Fra august til november er det i vestlige land høysesong for klimakloveri, hvor det er fritt spillerom for særinteressene som profiterer på å skremme befolkningen med en klimakrise som ikke eksisterer. Her kommenterer vi seneste klimajeremiade fra Espen Barth Eide, som gikk ut til alle landets redaksjoner fra klimapropaganda-avdelingen i NTB.
Espen Barth Eide
Ifølge Wikipedia er Barth Eide utdannet statsviter, og har vært broilerpolitiker i hele sitt yrkesaktive liv. Toppen i hans karriere var stillingene forsvarsminister fra 11. nov. 2011, og utenriksminister i Jens Stoltenbergs andre regjering fra 21. sept. 2012 til regjeringen gikk av 16. okt. 2013. Eksporten av ham til FN-systemet i 2014 var som vanlig i slike situasjoner, et sikkert tegn på at han ikke kunne brukes til noe fornuftig her hjemme, men han fikk, i motsetning til Erik Solheim som ble sparket ut, fornyet tillit i FN.
Redaksjonen har grunn til å tro at da regjeringsforhandlingene pågikk etter siste stortingsvalg, var det flere gode kandidater til stillingen som minister for vær, uvær og menneskeskapte klimaendringer. Men da Ap og Sp valgte å danne regjering uten SV-deltagelse, men med SV som parlamentarisk støttespiller, var det bare en aktuell kandidat til denne ministerposten, hvor SV hadde klare forventninger til politikken. Statsminister Gahr Støre var tvunget til å finne en person SV kunne akseptere, dvs en som var minst like nedsnødd som forrige klimaminister Sveinung Rotevatn. Dermed var det bare en mulighet, og sammenlignet med Barth Eides posisjoner i forrige Ap-regjering, var dette en soleklar degradering av ham som politiker ifølge informerte kilder i Ap.
Propaganda, religion eller bare absurd?
Fhv daglig leder i Klimarealistene, Hans Borge mente samme dag i Resett at «Barth Eide bygger sin virkelighetsforståelse om klima på mediedekning og ikke naturvitenskap». Borge som i motsetning til Barth Eide har solid naturfaglig utdanning og yrkeserfaring, avsluttet med: «Å tro at det er mulig å observere klimaendringer i sanntid kan sammenliknes med å tro på en spåkone. Det er vanskelig å finne ytterligere kommentarer til slike meningsløse påstander.»
Vi overlater til leserne å gjøre seg opp en mening om Barth Eides jeremiade; gir han uttrykk for sin klimareligiøse tro i forkant av egen deltagelse på klimakirkemøtet i november i Sharm-el-Sheikh i Egypt, terper han på propaganda, eller er han bare absurd, uten kontaktflate mot virkeligheten?
I likhet med tidligere klimaministre, drar Barth Eide til Arktis sommerstid, for da får han se at «Isen smelter i rekordfart, vannet blir varmere, permafrosten tiner».
Alt han ser er et bevis på dramatisk utvikling (les klimakrise), og da innbiller han seg at han har noe han kan skremme befolkningen med, for viljen eller evnen til å rådføre seg med noen som kan gi ham fornuftige råd om klima, er ikke tilstede. og slik har det vært for alle klimaministre i dette århundret.
Hverken Barth Eide eller forskerne han viser til, kan tenke seg at noe av det de ser har naturlige årsaker: «Lipponen … understreker at klimaendringene forårsakes av mennesker».
Det de ser er vær og det er sommer, også i Arktis. Akkurat som det er langs norskekysten, så styres klima i Arktis av Golfstrømmens varme og kalde faser. Forskningen han viser til er utført på en slik varm fase, ved bruk av villedende modeller og manipulerte data istedet for å forholde seg til virkeligheten. Det er helt utelatt at vi nå er inne i en kald fase, hvor Arktis pussig nok skal bli kaldere de neste tiårene, også det 2-3 ganger så raskt som det skjer lengre sydpå.
Disse fasene av Golfstrømmen, hvor det er ca 70 år fra toppen av en varm (eller bunnen av en kald) fase og tilbake igjen, det er noe resten av menneskeheten har kjent til i over 100 år. Ser vi på seriøs forskning hvor de er ute og observerer, istedet for å sitte innendørs med en villedende klimamodell, så er de klare på at Barentshavet har blitt kaldere de siste 6 årene, og at iskanten har flyttet seg sydover.
