Hva kan klimaendringene koste?

Dette er temaet i en forskningsrapport fra London School of Economics, publisert i Nature Climate Change. Her serveres siste skrik i politisk korrekt klimaforskning, gjenfortalt av troende journalister i NRK og e24. Man starter med fremskrivninger fra FNs klimapanels klimamodeller og ender med økonomiske modeller. Tilknytningen til virkelig-heten blir da svak. Hvor svak? Vi har bedt økonomen Rögnvaldur Hannesson om en kommentar.

«Climate Value at Risk» of Global financial assets
Dette er tittelen på forskningsrapporten og stedet det publiseres sier oss en del om kvaliteten, men alt trenger ikke å være galt selv om det publiseres i Nature Climate Change. NRK var først ute med dette, og som vanlig i denne statlige institusjonen som i motsetning til resten av media har en formålsparagraf som krever objektiv og saklig journalistikk, så mener man øyensynlig at jobben er gjort når man har skrevet av et oppslag i The Guardian og har støttet seg til verktøyet Climate Action Tracker (CAT). Sistnevnte er ikke kjent for å være utviklet og driftet av nøytrale aktører, CAT baserer seg på modellert temperaturutvikling istedet for det man observerer i naturen og tilhører den mest apokalyptiske delen av klimakriseindustrien. Jfr omtale i tredje avsnitt her. NRKs Anders Brekke fokuserer på det mest ekstreme, hvor sannsynligheten for at dette kan inntreffe er nær det ikke-eksisterende.

«Det verste scenarioet tar høyde for at tapet kan bli på hele 24 billioner dollar. Det utgjør 17 prosent av verdens verdier, og kan rasere verdensøkonomien»
NRK siterer The Guardian

Johan Hammerstrøm i E24 som i motsetning til NRK ikke trenger å forholde seg til en formålsparagraf som krever saklig og objektiv journalistikk, går enda lengre ved kun å støtte seg til den dominerende aktøren i Norges klima-kriseindustri.

«Jeg tror at finanssektoren undervurderer risikoen knyttet til klimaendringene»
seniorforsker Asbjørn Torvanger ved Cicero, Senter for klimapolitikk

Hvor gode er de økonomiske modellene?
Et sentralt spørsmål her er kvaliteten på modellene. Vi vet at metodikken i forskningen står til stryk da den følger GIGO-prinsippet (er inn-dataene søppel blir resultatet deretter) og lar dette ligge i denne omgang, jfr. tidligere omtale av de mange feil og mangler ved modellen FNs klimapanel støtter seg til.

Rögnvaldur Hannesson, professor emeritus NHH og medlem i Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, har følgende kommentar:

Modellen bygger på sk. Integrated Assessment Models, som mange økonomer mener er verdiløse (bl.a. Robert Pindyck ved MIT).

Reportasjen i E24 er et grelt eksempel på uredelighet. Det slås opp stort at «klimaendringene kan ta knekken på 17 % av verdens finansverdier.» Hvor kommer dette prosenttallet fra? Den 99. persentilen i de simuleringer forskergruppen ved LSE har gjort,? Hva betyr så det? At det er 1 % sannsynlighet, gitt modellen som blir brukt, at dette vil inntreffe.

Hva sier modellen ellers? At i gjennomsnitt så kunne 1,77 % av verdens finansverdier stå på spill under et «business as usual» scenario. Hvis det gjøres tiltak som gjør det 2/3-dels sannsynlig at 2-gradersmålet blir nådd, vil de omtalte 1,77 % bli redusert til 1,18 %. Det er tvilsomt om denne lille forskjell ville gjøre det bryet verdt å anstrenge seg for å nå 2-gradersmålet; billig blir det ikke i alle fall. Og hva med scenarioet som kun har 1 % sannsynlighet for å inntreffe? Nås 2-gradersmålet, ville de nevnte 17 % (16,86 %) bli redusert til 9,17 %! Heller ikke det gjør 2-gradersmålet helt overbevisende.

Er de som er ansvarlig for denne fadesen tørre bak ørene? Eller gjelder her den gamle regel «argumentene svake, hev stemmen.»

2-gradersmålet som et ikke-faglig mål
Blant øvrige svakheter i forskningen finner vi 2-gradersmålet, som er omtalt i KN75; dette klimamålet er ikke vitenskapelig begrunnet. Det finnes ingen naturvitenskapelig dokumentasjon som kan forsvare et slikt mål. 2-gradersmålet er et politisk mål, presset frem under FNs COP15-møte i København i 2009. Det er et tall som ser ut til å være tatt ut av luften, men har blitt solgt til en hel verden som et vitenskapelig faktum. Selv klimaforskere omtaler dette målet i dypeste alvor. Noe vitenskapelig fundament for dette ”målet” finnes ikke!

Den seneste endringen av 2-gradersmålet, til 1,5-gradersmålet, gjort ved et politisk vedtak på konferansen i Paris i desember 2015, bidrar i denne sammenheng ikke positivt.