Verre er det for mange å anse det positivt for verden at mengden co2 i atmosfæren vil avta. Martin Hovland er sikkert klar over at mange fremragende vitenskapsmenn anser plantelivet på jorden som sulteforet på denne planteføde, og at verdens landlige matproduksjon ville dra nytte av en økning av denne gassen.
Spennende vil det bli å erfare om denne utvikling vil få FN et al til å innrømme sine feil, og at politikere vil innse de mange fatale blundere som er begått i mer enn 20 år. I såfall vil det kanskje komme noe godt ut av dette, men en kjøligere verden, slik som f.eks. den lille istid, er langt fra noe å ønske for de kommende generasjoner.
Nei jeg vil ikke tro at det noen politiker som kommer til å innrømme sine feil. De vil tie. De har for mye prestisje, penger og makt til å gjøre det. Miljø organisasjonene vil forsette en stund til pga sin tro på at vi mennesker uansett ødelegger naturen.
Ett Atlanterhavet som er kaldere vil føre til at Arktis blir kaldere. Dette vil føre til økt temperatur forskjellen mellom Nordpolen og ekvator. Noe som kan øke antall stormer og styrken på dem. Å katastrofe nyhetene i media kan derfor forsette.
Politikere og FN har skrevet under en ratifisering av Paris avtalen i disse dager og de ønsker jo en kaldere verden uten Co2 utslipp fra forbrenning av ikke fornybar energi. De ønsker dyr, ustabil og natur skadelig grønn energi. Det grønne skifte er å gjøre Vesten fattigere og da spesielt dem som jobber innen stål, aluminium og andre kraftkrevende industriene og oljebransjen til livs. Disse personene vil ikke få jobber som er grønne fordi så mange jobber vil ikke eksistere. Europa og vesten kan da bli politisk ustabil og EU vil kanskje forfalle og kriger kan igjen plusse opp.
Dette er veldig interessant. Men jeg stusset over varmekapasitetene. For vann og luft er disse hhv. 4.19 og 1.00 kJ/(K*kg). Forholdet blir derfor litt over 4, og ikke 1000.
Jeg ser nå at varmekapasiteten er på volum-basis og ikke vekt, og da stemmer det!
Men hvordan virker Golfstrømmen på dette bildet? Området ligger midt i Golfstrømmen og vil ikke dette kalde vannet flytte seg nordover. Hva er hastigheten på Golfstrømmen her?
Jeg har mistanke om at betraktningene til Hovland ikke er dekkende for å beskrive det som skjer i Atlanteren. Meg bekjent har vi AMO i dette området. Det er lenge siden PDO gikk over i sin negative fase. AMO har vært i sin positive fase, og kommer noe faseforskjøvet etter PDO. Det er kanskje grunnlag for Hovland å betrakte det «kalde» vannet i Atlanteren som et resultat av at AMO har gått over i sin negative fase. AMO er syklisk med en periode på ca 60 år for en full syklus, dvs. den vil være i sin negative fase ca. 30 år, som PDO. Den samme periodisiteten finner en igjen i temperatursvingingene i Barentshavet, og i isdannelsen i Arktis. Så kan en fundere på hvorfor vi har disse klimasvingingenene med periodisitet ca 60 år, for ikke å ta med 230 og 1000 års syklusene.
Hovland er glad for kjøligere vær. Han om det. Jeg foretrekker at det holder seg stabilt på det nivået vi har hatt i ca, 20 år nå, og gjerne med et noe høyere CO2 nivå enn i dag. CO2 er plantemat og intet annet. Blir verdenshavene kaldere vil CO2-nivået gå ned med de konsekvenser det vil ha for matproduksjonen. Noe bevis for temperaturdriving via CO2 er meg bekjent ikke gitt. Så kan de såkalte klimaforskerne justere temperaturmålingene og forsøke å få det til å se ut som vi har en global oppvarming tilpasset IPCC’s mange modeller, men de bør kanskje først lære seg litt usikkerhetslære og litt om fysikken som råder ved temperaturmålinger før de roper opp over seg med temperaturstigninger på 0,02 grader. Totalt er vel temperaturen for nedadgående for den mellomistiden vi er inne i.
Sett i lys av at vi er inne i en inaktiv periode for vår kjære sol, lover det ikke godt for varmekjære nordmenn. Hvor mange ti-år kan vi forvente med kaldere klima med en kald AMO og en «kald» sol? Vel, det vil neste generasjon få en føling med. Håper bare den kommende kalde perioden ikke blir så krevende for land og folk som den lille istid.
Nils M. Nielsen
Interessant kommentar!
Spørsmål: Når du sier at «Det er lenge siden PDO gikk over i sin negative fase» kunne det vært interessant å høre om du kan angi et mer presist tidspunkt for dette.
Jeg spør fordi jeg i årevis har ment at satelittdataene tyder på at dette skjedde allerede i 2006, men ikke akkurat er ønsket framhevet av dem som styrer med de største landbaserte datasettene. Kommentar?
Beklager, jeg har ikke sett kommentaren din før nå. Du kan finne et «diagram» for PDO-syklusene bl.a. her: https://notalotofpeopleknowthat.wordpress.com/2013/10/21/amo-pdo-cycles/
eller google etter PDO cycles på Internett.
Nils M. Nielsen
Nå er det faktisk slik at alle analyser av naturlige klima variasjoner forventer at det blir kaldere fremover. Det er nå mer enn et tiår siden solflekk altiviteten avtok.
Selv den enkle klimamodellen til David Evans som er en ren analyse av frekvenser i naturen forventer en nedkjøling i 2016-2017.
Et tiår med mindre sol altivitet har nå gjort havet kjøligere. Og snart vil det bli kaldere i luften også.