Barth Eides klimastudie
Den andre grunnen til at denne studien blåses opp i klimapropadandaen, er at klimamodellene (CMIP5 og 6) har fått drepende kritikk, også i klimapanelets hovedrapporter, fordi de feiler. De greier hverken å modellere historisk klimautvikling og de er alt for varme i forhold til virkeligheten. I tillegg har avstanden til virkelighetens temperaturer økt fra forrige generasjon modeller (CMIP5 i 2013) til denne generasjonen (CMIP6 i 2021).
Modellene er nå så varme at Gavin Schmidt, leder for GISS og klimarådgiver for president Biden i Det Hvite Hus, påpeker: «Many of the world’s leading models are now projecting warming rates that most scientists, including the model makers themselves, believe are implausibly fast.»
Budskapet i denne studien er at klimamodellørene har funnet et sted på kloden hvor modellene er kaldere enn virkeligheten. Langt på vei er dette er forsøk på å rehabilitere modeller alle vet har feilet, men hvor det ikke er tillatt å formidle i media at modellene ikke kan brukes til å forutsi framtidig klima. Og hva om budskapet i studien er basert på nær verdiløse data ?
Hvilke termometre?
Oppvarmingen er vist i figuren, og de obligatoriske kontrollspørsmålene er: hvor står termometrene og hvem administerer hva de viser?
Området er stort sett hav (der oppvarmingen generelt er vesentlig lavere enn over land!), og i havet er det ingen termometre. Det er IKKE brukt høykvalitets satelittbaserte målinger (UAH), grunnen er som vanlig at UAH-dataene ikke viser den ønskede oppvarmingen. De bruker bl.a GISS og Berkeley data, i USA ansett som det mest useriøse som finnes, samt HadCRUT5 som skiller seg ut ved at manipuleringen av data er gjort av en gruppe forskere (CRU) ved East Anglia Universitetet, og tekstfilen Harry_read_me som klimaforskerne slett ikke vil snakke om.
Disse aktørene beskriver egen datadiktning slik: «GISTEMP spatially extrapolates temperatures into unmeasured regions using a 1200-km radius of influence for the stations. BEST employs kriging-based spatial interpolation, and HadCRUT5 uses their own statistical infilling method».
Reanalyseverktøyet ERA5 er brukt til å torturere lavkvalitets data, valgt ut fordi det passer best, altså nok et tilfelle av søppel inn gir søppel ut.
GISS tar med seg oppvarmingstrenden fra landbaserte termometre opptil 1200 km ut i havet (siden det ikke er nok termometre på land, er også mye av landtemperaturene diktet opp), og i tillegg legger de til administrativ global oppvarming, slik at termometre som viser nedkjøling forvandles til termometre med klar oppvarming (Reykjavik er et kjent eksempel,(analyse av prof. Humlum fra 11min34sek i videoen) hvor meteorologene på Island ikke forstår hvorfor GISS tukler med dataene deres).
Ismengden i Arktis (definert som nord for 66.5∘) har forskerne funnet med ‘remote sensing’ fra satelitt. Godt gjemt i teksten finner man innrømmelsen at dataene kan ha ‘substantial uncertainties’.
Forskning kun på politisk korrekte data
Legg merke til at forskerne starter i 1979, med begrunnelsen «because this era is characterized by strong Arctic warming». Ja, for de vet at dette området ble varmere i de neste tiårene.
Hadde de forsket på de foregående 35 årene som var preget av en klar global nedkjøling («The Grand Hiatus» i forskningslitteraturen) ville de like selvsagt funnet at nedkjølingen i Arktis var 2-3 ganger så sterk som lengre sydpå. De velger altså å bare forske på de årene hvor temperaturen er politisk korrekt – i all annen forskning er dette utenkelig som metode.
Forskerne underslår langt på vei at endringer i is (bare ned) og temperatur (bare opp) IKKE er lineære, men sykliske hvor det går både opp og ned.
Påstanden om at Arktis varmes opp raskere enn tidligere antatt, er i vesentlig grad basert på oppdiktede og manipulerte temperaturdata. Data fra andre kilder motsier studien, og peker på avkjøling i Barentshavet og økende ismengder, dvs at oppvarmingen er avløst av nedkjøling i en markant del av studieperioden, uten at forskerne har redegjort for dette. Man forstår lett at en slik studie bare kan publiseres der det er utenkelig å stille kritiske spørsmål til politisk korrekt klimaforskning.
Konklusjon
Forskningen bekrefter det vi vet fra før, klimaendringer er sterkere i Arktis enn lengre syd, samt at klimamodellene fortsatt feiler og at forskerne ikke har funnet noe som ikke er i samsvar med forventningene til naturlige klimaendringer.
