Dette er overskriften på vår nye informasjonsbrosjyre som ble delt ut på Arendalsuka i år. Her er tekst og figurer fra folderen som du kan bestille fra oss for utdeling til venner og kjente. Senere i år får vi også en digital versjon av folderen med søkbare kildetekster.
Klimaet har til alle tider vekslet mellom varme og kalde perioder. Mye tyder på at vi nå er på vei inn i en kaldere periode. Vår oppfordring: Nyt varmen, mens vi har det slik som i middelalderen, romertiden og bronsealderen.
Satellittmålinger av global temperatur (med sort) fra University of Alabama in Huntsville sammenlignes her med fremskrivninger av temperatur fra IPCC (med blått). Observert temperaturtrend mellom april 1995 og september 2015 er bare på 0,002 grader per år, mens modellert trend fra IPCC er 10 ganger så stor, et dramatisk og alvorlig avvik.
Vi ser også de mye omtalte temperaturtoppene i 1998 og 2016, men legg merke til at etterpå har temperaturen sunket igjen. Etter toppen i 2016 har temperaturen nå sunket med hele 0,6 grader. De to nevnte toppene skyldes en varmeutveksling mellom hav og atmosfære (El Nino), og ikke endringer i klimaet. Intet av dette kommer fram i den offentlige debatten.
Klimarealistene er enige med FNs klimapanel, hvor det i siste hovedrapport (WG1AR5, kap 9, side 769 «box 9.2») stadfestes at en varmepause (hiatus) har inntruffet og at det etter 1998 ikke har vært signifikant global oppvarming.
Klimaet styres av naturkreftene
Geologiske prinsipper sier at de samme naturlige prosessene styrer vårt klima i fortid, nåtid og fremtid, og uavhengige forskere viser til en overveldende naturlig klimahistorikk.
Alt vi ser av klima og vær har menneskene sett tidligere, klimaet har alltid vært dominert av naturlig variasjon med istider og mellomistider.
Observasjoner og beretninger siste tusener av år viser at aktiv sol medfører varmere klima og mindre aktiv sol gir kaldere klima. I forrige århundre hadde solen en sjeldent aktiv periode som også ga oppvarming på andre planeter. Flere forskere peker på lavere solaktivitet som antyder et kaldere klima.
Observasjoner av temperaturen i atmosfæren og havet, nedbør, lufttrykk og vind står sentralt i klimaforskningen. Det er viktig at vi får målinger fra stasjoner over hele kloden, som ikke blir påvirket av menneskelig aktivitet i urbaniserte strøk, ved flyplasser osv.
IPCC skremmer med at den globale temperaturen vil stige med flere grader frem til 2100, noe det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for. Alle skremslene om klimakrise er spådommer basert på ikke validerte klimamodeller med innebygde tvilsomme forutsetninger om at sola ikke har vesentlig betydning for klimaet vårt og at bare CO2 er viktig. IPCC mener spesifikt, uten å vise til «bevis», at mer enn 50% av temperaturøkning etter 1950 er menneskeskapt, basert på utilstrekkelige beregningsmodeller.
Dette er politikk og har intet med vitenskap å gjøre.
Den CO2-økningen vi har hatt i atmosfæren de siste 50–60 årene har vært meget gunstig for plantevekst og matvareproduksjon. CO2 er ikke en forurensning eller miljøgift, slik det ofte fremstilles i media, men helt nødvendig for alt liv på jorda. Høyere CO2-nivå øker planteveksten, og i veksthus 3–4 dobler man CO2-innholdet for å få bedre avlinger. De siste 25 år er verdens ørkenområder blitt mindre og kloden 20 % grønnere.
Se vårt hefte «Naturen styrer klima» for en mer detaljert vitenskapelig beskrivelse av klimaendringene.
Fakta om klimaet
1. En global temperaturøkning på vel 2 °C vil gi oss klimaet vi hadde for 1 000 år siden. Det er gunstig for all vegetasjonen, for matvekster, og for dyreliv og mennesker. Et varmere klima vil gi mer regn, og spesielt og positivt er at monsun-nedbøren vil strekke seg lengre mot nord, og øke matproduksjonen i de mest folkerike delene av verden. Det blir også mindre temperaturforskjeller i atmosfæren og mindre uvær.
2. Vår atmosfære inneholder kun 0,04 % CO2. Den står for mindre enn 4 % av den atmosfæriske drivhuseffekten, mens vanndamp, skyer og andre klimagasser står for mer enn 95%. Ekstra tilførsel av CO2 og metan (CH4) vil ha en ubetydelig virkning på drivhuseffekten, og virkningen på temperaturen lar seg ikke måle.
