Dette var temaet på Klimarealistenes foredrag på Arendalsuka i år. Denne teksten kompletterer foredraget. Teksten er også sendt inn som en del av et høringssvar om nye læreplaner, til Utdanningsdirektoratet i juni i år. Avsnittsoverskriftene, noen få linjer og illustrasjonene er lagt til, kun her, av redaksjonen.
Det viktige stoffet om klima og miljø har fått en stadig bredere plass i undervisning og lærebøker.
Imidlertid har mange foreldre, besteforeldre og til og med lærere rapportert om problemer med miljø- og klimaformidlingen i dagens skole.
Det hevdes med rette at klimastoffet er preget av mangler og bevisste utelatelser, strengt ensidig informasjon, overdrivelser, feil og unøyaktigheter.
Det er rapportert om barn i 10-årsalderen som synger på foreldremøter om den farlige forurensningen fra CO2, og barn som vegrer seg mot å spise kjøtt og å sitte på i familiebilen på vei mot hytta. Det er også rapportert om barn med klima-angst.
Og som illustrasjonen til venstre viser (red.anm.), er til og med voksnes klima-misbruk av mentalt sårbare barn blitt et problem.
Hva er feil med lærebøkene i dag?
For å undersøke dette har Klimarealistene derfor etablert et fagutvalg med fem medlemmer for å undersøke flere lærebøker, identifisere og dokumentere de kritikkverdige forhold som blir funnet og for å etablere et bredere grunnlag for konstruktiv kritikk av lærebøkene. Arbeidet med en meget omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkene er pågående og vil bli publisert høsten 2019. Forhåpentligvis vil dette omfattende arbeidet føre til revisjoner både i bøkene og i tilhørende materiell som er tilgjengelig via nettet. Rapporten vil når den foreligger bli sendt til direktoratet og til forlagene.
Gal informasjon er påpekt før
I et brev til Kunnskapsdepartementet og Aschehoug forlag 18. oktober 2017, og til Kunnskapsdepartementet av 26. oktober 2017, klagde biolog Morten Jødal på feil i læreboka Tellus 10. Han ba departementet pålegge forlaget å sende informasjon til alle landets skoler om disse feilene. Departementet svarte at dette kunne de ikke, og forlaget ville ikke gjøre noe annet enn å vurdere om de skulle rette opp feilene i neste utgave av boken. I mellomtiden påtrykkes elevene gal informasjon uten at det ser ut til å bekymre noen. Dette er svært bekymringsfullt i en så alvorlig sak.
Læreplanen i naturfag
Dette viktige kompetansemålet i naturfagets kompetanseplan etter 10. trinn (uthevet tekst under) er altfor snevert og peker selvsagt rett på menneskeskapte CO2- utslipp som den direkte årsaken til økt drivhuseffekt og årsaken til klimaendringer.
Å beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake klimaendringer
Både drivhuseffekten og drivhusgassenes virkning er mangelfullt og feilaktig beskrevet i lærebøkene.
Tilknyttet dette kompetansemålet er det helt vesentlig å ta med flere nye kompetansemål
- Å beskrive den overveldende globale klimaempiri med fire faser. Dette er helt nødvendig for at elevene skal få en selvstendig bakgrunn til vurdering av den moderne varmeperioden som er det eneste lærebøkene presenterer i dag, og på en feilaktig måte. Uniformitetsprinsippet eller aktualitetsprinsippet sier at de samme fysiske prosesser styrer klimaet i fortid, nåtid og fremtid.
- De siste 450 000 år med istider og mellomistider og da det viste seg at endringer i CO2 følger etter endringer i temperatur.
- De siste 11 500 år etter den siste istiden, der vi har hatt både høyere og lavere temperaturer enn i dag, og hvor den langsiktige temperatur trenden de siste 4-5000 år ser synkende og hvor det ikke kan spores noen korrelativ eller kausal sammenheng mellom CO2 og temperatur. Det er viktig å fortelle om den minoiske og den romerske varmeperioden, da sivilisasjon, agrikultur og kultur blomstret.
- De siste 2000 år må beskrives korrekt, med den middelalderske varmeperioden og den lille istiden, dette mangler i bøkene.
- Til sist den moderne varmeperioden fra 1850 til i dag. Denne perioden startet på slutten av den lille istiden og i geologisk forstand er perioden en opphenting etter den lille istiden. Legg merke til at det i denne perioden har vært flere faser der temperaturen har sunket, steget, sunket, steget og senere praktisk talt stått stille. En diskusjon av «Den store varmepausen» fra 1945 – 1975 og «Varmepausen» fra 1998 – 2012 hører med til diskusjonen, og utviklingen av temperatur versus utslipp fra 1998 til i dag.
- De siste 450 000 år med istider og mellomistider og da det viste seg at endringer i CO2 følger etter endringer i temperatur.
