Grønn strøm, bedrageri og avlatsbrev

I dagens oppslag handler det om et av de mer eksotiske klimatiltakene – salg av grønn strøm og opprinnelsesgarantier. I klimanytalen fins det to typer elektroner i strømmen du kjøper, de grønne fornybare og de svarte skitne elektronene. Nytt er det også at elektronene i dette årtusenet ikke lenger flyter til nærmeste forbrukspunkt, men kan styres av EU-direktiver og uetiske selgere. Dette er historien om hvordan det meste av vår strømbransje har gått fra å være leverandører av strøm til å bli en form for avlatshandlere.
Opprinnelsesgarantien
Opprinnelsesgarantien er slik at produsenter kan selge en garanti for produksjon av gitt mengde fornybar kraft videre til strømkunder, uavhengig av om disse kundene mottar den fysiske strømmen kraftselskapene har produsert. Etterspørselen av disse garantiene i Norge var i starten lav, da folk flest er klar over at strømmen allerede var fornybar i og med at den er produsert fra vannkraft.

Men i 2015 kjøpte kunder i Norge hele 15 % av strømmen med en slik garanti, i henhold til opplysninger fra NVE (se figuren). Var det lurt eller ble de lurt?

Og på EU-kontinentet er situasjonen annerledes, og der er det mange kunder som vil kjøpe seg god samvittighet med disse avlatsbrevene. Figuren til venstre viser også den gjennomsnittlige energimiksen for elektrisiteten i EU-landene. Figuren fra NVE viser at det i EU er en blandet opprinnelse på strømmen: 9 % av den er fornybar (grønn), 54 % er produsert med kull eller olje og 37 % av strømmen er produsert via atomkraftverk.

Dermed kan kreative selgere hevde at kraftkunder som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, sitter igjen med en europeisk restmiks som består av 80 prosent fossil varmekraft og kjernekraft. Men dette er IKKE riktig for Norge, hvor vannkraft dominerer i produksjonen.

Produksjonen i og eksport fra Norge
Her er hva NVE skriver om kraftproduksjonen i 2015, «I 2015 ble det produsert 145 TWh i Norge. Fornybar produksjon utgjorde 141,5 TWh, herav 139 TWh vannkraftproduksjon, 2,5 TWh vindkraftproduksjon og 0,2 TWh varmekraft fra biobrensel. Fossil produksjon utgjorde 3,1 TWh.»

Totalt norsk forbruk og overføringstap i nettet utgjorde 130,4 TWh i 2015. Tall for import/eksport av el i 2014 var 6/22 GWh (NVEs energifolder 2014), antar man 7 GWh som import i 2015, så blir eksport-tallene for 2015: 145 + 7 – 130,4 TWh = 21,6 TWh. Fra dette må man muligens trekke overføringstap i kablene til utlandet. Det ble altså i 2015 solgt opprinnelsesgarantier for strøm som ikke var levert, på tilsammen 113 TWh.

Analysen her er relativt lik, men har ikke med noen import av strøm for 2015. Fra informerte kilder i kraftbransjen får redaksjonen opplyst følgende: Norges totale kraftproduksjon i årene 2013, 2014 og 2015 var hhv. 133,4 TWh, 141,6 TWh og 143,4 TWh. Norges nettoeksport av kraft i årene 2013, 2014 og 2015 var hhv. 5,2 TWh, 15,7 TWh og 14,9 TWh.

NVE «toer sine hender»
Følgende tekst fra NVE klargjør at man kan selge en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft «separat fra kraftproduksjonen» – men da kan ikke kraften lengre deklareres til kunden som fornybar:

«Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar. Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.»

Lukrativ avlatshandel med utlandet
Eksporten av strøm til utlandet har altså ifølge oppgitte tall ikke oversteget 11 % av produksjonen i noe år, I motsetning til strømeksporten som krever enorme investeringer i kabler, og bare gir oss høyere priser og færre arbeidsplasser her hjemme, så er salget av grønne avlatsbrev til utlandet i ferd med å bli en betydelig eksportvare. (Foto Vidar Iversen, Zakariasdammen i Tafjord).

I tillegg til at selskapene også lurer enkelte naive sjeler i Norge til å handle. Her er listen over selskap i Norge som kan selge deg strøm og/eller grønne avlatsbrev.

Bedrageriaspektet
Avlatssalget av opprinnelsesgarantier for strøm var og er betydelig ifølge NVE, til tross for at det er fysisk umulig å levere mesteparten av denne kraften: «Det ble utstedt opprinnelsesgarantier for 134,7 TWh i Norge i 2015.»