3. Isotopanalyse viser at maks 4 % av atmosfærisk CO2 kommer fra våre utslipp, resten er en del av naturens eget kretsløp. Tiltak mot CO2 har derfor ubetydelig virkning.
4. Oppvarmingen på rundt 0,8 grader etter 1880 er en helt naturlig opphenting etter den lille istiden. En atmosfærisk CO2-økning på 0,0002 % per år i moderne tid skyldes i hovedsak utgassing av CO2 fra havet på grunn av denne oppvarmingen, og har bare en svak sammenheng med våre utslipp.
Vi har derfor ingen klimakrise, og det er heller ingen grunn til å engste seg for å få det på grunn av menneskeskapt CO2.
Klimaet har alltid vært i endring
Klimaet har alltid endret seg, av naturlige årsaker. I det forrige århundret hadde vi to omtrent like varmeperioder (ca 1920–40 og 1977–96) med tilsammen 0,7 °C økt temperatur. Mellom varmeperiodene hadde vi en nedkjøling i 35 år.
IPCCs modeller kan verken forklare første varmeperiode eller den lange nedkjølingen.
På den nordlige halvkule var 1930-årene omtrent like varme over land som 1990-årene (utenfor byene). I begynnelsen av 1940-årene var det like lite is i Arktis som det var i 2007.
Global varmepause i mer enn 20 år
Siden april 1995 har det ikke vært signifikant endring i global middeltemperatur og IPCCs siste hovedrapport bekrefter denne varmepausen. Dette er utelatt i sammendraget og er derfor lite kjent.
Temperaturendringer fra år til år etter 1979 har vært godt innenfor rammen av tidligere tiders naturlige variasjonsområde, og de siste hundre årene har det vært mindre uvær, orkaner og tørkeperioder enn i den lille istiden.
Politisert forskning
FNs Klimapanel (IPCC) ble etablert med et mandat som utelukkende omfattet forskningen på menneskeskapte klimaendringer og disse har blitt tatt som en selvfølge.
Man tar derfor utgangspunkt i en konklusjon, og oppgaven er å samle «bevis» for å støtte denne konklusjonen.
IPCC har administrativt og politisk oppnevnte forskere og spesielt sammendragene er basert på en konsensusbasert prosedyre, som er uten rot i vitenskapelige prosesser. Beslutninger og prognoser er basert på modellering uten verifikasjon og validering av modellene.
Samtidig nedvurderes naturlige klimaendringer mens fagområdene geologi, biologi og solfysikk ikke tillegges tilstrekkelig betydning i IPCCs prosesser.
Evaluering av IPCC har vist manglende vitenskapelige prosesser, manglende referanser til usikkerhet, en sammenblanding av vitenskap og politikk og forskere rekruttert fra ikke-nøytrale aktører (WWF, Greenpeace).
IPCCs modellprognoser har bommet ved sammenligning med observasjoner i naturen og opphøret av global oppvarming har fratatt modellene troverdighet.
Fri forskning må være åpen, uavhengig, nøytral og kritisk. Den må ha som mål å finne ut hvordan naturen fungerer basert på alle data og observasjoner.
Norsk klimapolitikk
Norsk klimapolitikk bygger på Klimapanelets ikke-beviste påstand om menneskeskapt global oppvarming. Påstanden er formulert under den forutsetning at klimapanelet (IPCC) bare skal forholde seg til menneskeskapte klimaendringer. Dette feilaktige grunnlaget har tillatt både klimapanelet og Norges klimaforvaltning å definere vekk eller bagatellisere de dominerende naturlige klimaendringene.
Etter mange års meningsløs klimapolitikk er det ennå ikke gjort observasjoner i naturen som bekrefter at det eksisterer et målbart menneskeskapt klimaproblem.
Statens årlige pengebruk på klimatiltak har med elbilsubsidiene passert 30 milliarder kroner (statsbudsjettet 2015).
Dette er midler som skulle vært brukt på miljøvern, forsvar, skole, helse, samferdsel eller eldreomsorg.
Satsningen på elektrisk kraft fra vindturbiner, elektrifisering av oljeinstallasjoner på sokkelen, biodrivstoff til kjøretøyer og ulike månelandinger rundt om i Norge hvor CO2 skal fanges og lagres, er alle uten global virkning og bidrar utelukkende til å redusere de verdiene våre fremtidige generasjoner skal leve av.
.
NIPCC
NIPCC er et ikke-statlig klimapanel som analyserer klimavitenskap i klassisk forstand, dvs man legger alle faktaene på bordet og ser hva som blir konklusjonen etter en grundig analyse – og uten politisk innblanding. Her finner vi ledende vitenskapsmenn som har forlatt IPCC av to grunner:
1) IPCCs prosesser er ikke vitenskapelige
2) IPCCs konklusjoner framkommer etter en utidig sammenblanding av politikk og vitenskap.
