Klimanytt 240, forfattet av Ole Henrik Ellestad.
Stortingsrepresentantene Haltbrekken (SV) og Heggelund (H) har skrevet en juleselskap-guide for å demme opp for IPCC-kritikeres viktigste argumenterr Som vanlig i klimadebatten er det den ene part som slipper til med både hva de selv og motparten mener. Det blir upresist og feilaktig, som om det var unnfanget sent under deres egen julebordfeiring. Slikt bidrar dessverre til at 53% av befolkningen har liten tillit til forskning innen miljø og klima.
Intet samsvar mellom CO2 og temperatur
IPCC-kritikerne legger i særlig grad til grunn at etter den industrielle revolusjon er CO2-utslipp fra fossilt brensel så beskjedent at det ikke kan ha nevneverdig effekt før etter 1950 basert på IPCCs CO2-hypotese. Da utslippene begynte å stige markant etter 1950 sank temperaturen og ekspertene fryktet en ny istid inntil temperaturen igjen begynte å stige etter 1975.
Det er heller intet samsvar (korrelasjon) mellom CO2 og temperatur de siste 450 millioner år, eller 600 millioner år for den saks skyld, viser den vitenskapelige geologiske litteratur. Da er det ingen modellberegninger som ligger til grunn, men klodens samlede respons med alle sine variable forhold. I dag er vi historisk inne i en langvarig geologisk periode med de laveste CO2-nivåer. Likevel skal det ifølge H&H være så varmt. Det er det jo ikke. Vi er også i det lavere regime av klodens temperaturvariasjoner – intet unikt.
Solen dominerer og varmer havet
Oppvarming siste 200 år etter Den lille istid domineres av solen som mellom 1923 og 2003 var inne i sitt sterkeste «Grand Maximum» på 8000 år. Andre planeter og måner i vårt solsystem varmes også opp. H&H har heller ikke fått med seg at det ikke bare er solinnstrålingen som er av betydning. For i aktive perioder får solen sterkere magnetfelt og andel UV-stråling øker med rundt 10%. Dette påvirker temperaturregulerende forhold på jorden som f.eks. skydekke, vegetasjon og mer energi til havet, effekter som gir vesentlig større energibidrag enn IPCCs beregnede CO2-effekt.
Det er således intet unikt i dagens forhold slik H&H hevder. Liknende forhold er observert tidligere på store deler av kloden i varmeperiodene i Middelalder (bl.a. vikinger på Grønland), Romertid og Bronsealder. Norge var isfritt for 9000-4000 år siden, en tredel av Grønlands ismasse var borte, og Arktis var opptil 6C varmere mens Norge var 4-5C varmere (KN 222) .
Og det er solen som varmer opp havet (KN 216, og KN 217). CO2-effekten bidrar bare til primært økt fordampning av vann i de øverste 0.1 mm. Ikke mye effekt på dyphavet slik IPCC hevder. Kloden er så enorm at alle tall blir store selv om de er ørsmå relativt sett. Det betyr lite for H&H som primært søker å skremme lekfolk med store tall.
Ekstremvær og værfenomener
Mediene er proppet med omtale av økt ekstremvær og enhver lokal oppvarming over normalen, ekempelvis ved hver varme El Niño-episode (værfenomen). Det er således legitimt å henvise til at det ikke bare er varmeepisoder, men også kuldeepisoder, som La Niña og snø i Saudi-Arabia og Sahara. Det henleder oppmerksomheten på at klima er gjennomsnitt over tid. I Norge har sommertemperaturen gått ned siden 2006, mens IPCC-leiren snakker om den varme 2018-sommeren (men bare i 3% av klodens landareal) – omtrent like varm som 1947 (KN 230).
Riktig ille er det at H&H ikke har kjennskap til IPCCs konklusjoner inklusive deres dementier om tidligere alarmerende effekter . Det er IPCC som har sett seg nødsaget (2013) til å innrømme at temperaturen har tilnærmet flatet ut (hiatus) i 15 år. Mens solen blir mindre aktiv og vinder og havstrømmer endrer sitt mønster.

I 2007 dementerte IPCC økt stormaktivitet i Nord-Atlanteren og i 2012 konkluderte de at naturlige variasjoner ville dominere ekstremeffekter de neste 20-30 år. I 2013-rapporten var det ingen tendens til økte tropiske sykloner, tornadoer, tørke eller flom (KN 237). I Norge viser Meteorologisk institutts ekstremvær-statistikk fra 1994 heller ingen økt tendens (KN 124). IPCC er etterhvert blitt enige med IPCC-kritikerene. Mens H&H som ansvarlige stortingsrepresentanter, bedriver skremselspropaganda.