Inntektene fra avlatshandelen er formidable. Allerede i oktober 2010 kunne vi lese følgende i Teknisk Ukeblad: «Norske kraftprodusenter tjener 500 millioner kroner på salg av opprinnelsesgarantier i året.»

Kundene i inn- og utland lures av kreativ og uetisk markedsføring, som vist på hjemmesiden til NVE. Der finner vi en såkalt nasjonal varedeklarasjon for kraftkjøp uten opprinnelsesgaranti. I og med at 98 % av energimiksen i Norge er fornybar, og i og med at elektronene i elnettet flyter til nærmeste punkt det er behov for dem, så kan man anse dette for å være bedrageri. Bare en skarpskodd advokat kan fastslå om det også er bedrageri i strafferettslig forstand.

Hva kommer resten av Europa til å si om denne svært uetiske handelen i det øyeblikket de oppdager at de er blitt lurt? Hva slags omdømme vil vi i Norge sitte igjen med da?

Pervertert ordning
Norsk Industri ved direktør Lier Hansen gikk allerede i 2013 hardt ut mot ordningen med opprinnelsesgarantier:

Markedet for opprinnelsesgarantier bør avvikles. Det er en pervertert ordning som ikke dekker noen funksjoner. Det gir ingen samfunnsøkonomiske gevinster i form av reduserte klimagassutslipp
Lier-Hansen, Norsk Industri

Eksempelet Hafslund
Vi tar ett eksempel, fra den lange listen over alle som kan tilby deg strøm, med eller uten ulike grønne garantier.
Ifølge omtalen her tar Hafslund seg godt betalt for å garantere at elektronene de leverer deg er grønne, noe 98 % av dem allerede er. De tar en fastpris på 1,50 kr per dag, tilsammen 547,50 kr i året, for sitt «Grønt valg», på toppen av strømabonnementet du har fra før.
Bondefangeri? Ja, uten tvil er dette i beste fall bondefangeri.

Hafslund er i motsetning til andre nøye med å presisere at strømmen de leverer uansett er den samme. Deres og kundens gode samvittighet sikres ved at de ca 546 kronene kunder betaler ekstra i året, fordeles som følger:
100 kr til Regnskogfondet (+100 første året)
447 kr til Hafslund, offisielt for “energirådgivning” men i realiteten som profitt på avlatshandel

Støtt oss ved å dele:

17 kommentarer

  1. Dette er ren svindel, med arvesølvet vårt. Her er det snakk om at noen tjener ekstra milliarder på å selge vannkraft fra Norge. Alle vet jo at de som bor nær et atomkraftverk i Tyskland får elektroner som er produsert der. Har du et kullfyrt kraftverk som nabo, får du elektronene fra dette, uansett om du har kabler som ender opp i Norge, som produserer liknende elektroner, men fra en annen energikilde. Du kan være godtroende nok og kjøpe opprinnelsesgaranti fra strømleverandøren din og dulle deg inn i en drøm om at nå koker du mat på ren, norsk vannkraft. Fysikk, ønskedrømmer og tro går som regel aldri opp.

    Hvem fant opp denne måten å lure folk på og å tjene penger på? Jeg har en liten anelse om at det kan være ekspertene til Kristin Halvorsen, på CICERO som har en finger med i spillet her… Er det noen der ute som vet hvordan dette bedrageriet startet? Si fra om hva du vet…!

