Kald desember gir verden 1998-temperatur

Vi har temperaturdata for desember måned fra UAH. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur (TLT) for desember viser sterk nedkjøling og gir verden tallene vi trenger for å slå fast at global temperatur for 2016 ikke kan skilles statistisk fra 1998. For mer informasjon om værfenomenet El Nino, se KN120. TLT-dataene er fra lavere troposfære.

UAH Data
UAH står for University of Alabama Huntsville, som publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt for perioden 1981-2010. Desember 2016 har med (+0,24 C) gitt oss sterk nedkjøling (+0,45 o C) fra november, på veien fra El Nino til La Nina. Ekspertene er ikke entydige i varslene for når vi går over i en La Nina. Nordlige halvkule er mer kjølig enn forrige måned (ned til 0,19 oC fra 0,41 oC i november), tilsvarende for sydlige halvkule (ned til 0,3 o C for des fra 0,5 C i november) (Klikk i figuren for å se en større versjon).

2016 oppsummert
Dermed får vi for 2016 den årlige gjennomsnittlige globale temperaturanomalien på +0.50 o C, som er (statistisk insignifikant) 0.02 o C varmere enn 1998 med sin +0.48 o C. Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 C varmere enn 1998 for å være signifikantly forskjellig med et 95% konfidensintervall. Både 2016 og 1998 var sterkt preget av værfenomenet El Nino.

De 20 varmeste årene i epoken 1979-2016
Nr  –  År  – o C.
01  2016  +0.50
02  1998  +0.48
03  2010  +0.34
04  2015  +0.26
05  2002  +0.22
06  2005   +0.20
07  2003  +0.19
08  2014  +0.18
09  2007  +0.16
10  2013  +0.13
11  2001  +0.12
12  2006  +0.11
13  2009  +0.10
14  2004  +0.08
15  1995  +0.07
16  2012  +0.06
17  1987  +0.05
18  1988  +0.04
19  2011  +0.02
20  1991  +0.02

Hvorfor er satellittmålt temperatur viktigst?
Mange spør seg hva man skal forholde seg til, satellittmålt eller bakkemålt temperatur? Her er det en skal huske på den opprinnelige alarmistiske påstanden: Våre utslipp av CO2 skulle forårsake kraftig global oppvarming i form av en større varmeflekk («hotspot») i troposfæren ved ekvator. For å få bekreftet at denne påstanden er gal, (bygd på hypotesen om den CO2-drevne globale oppvarming), så må man følge temperaturen i troposfæren, og ikke der det tilfeldigvis befinner seg termometre på bakken.

Satellittmålingene har vesentlig bedre dekning og gjøres oftere og med mer kontrollerbare metoder enn bakkemålinger. Værballonger og GPS-målinger bekrefter tallene.

For de som er interessert i været der de bor, er det selvsagt det lokale termometeret som er viktigst. Men dette termometeret er satt opp for å gi deg værdata, ikke for å identifisere lange klimatiske trender.

Målingene i troposfæren og på bakken måler ikke det samme, og for sistnevnte er største utfordring at man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med termometre for å måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold. Og fordi det enten vil være kaldere eller varmere enn gjennomsnittet.

Målingene gjort på bakken blir systematisk etterjustert, slik at den temperaturrekorden fra f.eks NASA-Giss som du jevnlig kan lese om, i løpet av de neste 12 månedene vil vise opptil 12 ulike verdier. Bare en av disse kan være riktig. NASA-Giss har ca 600 globale soner med termometre, de ønsker seg nesten 3000 soner for å kunne beregne globalt gjennomsnitt for temperatur og må derfor konstruere resten av dataene.
I praksis utgjør justeringene til NASA-Giss administrativt menneskeskapt oppvarming fordi man ustanselig endrer på fortidens temperatur.
http://www.geoforskning.no/blogg/item/administrativt-menneskeskapt-klimaendring

Kommentarer til Dr. Spencers data eller metoder kan skrives direkte inn på hans blogg.