- Det viser seg at naturlig variasjon har vært dominerende for jordens klima i uminnelige tider, og det er ingen ting som tyder på at naturlig variasjon brått sluttet å gjøre seg gjeldende i 1950 da utslippene av CO2 tok til å vokse.
- Elevene må gjøres oppmerksom på at klimapanelets fremskrivninger av fremtidig temperatur og andre klimavariable er basert på modellbaserte klimascenarier, og det er et faktum at temperaturscenariene feiler.
- Bøkenes introduksjon om vitenskapsteori, hypoteser og liknende må anvendes i en sammenlikning av klimascenarioer og klimaempiri, og man må understreke at når scenarier ikke stemmer overens med empiri og observasjoner så må scenariene forkastes.
- Et svært viktig vitenskapelig faktum som ikke nevnes i bøkene er at korrelasjon ikke er bevis på kausalitet. Med andre ord, bevis på at klimaet endrer seg er ikke noe bevis på at dette i hovedsak skyldes utslipp av CO2.
Foreløpige funn om feil og mangler i lærebøkene
Dette er et sammendrag for foreløpige funn fra vår omfattende rapport om feil og mangler i lærebøkenes klima- og miljøstoff. Rapporten vil foreligge høsten 2019 og vil bli fordelt til direktoratet, forlagene og andre interesserte.
Naturfagbøkene for ungdoms- og videregående skole har mye godt læringsstoff. Framstillingene innen fysikk, kjemi og biologi er ofte både gode, relevante og oppdaterte. Vi dokumenterer imidlertid problemer som oppstår i den samfunnsrelevante delen av undervisningsmaterialet, som handler om klima-, miljø- og utviklingsspørsmål. Dette stoffet er ofte preget av feil, sentrale utelatelser, unøyaktigheter, slurv, manglende kunnskaper, manglende balanse, politiske og ideologiske oppfatninger, og bærer til tider preg av grønn indoktrinering. Det er et problem at forlagene ikke klarer å rette opp dette, samt at myndighetene ikke har vilje til å kvalitetskontrollere dette stoffet i lærebøkene.
Bøkene formidler aldri de utallige positive utviklingsparametrene og overdriver klima- og miljøproblemene. Det er således særdeles alvorlig at man ikke i våre lærebøker nevner at alle viktige indikatorer for utvikling går rett vei.
De største verdensproblemene som sult, fattigdom, analfabetisme, barnedødelighet og forurensning har i gjennomsnitt blitt redusert med 50 % i tiden 1990 – 2015.
Matvareproduksjonen øker også. Produksjonen av de viktigste kornsortene har blitt firedoblet siden 1960, og prognosene er gode for fortsatt vekst.
En viktig årsak, og muligens hovedårsaken til økningen i matproduksjonen er den beskjedne veksten i CO2 og temperatur.
Klodens klimahistorikk delvis utelatt
Det er også svært alvorlig at bøkene stort sett ikke formidler de relevante deler av klodens klimahistorikk, med istider og varmere mellomistider. Slik kunnskap er helt avgjørende for at elevene skal få den nødvendige bakgrunn for balansert selvstendig refleksjon om miljø- og klimarelaterte spørsmål. Klimahistorien viser en kraftig naturlig variasjon over alle tidsskalaer, med istider og mellomistider og med både varme og kalde perioder i mellomistidene. Alt vi har sett i moderne tid av klima, vær og uvær har menneskene opplevd tidligere.
Fra vår nære klimahistorie vet vi at breene i Alpene smeltet mye i tiden rett etter år 1900 da det var kaldere enn i dag, men at de senere frøs til igjen etter at det ble varmere. Isbreer på Grønland smeltet hurtigere i perioden 1920 – 1930 enn i 2000 – 2010. I 1924 var det svært lite is rundt Svalbard, og man lurte på om Nordpolen skulle smelte. Tre amerikanske ubåter møttes i overflatestilling på Nordpolen i 1987. Heller ikke drøftes «Den store varmepausen» mellom 1945 og 1975 og «Varmepausen» mellom 1998 og 2012, da det var nesten null temperaturøkning, til tross for sterkt økende utslipp av CO2.
En gruppe forskere har vist at den globale temperaturutviklingen de siste 150 år er forenlig med naturlig variasjon og kan beskrives av en såkalt Fractional Gaussian Noise modell. Og i Klimapanelets rapport fra 1990 sies det «Så det er viktig å iaktta at de naturlige klimavariasjonene er betydelige og vil modulere alle fremtidige endringer forårsaket av menneskene». Naturlig variasjon er derfor en betydelig undervurdert faktor i lærebøkene.Samtidig er det et faktum at Klimapanelets fremskrivninger av fremtidig klima og fremtidig temperatur er basert på datamaskinbaserte scenarioer og at spesielt temperaturscenariene ikke stemmer overens med den observerte temperaturhistorikken. I Klimapanelets tredje hovedrapport heter det: «I forskning på og modellering av klimaet, bør vi være oppmerksom på at vi har å gjøre med et kaotisk, ikke-lineært koblet system, og at langtids forutsigelser av fremtidige klimatilstander ikke er mulig».