    • Dette skjedde nok i en regjering for noen år siden som ville skaffe nye arbeidsplasser. De-regulering av strømmonopolet kalte de det. La kommunene styre dette var for enkelt og noen mente at prisene ville falle når det ble konkurranse om å selge strømmen til slutt brukerne. Man så også at strømmen fra de enkelte kraftverk måtte samordnes for å sikre driften av det totale nettet i Norge. Intet elektrisk apparat fungerer uten at brukeren er metallisk koplet til en generator ett eller annet sted.Man har en samordnings sentral i Norge som holder styr på det hele og disse har laget en børs som setter dags prisen på strømmen, Norpol. Det «geniale» påfunnet til regjeringen var at man lar noen drive egne salgskanaler for denne strømmen til brukerne ved at bare disse nye firmaene får kjøpe strøm fra NORPOL for så å fakturere videre til sluttbrukerne. Disse skulle konkurrere mot hverandre ved å ta minst mulig påslag på denne prisen og dermed få flest kunder. Altså vanlige salgs teknikker disse undervises om på BI og lignende læresteder skulle benyttes får å få kunder og da sier det seg selv at disse vrir sine hoder å tenker hvordan tjene mest og yte minst innsats. Ja -, hvilken samfunnsnytte gir dette bortsett fra en rekke nye arbeids plasser som skatter til regjeringens organer, Finansdepartementet, og selvsagt til oss alle sier de da. Mye kan sies om dette men vi finner dette flere og flere plasser i vårt moderne samfunn idag. Og dette vil jo etterhvert bli globale salgs metoder. Energi er saken og der kommer jo også Cicero inn og FN’s klimapanel inn. Kontroll og politisk styring av folkets gjøren og laden. Og som en følge av dette en mengde meningsløs reklame i alle medier som ødelegger seeropplevelsen til folket i både radieo og TV, ja selvsagt også i avisene etterhvert som disse skal ha betalt for alt de formidler. Arbeids plasser dreier dette seg om….

  2. Dette er tull og tøys fra ende til annen. Alle strømkunder i et land eller region kjøper den mixen som fins i regionen og på strømnettet. Strøm er strøm i stikkontakten om opprinnelsen er grønn, brun eller sort…

  3. «Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer». Religiøs svindel og klimasvindel er ikke forskjellige i så måte. Om en reklamerer med at innkomne penger går til «Regnskogfondet» eller til annen «hellig» virksomhet kommer ut på ett, svindel er det uansett. Elektronene i kraftnettet skifter retning 50 ganger pr sekund, og kan vel neppe sies å ha sin opprinnelse i en «grønn» kraftstasjon eller i et kullkraftverk. Men verden vil bedras, og sporgassen CO2 ser ut til å være et fantastisk verktøy for svindlerne. Det heter seg at «lita tue kan velte stort lass». Verdens politikere ser ut til å være blottet for selvstendig tankevirksomhet, og lar seg lede fra det ene absurde klimatiltak til det andre. Intet tilsier at noen av klimatiltakene vil ha virkning på klimaet. Da er det godt å se at USA ser ut til å være på vei ut av klimasirkuset.

  4. Takk for en glimrende artikkel om den største politiske skandalen i Norgeshistorien.
    Vi ser igjen hvordan klimahysteriet og politiske smartinger utnytter dette til den ytterste konsekvens – og det skjer helt åpenlyst.

    På papiret er fremdeles befolkningen , fellesskapet eiere av den utbygde vannkraften. Ellers kunne ikke politikerne leke kraftmagnater i en føyke av merkelige avgifter, bytte ut styreformenn etter kompisfaktor osv.

    Mange lever forøvrig ganske romslig av å forvalte andres verdier :

    http://e24.no/nyheter/kraftmillionaer-kjoepte-sandmaels-luksusleilighet/3567306

    Bonuser og utbyttefest er tydeligvis sentrale saker :

    https://www.tu.no/artikler/90-prosent-av-kraftselskapenes-overskudd-har-blitt-tatt-ut-som-utbytte/233867

    For de som er lei grønne sertifikater , opprinnelsespjatt , smarte målere , smarte kratforvaltere og vanvittige regninger for felleskapets strøm så vil jeg anbefale å gå inn i arkivet på «Dag og Tid» for en meget god dekning av både strømskandalen , aktørene og forarbeidet til hvordan dette kunne skje.

    Noen politikere tar sjansen på å snakke frempå for å selge hele vannkraften ! Uten å spørre eierne.

    • Min forrige , vi kan se på et par sammenhenger hvordan man med smart beregning av «nettleie» kan utbygge avgiftene :

      Norsk el-kraft er i utgangspunktet billig, og vi har mer enn nok kraft hvis vi organiserer oss riktig. Dette må komme norsk verdiskapende virksomhet til gode. Da kan vi bygge et stabilt og sterkt Norge etter oljealderen. Etter at el nettet ble privatisert rundt 1990 har nettleiene blitt mangedoblet. Private må aldri eie et monopol. Dette har kostet Norge mange arbeidsplasser, og denne fatale feil må rettes opp. Nettleie-tariffene er forandret en rekke ganger, sist nå fra 01-07-2012. I dag er nettleiene utformet slik at eierne skal tjene omtrent det samme, uansett om du bruker mye eller lite strøm. Alle selskap har utformet sine egne tariffer, det er en sann forvirring. Vi har omtrent 155 nett-selskap i Norge, av disse kan 9 betegnes som store

