Helmut Schmidt er gått bort i en alder av 96 år. Han var kansler i Vest-Tyskland fra 1974 til 1982 og har de senere årene vært kjent for sin sterke kritikk av FNs klimapanel. Han har tatt åpent avstand fra det omfattende klimahysteriet som har sirkulert i Tyskland i lengre tid. Vi gjengir her utdrag fra en tale han holdt i Berlin 11. januar i 2011 hvor han kritiserte FNs klimapanel for manglende troverdighet og integritet.
Om ansvar og vitenskapelig forskning i det 21.århundre
Dette var tittelen på hans tale til en større forsamling forskere i Tysklands viktigste vitenskapelige selskap «Max-Planck-Gesellschaft» i Berlin. Helmuth Schmidt kom etterhvert innom global oppvarming og FNs klimapanel. Her er den relevante delen av teksten, hentet fra GWPF.
Substansen i hvert avsnitt er satt inn som overskrift av redaksjonen.
Ukjent hvor stort vårt bidrag er i forhold til naturens
I tillegg til alle de tidligere nevnte problemene forårsaket av mennesker er vi også opptatt, på samme tid, av fenomenet global oppvarming og dens påståtte konsekvenser. Vi vet at det alltid har vært naturlige istider og varme perioder, hva vi ikke vet er hvor viktig det menneskeskapte bidraget er til dagens og fremtidens global oppvarming.
Noe av klimapanelets rapporter er bygd på forskningssvindel
Klimapolitikken vedtatt av mange regjeringer er fortsatt i sin barndom. Publikasjonene som tilbys av en internasjonal gruppe forskere (Intergovernmental Panel on Climate Change, IPCC) har møtt skepsis, spesielt siden noen av deres forskere har vist seg å være svindlere (Betrüger). I alle fall noen regjeringenes offentlig uttalte (klima)-mål har en langt mindre vitenskapelig, men heller større politisk tilslutning.
Vi trenger en kritisk granskning av klimapanelet
Det virker på meg at tiden er inne for at en av våre fremste vitenskapelige organisasjoner bør foreta en mikroskopisk granskning av arbeidet til FNs klimapanel, på en kritisk og realistisk måte, og deretter presentere konklusjonene til det tyske publikum på en forståelig måte …..
Hva var det kansler Schmidt henviste til som svindel?
Svindelen det henvises til er den kjente hockeykøllekurven til amerikaneren Dr, Michael Mann som ble spredd som hovedbeviset på den katastrofale menneskeskapte oppvarming i 4. hovedrapport i 2001. Kurven fra den ledende klimaforsker Hubert Lamb i den første klimarapporten fra 1990 som du ser til venstre her var for tam for enkelte forskningsaktivister som spredde budskapet om at man måtte forenkle, dramatisere og skremme for å få gjennomslag.
Svindelsaken er omtalt her med en litterær vinkling som en detektivhistorie, fordi forskerne selv foretok de mest utrolige krumspring for å unngå å dele forskningsdataene og metodene med andre. Se også kommentaren fra prof. Ellestad under ovenstående lenketekst.
Det omfattende hemmeligholdet og støtten Mann fikk fra FNs klimapanel gjorde det mulig å holde svindelen skjult i en årrekke. Imens ble Manns kurve brukt og misbrukt i en hensynsløs propagandakampanje i USA og Europa, hvor de ulike aktørene i klimakriseindustrien fyrte opp under det tiltagende klimahysteriet. Du ser hans kurve til venstre her, kurven ligner en hockeykølle, derav navnet.
Ledende politikere her hjemme fyrte senere opp under krisebudskapet ved å erklære at det var umoralsk å tvile – noe som i seg selv er en anti-vitenskapelig holdning. Men det er kurven fra Lamb som er den riktige, selv om temperaturen steg litt til inntil vinteren 1996-97. Siden dengang har det ikke vært noen signifikant global temperaturendring.
Kortversjonen av svindelen er som følger
Den helt nyutdannede Mann ignorerte de utrolig godt dokumenterte perioder i Middelalderen (ca 0.7 C varmere enn nå) og den påfølgende kalde Lille Istid. Istedet kontruerte han sin egen kurve for temperaturen de siste 1000 år med en hjemmesnekret statistikkmetode som var så håpløs at metoden alene ugyldigjorde forskningsresultatet, ifølge konklusjonen i to senere parlamentariske granskninger i USA.
Ikke nok med det, men Mann fjernet treringdata fra tiden etter 1960 fordi de viste temperaturreduksjon istedet for den ønskede oppvarming. Istedet satte Mann inn reelle instrumentmålinger og ga de innsatte dataene tilstrekkelig stor vekt til at modellen hans viste en hockeykurve i 9.999 av 10.000 tilfeller. Granskere har gravd fram nok data til at de kunne fastslå at Mann selv visste at det han gjorde var uredelig.
Sjarlataner og overfladiske kjendisforskere finnes innen alle forskningsfelt, men som regel holdes disse i sjakk av en fagfellevurdering og av åpne prosesser hvor eldre og erfarne forkere har innsyn i det som foregår. Hvordan kom Mann og hans støttespillere rundt dette?
IPCC valgte Mann som leder av dette kapittelet i sin rapport. Han hadde dermed kontroll og kunne ignorere all kritikk, stikk i strid med verdenslitteraturen innen dette feltet. Hvordan kunne en helt nyutdannet og ukjent forsker få en slik viktig rolle i klimapanelet? I dag vet man at hovedgrunnen er at Mann hadde de skremslene som aktivistene i klimapanelet trengte for å skremme politikere og befolkning i store deler av verden. At mange politikere ønsket seg en klimakrise for å befeste sin makt er en annen side av samme sak.
Den tidligere NRK-korrespondenten i Bonn, Olav Gran Olsen, skrev en slags nekrolog om Helmut Schmit i Aftenposten (også kalt Klimaposten) i dag. Han skrev mye positivt om den gamle kansleren, men ingenting om at han var klimaskeptiker…….