Økt CO2 og temperatur øker planteveksten
H&Hs agenda er å skremme folk mest mulig med oppvarming og tilhørende effekter og redusere positive bidrag fra CO2. Men siden 1979 er kloden blitt ca 15% grønnere. Helt i tråd med at økt CO2 temperatur og aktiv sol øker planteveksten av åpenbare og velkjente grunner. R. Tol (tre professorater) hevder i et metastudium at kloden vil bli et bedre sted å bo med en oppvarming på inntil 2.2C (2014) (KN 226). Små temperaturøkninger vil således være en fordel når man skal mette en økende befolkning på vei mot 10 milliarder.
Avtalen i Katowice
Klimarealistene er ikke så opptatt av disse FN-møtene, fordi CO2-tiltak har marginal effekt på klima. Derimot er man opptatt av det grønne fondet i Parisavtalen på hele 100 milliarder dollar årlig fra 2020. Som klimabidrag vil det være totalt bortkastet, og det finnes vel langt mer effektive måter å drive U-hjelp på. Åpenbart er finansieringen lite vellykket. Dermed er hovedgrunnlaget for oppslutning fra utviklingslandene sterkt redusert.
Konklusjon
Skal industrilandene løse problemer innen emigrasjon, økonomi, klima og grønne energier samt ivareta velstandsutviklingen innen mange lavt utviklede EU-land er det ikke økonomisk grunnlag for å bevilge enorme pengesummer til klimatiltak som har vist seg å ikke ha noen effekt. Imens bedriver Haltbrekken og Heggelund sine retoriske øvelser.
Det som er litt komisk det Haltbrekken har kjempet for at Norge ikke skal skade naturen med vannkraft ( noe som blir sagt er bra for miljø ) men da for SV å Haltbrekken at dette ikke er bra.
Så spørsmål må være hvilken strøm skal vi ha fremover???
De samme som lenket seg for å stoppe vannkraftutbygging ivrer for vindmøller som er et mye større inngrep i naturen. Det er ikke alltid så greit å ha de rette meingene.
Kan ikke HH forklare oss hvorfor det er akkurat USD 100 milliarder årlig innbetalt på en konto i Paris som skal til for å redde kloden?
Disse pengene finnes ikke. FNs grønne fond er preget av stor intern uenighet, og nå som den største bidragsyteren, USA, har stanset pengestrømmen, ser det ut til at prosjektet er gått i stå. Legg merke til at norsk MSM ikke omtaler fondet lenger. Det sier sitt.
KR skriver:
http://www.klimarealistene.com/2018/07/09/gront-klimafond-grunnstoter/#comment-10062
Nei, prosjektet er ikke gått i stå, de har bare skiftet taktikk. Pengene skal nå trylles fram indirekte, ved at internajsonale institusjoner skal bevilge dem. Først ute er verdensbanken som skal dekke 40 % av «behovet» de første 5 årene, omtalt behørlig her (se også IPCC-dokumentene)
:https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/J1eaqm/verdensbanken-lover-200-milliarder-dollar-i-klimamidler
Men dette er altså i løpet av 5 år, og det handler vel om lån, i hovedsak? Det man får inntrykk av etter Paris-møtet, er at det skal bevilges 100 milliarder dollar som ren støtte.
http://www.worldbank.org/en/news/press-release/2018/07/19/world-bank-group-exceeds-its-climate-finance-target-with-record-year
Når presseomtalen er basert på propaganda i tre-fire ledd, er det ikke lett å finne substansen. Saken du lenker til viser hvordan Verdensbanken er opptatt av å være klimakorrekt, underforstått en del av deres utlån kan landene regne som nasjonale klimatiltak. Her låner man seg altså til fant, utifra et prosjekts mer eller mindre imaginære effekt som klimatiltak mot en klimakrise som ikke eksisterer. Og man oppfordrer låntagerne til å gjøre mer av dette.
Nå er USAs rolle i Verdensbanken svært sterk og spørsmålet er om president Trump vil være med på å finansierer FNs klimapanel via en bakvei som dette. Jeg har mer enn en liten mistanke om hva svaret på dette spørsmålet vil være.
I England viser det seg nå at vanlig u-hjelp døpes om til «klimahjelp», altså ikke ferske midler:
«£5.8bn sounds a lot of money. But when I checked it out with DFID, it turns out that this money is simply allocated from the existing Overseas Development Assistance Budget. In turn, the ODA is fixed by law at 0.7% of GDP.»
Mens vedtaket fra København 2009 var helt klart:
«We may recall that the Copenhagen Accord was quite specific, that this $100bn had to be new and additional money:
“Scaled up, new and additional, predictable and adequate funding as well as improved access shall be provided to developing countries……»
https://notalotofpeopleknowthat.wordpress.com/2019/01/07/uks-much-vaunted-climate-aid-is-just-recycled-aid/
Stusset litt på dette, Sitat. CO2-effekten bidrar bare til primært økt fordampning av vann i de øverste 0.1 mm. Ikke mye effekt på dyphavet slik IPCC hevder sitat slutt. Det er bare det synlige lyset i spektrene som varmer havet og bidrar til fordamping av vann. UVstrålene trenger ikke ned i havet men stopper i overflate hinnen.