      Vi ser på anvendt matematikk for å flå forbruker :

      Mange virksomheter har et variabelt forbruk av strøm gjennom måneden. Av og til bruker man en maskin som bruker 1000kw, men i snitt er forbruket 200kw. Om natten er forbruket 40 KW. I dette eksempel brukes toppforbruket på 1000kw 25 timer i måneden. Resten av måneden er forbruket 200kw i snitt på dagtid. Nettleien beregnes ut fra høyeste forbruk som har pågått over 15 minutter. Da blir nettleie og strømregning som følger:

      Strømforbruk pr måned: cirka 71200 KW/t a Kr 0,30. Kr 21360-

      Nettleie pr måned i Vestfold. Kr 45760-

      Hvis man benytter et dieselaggregat som leverer 800 KW/t i 25 timer pr måned blir nettleien redusert med kr 31400 pr måned. Total besparelse pr år blir da 12 x 31400 = Kr 376 000.

      Som man ser, nettleien blir ofte langt høyere enn strømprisen. I en del tilfeller blir totalprisen så høy at det er billigere å bruke andre energikilder, fordi nettleien blir alt for høy pr KW/t. Denne måten å prise nettleie på, fremmer ikke et sparsommelig energiforbruk. Selv om strømmen er billig enkelte ganger(under 20 øre pr KW/t) så kan nettleien bli så høy at det er billigere å bruke olje hvis en har et ujevnt energibehov.
      —

      Hele artikkelen for den interesserte – dette er en av de direkte konsekvenser hvordan grønn politikk brukes som argument til å ta full kontroll over fellesskapets eiendom og eierne sitter igjen med lange grønne neser :

      http://www.etbedrenorge.no/node/57

      Samtlige politiske partier er stumme når det kommer til mismanagement av vannkraften , og det er sannelig ikke rart. Det er en parodi på politisk forvaltning.

      • Det er toppbelastningen som dimensjonerer distribusjonsnettet. For øvrig er W, eller kW benevningen på effekt så kW/t er en meningsløs betegnelse.

        • Takk for svar, artikkelen ble skrevet før kraftmagnatene så muligheten ved å ha differensiert strømpris i hele døgnet , time for time , slik at det blir vanskelig å kontrollere riktigheten – da blir kW pr time på døgnet mer relevant.

          Dette skydes igjen at det blir mange el-biler som lades om natten , og hele totlforbruket skal være uoversiktelig.

          Vi hadde et av verdens beste «grønne» el-energisystemer , men det er forkludret. Ikke aller minst under påskudd av å redde verden fra «menneskeskapt global oppvarming»

          Hva villle prisen være for en evighetsmaskin som produserer energi ved hjelp av tyngdekraften ?
          Og hva vil prisen ligge på for et kommunalt e-verk ?

          Her er en doktoravhandling om dette fra 2009 – ganske interessant å lese når prosjektet er kjørt i fullskala til 2017.
          Kommer dette den norske borger eller norsk næringsliv til gode ?

          https://www.magma.no/norsk-vannkraft-arvesoelv-solgt-paa-billigsalg

          Jeg kunne f.eks. kjøpt et bensinaggregat i året bare for nettleien på hytta.(Ca. Kr 2500,- pr år , før smartboksen ble meg påtvunget).

          Og her har vi Fortums meget overbevisende salgsteknikk med opprinnelsesertifikat

          Quote :
          «Det vil si at en norsk familie med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kWh i året, og som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, sto for et utslipp på omtrent syv tonn .osv »

          Mektige Moses ! Tar man hele befolkningen for å være totalt gaga ?

          Jeg er kunde hos Fortum og her er firmaets filosofi i all sin grønne prakt og en demonstrasjon i faglig klimapolitisk innsikt.:

          http://www.fortum.no/privat/stromkunde/stromavtaler/co2fri/

          Før påske hadde jeg forøvrig fornøyelsen av å høre klimakaklingen fra Venstres landsmøte , mer intens enn på lenge , man blir sittende og lure på når de begynner å legge egg !

          • Skal man si noe om belastningen fordelt over døgnet bruker man benevnelsen KWt/t. En ikke-vitenskapelig benevnelse siden den strengt tatt kan reduseres til kW. Differensiert kraftpris over døgnet er en god ide som jeg skrev over, siden toppbelastning er dimensjonerende. Derfor vil toppbelastning som f.eks. lading av elbiler gi økt behov for forsterkning av distribusjonsnettet, noe som vil medføre ekstra investeringer. Du må huske på at strømprisen har to elementer. Det ene er produksjonskosten for selve strømmen (kraftverket), det andre er overføringskosten, dvs. kostnadene for distribusjonsnettet (master og kabler). Artikkelen du viser til tar i hovedsak for seg produksjonskosten.

