Kaffeproduksjon og klima

Forfattet av biolog Morten Jødal

I Folkeopplysningens program om klima vist  nå i oktober, laget av produksjonsselskapet Teddy-TV, lar en kaffeinnkjøper i firmaet Solberg og Hansen, dommen falle over verdens kaffeproduksjon: den vil rammes av menneskeskapte klimaendringer. Og vi forstår; på samme vis vil verdens matvareproduksjon slås overende.

Den første programversjonen
Jeg er med i dette programmet, og fikk se den første versjonen, før den skulle sendes til NRK. Her uttalte kaffeimportøren Alexander Scheen Jensen: «For eksempel i India da, hvor vi kjøper mye kaffe, så har monsunen begynt å forsvinne, den blir delvis borte, den blir veldig flekkvis. Og hvis det er en tørke, er det ikke sikkert at våre farmere får lov til å vanne heller, det blir mindre bær å plukke, det blir mindre fruktkjøtt på bærene, det er mange konsekvenser som gjør at kaffen potensielt kan bli dårligere kvalitet, og mindre i avling.»

Programleder Andreas Wahl spør så: «Tror dere vi i Norge kommer til å merke noe?» Kaffeimportøren svarer: «Ja!»

Klimarealistene fikk kommentere det foreløpige program, og forklarte Teddy-TV at et varmere klima styrker de intertropiske konvergenssonene (et lavtrykk på begge sider av ekvator), som forsterker monsunene i Asia. Også den indiske. Det gir mer nedbør, og et utvidet monsunbelte mot nord. Vi kjenner dette fra alle varmeperiodene gjennom de siste årtusener.

Den andre programversjonen
Andreas Wahl og Teddy-TV, erkjente fadesen, og laget et nytt innslag. Denne gangen er det kaffeproduksjonen i Colombia som rammes, nå av mer nedbør. Det er dette det norske folk fikk se på NRK den 3. oktober. Økt regn i denne delen av Sør-Amerika truer visstnok både kvalitet og mengde av dette nytelsesproduktet. På nytt er det Alexander Scheen Jensen som får framføre fryktens budskap. I første runde var kaffen truet av tørke, i andre runde av økt nedbør. Tydeligvis, alt vær bør fortsette som før. Mer eller mindre nedbør, enhver endring blir like galt. Denne oppfatningen møter vi i all miljødebatt: Endring skal oppfattes som negativ, og menneskeskapt.

Hva styrer kaffeproduksjonen i Colombia?
Det er imidlertid to eldgamle værfenomen, som styrer kaffeproduksjonen i Colombia: El Niño (guttebarnet), og La Niña (jentebarnet). El Niño og La Niña er store temperatursvingninger i overflatevannet i den tropiske delen av det østlige Stillehav, og ble først beskrevet i 1923 – lenge før mennesket kunne påvirke klimaet. Guttebarnet innebærer varmt vann, jentebarnet det motsatte. Disse havtemperaturene styrer nedbørmengdene i Colombia. Det generelle bildet er: Når havet er kaldt, øker skydekket og nedbørmengdene, når havet er varmt, reduseres både skydekke og nedbør.

I prinsippet er La Niña mer skadelig for den colombianske kaffeproduksjonen, enn El Niño. Effektene må imidlertid vurderes fra region til region. I de viktige kaffe-områdene gir jentebarnet en økning i nedbør på mellom 5 % og 58 %, og samtidig reduseres solmengden og temperaturen. Effektene på kaffeproduksjonen varierer på det vis, at de stedene som ellers har lave nedbørmengder (mindre enn 1 500 millimeter), opplever en generell forbedring for all planteproduksjon, også kaffe. På steder hvor det vanligvis regner mye (mer enn 2 500 millimeter), rammes kaffeproduksjonen særlig gjennom økt forekomst av sykdommer på plantene.

La Niña gir overskudd av vann i bakken, dårligere utvikling av kaffebuskene, noen ganger mister de bladene, de får lavere produksjon, og råtnende røtter kan føre til at buskene dør. Blomstringen kan reduseres, og plantene blir mer mottakelige for slike sopp-sykdommer som pink disease (Erythricium salmonicolor). (Red.anm: figuren viser naturlige variasjonerfra 1950 til 2020  i havets overflatetemperatur i relevant del av Stillehavet, med La Niña i blått og El Niño i rødt. Med temperaturendringer i havet kommer variasjon i skydekket og nedbøren i enorme områder. Jfr KN 120) 

El Niño gir på den annen side mindre nedbør, økte solmengder, og høyere temperaturer. Nedbørmengdene i store deler av landet reduseres med mellom 20 og 40 %. I de kaffeproduserende områdene faller nedbøren i snitt med rundt 20 %.

For kaffeproduksjonen innebærer dette at tørre og varme områder blir for tørre, mens det i våte områder kan bli bedre forhold. I Colombias kaffeproduserende områder er det lite nedbør i desember, januar, februar, juni, juli og august. Når guttebarnet opptrer, finner vi utsatte kaffeproduserende områder sentralt i landet, og ved lavere høyder over havet. Da kan det bli akutt vannmangel, som påvirker kaffebuskenes utvikling, og en vedvarende tørke reduserer produksjonen. I lavere høyder kan én måned uten nedbør påvirke kaffeproduksjonen, mens halvannen måned er grensen for høyereliggende steder. Vannmangel under blomstringen og kaffebønnenes vekst, er mest alvorlig.

I 2010, 2011, og fram til midten av 2012, opptrådte La Niña. Kaffeproduksjonen i Colombia var i 2011 og 2012 på henholdsvis 7,8 og 7,7 millioner sekker. I årene før pikebarnet slo til, mellom 2002 og 2008, lå den gjennomsnittlige kaffeproduksjonen på 11,7 millioner sekker.

Det handler altså ikke om menneskeskapte klimaendringer, slik Andreas Wahl forteller oss. Det handler om naturlige svingninger i havtemperaturene i Stillehavet.

Svikter matvareproduksjonen?
Opp gjennom historien, har det vært utallige påstander om sult og fallende matvareproduksjon. Den engelske presten Thomas Robert Malthus (1766-1834) hevdet at matvareproduksjonen ikke kunne holde tritt med befolkningsveksten.

I 1972 påstod Romaklubben, hvor professor Jørgen Randers var medlem, det samme. World Watch Institute, med Lester Brown i spissen, har alltid satt fokus på en kommende matvarekrise. De fleste miljøorganisasjonene hevder det samme.

Alle disse påstandene er gjort til skamme. Til tross for en voldsom befolkningsvekst, stiger det gjennomsnittlige kaloriinntak, og sulten avtar. Slik vil det fortsette. Fryktens apostler prøver matematisk å beregne framtidig matvareproduksjon. Det vil de aldri klare. Den viktigste årsaken er: Menneskelig oppfinnsomhet. Den kan ikke modelleres. Ingen kan beregne vår evne til innovasjon.