Hvor raskt kan USA tre ut av Paris-avtalen?

Det menes mye rart om USAs forhold til Parisavtalen, spesielt fra aktørene i det klimaindustrielle komplekset og fra politikere som har investert all sin prestisje i en fortsatt truende CO2-drevet menneskeskapt klimakrise. Det er for eksempel flere faktafeil i dette VG-oppslaget. Her er en kort påpekning av de faktiske forhold.

Paris-avtalen
Alle aktører var på forhånd klar over at forpliktende internasjonale traktater må ratifiseres av USAs folkevalgte. Man trengte et smutthull i påvente av at USA skulle få et samarbeidsvillig flertall i Senatet. Det ble deretter lagt mye arbeid i å fjerne alle formuleringer av forpliktende art fra avtalen, som derfor hverken er forpliktende eller en traktat. Den binder derfor ikke USA, uansett hva President Obama eller klimaindustrien måtte ønske.
I fravær av at avtalen blir akseptert av USAs folkevalgte som en bindende traktat, kan en president «pseudo-akseptere» en ikke-forpliktende avtale ved å utstede en såkalt «Executive Order». Dette binder hverken USA eller på noen måte eller senere presidenter i landet.
Alt det formelle rundt denne problematikken er forklart i et brev sendt fra senatet 3.november i år.

Det er klart at en senere president i USA kan tre ut ved en ny «Executive Order», en prosess som neppe tar særlig mye lengre tid enn det tar å uttale setningen «Parisavtalen er herved død og begravet».
Alternativt kan man late som om Paris-avtalen ikke eksisterer, og ikke løfte en finger for å oppfylle de mange uforpliktende paragrafene, eller den ene forpliktende paragrafen som forplikter nasjonene til  møtes til klimakonferanser i fremtiden.

Uansett hvilken metode neste President i USA velger, er det etter de signalene som pr dato foreligger overveiende sannsynlig at neste års USA-delegasjon til klimakonferansen vil bestå av en offisiell delegasjon på null personer.

ostrichDet spiller i denne forbindelse ingen rolle hva som står i Paris-avtalen om uttreden fra avtalen, siden slike formuleringer ikke har noen som helst betydning for land som USA som aldri har trådt inn i avtalen.

Det er beklagelig at dette enkle faktum ikke later til å ha blitt oppfattet av viktige aktører i vår hjemlige klimadebatt.

 

Støtt oss ved å dele:

9 kommentarer

  1. Donald Trumps raske valg av Myron Ebell som ny sjef for EPA tyder på at klimapolitikken står høyt på prioritetslisten. Håpet for Europa er at verdensdelen vil bli smittet og skifte ut «warmunister» med fornuftige folk.

  2. Og det er EPA som betyr noe. For Parisavtalen er jo kun en retrettavtale for politikere samtidig som den bidrar til fortsatt å lure velgere slik at «IPCC-politikken» kan opprettholdes lengst mulig sammen med den betydelige overføringen av midler, kjøpesummen, til utviklingsland. Pariavtalen betyr jo ingen ting i praksis med en temperaturreduksjon fra de frivillige bidrag på ca 0.2 C i 2100. Det er USAs interne lovgivning og regelverk gjennom EPA som er «cluet». Dette er jo politikere klar over for de snakker jo om en mulighet til å nå 1.5C målet. Det vil jo si at om all T-stigning siste 200 år er fra CO2 så gir det 0.45C per århundre. Det er bare å få politikere og media til å formidle at det det skyldes Parisavtalen, så blir det vanskelig å hevde naturlige årsaker. Men blir det kaldere blir de avslørt. Det vet de også for i 2013 skjedde en betydelig endring i tregistrerte temperaturer som økte oppvarmingen. Da har de mer å gå på på «nedturen».