I lærebøkene gis en enkel innføring i vitenskapelig metode, med utvikling av hypoteser, eksperiment, observasjon og eventuelt falsifisering. Dette anvendes i det hele tatt ikke når det gjelder miljø og klima.
Det er derfor en fundamental faglig mangel i lærebøkene at klimahistorikk og klimamodellering ikke drøftes i denne sammenheng.
Mange eksempler på gal informasjon
Andre eksempler på gal informasjon er knyttet til påstander som at flere titusener av rein årlig døde av sult på Finnmarksvidda på 1980-tallet, og at det har blitt mindre is og snø i Antarktis. Eller at snødekket på den nordlige halvkule minker. Det stemmer heller ikke at det i 2017 fantes 20 millioner mennesker som kunne defineres som klimaflyktninger, eller at kongekrabben utgjør en stor risiko for livet i havet. Galt var det også at Nordpolen kunne bli isfri i 2013 eller 2014. Stoffet som omhandler korallrev og havforsuring bærer preg av å være hentet fra korte dagsavisartikler, og mangler helt grunnleggende kunnskaper i biologi, kjemi og fysikk.
I Tellus 10 vises en kurve over temperaturutviklingen på kloden siste 1000 år. Denne «hockeykøllekurven» stammer fra den tredje IPCC-rapporten (figur 2-20). Kurven ble sterkt kritisert fordi den ikke reflekterer Middelalderens varmeperiode og Den lille istid. Det ble påvist grove metodefeil i studien der kurven ble publisert. Like fullt presenteres kurven til ungdomsskoleelever i Norge. I Kosmos-bøkene vises en sterkt misvisende temperaturgraf som alene burde være grunn til å refusere bøkenes klimastoff, i Kosmos YF står den på side 65.
Misoppfatninger blir til fakta
Vanlige misoppfatninger som presenteres som fakta i bøkene er at Stillehavsøyene er i ferd med å synke i havet, at biobrensel og biodrivstoff er klimanøytralt og at elbilene er utslippsfrie. En svært viktig problemstilling som ikke er synlig i debatten, er at om sol- og vindkraft skal øke sin markedsandel på verdensbasis, må fossile varmekraftteknologier vokse parallelt. Sol- og vindkraft trenger backup når de ikke leverer. Dette betegnes som «The renewable energy paradox». Det må skoleelevene informeres om. Dette er hovedgrunnene til at Tysklands enorme satsing gjennom de siste 10 år på sol- og vindkraft ikke har resultert i noen vesentlig reduksjon av CO2-utslipp eller kullforbruk.
Klimakrisen eksisterer ikke
Vi viser både i gjennomgangen av bøkene og i våre fyldige vedlegg at det ikke er grunnlag for å erklære noen klimakrise. Tvert imot, kloden har aldri vært et bedre sted for et flertall av menneskene enn i dag. Unge mennesker er lett påvirkelige, de mangler egne referanser og tror derfor gjerne på aktivister og andre som kommer med tydelige, kraftige og høyst alarmerende budskap om klimakrise og utslettelse av arter. Dette kan føre til at våre kommende politikere treffer feilaktige og premature beslutninger om drastiske klimatiltak som rammer hardt folk og samfunn hardt, og som har liten eller ingen virkning.
Ubalansert og uriktig om olje og gass
Et meget alvorlig og aktuelt eksempel kan være en eventuell ensidig utfasing av den norske olje- og gassindustrien. Her trenger unge mennesker en kraftig realitetsorientering om klimaeffekt og inntektsbortfall. Kloden blir ikke reddet om vi legger ned denne virksomheten. På Equinors høstkonferanse 2018 sa IEA-sjefen: «Er Norge det eneste landet som kutter ut oljeproduksjonen, vil det skje to ting. Det ene er at det ikke vil ha noen effekt på de globale utslipp. Det andre er at økonomien i Norge vil bli ødelagt».
For olje og gass vil bli kjøpt og brent så lenge det finnes kjøpere. Slutter Norge å produsere, vil leveransene bli tatt over av andre land. Slik virker markedsmekanismene. Et eventuelt oljekutt i Norge har derfor ingen virkning globalt. Man kan faktisk hevde at det er bedre at Norge leverer olje enn at andre land med større utslipp leverer.
Dersom Norge brått slutter med all olje- og gassvirksomhet og gir avkall på oljeinntektene som i statsbudsjettet for 2018 er angitt til 208 milliarder kroner, vil dette gi en redusert temperatur i år 2100 på 0,0004 grader, beregnet med klimamodellen MAGICC. All fornuft tilsier at utfasing av denne industrien, med bakgrunn i global oppvarming, er unødvendig og grovt uansvarlig. Samtidig ville vi gitt avkall på flere hundre tusen arbeidsplasser i olje, service og annen relatert industri, som også ville bli overtatt av andre land.