          • For 10-15 år siden da det ble snakk om å samle inn målerdata fra husholdningene kom en kollega og jeg over et amerikansk system som het Turtle som vi forsøkte å selge inn her i Norge. Fantastisk løsning som over døgnet kunne avlese en målerverdi pr 24 timer og dette via eksisterende infrastruktur på flere mils avstand fra kraftdistributøren. Signalene passerte transformatorene fra nettspenning over til høyspennings nivåer fra tusenvis av abonnenter i et område. Dette hadde dengang fungert i årevis i USA og i Sverige var man i full gang med å gjøre det samme.
            Dessverre gikk det ikke slik. Myndighetene hadde rådgivere som tenkte annerledes. Man skulle for en hver pris, – bokstavelig talt, – ha toveis kommunikasjon. De fleste som setter seg inn i dette forstår hva dette innebærer av tilleggs kostnader for samfunnet. Men «gevinsten» tenkte nok de lure rådgiverne var datainnsamling til mange andre oppgaver samt styring ute hos abonnentene. Dersom det smarte Turtle systemet (langsom men sikker) som sender via infra frekvenser over nettet (for eks 0,001Hz) hadde fått råde ville nok verden sett annerledes ut idag. Er noen nysgjerrig på hvordan dette geniale systemet fungerer så se på patentet som man finner på nettet.
            Men to veis kommunikasjon har jo generert mye ekstraarbeide og salg av kostbart utstyr. Det tok noen år og nå er vi der……

          • Dette er jo ren løgn av Fortum:

            «Kun 15 % av strømmen som ble kjøpt i Norge i 2014 kom fra fornybare kilder. Det vil si at en norsk familie med et gjennomsnittsforbruk på 20 000 kWh i året, og som ikke kjøper opprinnelsesgarantier, sto for et utslipp på omtrent syv tonn CO₂.»

            I 2014 Hadde Norge en totalproduksjon på 141,6 TWh, totalforbruket i Norge var på 126TWh. Import utgjorde 6.1TWh og eksporten var på 21.6TWh. Ca 3% av norsk elproduksjon er basert på Hydrokarboner. Det vil si at dette i 2014 utgjorde 4,3TWh. Vis vi antar at all import av Elkraft til Norge var hydrokarbonbasert får vi et totalt hydrokarbonbasert elforbruk på ca 10.4TWh, eller ca 8%. Ut i fra mine beregninger betyr dette at 92% av all strøm solgt i Norge er fornybar.
            I tillegg må du betale 8,35 øre/kWh i påslag, kontra 0,9 øre/kWh for billigste avtale.

            Jeg har et godt forslag til hvordan vi kan øke salget av økologiske matvarer i Norge. Vi innfører en opprinnelsesgaranti på produksjon av økologiske gulerøtter i for eksempel Spania. Mot å betale et par kroner ekstra for norskproduserte gulerøtter produsert i Norge på konvensjonelt vis som går til å produsere økologiske gulerøtter i Spania kan jeg skryte av at jeg spiser økologiske gulerøtter for nå har jeg jo betalt en avgift for produksjon av økologiske gulerøtter. 🙂

      • Takk for interressant kommentar. Ja, etter liberaliseringen av kraftmarkedet har det skjedd mye rart. Lenken til TU-oppslaget illustrerer at en vesentlig del av kraftselskapene har en utbyttepolitikk som er helt uavhengig av selskapenes økonomiske resultat.

        Dvs man snylter på fellesskapet og lever et liv hvor det primære er egen ekspansjon, hvor man innfører stadig mer kreative påfunn for å finansiere egen vekst. Kjøp og salg av strøm er for lite alene for mange av disse selskapene.

        Opprinnnelsessertifikater er en del av dette. I tillegg har du nettleien, de grønne el-sertifikatene og mye annet rart som var utenfor fokuset for dette oppslaget.

        Med vennnlig hilsen
        Geir Aaslid

  5. Men så er jo sol of vind allerde blitt billigere å produsere ifølge hva vi leser i avisene. For ikke å snakke om oppslagene om negativ kraftpris på sol og vind; hvem bryr seg om forskjell på produksjonskost og salgspris når man får så gode nyheter, selge til tap; pytt pytt!

