Iskald artsutryddelse

Vår planet har vært gjennom flere masseutryddelser i løpet av sin geologiske historie. Dette faktum, satt sammen med den modellerte, men ikke observerte sjette artsutryddelse som påstås å finne sted i dag, har blant de politisk klimakorrekte gitt grobunn for myten om at mer atmosfærisk CO₂ kan eller skal føre til en ny artsutryddelse. Her er ny forskning som tilbakeviser denne myten.

En av de viktigste masseutryddelsene skjedde nær grensen for Perm-Trias-epokene for ca 250 millioner år siden. (Se figuren til venstre som viser at overgangen fra Perm til Trias for 245 millioner år siden var en CO₂-fattig epoke. De enkelte istidene kan man ikke se i en så grov skala).

Over 95 % av marine arter i havet forsvant og frem til i dag har enkelte forskere prøvd å knytte denne artsutryddelsen til en betydelig økning i globale temperaturer som igjen knyttes til atmosfærisk CO₂.

Men forskere fra Universitetet i Genève (UNIGE) i Sveits har arbeidet sammen med Universitetet i Zürich, med oppdagelsen av at denne utryddelsen fant sted under en kort istid som fant sted forut for en global oppvarming. Spesifikt har forskerne ved å analyse tykke og godt bevarte sedimenter i Syd-Kina, funnet zirkonium (med bly og uran) i vulkansk aske og kunne derved tidfeste sedimentene med en nøyaktighet på 35 000 år, noe som er svært godt for 250 millioner år gamle sedimenter. Forskerne fant en istid på 80 000 år forårsaket av store SO₂-utslipp fra intens vulkansk aktivitet i et felt omtalt som «the Siberian Traps» og denne istiden sammen med et sterkt synkende havnivå skal ha vært tilstrekkelig til å forårsake denne utryddelsen.

Det er første gang at de ulike stadier av en masseutryddelse er nøyaktig forstått og at forskere har vært i stand til å vurdere den store rollen vulkanske eksplosjoner har i disse klimaprosessene . Denne forskningen som kan leses i Scientific Reports, åpner for ny tenkning mht de vitenskapelige teoriene som skal forklare disse fenomenene. Forutsatt, selvsagt, at ikke andre forskergrupper finner metodefeil i denne studien som ugyldiggjør konklusjonene.

Grunnlaget for å hevde at økningen av CO₂ i atmosfæren kan ligge til grunn for artsutryddelser, er nå revet fullstendig i fillebiter. Fra før vet man også særdeles godt at varmere klima generelt gir grunnlag for en rikere biologisk aktivitet, med livsgrunnlag både for nye arter og gode forhold for en større artsutbredelse for eksisterende arter, så hypotesen om at mer atmosfærisk CO₂ kan forårsake artutryddelse har alltid vært vitenskapelig suspekt, men har likevel blitt brukt og misbrukt i den politiske delen av klimadebatten.

Denne forskningen baner vei for en ny tenkning når det gjelder av jordas klimahistorie og tidligere artsutryddelser.

Takk til GWPF som først brakte oss nyheten.