Læreplanens og forlagenes ansvar?
Både læreplanen og forlagene har derfor etter vår oppfatning et ansvar for å gi langt mer balansert og fremfor alt korrekt informasjon fra begge sider i klimadebatten, etterprøve det som kommer fra Klimapanelet, vurdere modellscenarioer mot planetens overveldende klimahistorikk og fortelle at det ikke foreligger noen krise.
Vår kommende apport avsluttes med flere vedlegg med viktig og relevant bakgrunnsstoff innenfor en rekke sentrale temaer, for både å påvise og korrigere feil og for å kunne bidra i en hardt tiltrengt revisjon av lærebøkene.
Jeg skulle gjerne dele denne artikkelen med ikke-norsk talende venner. Hvor fins den på engelsk?
Teksten fins dessverre ikke på engelsk.
Google translate er i ferd med å bli bedre, så jeg vil anbefale å bruke dette verktøyet,eventuelt med litt manuell retting hvis du er pirkete.
Når skoleelever læres opp til å tro på falsifisert forskning, er det et stort problem. Klimaangst er én ting. Den går over. Tilliten til skoleverk og myndigheter derimot, får seg mer enn en ripe i lakken
Det er blitt trendy i skolen å vise at man er på høyde med siste motealarmisme, og ingen ønsker å framstå som sinker og fornektere rundt Thermageddon-visjonene. Akkurat som deres foreldre, fransk- og kristendomslektorene på 1970-tallet, skremte datidens ungdom med ny istid. Det hadde man vitenskapelig dekning for den gangen, til og med på framsiden av TIME.
Det tragiske er imidlertid at dagens klimaalarmisme utøves av lærere som iht dokumenterte undersøkelser ikke mestrer den store gangetabellen. Men de vet likevel alt elevene trenger å vite om atmosfærefysikk, historiske anomalier, den termohaline sirkulasjon, Milankovic-sykluser og strålingsbalanser, jordklodens eksentrisitet, presesjon, osv. Som de så med Dagbladets faglige hjelp utporsjonerer i konkrete klimalæresetninger for sine elever.
Den oppvoksende slekt er i de beste faglige hender.
Man gjør seg noen tanker når man leser om klimaendringene, og jeg PRØVER å hente informasjon der jeg forventer at den skal være seriøs og basert på seriøs forskning. Journalister kan man (stort sett) ikke stole på dessverre. De er mest interessert i antall klick ser det ut til.
Personlig tror jeg endringene i klima skyldes en kombinasjon av solens aktivitet og menneskelig aktivitet. Og for all del – jeg her helt enig i at man må unngå feilinformasjon, klimaangst og dommedagsprofetier!
MEN – så til mitt budskap eller kall det spørsmål:
Sett at denne ‘tåpelige’ og ‘uvitende’ horde av klimaaktivister tar feil men at deres aktivitet bidrar til
– teknologi som minsker utslipp av CO2
– forskning på CO2-fangst
– teknologi som gir renere strøm
– bevaring av regnskogen
– at det utvikles smarte løsninger som utnytter andre energikilder enn fossilt brensel
– at folk kaster mindre mat og spiser mindre kjøtt
– at folk sløser mindre, sparer på strøm, flyr mindre osv
– at det kommer en generasjon som ikke er villig til å sløse og kaste ukritisk
– osv osv
Hva er det som er så galt med det?! Er ikke det bare positivt?
En redusering av vårt kolossale overforbruk, sløseri og vår forurensning over hele kloden må da være bra? Uansett hva som er årsaken til klimaendringene.
Hvis Klimarealistenes eneste budskap er at alle ‘de andre’ tar feil, så henger jeg ikke med lenger.
Folk flest tror at det er farlig å drikke alkohol sammen med antibiotika. Det er det ikke. Men det er da vel (forhåpentligvis) ingen fornuftig lege som med brask og bram går ut og proklamerer at «det er ikke sant!»
Hvis folk tror det er farlig og derfor drikker mindre alkohol så må da det være bra?
Mulig sammenligningen er noe vag, men tror det viser litt hva jeg mener…
Det ER stor uenighet om årsaken til klimaendringene. Det må være lov å slå fast. Hvis det skulle vise seg at det er solaktiviteten som forårsaker det (når får vi klarhet i det forresten?) – skal vi da satse på det og ture i veg som før?
Og tør vi ta sjansen?
Men selvfølgelig – feilinformasjon er ikke bra – hverken på den ene eller andre fløyen.