 

Støtt oss ved å dele:

8 kommentarer

  1. Redaksjonen har satt sluttstrek for de gjentagende månedlige kommentarene som søker å bagatellisere relevansen av satellittmålte temperaturer.

    • Hei Geir,

      Grafen til Roy Spencer plotter noe annet enn det årlig gjennomsnittet og mangler en langsiktig trend som jeg oppfatter som viktig i diskursen rundt klimaendringer. Jeg lastet ned dataene han har publisert og laget en versjon der gjennomsnittet per år og den langsiktige trenden er plottet.

      http://imgur.com/BxRPT0Y

  2. Noen kommentarer til det du skriver:

    «Desember 2016 har med (+0,24 o C) gitt oss sterk nedkjøling (+0,45 o C) fra november»

    Desember er normalt kaldere enn november, slik januar er normalt kaldere enn desember. Ingen stor overraskelse at det blir kaldere. Hva legger du i sterk?

    Hvis vi derimot sammenligner desember noen år tilbake, er det tydelig at vi har et høyere gjennomsnitt enn tidligere. Nå var 2015 midt i El Nino og ikke uventet er desember da høyere, men desember for 2016 er varmere enn de andre foregående, selv med fallet som har vært:

    1995 -0.18
    1996 -0.08
    1997 0.25 (Sterk El Nino)
    1998 0.25 (Sterk El Nino)
    1999 -0.04 (Moderat La Nina)
    2000 -0.02 (Sterk La Nina)
    2001 0.16
    2002 0.15 (Svak El Nino)
    2003 0.38 (Svak El Nino)
    2004 0.05
    2005 0.08
    2006 0.17
    2007 -0.04 (Moderat La Nina)
    2008 0.02 (Moderat La Nina)
    2009 0.12
    2010 0.09 (Moderat La Nina)
    2011 0 (Moderat La Nina)
    2012 0.13
    2013 0.13
    2014 0.22
    2015 0.45 (Sterk El Nino)
    2016 0.24 (Sterk El Nino)

    Tar man dette frem i et diagram og ser på trenden, er den oppadgående, selv med historisk mer La Nina i perioden fra 98 til idag. Virker som du fokuserer veldig på at 2008 var nesten like varm som 2016, men nevner lite om at disse målingene viser en jevn trend oppover.

    «Estimatet viser at 2016 måtte vært 0.10 o C varmere enn 1998 for å være signifikantly forskjellig med et 95% konfidensintervall.»

    Nå var El Nino i 97-98 og 15-16, hvis vi tar temperaturene for begge årene kommer vi på 0,382 for 15-16 og 0,238 for 97-98, altså 0,144 grader forskjell mellom de to El Nino hendelsene.

    Du har valgt litt ulike datakilder på ulike tidspunkter, det er jo interessant å se at over land, i samme datasett, hvis vi sammenligner 97-98 mot 15-16, så får vi et betydelig større avvik:

    15-16: 0,408
    97-98: 0,204

    Sammenlignet vi havet for 98 og 16:

    16: 0,493
    98: 0,253

    Hvis vi kun tar 98 og 16 alene, over land:

    16: 0,538
    98: 0,489

    Det er altså liten tvil om at den siste El Nino har hatt betydelig varmere temperaturer over land, og over hav, enn forrige kraftige El Nino. Forskjellene er 0,240 grader over havet, og 0,204 grader over land mer i den siste El Nino som har vært.

    «måle gjennomsnittlig global temperatur, en verdi som langt på vei er verdiløs fordi klimaet bestemmes av regionale forhold.»

    Er enig at globale gjennomsnitter ikke sier mye, vi ser f.eks. nå at vi har hatt en enorm varme periode i nord som har gitt oss veldig spesielle forhold enn tidligere, hvor det i flere perioder har smeltet betydelig med havvis, når det normalt skulle fryst og økt.