    Dagens Nærlingsliv har en artikkel i dag om fornybar energi i China i dag. Som vanlig blander man vannkraft og sol/vind på en slik måte at leseren får inntrykk av at all fornybar er sol/vind.

    Like vanlig en sammenblanding av installert energi og produsert energi, og man rører sammen produksjonskostnad lokalt med levert kostnad for å unngå utgjevenende effekt av transportkostnader. Avbruddkostnader fremstilles som noe positivt; man kaller disse for subsidiereing av termisk energi; «i stedet for å måtte subsidiere fornybar energi, vil myndighetene nå kunne bli nødt til å subsidiere naturgassanlegg for å oppnå stabilitet i strømnettet», som det refereres.

    Her er noen tall jeg regnet ut fra Chinas offisielle energistatistikk (chinaenergyportal.org), for utnyttelsesfaktor (mengde produsert / kapasitet):

    Total termisk: 47.5%
    Vind: 18%, (mener å huske jeg kom til 22% for hele verden basert på BP Energy Review)
    Sol: 9.7%, (BP for hle verden ca 11% hvis jeg husker riktig).

    Dette forholdet underslås nesten bestandig i hva pressen referer, og ofte er faktoren værre en du kan regne ut fordi land som Tyskland har lovbestemt at sol og vind skal redusereres sist når energibehovet er lavt, så man regulerer ned vanskelig regulerbare produsenter som gass, kull og atom i den rekkefølgen i Tyskland før sol/vind. I tillegg betaler Tyskland sol/vind produsentene for produksjon også når de må kutte pga overproduksjon.

    I tillegg inngår ikke avbruddskostnader og standby kapasitet som er betydelig for sol/vind i det vanlige produksjonskostbegrepet (LCOE), og veldig ofte har man lagt inn en fiktiv CO2 skatt på termisk, mens man overser direkte subsidier til sol/vind.

    Det er forøvrig fristende å minne om WWF rapporten fra i fjor hvor nedbetalingstid på lokalt solkraftverk i Oslo ble beregnet til 27 år ETTER subsidier. Neppe det Nina Jensen forventet; noen ganger gjør ikke leiforskere som forventet, men WWF skal ha honnør for at de ikke underslo tallene.

    • Roald Theisen bruker benevnelsen energi. Regner med at du mener elektrisk energi. Siden kun 15% av total energi er elektrisk blir jo disse tallene vesentlig lavere

      .Ifølge International Energy Agency (IEA) stod fossil energi for 81,4% verdens energiproduksjon i 2013, vannkraft, atomkraft, biobrennstoff og avfall for til sammen 17,4% og annet (sol, vind, geotermisk, varme ol) 1,2%.

      For Tyskland og China er sistnevnte tall noe høyere.. Vindkraften i Tyskland sto eksempelvis for 1.9% av totalt energikonsum.

      • Selvfølgelig er det elektrisk energi jeg snakker om! Det er det som er utgangspunktet for Geir A’s artikkel, og eksempelet er beregnet fra China’s offisielle statistikk for El-kraft, som jeg ikke har sammenligget med IEA, EIA eller statistikkene fra de store oljeselskapene, men jeg regner med at de er på linje med hverandre.

        Et vesentlig poeng er at vi stadig ser sammenligning mellom f.eks. PV kostnader per kW INSTALLERT og tilsvarende tall for termisk generelt, mens tallene viser at per installert kW er produsert kWh lavere med en faktor på typisk 5 for PV, og 2.5 for vind, som i eksempelet fra China.

        Hjelper lite med lik installasjonspris per kW da!

        En annen ting er at termodynamisk virkningsgrad er vesentlig lavere, teoretisk max ca 30% på PV NÅR SOLEN SKINNER, mens Advanced Cycle gass, det kanskje beste alternativet i de fleste land, kan gi 60-65 % virkningsgrad på nesten 24 timer i døgnet.

        I tillegg til avbruddskostnader, som kan bortimot doble prisen i de verste tilfellene, er en faktor som vanligvis ikke tas i betraktning arealkostnader, venner av meg i Pennsylvania som leier ut land til vindmølleselskaper kan si mye om det. Meget lønnsomt for dem, men det er skattebetalerene som tar den regningen, ikke selskapet som leier!

        Tips: Gjør et litteratursøk, evt søk på Youtube på David MacKay!

Kommentarer er stengt.