Det er også klart at politisk korrekt klimaforskning bruker metoder som er uakseptable i seriøs forskning og at denne klimaforskningen misbrukes av kunnskapsløse politikere og en politisert, inkompetent forvaltning til å kanalisere enorme pengesummer vekk fra verdige formål og ned i dype grønne lommer.
Det er kun en gruppe personer som bærer hovedansvaret for det klimahysteriet vi har nå: Klimaforskerne som sverger til IPCC.
Delvis enig i din påstand Erik, men bare delvis.
Journalistene/media er definert som den 4 statsmakt. Deres oppgave er belyse alle muligheter for «gruppetankegang» som kan medføre missbruk av makt. MSM via deres journalister er hovedårsaken til at det religiøse «klimahysteriet» når nye høyder år etter år.
Når det faktisk er journalister som skriker etter mer sensur og effektivt er den største aktør/medvirker i kansellering kulturen for alt som ikke er PK, da forstår man at de som skal passe på farene med gruppetankegang og sekterisme som lett oppstår i disse grupper, faktisk er den verste gruppen selv.
Ankjær, takk for svar.
Etter innspill fra Sunde og deg har jeg stilt meg spørsmålet:
Hva skal til for at alle andre enn de IPCC-orienterte klimaforskerne skifter mening og vedgår at deres saksfremstilling og aktivisme har vært fullstendig feil?
Etter min mening er alle disse helt avhengig av at klimaforskerne/IPCC innrømmer at de har tatt fullstendig feil, og at det hele er naturlige svingninger.
Så, selv om «de andre» er medskyldige er det klimaforskerne som har ansvaret. Hvordan dette ville stilt seg i et hypotetisk rettsoppgjør har jeg ingen forutsetninger for å vurdere.
Jeg ser for meg klimasakens nederlagsøyeblikk: seniorforsker Bjørn Samset innrømmer på TV at IPCC har holdt en hel verden for narr og at han har bidratt vesentlig til denne svindelen i Norge. Hva han så svarer på spørsmålet: «Når skjønte du dette?» har jeg ikke fantasi til tenke ut.
Dette vil bli en interessant sak i PFU, Kringkastingsrådet og muligens Fritt ord.
Konsekvensene for Cicero og Meteorologisk institutt vil bli enorme. Den første formålsparagrafen til Cicero, samt ledelsens arrogante oppførsel i all kommunikasjon vil komme i et særdeles grelt lys!
Jeg tror du er inne på det selv Bye. En rettsak må til, men det betyr ikke at det vil komme innrømmelser, kanskje bortsett fra; «jeg var i beste mening og trodde det var slik» eller noe slikt. Dette vil sitte laaangt inne.
Problemet med media er at de største og viktigste mediehusene og avisene eies i hovedsak av fem, seks store multinasjonale selskap. De er også de største eierne innen energi, bank og finans, våpenindustrien, merkevarene, bygg og anlegg, legemiddelindustrien og mye annet, og nå er det så ufattelig mye penger på spill at her vil alle ha sin del av kaka og spesielt de som har bukta i begge ender.
Her er noe:
200.000 milliarder https://e24.no/makro-og-politikk/klimatrusselen/ny-rapport-klimaendringene-kan-koste-200-000-milliarder-kroner/23652952
300.000 milliarder og rundt 8500 milliarder skal investeres hvert år frem til år 2050 om temperaturen skal flate ut. https://www.aftenposten.no/norge/i/qEmo/En-gronn-verden-er-mulig%E2%80%93men-prisen-er-enorm
World Economic Forum anslo i fjor 30 TIL 50 MILLIARDER dollar HVERT ÅR DET NESTE TIÅRET i klimatilpasningskostnader for afrikanske land sør for Sahara. Penger som i hovedsak vil gå i lomma på Vanguard, Blackrock, Statestreet, Capital World, m.fl.
Vi finner også både Vanguard og Blackrock på eiersiden i Schibsted Media Group som eier Aftenposten, VG og en masse norske og svenske mediehus. Så har du Norsk redaktørforening som kan samkjøre alt. Der er også NRK sjefen med.
Selv handelen med klimakvoter har blitt big business, og kvotene selges på egne børser. Milliardærer og gigantselskaper jakter på kvoteprofitt, og akkurat som på børsen vil hausing og skremsler sende CO2 prisen til vers…
Også Norge tjener milliarder på høye CO2 kvoter: Salg av CO2-kvoter ville gi den norske staten ekstrainntekter på rundt ti milliarder kroner i 2019. Har ikke nyere tall.
