Judith Curry har forfattet en større klimarapport fra GWPF, som fokuserer på de mange tvilsomme elementene i klimamodellene som IPCC-leiren legger til grunn for sine påstander om klimaet. Det har i alle år kommet særdeles kraftig kritikk fra de mange som er ekspertkommentatorer til FNs Klimapanel (IPCC) og denne rapporten er obligatorisk lesning for dem som vil sette seg inn i detaljene i kritikken.
Enkelt forklart
Klimamodellene benyttet av IPCC-leiren er omtalt en rekke ganger i Klimanytt; numrene 1,15,31,44,103 og 172). Kritikken som i mange år har vært omfattende, kan oppsummeres i en setning, som her:
Modellresultatene stemmer ikke overens med de observerte klimarealitetene, og modellene har derfor ingen utsagnskraft.
Fysiker Stein Bergsmark, KVR
Detaljert kommentar fra Olav Kvalheim i KVR
Curry understreker usikkerheten i skydannelse på grunn av aerosoler som bestemmes ved det hun kaller parametrisering som rett og slett er en empirisk tilpasning til historiske data. Ved å skru opp effekten av aerosoler til å senke temperaturen oppnår man økt klimafølsomhet for CO2. Dette har i mer enn 10 år vært min sterkeste kritikk av klimamodellene. (KVR er Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, du kan se detaljene her).
Videre bidrar parametriseringen til at klimamodellene ikke lenger er fysiske modeller som er ekstrapolerbare, men reduseres til semi-empiriske modeller der fremtidige prediksjoner raskt får konfidensintervaller som går mot uendelig. At man baserer politiske beslutninger på den slags modeller har for meg vært ubegripelig. Det sier også sitt om både manglende kunnskap og evne/vilje fra politikere og mediefolk til å bruke tid på å ta inn kunnskap før beslutningene tas.
Kurvetilpasning er modellenes kjerne
Aerosolleddet i modellen kan brukes til å finjustere klimaets følsomhet for CO2 til den verdien du ønsker. Og ser man på klimamodellene så går de fleste til himmels (i motsetning til temperaturene som har vært i en varmepause i 15-20 år, jfr figuren), mens noen ytterst få gir en nærmest flat utvikling. IPCC bruker da håndsoppreknings-regelen og angir den i midten som mest sannsynlig. Ikke mye vitenskapelig, men kan selges til klimalobbyens kunnskapsløse politikere, inkludert den statsfinansierte miljølobbyen (Cicero for Norges vedkommende) og de statsfinansierte mediene (pressestøtte) og forretningsfolk som ser muligheten til enkel profitt ved tapping av alle slags varianter av klimafond og klimastøtte som økes år etter år.
Like ille er det at klimamodellørene innbiller de samme politikerne og deres meningsfeller at de semi-empiriske klimamodellene er basert på naturlover og dermed ekstrapolerbare inn i evigheten, mens de viktige variablene er bestemt fra kurvetilpasning med alt for mange justerbare parametre som kan «finjusteres». Dessverre kommer dette klimasirkuset til å fortsette helt til EU får politikere som kan stenge pengekranen.
Endring av vær (og klima) er avhengig av en rekke fysiske forhold. Modellering av et system med alle disse parameterne, i et forsøk på å beskrive utvikling av vær på lang sikt, er i praksis svært vanskelig.
Sammenlikning av de enkelte parameterne sin relative betydning for dannelse av vær (komparativt) lar seg enklere gjøre, dersom en aksepterer at det er energi i endring som driver endring av vær.
CO2 i atmosfæren er framstilt som den store trusselen i endring av vær. En sammenlikning av energitilførsel fra CO2 med fordampning av vann kan enkelt gjøres..
Ved beregning finner en at energi tilført atmosfæren av CO2 fra fossilt brensel, kun er 1/50 000 -del (0,02 promille) av det fordampet vann tilfører.
En kan dermed fastslå: CO2 fra fossilt brensel påvirker ikke endring av vær i den grad at det er registrerbart.
Dette er det fysiske faktum.
Hva politikerne tror er en annen sak. De bedriver politikk. Deres tiltak påvirker samfunnsutvikling. I klimasaken gjør de tilværelsen vanskeligere for befolkningen.
Dette vil de formodentlig fortsette med til folket i valg fjerner dem fra makten.
Kanskje på tide at du snart forklarer presist hva du mener med «energi tilført atmosfæren av CO2».
«At man baserer politiske beslutninger på den slags modellnonsens har for meg vært ubegripelig. Det sier også sitt om både manglende kunnskap og evne/vilje fra politikere og mediefolk til å bruke tid på å ta inn kunnskap før beslutningene tas.»
En kan lure på om hele det hysteriske opplegget med global warming og climate change er som keiser Neros: «Brød og circus til folket, og vi kan styre som vi ønsker»
Når FN’s topp klima official Christiana Figueres for lenge siden offentlig har innrømmet at hele saken fra hennes side ikke dreier seg om klima, men om å forandre verdens økonomiske system bort fra kapitalismen.
http://theclimatescepticsparty.blogspot.no/2015/02/unfccc-chief-our-aim-is-not-to-save.html
Når den kjente alarmist Naomi Klein nylig innrømmer det samme
http://www.climatedepot.com/2017/02/21/naomi-klein-admits-that-its-not-about-carbon-its-about-capitalism/
og man vet at andre har sagt omtrent det samme tidligere, fremtrer det ytterligere vanvittig at de alarmistiske såkalte «forskere» skal vinne frem med å lure ignorante politikere slik de enda lykkes med.