Man har forenklet ved å skrive 0,1 mm istedet for 1 mikron som er mer eksakt når det gjelder CO2-effektens evne til å varme havet(tilsvarer tykkelsen på et hårstrå) – det stopper altså i overflatehinnen!
Jan-Erik Solheim beskrev for noen år siden på et seminar detaljene i hvordan IR-utstrålingen fra CO2 var ute av stand til å trenge ned i havet.
IR stråling (fra sol og eventuell tilbakestråling i atm) blir totalt absorbert innen de første 20 µm av havoverflaten (Jeg skrev 0.1 mm fordi det er en mer kjent enhet. Det synlige går langt ned med maksimum (180m) ved bølgelengde på snaut 500 nm. Deretter avtar det til ca 10 m ved 400 nm og ca 1m for den mest kortbølgede delen av UV-strålingen i sollyset.
Klodens presesjonsbevegelese, tilting, 47 grader i løpet av 25920 år, i tillegg til nutasjonsbevegelsen, 18 år 6 md, må også ha noe å si på de uopphørlige værvariasjonene vi opplever, i tillegg til solens påvirkning. Er dette noe som er omtalt i tidligere utgaver av «Klimarealistene»? Presesjonsbevegelsen er en av årsakene til våre skiftende istider/Saharas skiften mellom å være et fruktbart landskap og ørken. Dette gjelder vel også hele ørkenbeltet forøvrig. Under siste istid var det nordlige Finnmark isfritt. Da var det vel slett ikke is på det området vi idag benevner som Nordpolen. Kan anbefale en undervisningssnutt på Youtube: «How the Sahara desert was made». Gir noen perspektiver som er verd å tenke over.
Takk for utdyping. Det er riktig at precesjonsbeveglsen med en periodisitet på 20 000 får innflytelse over en periode som Holocen på 12 000 år. Dette er beskrevet litt av av Solheim i KN 116. Det har betydning for en årstid og region når den er nærmest/lengst borte fra solen.
spørsmål til Ole Henrik Ellestad.
Er det mulig å bruke satellitter til å måle endringer i utstråling fra jorden? Vi har nå en lang rekke satellitter som måler lyset i en lang rekke kanaler i synlig og IR / termisk lys. Hvis det er slik at CO2 reduserer utstrålingen fra jorden, vil ikke det kunne registreres som mindre stråling i satellittene? Satellittbilde programmene korrigerer for atmosfæriske forhold for å finne reflektans. Det bør kanskje kunne brukes til å fjerne forhold som ikke har med CO2 å gjøre. Hvis endringer i stråling ikke er målbar i satellittene, er ikke det et signal på at CO2 ikke er avgjørende, men at andre forhold er viktigere?
Kunne vært interessant å høre om noen har sett på dette.
Nils Erik. Det finners slike data fra satellitten ERBE (1984-2005) og senere CERES. Data derfra er ikke enkle å behandle/mye støy mm. Men noen har jo jobbet med det. Her er noen ref. Dessverre er artikler fra Energy&environment bak betalingsmur. Muligens de finnes annet sted som frei artikler.
Linzen &Choi har jo brukt ERBE-data i 2011. Noor van Andel hevder at dataene viser at det ikke er økt GHE effekt fordi utsrålingen er økt.
– http://hockeyschtick.blogspot.com/search?q=andel
– http://www.drroyspencer.com/2016/10/what-do-16-years-of-ceres-data-tell-us-about-global-climate-sensitivity/
– https://climategate.nl/wp-content/uploads/2010/06/00a-contents.pdf
Det finnes mange andre artikler også
For å gå tilbake til «normalspor» i spørsmålet om FNs klimafond og klima-finansiering, så gjør CICERO et tappert forsøk på å skjønnmale utfallet av Katowice, selv om de må komme med noen bitre innrømmelser:
«En utfordring er et regelboka ikke inneholder en klar definisjon av hva som teller som klimafinansiering, og land står fritt til å melde inn ulike former for finansiering – fra offentlig støtte til private lån. Det gjør det vanskelig å sikre at klimafinansieringen er «ny og addisjonell» slik intensjonen er. Vi fikk en klar illustrasjon på hvor ulikt det er mulig å telle klimafinansiering for noen år siden da OECD la fram en rapport som sa at rike land bidro med 57 milliarder dollar i året, mens det indiske finansdepartementet kom fram til at tallet var 2 milliarder dollar.»
Så det er fritt frem for alskens bidrag, det ser ikke ut til å være grunnlag for en ny «cargo cult» på stillehavsøyer.
https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/konflikter-til-tross-overraskende-stor-enighet-i-katowice