    Det samme gjelder CO2, f.eks. har jeg tidligere vedrørende Beck og bruk av hans metaanalyse av CO2 målinger på veldig tynt grunnlag. Hans rapport bør være upålitelig som global gjennomsnitt med tanke på hva som er grunnlaget for rapporten, og ikke minst forklaringsproblemet med hvor CO2 kom fra, og hvor den gikk, i løpet av noen måneder.

    UAH 6.0 datasett for å se trend, kun land: http://woodfortrees.org/plot/uah6-land/from:1995/plot/uah6-land/from:1995/trend

    (WoodForTrees har ikke oppdatert med data for desember enda, men kommer vel om noen dager)

    • Flott! Endelig noen som fler som synligjør dataene i det store bildet, uten å fokusere på enkeltår og måneder! Jeg er åpen for (men tviler sterkt) for at oppvarmingen har stagnert. Klimarealistene må i såfall vise til overbevisende, anerkjente data, og selvfølgelig heve seg over håndplukkede data mellom 1998 -2013. Vi savner fortsatt å se det.

    • Sondre, deler av teksten Aaslid har i sitt innlegg, ren oversettelse fra dr. Roy Spencers nettside http://www.drroyspencer.com/. Det er altså Spencer selv som betegner fallet stort fra november til desember. Og husk desember er sommer på sydlige halvklode som vil utjevne våre årstider.
      Du har selvsagt rett i at temperaturene over land og hav viser andre verdier og større stigning i temperaturene, men påvirket av forhold som krever etterberegninger og interpoleringer. Derfor er satelitt og værballonger brukt for å få mer objektive data. Selv Prof. Lindzen er en tilhenger av værballonger, f.eks.
      Remote Sensing Systems (RSS) viser også mindre oppvarming enn termometere på bakken og fra bøyer.
      Vi må til slutt huske det faglige premisset: Hot Spot over tropene som tegnet på økt CO2 . Den finner man ikke.
      Endelig handler dette om hva man mener er troverdig. Man trenger ikke bli enige, men det er hårreisende at nå Judy Curry som er en av verdens fremste forskere, ikke orker akademia lenger på grunn av forskningsklimaet og fratrer – ikke på grunn av den faglige uenigheten, men forsøkene på å hindre faglige motforestillinger. Dette er bare trist.

      • Her er litt av det som Judith Curry angir som årsak til hennes «fed up modus»
        Hun er foreløpig den siste i en begredelig lang rekke av andre topp scientists, hvorav noen har sørgelige erfaringer med hva IPCC-tilhengere har utsatt dem for.
        «Dr. Curry explained, “the deeper reasons have to do with my growing disenchantment with universities, the academic field of climate science and scientists… I no longer know what to say to students and postdocs regarding how to navigate the CRAZINESS in the field of climate science. Research and other professional activities are professionally rewarded only if they are channeled in certain directions approved by a politicized academic establishment — funding, ease of getting your papers published, getting hired in prestigious positions, appointments to prestigious committees and boards, professional recognition, etc.”

        • Det er kanskje på tide at universiteter begynner å skille mellom «ekte forskning» og «politisk forskning», eller «politisk kjøpt og betalt forskning».

          Curry er heldigvis ikke blitt presset ut, men kan fritt forlate sin stilling med full tenure, og fortsette sitt arbeid på et mer selvstendig grunnlag. Vi vil nok fortsatte få glede av hennes bidrag til klimadebatten.

  3. Går vi inn å ser på dataserien er «fallet» i desember 2016 likt andre LOKALE fall i dataserien. Derimot bør 1.-ordens observasjonen være den dramatiske temperaturøkningen serien viser fra start i 1978 til i dag. Mer enn 0,12 grader C pr. dekade, Eller ca. 1/2 grad C siden start. Dataene fra UAH bekrefter også den betydelige økningen som finnes i andre serier (RSS, GISS mfl.)

Kommentarer er stengt.