  3. Dere burde lese kommentarene Time Magazine for denne uken, De skriver at det er blitt en så stor prisforskjell mellem fornybar og kull at det vil ikke lønne seg å bygge nye kullkraftverk. Det er to lover som kommer inn når det gjelder bruk av kullkraft i USA. Den ene er «Clean Air Act» og den andre definerer mengde kvikksølv i avgassene fra kraftverk. Det er ingen kjent teknologi som vil kunne gjøre nye kullkraftverk lønnsomme for tiden. Så det antaes at det vil bli ingen nye kullkraftverk. Det er jo litt synd for dere at selv amerikanerene ikke vil ha mer CO2 utslipp.

    • Det er vel ingen som har noe imot alternative energikilder. Det det dreier seg om er hvorvidt dagens fossile energikilder er en så stor fare for miljøet at vi skal bruke billioner av dollar på et forsert skifte. Jeg tror vi på sikt vil kjøre elektriske biler, nettopp fordi elmotoren er forbrenningsmotoren overlegen. Det vi venter på er effektive batterier. Hittil er alternative energikilder lønnsomme kun pga. sterk subsidiering. Avgiftsbelegging av fossil energi er en annen side av samme sak. Jeg sier ikke det er galt, men da kan man ikke sammenligne lønnsomhet direkte. Fint om du legger ut en link da dette er interessant å lese.

      Hvorfor det skulle være synd for KR skjønner jeg ikke.

    • USA har redusert sine co2-utslipp i senere år på grunn av at billig naturgass fra fracking har utkonkurrert kullkraft på pris. At fornybar kraft uten subsidier skulle kunne være billigere, har jeg liten tro på .

  4. Det er jo riktig som Andersen kommenterer at ingen har noe i mot energiformer som er miljøvennlige. Jeg kjenner ingen som har kull som en foretrukken kraftverkkilde bortsett fra pris. Hele debatten har som utgangspunkt at vind og solkraft foreløpig ikke er konkurransedyktige, og at de subsidieres og som Andersen skriver «presses frem før de er modne», at en rekke kostnader og ulemper (innfasing, miljø) feies under teppet i en udemokratisk debatt, og at billig kraft er viktig for å løfte folk ut av fattigdom.
    Vil bare nevne at jeg leste i Bloomberg, Forbes e.l. at Kina skal øke sin kullkraftproduksjon med 19% neste fem år,.og at å benytte spillkraft til å pumpe vann opp i basseng for påfølgende vannkraftproduksjon, foreløpig er den billigste lagringsform. Det er disse forhold som setter senen i debatten om grønn energi, ikke en markedsbasert konvertering på åpne premisser.

  5. «Donald Trump har sendt ut en spørreundersøkelse til ansatte i Energidepartementet, hvor de blant annet blir bedt om å oppgi navnene til alle de som har jobbet med spørsmål knyttet til global oppvarming.»
    Trump hviler heller ikke på klimalaurbærene. Etter å ha foretatt en mengde utnevnelser av virkelige kapasiteter innen administrasjon av departementer og offentlige stillinger kommer nå selvsagt turen til klimaeventyrerne. Der får de svare på hvilke personlige og nasjonale krefter de vil bruke mot universets krefter for å oppnå effekt på klimaet. En interessant kamp som sol, måne og diverse skylag vi alle kan være interessert i å få kartlagt. Trump har forlengst tatt avstand fra ideen om å kjempe mot naturkreftene på ethvert plan, godt å se at han mener business!

  6. Bare raskt – her er et par meninger om USAs økonomi og Paris-avtalen (og bl.a. økte muligheter for å la seg befordre pr. tråsykkel ):

    https://www.cato.org/blog/you-ought-have-look-paris-climate-agreement

    Her er grundigere referanse om de økonomiske konsekvenser som det vises til i artikkelen :

    http://www.nationalaffairs.com/publications/detail/the-new-central-planners

    (Moderator ber om at det kommuniseres med tekst og lenkene som kildehenvisning, istedet for bare lenker uten forklarende tekst)

Kommentarer er stengt.