Som nevnt – jeg PRØVER å lese stoff om klima fra fra flere synsvinkler og leser Klimarealistene med stor interesse. Men jeg hadde nok forventet at innlegg og kommentarer her var en smule mer seriøse. Nevner ikke navn, men noen av de vitenskapelige skribentene er nokså ovenfra-og-ned og viser liten respekt for de de argumenterer mot. Det er synd. Dette foraet bør være seriøst.
Til slutt:
Er dette en artikkel man kan stole på?:
https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer
Noen kommentarer?
Takk for en interessant kommentar, her følger et populærvitenskapelig formulert svar.
Først et kort svar på dette:
«Hvis det skulle vise seg at det er solaktiviteten som forårsaker det (når får vi klarhet i det forresten?)»
Det er identifisert ca 15 ulike vesentlige naturlige faktorer som påvirker klimaet. Sola utgjør bare en av disse. IPCC-leiren snakker ned disse, og tilsvarende opp den menneskeskapte klimaendring, i hovedsak basert på feilaktige klimamodeller. Striden om sola går i hovedsak mellom solforskerne (med solid støtte fra andre naturvitere) som i vesentlig grad er klar på at sola er dominerede, og IPCC-leiren som mener sola er en bagatell. Solas prosentandel varierer selvsagt fra solforsker til solforsker, og utifra hvor mange av de indirekte soleffektene man tar med i regnestykker (effekten på skyer og havstrømmer er de vesentligste)
I denne sammenheng vil du muligens finne det interessant at IPCC-rapportenes kapitler om sola i hovedsak er skrevet av forskere uten kompetanse på solfysikk. Altså 1-2 med solfysikk, 15-20 andre uten kompetanse og hovedforfattere som er utvalgt fordi de sørger for de politisk akseptable konklusjonene. Det er kjent at minst en solfysiker som har deltatt i dette, etterpå har innrømmet at man har gått med på formuleringer i teksten som det ikke er faglig dekning for.
Du lister så opp åtte punkter, hvor du spør om forbedring av teknologi, ny viten, hokdningsendring etc på disse punktene, og spør om det meste er positivt for samfunnet. Mye av dette er perifert i klimadebatten, men jeg tillater meg å mene som privatperson at alt dette er positivt, med unntak av de to øverste punktene.
Angående hvordan menneskeheten vil forflytte seg fra A til B i fremtiden, så har jeg et avslappet forhold til dette. Man vil i 2100 garantert ikke forflytte seg mindre enn i dag (forutsatt økt velstand), og garantert ikke med de samme transportmidler og med samme energibruk som i dag. Derimot er vi ganske sikre på at det går galt hvis politikere uten kompetanse på naturfag og teknologi skal diktere teknologiutviklingen.
Ressursbruk på de to øverste punktene er meningsløs, fordi det er mangel på CO2 i atmosfæren og dermed intet behov for å minske utslipp eller fange CO2. Dette er ikke kontroversielt hverken blant biologer, geologer, atmosfærefysikere eller kjemikere.
Men la oss nå si at det i fremtiden blir observert at CO2 faktisk har en mindre oppvarmende effekt på temperaturen, hva da?.
Dette ville være en fantastisk positiv nyhet for menneskeheten, fordi man da for første gang har en enkel metode for å varme opp en planet som er i ferd med å bli for kald. Men igjen, da er det ikke behov for å fange CO2, det vil være behov for å resirkulere mer CO2 tilbake til atmosfæren denne gassen en gang kom fra.
Angående lenken du spør om, det mest interessante med samtlige klimatekster hvor Benestad er medforfatter, er som oftest det som er utelatt. Teksten du viser til inneholder svært mye nyttig informasjon.
Et raskt blikk på teksten holder for meg, andre får ta opp det andre, her er kommentarer til tre pikante detaljer som du kan vurdere å legge til grunn for spørsmålet om du kan stole på teksten. Det øvrige som jeg ikke har lest, mener jeg selvsagt ikke noe konkret om:
«Mens CO2 har en lang levetid i atmosfæren, faller vanndamp fort ut som regn.» Etter noen linjer går han over til å nevne metan, som lever 10-15 år i atmosfæren. Her er ikke «lang» definert, men hans side i debatten holder hardnakket på myten om kort levetid for naturens CO2 og 100-200 år for antropogen CO2. Myten er ikke forankret i kjent fysikk, men er basert på Bern-modellen, som er basert på output fra andre modeller med alle deres feil og mangler. CO2-molekylets gjennomsnittlige oppholdstid i atmosfæren er i størrelsesorden 4-5 år.
Her kunne jeg ikke se noe om den viktigste drivhusgassens effekt, vanndamp med skyer, som utgjør 95 % av drivhuseffekten.