Og nå plyndres de norske strømkundene og næringslivet for å få fortgang i den nye grønne økonomien. Nettavisen viste at Statkraft planla høyere strømpriser alt i 2013, og fordi det ikke var lønnsomt med vind og solkraft med de prisene som var…
Kanskje vi kan trøste oss med at kornsesongen, også i år, ser ut til å bli bra og på tross av tørke hetebølger og menneskeskapt klimakrise. Årets produksjon av korn og proteinvekster ligger an til å bli 11 prosent høyere enn snittet de siste fem åra, melder Felleskjøpet.
Formålet med Norsk Klimalov av 2018 er at den skal fremme åpenhet og offentlig debatt om status , retning og fremdrift ved gjennomføringen av Norges klimamål iht. Parisavtalen av 2015. – herunder i henhold til ;
§5 – legge til grunn beste vitenskapelige grunnlag
§6 – redegjøre for klimaeffekten av fremlagt budsjett
Men skjer dette da ?
Klodens klima er en sammensatt og komplisert sak av tverrfaglig vitenskapelig karakter der resultatet fra forskning om menneskelig påvirkning ikke kan eller skal avgjøres ved politisk avstemning, men med den vitenskapelige metode.
Nå skjer det jo mye rundt strømprisen og ytringsfrihet om dagen – så det er bare å stå på.
Bye peker på forskere som fortsetter å understøtte IPCCs policy makers som hovedansvarlige for klimahysteriet.
Men her skal man også huske at disse forskerne knapt hadde blitt hørt (hvor mange leser forskningsrapportene deres?) uten at de hadde blitt kjørt fram av medias umettelige sensasjonsbehov og fullstendig ukritiske/uredelige omgang med klimadata.
Som man kan utlede av Aaslids artikkel ser vi et underliggende nytteforhold mellom hovedstrømsmedia og våre mest klimaopportune politikere. Normalt tenker vi da på selvskadingspartier som MDG, SV og Venstre, som man ofte kan trekke oppgitt på smilebåndet over når de kommer hoppende inn i den samarbeidsvillige Dagsrevy-ruta eller får tre helsider i Aftenposten.
Problemet blir imidlertid alvorligere når det gjelder skamløst klimaposerende politikere i sentrale regjerings- og forvaltningsposisjoner, samt Davos- og WEF-gjengen. Disse politikernes ambisjoner om fete internasjonale posisjoner m.m. som sluttmål i karrieren medfører at de i sine foreløpig norske roller representerer en stor risiko for overkjøringer av det norske samfunnet av dysfunksjonell, miljøraserende og samfunnsøkonomisk ødeleggende art. Jfr. den mangelfullt konsekvensutredede selvskadingsgalskapen med bl.a. elektrifisering av sokkelen, dysfunksjonelle og ulønnsomme vindmølleraseringer og kostnadseksploderende utenlandskabler.
Blant kritiske samfunnsobservatører drøftes det derfor jevnlig om disse politikerne faktisk er så uvitende om de faktiske miljø-, klima- og lønnsomhetsforhold som de kan gi uttrykk for. Uansett hva man mener om det, de vet i alle fall altfor godt at om de begynner å stille granskende spørsmål rundt det FN-styrte CO2-narrativet og butikken rundt det, da er de ferdige i ikke bare nasjonal men også fremtidig internasjonal toppolitikk. Ingen vet mer om slikt konsensuspress enn våre toppolitikere, et press som er blitt vår største demokratiske utfordring i energiforvaltningen.
Men hvor henter konsensuspresset sine sterkeste medspillere fra?
Om man lurer på hvor amerikanske klimaprofitører som Al Gore henter sin største støtte fra kunne man f.eks. ta en titt på hva han leser i New York Times (USAs Aftenposten, med samme type klimafantaster). Her har noen heldigvis gjort jobben for oss allerede:
Det er mange meninger om Tony Heller og hans gravejournalistikk rundt klimajuks, men han har uansett flere ganger blitt kalt inn til å vitne for kongressen og andre offentlige høringer om sine funn. Han har bl.a. gjort en drepende gjennomgang av NYTs tendensiøse framstilling av historiske klimadata (vil f.eks. ikke vise tempdata fra før 1960, siden de foregående tiårene var varmere enn nåtiden).
Håper dere tar dere tid til å se hvordan oppfatningen av «unprecedented warming» i USA (etter 1960…) søkes bygd på en gigantisk bløff gjennom oppslag i f.eks. New York Times. Det er selvsagt trist på forskningens vegne at ingen IPCC-assosiert forsker så vidt meg bekjent har rettet en refsende pekefinger mot dette statistikkgriseriet. Men som man vet, stipend- og karrierehungrige forskere ville ikke kommet langt ved å legge seg ut med de store hovedstrømsmedienes klimasensasjonsagenda.