RED. ANM: Kvalheim kom ved ettertanke til at «modeller» var sterkt nok, sett i sammenheng med det øvrige han skrev. Vi har derfor rettet «modellnonsens» i innslaget, slik at det nå står «modeller».
Nei, Christiana Figueres sier aldri sagt at ikke at det ikke dreier seg om klima, det må du i tilfelle dokumentere. Det hun er opptatt av er at dersom man skal gjøre noe med klimagassutslippene må man forandre de økonomiske rammebetingelsene. Hverken hun eller Naomi Klein er imidlertid klimaforskere, men politiker, henholds politisk journalist. Du må komme med noe bedre for å påstå at: «…de alarmistiske såkalte «forskere» skal vinne frem med å lure ignorante politikere…»
KR viser en utdatert og mangelfull «sammenlikning» av målte data vs. simulert temperaturutvikling. Det er også valg forskjellige referansepunkter for målingene og simuleringene som igjen gir intrykk av dårligere match enn det som faktisk er.
En oppdatert sammenlikning som både inkluderer de siste år, og også viser modellenes utfallsrom er her:
http://blogs.reading.ac.uk/climate-lab-book/files/2014/01/fig-nearterm_all_UPDATE_2017-panela-1.png
Grafen Lackner viser til er ufullstendig. Det står ikke hvilken temperaturserie dataene stammer fra.
Det ser ut som om man har flyttet utgangspunktet inn i modellene.
Lackner må vise til en vitenskapelig artikkel hvor bakgrunnen for dataene presenteres!
I figuren Lackner viser til er det i perioden 1985 til 2005 svært nær samsvar mellom observerte og predikerte verdiar. Det er lite sannsynleg. Visst dei observerte verdiane i denne perioden er flytta inn i modellane viser figuren noko anna enn det Lackner vil ha oss til å tru; dvs. at det er predikerte verdiar gjort i 1985.
Modellene er nødvendigvis initialisert mhp historiske data. Det er helt normal prosedyre i all simulering, og det er grunnen til at simulert historie ligger nærmere snitt av observerte data bakover i historien. I grafen som KR repeterer år etter år og igjen viser til i artikkelen er det umulig å se noe spenn i simuleringene eller hvordan de samsvarer med representative målinger (direkte målinger).
Må legge til at som vist i figuren er historiske data bare tom 2005 inkludert i modellene. Det forklarer match i perioden 1985-2005. Observasjoner 2005-2016 er lagt til i plottet for å vise at simuleringene også går over til prediksjon med et spenn som dekker temperaturøkningen (inkludert «varmepausen») som er observert i senere tid.
Temperaturseriene stammer fra HadCRUT4.5, Cowtan & Way, NASA GISTEMP, NOAA GlobalTemp og BEST (Berkley Earth). Referanser til simuleringene finner du i kapittel 9 i IPCC 5. studie Arbeidsgruppe 1, kapittel 9 (se side 826 – 853 i det vedlagte kapitlet: http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf)
UNFCCC Chief: Our aim is not to save the world from ecological calamity but to destroy capitalism.
Er det nokon som kan forklare/kommentere avviket mellom observerte og simulerte temperatur data i innlegget til Olav Kvalheim og Alf Lackner?
Et interessant aspekt med klimasaken er forholdet mellom vilje og fakta.
Den man kan slå bombefast er at fakta er relativt irrelevant i forhold til hva flokken ( som da er hele samfunnet ) mener er fakta, eller riktig eller veien å gå.
Det som styrer det hele er viljen, driften, eller ønsket i samfunnet, og her er det de sterkeste kreftene som vinner.
Grunnet til at for eksempel de sies at 95% av verdens forskere er enig i at CO2 er et onde for kloden, er ikke på bakgrunn av fakta, men på bakgrunn av at de som mener det, står for an langt større vilje eller ønske om at dette skal være tilfelle , en de relativt få som hevder det motsatte.
Og årsaken til dette igjen er at de som hevder CO2 er et onde har en direkte økonomisk gevinst av påstanden, mens de som hevder det motsatte, jobber stort sett på hobby basis. Oljebransjen har allerede mye penger, så de er heller ikke sultne nok på å motbevise påstandene, eller de ser selv økonomiske muligheter i å si seg enige. Og mediene , TV og aviser er jo også helt hekta og avhengig av penger, så de hiver seg på usannheten de også de sin feighet, da nyheter selvsagt burde være basert på fakta.
Og klimasaken er jo bare et av tusenvis av eksempler på at fakta er relativt irrelevant i forhold til det men legger til grunn for fakta i samfunnet, der viljen styrer over fakta, et godt eksempel er propaganda i geopolitiske spørsmål.