Du finner NIPCC-rapportene her:
Vårt vitenskapelige råd
Klimarealistenes vitenskapelige råd kan gi råd til våre beslutningstakere og intervjuer til media, basert på den klimavitenskapelige hovedretningen vi representerer.
Rådets leder (foto) er Dr. philos. Martin T. Hovland.
Du finner alle rådsmedlemmene her.
Klimarealistene
representerer klimaforskningens naturvitenskapelige hovedretning og representerer de 53 % av befolkningen som er den klimarealistiske majoriteten i Norge.
Vi stoler ikke på FNs klimapanel IPCC, når panelet påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk.
Vi samler relevant litteratur om klimaet og tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon, og arbeider for objektiv informasjon om klimaspørsmål.
Klimarealistene ledes i dag av biologen Morten Jødal, som også er medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.
Vi vil også arbeide for at ytringsfriheten blir respektert av media og politikere, særlig for informasjon og data som ikke bygger opp under det politisk korrekte. Vi vil fremme et realistisk syn på klimasaken gjennom foredrag, debatter og seminarer.
Mer informasjon om oss og klimaet finner du på vår nettside.
BLI MEDLEM!
Klimarealistene er en politisk uavhengig organisasjon. Alle som er interesserte i det kompliserte klimaspørsmålet er velkomne som medlemmer, uansett alder, utdannelse og yrkeserfaring.
Flere av våre medlemmer har professortitler innen naturfag som kjemi, fysisk geografi, geologi, marinbiologi, maringeologi, oseanografi og astrofysikk. I tillegg har vi mange biologer, geologer, statistikere og ingeniører som medlemmer.
Send innmelding på e-post til . Andre meldinger sendes til .
Oppgi navn, evt. fødselsår, postadresse og e-postadresse. Hvis du har en faglig bakgrunn som kan være av interesse for oss, oppgi gjerne det også.
Medlemskontingenten er kr 300 pr. år og innbetales til bankkonto 2630.30.62482, eller til VIPPS 120336.
Studenter halv pris.
Nye medlemmer får boka «Den oppblåste tenåring» av Donna Laframboise straks kontingenten er registrert betalt.
Bli medlem og hjelp oss med å spre vårt budskap til flest mulig!
Hei Klimarealistene. Jeg er pensjonert geolog som prøver å følge med på det dere skriver, samt det jeg kan lese meg til i aviser/TV. I det siste (idag) har smeltingen av pol-isen nord for Grønland og Svalbard vært et av hovedoppslagene. Håper dere kan gi en faglig begrunnelse som forklarer dette. Bare å henvise til 30-årene er kanskje ikke nok for den jamne mann.
Flott at vi har noen som står på barikadene og forfekter noe som både demper hylekoret fra massemedia (som svært mange danner seg en mening ut fra), og som er seriøse motsvar til den store hop som lever av at det hyles.
Stå på!
Vennlig hilsen
Sigvart Bjerkenes
Det har vært enda en kjølig sommer i Arktis, resultatet er at både istykkelse og isutbredelse har økt. Klimaindustrien må derfor finne på noe nytt, derfor kommer fantasiene om oppsprekking avisen nord for Grønland.
Dette er normale isbevegelser i sommerhalvåret, og avisene spekulerer i at leserne ikke skjønner forskjell på en årstid før betegnet som sommer, men nå mest omtalt som klimaendringer eller ekstremvær.
Som du ser av illustrasjonene er istykkelsen i Arktis nå vesentlig større enn for 10 år siden. Det har altså blitt vesentlig mer havis i Arktis siden 2008, noen man ikke kan gjette seg til etter f.eks å ha lest Aftenposten i dag.
https://notalotofpeopleknowthat.wordpress.com/2018/08/21/guardians-latest-arctic-scare/#more-35182
Mht isen nord for Svalbard, er man nå tilbake til isforhold fra slutten av det 18. århundre hvor det var en betydelig hvalfangst i området som da var åpent hav (jfr KN96)..
http://www.klimarealistene.com/wp-content/uploads/Klimanytt96.pdf
Hva er egentlig den globale temperaturutviklingen siden 1980? Ulike data presenteres. Den kurven dere presenterer her viser et mitt visuelle skjønn en noenlunde jevn økning på ca 0,5 grader, ikke 0,002.