Rett under finner man enda en sentral myte som er usann: «Økningen i atmosfæriske konsentrasjoner av CO2 er forårsaket av forbrenning av kull, olje og gass.» Mye av problemet ligger i et av de mest sentrale premissene for myten; at siden vi kjenner naturens kretsløp fullt ut, så kan vi kalkulere den antropogene andelen med andre regnemetoder enn isotopanalyse. Premisset er ikke holdbart, så vidt jeg kan se.
Forskningen på dette er relativt entydig, ved analyse av isotoper vises at maksimalt 4 % av atmosfærisk CO2 har antropogen opprinnelse (Jfr naturen styrer klima). Da er vulkaner regnet inn, og en del av forskningen angir også en nedre terskel på 1 %.
Callendar er nevnt, men det er utelatt at ingen på hans tid eller de neste 40 årene tok CO2-hypotesen seriøst, fordi utslippene økte i hele denne perioden, og fra ca 1942 til 1977 sank global temperatur med ca 0,3 grader C. Mange mener dette er en tilstrekkelig falsifikasjon av CO2-hypotesen.
Jeg antar du allerede er klar over at dette avsnittet har sine problemer:
«I tidligere tider har noe av de globale klimavariasjonene vært forårsaket av forandringer i solen, men det har ikke vært noen utvikling i solaktiviteten siden 1950-tallet som kan forklare den observerte oppvarmingen (for eksempel solflekker eller kosmiske stråler) (Benestad 2013).»
Generelt tviler jeg på at mange solfysikere vil være enige i det Benestad og de andre skriver i ovenstående sitat, men la oss ta tak i det konkrete:
Nobelprisvinner Ivar Giæver har påpekt at observerte endringer i solaktiviteten (0,3 % TSI-variasjon, fra solfysikernes modell, er vesentlig større enn TSI fra klimaforskernes modell (0,1 % TSI-variasjon) som av solfysikerne anses å være uvitenskapelig)) kan forklare temperaturendringer over de siste 100-150 årene. Fra 288 K til 288,8 K er rimelig nær en 0,3 % økning. Professor Humlum (KVR og GWPF Advisory Council) er klar på at observerte endringer i skydekket i moderne tid i det vesentligste kan forklare temperaturendringen vi har observert.
For detaljer, viser jeg til vårt hefte Naturen styrer Klima og flere Klimanytt. DU kan også bruke søkemekanismen i spalten til høyre for hovedteksten i ethvert oppslag, eller søke på kategorier for å finne opplysninger.
Klimamodellene er selve bærebjelken i den påståtte klimakrisen med en temperaturkurve som går bratt til værs og varsler katastrofale klimaendringer i fremtiden.
Forsvarerne av klimamodellene hevder at modellene stemmer godt med observert temperatur basert på backtesting/hindcast og er dermed et prediktivt verktøy for fremskriving av global temperatur. Motsatt hevder skeptikere at klimamodellene feiler og overdriver i forhold til observerte temperaturdata.
I figur 2 hevder her Benestad at det er god sammenheng mellom modellert og observert global årlig middeltemperatur.
https://www.idunn.no/natur/2018/04/er_det_noen_tvil_om_menneskeskapte_klimaendringer
I figur 3 i denne artikkelen viser Judith Curry en sammenligning mellom modellert og observert temperatur tilbake til 1860.
https://www.thegwpf.org/content/uploads/2017/02/Curry-2017.pdf
Kurvene tilpasses relativt bra, med unntak av temperaturøkningen 1930-1940 og nedgangen i temperatur rundt 1960. Kurvene skiller imidlertid lag ved århundre skiftet, modellene klarer altså ikke å få med den såkalte pausen i global temperaturutvikling.
Hvordan det går videre med den globale temperaturen blir spennende. Fortsetter ‘pausen’ (pause betyr vel implisitt at temperaturen vil stige igjen) eller skal temperaturen opp igjen som modellene fremskriver. Dersom klimamodellene har en såpass god historietilpasning som vist her, bør man vel tillegge modellene en prediktiv kraft.
Klimaforskerne hevder at den snart 20 årige ‘pausen’ er for kort tid for å bli ‘fanget opp’ av klimamodellene. På samme vis så ‘registrerer’ ikke modellene de kortere svingningene i temperatur i det 20. århundre, men den lange trenden ser ut til å fungere. Så vi bør vel kanskje bare være litt tålmodige da? Dersom fortsatt ‘pause’ i global temperatur eller endog en nedgang som klimarealistene har spådd, går det an å si noe om når klimamodellene har feilet/er falsifisert og hele klimahysteriet kollapser i kjølvannet……et befriende, «men keiseren har jo ikke klær på»….
Takk for en lang og god kommentar. Det er ikke tid i dag til å ta tak i alt du tar opp, men la meg påpeke kort:
Judith Curry viser til figur 10.1 fra AR5, der ser vi at observasjoner er definert som HadCRUT4-data. Man ser raskt at her kan man diskutere datakvaliteten fordi den kraftige oppvarmingen til ca 1942 virker lite synlig og den påfølgende nedkjølingen til 1977 er enda mindre synlig.