Lenke: https://www.youtube.com/watch?v=Wo7U_yfCyeU
Sunde, takk for svar.
Jeg er grunnleggende uenig med deg. Etter min vurdering er det bare forskere eller klimaforskere som har kunnskaper nok til å kunne vurdere klimaet og klimaendringer vitenskapelig. Hverken MSM, politikere, interesseorganisasjoner eller større industrikonsern har slik kunnskap. Helt uavhengig av alle ytre påvirkninger er det forskeren som har ansvaret. Dette gjelder spesielt de forskere som opptrer som aktivister og sverger til IPCC.
Noe annerledes er det muligens med de «tause» forskerne som risikerer å miste jobben dersom de uttaler seg kritisk til «det offentlige godkjente klimasynet». Problemet for disse er jo at kildevern ikke er aktuelt, rett og slett fordi ingen redaksjon åpner for IPCC-kritikk.
Da dukker det opp et nytt spørsmål: Hvordan argumentere mot denne kunnskapsløse klimasaken. Argumenter basert på vitenskapen har tydeligvis ingen effekt lenger. Er det mulig å drive lobbyvirksomhet i det skjulte? Ikke vet jeg. Foreløpig ser jeg ingen annen måte enn å fortsette kampen med faglige argumenter. Bidra i debatten der det er mulig. Ønsketenkning: Hva gjør myndigheten her i landet hvis kun 1 av 5 tror på klimaspøkelset? Kan det bli opprør i det offentlige?
Flott at dere la inn det bilde med avisutklipp. Jeg har savnet dokumentasjon på dette siden jeg leste en artikkel om det for noen måneder siden. Jeg kan i første omgang legge Norge til lista for 2019, sammen med Canada, Singapore, Sverige og Russland
TEMPERATUREN I NORGE STIGER MER ENN I RESTEN AV VERDEN (NRK 30. mars 2019) https://www.nrk.no/norge/temperaturen-i-norge-stiger-mer-enn-i-resten-av-verden-1.14496847
Det er for meg ingen tvil om at man bruker disse alarmistiske påstandene, blant annet, for å påvirke budsjetter og bevilgninger. World Economic Forum som representerer de superrike og deres giganter av multinasjonale selskap skriver i 2021 om at Afrika varmes opp raskere enn resten av verden og legger til at Afrika sør for Sahara trenger anslagsvis 30 TIL 50 MILLIARDER dollar HVERT ÅR DET NESTE TIÅRET i klimatilpasningskostnader. https://www.weforum.org/agenda/2021/10/state-of-the-climate-in-africa/
Men for det samme året finner man lignende overskrifter om Europa, om Latin-Amerika og Karibia, og om New England. Det øker også budsjettene og innflytelsen til landets miljøpolitikere og byråkrater.
Nylig kunne man lese at Arktis varmes opp fire ganger raskere enn resten av verden, men to år tidligere kunne man lese at Sydpolen varmes opp tre ganger raskere enn resten av verden. https://www.theguardian.com/environment/2020/jun/30/south-pole-warming-three-times-faster-than-rest-of-the-world-our-research-shows
Likevel finner vi samme året lignende overskrifter for Australia og Europa, og slik ser det ut til å ha holdt på år etter år.
Ta 2015 for eksempel. Finland varmes opp dobbelt så raskt som resten av verden, men det gjorde visst også Kina… Russland topper likevel med 2,5 ganger raskere enn alle andre, men også Australia ble oppvarmet raskere enn resten av verden.
Det er jo selvsagt en umulighet at uansett hvilket land eller område i verden de peker på så varmes det opp dobbelt så raskt som alle andre områder i verden. Kanskje Bart Eide burde ta tempen på den spåkula som brukes? Den ser ut til å ha gått varm.
Sunn fornuft og logikk i skjønn forening, mange bra poenger Johannes! Er det mer å legge til?
Johannes,
Takk for god kommentar. Man får inntrykk av at mye av den ekstreme klimajournalistikken er koordinert fra en sentral aktør i klimaindustrien, fordi den samme nyheten presenteres samtidig i alle vestlige land. Unntaket er når norske klimajournalister leser i The Guardian hvor Monbiot herjer som om han var Mathismoen i Aftenposten. Da tar det gjerne en dag eller to før det er oversatt.
Dette med at det overalt varmes opp dobbelt så raskt (eller enda mer) som gjennomsnittet på kloden, viser utmerket hvordan klimasaken har havnet på feil villspor uten at mediene evner å disiplinere seg selv.