IEA parkerer netto null i 2050

IEAs siste rapport «Net Zero by 2050» har fått omfattende og positiv omtale den siste uken, og har av mange blitt tolket som en uforbeholden støtte til klimatakene som skal ta oss til en karbonnøytral verden. Men sammen med tallene som IEA har presentert, og som media har utelatt, er det klare budskapet for alle som kan regne, at dette ikke er mulig å gjennomføre. Aldri før har så mange mediefolk skjønt så lite av en så omfangsrik og lettforståelig rapport.

Innledning

Eksempler på medieomtale her hjemme finner vi hos NRK, hos E24 som mot alle forventninger intervjuer en politiker som har noe fornuftig å si (nei, det er hverken Barth Eide eller Bru vi tenker på), og hos Nettavisen hvor mye av spalteplassen brukes på hva som kan skje i dette fantasifulle 2050 med prising og etterspørsel av olje. Nei, IEA (Det internasjonale energibyrået) hverken påpeker eller antyder at det i vår virkelige verden blir mindre behov for olje eller gass i 2050.

(tillegg 29.mai kl 22, red.anm.) Se også sterk faglig kritikk, fra professor Øystein Noreng i TU 29.mai, hvor ett av poengene er at «Rapporten fortoner seg som et konsulentarbeid bestilt av den britiske regjering.»

Siden dette handler om penger, så er Finansavisen interessert, og de heller som forventet en solid dose malurt i det grønne begeret, takket være oppslaget «Det skitne skiftet» fra professor Rögnvaldur Hannesson. Det korte budskapet fra Hannesson er at den andre nye IEA-rapporten «The Role of Critical Minerals in Clean Energy Transitions», med enda flere tall (selvsagt ignorert av media), viser at det eksisterer hverken finansiering eller prosesseringskapasitet for å skaffe til veie de kritiske metallene som trengs for å nå målet. Vi tar med en figur derfra, men siden dette feltet er mer enn stort nok for et antall separate artikler, lar vi detaljene ligge her og nå.

Stien til det karbonnøytrale 2050

Den smale stien til netto null i 2050 eller vår generasjons nirvana, er som tidligere prosjekter som viste vei til helvete, belagt med de aller edleste intensjoner. Men jakten på det som skal til for å bringe kloden dit, er på mange måter sammenlignbar med middelalderens alkymister og deres jakt på de vises stein. Der alkymisten skulle forvandle uedle stoffer til gull ved å bruke andres penger, skal dagens aktører fange CO₂-molekyler og skape gull ved å grave de ned eller utvikle nye industrielle prosesser. Eller man skal bygge vindmøller for andres penger og fjerne behovet for å slippe ut CO₂. Alkymistenes mystiske skrifter som for det meste var frakoblet alle fysiske realiteter er erstattet med tilsvarende flyktige IPCC-sammendrag for beslutningstagere (SPM) og tilhørende pressemeldinger, et sammensurium av grønn politikk og bukk-og-havresekk-forskning som legitimerer pengebruken.

Denne IEA-rapporten omtaler en bane (scenario) som illustrerer hva som må til for å nå et politisk mål om 1,5 graders oppvarming uten å kritisere målet, og teksten må leses som man i Sovjet-tiden leste Pravda for å finne elementer av virkelighet. Tallene IEA presenterer gir et mye klarere budskap – dette lar seg ikke gjennomføre.

Tallene som teller

• 1992 FNs klimarammeverk (UNFCCC) signeres for å bekjempe global oppvarming, og utslipp har senere økt med 60 %.
• 2000 IEA utelater at signifikant global oppvarming ifølge IPCC har stanset og at kloden er i en varmepause. (Beklager, jeg kunne ikke dy meg, red.anm.)
• 2020 Landenes handlinger og forpliktelser øker men er ikke i nærheten av det som trengs for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, ifølge UNFCCC.
• 2021 Ingen nye olje- eller gassfelt kan settes i drift, ingen kullgruver kan startes eller utvides. En massiv satsning på fornybar energi trengs, for sol tilsvarer det et nytt solindustrianlegg hver dag, av samme størrelse som det største som eksisterer fra før. (Tilsvarende for vind- og atomkraft)
• 2025 Energi fra sol og vind må utgjøre 20 % av global elektrisitetsforsyning.
• 2030 Etterspørsel etter kull er bare 50 % av markedet i 2020, 60 % av alt bilsalg er elbiler. Det meste (85 %) av utslippsreduksjoner til hit finner sted med teknologi som eksisterer i 2020, men ca halvdelen av reduksjonen som trengs i 2050 skal skje med teknologi som ikke eksisterer i dag.
• 2035 Salg av fossilbiler er forbudt, 50 % av tunge lastebiler som selges er elbiler. Behovet for olje, kull og gass er halvert i forhold til 2020. Mennesket fanger 4 Gt CO₂-molekyler (ca det vi puster ut).
• 2040 Alle kull- og oljekraftverk er nedlagt, 50 % av drivstoff til fly er lavutslippsdrivstoff. Et gigantisk skifte i elforsyningen er gjennomført for å kunne dekke 50 % av klodens totale energibehov, med batterier, hydrogen og mye annet.
• 2045 Behovet for naturgass er redusert med 50 %. Atomkraft utgjør 5000 TWh/år. 50 % av behovet for oppvarming dekkes av varmepumper. Hundrevis av store industrianlegg bruker CCS eller hydrogen.
• 2050 Nesten 70 % av globalt elektrisitetsbehov er dekket av sol og vind, og et areal det doble av Europa er dekket av solcellepaneler. 85 % av globale bygninger er karbonnøytrale. Utvidet samarbeid har i tide (les før 2025) skaffet til veie nødvendig teknologi og finansiering for ikke-vestlige land.

IEA parkerte visjonen netto null 2050

Kulepunktene ovenfor som er hentet herfra, kan oppsummeres i en setning: Kloden trenger et helt nytt system for produksjon og distribusjon av energien vi trenger. Hvor realistisk er dette?

Flere vestlige land har startet denne transformasjonen, til en enorm kostnad, men selv Tyskland som det mest betalingsvillige landet i Europa har sagt et klart nei å delta i fangst og lagring av CO₂-molekyler (CCS). Dette er snipp, snapp, snute for Norges Langskip-prosjekt, selv om ingen enda vil innrømme det. Siden det må fanges og lagres 7,6 Gt CO₂ årlig i 2050 for å komme i mål med netto null i 2050, så må dette luftslottet erstattes av andre luftslott, eksempelvis at man antar det er mulig å finne opp mer teknologi som ikke eksisterer i dag, og at det blir mulig å bruke oppfinnelsene lønnsomt.

Det som gjerne omtales som vestlige land, og som inkluderer de mest avanserte industriland utenfor vesten (Australia, Japan og Korea) utgjør bare ca 20 % av menneskeheten. Hva med resten? Ledende land i Asia har allerede avvist at veien til netto null i 2050 går via reduksjon eller stans i investeringer i kull, gass eller olje. Dette er kjent fra før.

IEA har satt tall på galskapen, og enkelt formulert: Alle som kan regne vet at netto null i 2050 er bare tull.

Vi avslutter med en figur som viser hvordan denne visjonen påvirker vår hverdag i 2050, fra temperaturen i stua hjemme, til hvor fort du får lov til å kjøre på motorveien.

Medieomtale av IEA-rapporten

(Nytt avsnitt, 10. juni). Kritisk medieomtale av rapporten er vanskelig å finne. Finansavisen har et innlegg 10. juni med overskriften IEA viser hvorfor nullutslipp i 2050 ikke er mulig fra Halfdan Carstens og Jonny Hesthammer.