Observasjonsdataene har fått sin massasje ved Hadley Centre/East Anglia-univ, i en enhet som heter Climate Reseach Unit, hvor bl.a Phil Jones og Tom Wigley arbeidet i mange år. Det er da betimelig å minne om følgende epost fra ClimateGate-skandalen.
From: Tom Wigley, Date: Sun, 27 Sep 2009 23:25:38 -0600
So, if we could reduce the ocean blip by, say, 0.15 degC, then this would be significant for the global mean – but we’d still have to explain the land blip. I’ve chosen 0.15 here deliberately. This still leaves an ocean blip, and i think one needs to have some form of ocean blip to explain the land blip (via either some common forcing, or ocean forcing land, or vice versa, or all of these).
(Se også Humlums gruppering av temperaturdataserier etter kvalitet, på Climate4you.com.)
The Blip som de viser til er varmetoppen rundt 1942, som ikke kunne forklares av IPCC-leiren og deres modeller. Den måtte altså bort. Etter at det ble gjort ble det lettere å late som om modellene kunne forklare den første oppvarmingen og The Grand Hiatus (1942-76). Men det er få i seriøse vitenskapmiljøer som støtter dette synet.
Se også Judith Currys innvendinger mot modellene, oppsummert på side VII. Dette er en god oppsummering, seriøst formulert. Det er ingen mangel på akademikere som bruker sterkere ord.
Det Russiske Vitenskapsakademiet har sin egen modell, den stemmer med alle observasjoner over mer enn 100 år, men så er den heller ikke programmert med de falske premissene som er innbygd i alle de andre modellene.
Når det gjelder Benestad viser til en ledende tyske Klimaforsker Von Stoch, som i Der Spiegel i 2013 svarte på spørsmål:
How long will it still be possible to reconcile such a pause in global warming with established climate forecasts?
If things continue as they have been, in five years, at the latest, we will need to acknowledge that something is fundamentally wrong with our climate models. A 20-year pause in global warming does not occur in a single modeled scenario. But even today, we are finding it very difficult to reconcile actual temperature trends with our expectations.
På oppfølgningsspørsmålet om hva som var galt med modellene var svaret:
There are two conceivable explanations — and neither is very pleasant for us. The first possibility is that less global warming is occurring than expected because greenhouse gases, especially CO2, have less of an effect than we have assumed. This wouldn’t mean that there is no man-made greenhouse effect, but simply that our effect on climate events is not as great as we have believed. The other possibility is that, in our simulations, we have underestimated how much the climate fluctuates owing to natural causes.
Og dermed har du også fått vite, via en ledende klimaforsker, hvorfor jeg anser Benestad for å være useriøs. Han lever i sin egen lille boble, ute av stand til å delta i en seriøs debatt.
Hele intervjuet med Von Storch er her, det fremgår særdeles klart at modellene ikke stemmer med observasjonene:
https://www.spiegel.de/international/world/interview-hans-von-storch-on-problems-with-climate-change-models-a-906721.html
Takk for kommentaren din.
Jeg heier på forskningen og innbiller meg at målemetodene blir bedre og bedre. Dermed blir det i mitt hode mindre og mindre relevant å sammenligne ‘gamle’ observasjoner langt bakover i tid med ‘nye’ observasjoner. Utfra det klarer jeg ikke å forstå at vi kan sammenligne solaktiviteten på 50-tallet med dagens. Det vil vel være et problem både for Benestad og andre. Men jeg har absolutt ikke kunnskaper om det. Prøver bare å bruke sunn fornuft.
Hvis vi kunne bevise at maksimalt 4 % ( kanskje mindre ) av atmosfærisk CO2 har antropogen opprinnelse så ville vel det vært gode nyheter. Og kan vi ikke det med bruk av isotoper? Men så skriver du at «Forskningen på dette er relativt entydig». Og ordet relativt bringer meg ’tilbake til start’, og konklusjonen min blir at de lærde strides. Det er jo bra forsåvidt, men slitsomt for en realist som gjerne vil ha ‘to streker under svaret’.
Et spørsmål til slutt: Angående 4 % av atmosfærisk CO2 – over hvor lang tid er det målt?
Uansett – jeg fortsette å lese og følger med med stor interesse. Takk.
Kommentar: null-hypotesen må gjelde frem til det foreligger bevis for noe annet. Føre-var-prinsipp er ikke noe som er fornuftig å anvende på storsamfunnet. Det vi observerer er at utnyttelse av fossile brensler har skapt en velstand i verden som ellers mest sannsynlig ikke ville vært oppnåelig. Da skal man ha ekstremt tungtveiende grunner, etter min mening, for å sette en stopper for det.
Artikkelen du henviser til er feil på alle punkter såvel de historiske som øvrige omtaler. På den store klimakonferansen i Princeton så sent som i 1955 der alle de ledende meteorologer og beregnere var tilstede var det bare ett foredrag om CO2. De tidligere tiders teorier har vært markant tilbakevist. Det var med nye simuleringsmodeller i 1970-årene noen fikk ny tillit til de tidligere hypoteser. Og hele IPCCs teorigrunnlag er basert på modellberegninger og ulike scenario. De stemmer ikke med observasjonene som vi baserer oss på. Menneskeskapt CO2 kan ikke ha hatt noen effekt før etter 1950 (ut i fra produksjonstall,) og da mengden begynte å stige ble det kaldere de neste 30 år. Dette skyldes en nå velkjent, naturlig ca 60-års syklus. Artikkelens påstander er omtalt og tilbakevist i mange klimanytt og øvrige artikler på vår web-side.
Til dine mange spørsmål. De fleste innen forskning synes det er fint at det drives enrgiforskning og teknologiutvikling. Sol, vind, geovarme, energisparing og annet er velkjente former som vi bevilget penger til f.eks i forskningsrådets energikomite (NTNF) da jeg satt som medlem i 1985-91. Men det var jo en nøktern holdning til gode prosjekter og resultater. Det er oppskalering av laboratorieresultater som er særlig kostnadskrevende. Således er det meget kritikkverdig med ukritiske ‘jippobevilgninger’ bare fordi man lanserer en argumentasjon via IPCC om at kloden går under pga. menneskeskapt CO2-økning. Det er absolutt ingen holdpunkter for det ut i fra kjente historiske data, moderne observasjoner og fysikk-teorier. Det skyldes kun noen modeller som programmerer inn en anslagsvis 10 ganger større effekt av CO2 enn det som observeres.
Sløseri og miljø har ikke noe med klima å gjøre, og det blir en sammenblanding av debatten hvilket er tilsiktet i mediene. Vi uttaler oss primært om det vitenskapelige grunnlaget for klimavariasjoner og at den vider utvikling baserer seg på kostnads- og miljøeffektive løsninger.
Det er direkte i strid mot demokratiet å bevisst manipulere folkeopplysningen for å få aksept blant velgere for sin politikk. det er faktisk et av de groveste overtramp mot demokratiet. Der kan ikke bli slik i fremtiden at man kan lage en modell for å implementere sin foretrukne politikk godt hjulpet av veletablerte hersketeknikker.
Vi ser jo nå at manglende/feilaktige debatt medfører ny debatt om vindmøller. Folk skjønner at det vil ikke ‘redde verden’ og da prioriteres det annerledes (OSV) bl.a. ut i fra miljøhensyn.
Og noen har annerledes syn på bekjempelse av overbefolkning og fattigdom som klodens viktigste oppgaver enn IPCC.
Våre politikere i dag er faktisk fortidens «fremtidige politikere». Så galt kan det gå hvis fortidens skolekunnskap og analyser ikke er korrekt. Fremtidens politikere må nødvendigvis bli mer ignorante enn dagens. Dette er faktisk skummelt, der er det lite å gå på…
Vi trenger et klimaparti nå, et parti som kan motvirke all indoktrinering og feilinfo som spres i disse tider, både på læreanstalter og i media…
Jeg vil starte med å takke de som står bak denne «satsingen» som boken er, som har avsatt så mye av sin fritid på dette. Vi for håpe at de rette faginstanser og myndigheter tar det på alvor.
Når en ser at politiske beslutninger i økende grad styres av «klimafrykt», er det langt på «overtid» å få etablert en mer nyansert oppfatning av dette.
Spesielt tenker jeg på de store varige inngrep i naturen vindkraften medfører.
Jeg har ikke rukket å lese hele boken, men det ser ut til å være en grundig gjennomgang.
Nå har jeg imidlertid et spørsmål til temaet havstigning. Jeg forstår at dette ikke er «enkel» vitenskap med alle de forhold som virker inn.
Figur J.2 viser en kurve over havstigning de siste 200 år. I teksten finner jeg ikke noen entydig forklaring. Jeg trodde det hang sammen med temperaturøkningen. At en kan tenke seg havet som et «stort kar», og at en termisk utvidelse ville gi et høyere nivå?
På forhånd takk for svar.
At IPCC og FN klimapanel kan ta så feil er nok ganske utenkelig for mange, når i tillegg Konge, Storting, våre universiteter, S. Hawking, D. Attenborough osv. støtter opp om rapportene.
Kan det være en ide å få til en paneldebatt, med f.eks. Cicero som motpart, på et av våre universitet?
Dr.Michael Mann og IPCC leiren hadde en dårlig dag i Supreme Court i British Columbia forleden
I saken mot Dr.Tim Ball.
Taktikken med å nekte å forklare forskningen bak hockey kølla slo feil.
Spent på fortsettelsen.