Som Erik sand skriver ser det ut til at temperaturstigningen de siste 40 årene ligger på 0,4 – 0,5 grader. Se også global temperatur for juli (KN 2.aug). Dette gir en temperatur økning på ca. 1 grad pr 100 år. Dersom denne utviklingen fortsetter er vi langt under klimaforskernes spådommer på 2,7 grader pr. 100 år. Vi er også under målet for Parismøtet på 1,5 grader. Når vi så vet at temperaturen skal/bør stige fra klimakatastrofen «den vesle istid» med 1,5 – 2 grader så er den temperaturstigningen vi hittil har hatt innenfor forventede variasjoner og ingen klimakatastrofe.
Den eneste grunnen til at jeg skriver dette innlegget er at personer som leser det, kan tro at alt som står her er riktig. Punktet «Fakta om klimaet» inneholder flere tvilsomme påstander.
Pkt. 1: Meningene om at dette er så fint for kloden vår, er nok mer delte enn Aaslids påstander. Det ser ut som om det bare er varmen som evt. betyr noe. Det som har skjedd her i landet i sommer, burde være en vekker for de som tror at det er så enkelt.
Pkt. 2: Dere skriver at CO2 står for mindre enn 4 % av drivhuseffekten. IPCC har beregnet effekten av vanndamp til 40 %, skyer til 30 %, CO2 til 20 % og andre drivhusgasser (metan, ozon, lystgass) til 10 %. At enten Klimarealistene eller IPCC tar feil, er opplagt. Jeg har ingen forutsetninger for å si hvem som ljuger på dette punktet, men jeg vil gjerne få opplyse om at det er flere meninger om disse verdiene enn Klimarealistenes.
Pkt. 3: Så kommer den gamle påstanden om at det bare er 4 % av atmosfærisk CO2 som er antropogent. Jeg har prøvd å finne ut på nettet hvilke forskere som har kommet fram til dette tallet, men finner bare en: Tom Victor Segalstad. Det betyr at denne påstanden står og faller på en eneste person. Dersom han har tatt feil, er påstanden grunnløs. Jeg ser til min glede at ikke Klimarealistene nevner tyskeren Hermann Hardes fantastiske 0,7 % antropogent CO2-innhold lenger – en beregning som bygger på en påstand om at veksten av grønne organismer er proporsjonal med CO2-innholdet i atmosfæren. Tørken denne sommeren har til fulle vist at dette er feil. For å hindre avdamping av vanndamp mest mulig, strupes spalteåpningene igjen og setter CO2-opptaket sterkt tilbake.
Tilbake til Segalstads beregninger, som er gjort ved en isotopanalyse. Antropogent CO2 inneholder en lavere andel av C-13-isotopen en vanlig atmosfærisk CO2, Hadde man tilsatt antropogent CO2 til atmosfærisk CO2, ville Segalstads målinger ha vært helt riktige under forutsetning av at dette systemet hadde vært lukket. Men vi vet at det utveksles enorme mengder av CO2 mellom atmosfære, hav, jord og grønne organismer hvert år, der det er ulike forhold mellom C-13 og C-12. En måling av forholdet mellom C-13 og C-12 i lufta kan derfor umulig si noe om hvor mye av atmosfærens CO2-innhold som er antropogent.
Dessuten:
Hvor er det blitt av resten av de antropogene utslippene av CO2 dersom det bare er ca. 4 % av dem i lufta?
Og:
Hva er det som har skapt den jevne økningen av CO2-konsentrasjonen i lufta? Kom ikke med våset om oversjøiske og undersjøiske vulkaner. At de skulle begynne å spy ut CO2 samtidig med at de antropogene utslippene startet – og i stadig økende mengde – er vel lite trolig?
Og:
Det er enighet om at de årlige antropogene utslippene av CO2 tilsvarer ca. 4 % av de årlige utvekslingene av CO2 mellom atmosfære, hav, jord og grønne organismer. Dersom atmosfærens CO2-konsentrasjon ikke totalt skulle bli høyere, må alt det antropogene CO2 bli tatt opp i ett eller flere av slukene i løpet av ett år. Også svært lite trolig i følge Henrys lov?
Og:
Hvorfor synker innholdet av radioaktivt CO2 med C-14 jevnt i atmosfæren? Det kan ikke ha noen annen forklaring enn at den CO2 som tilføres atmosfæren er meget CO2-fattig. Antropogent CO2 er slik. C-14 har en halveringstid på ca. 5400 år, og er derfor utdødd etter ca. 54000 år.
Pkt. 4: Her påstår Aaslid at det har vært en økning av CO2-konsentrasjonen på 0,0002 % per år i moderne tid, hva nå «moderne tid» skulle bety. Hvor i all verden kommer dette tallet fra? Ser vi på utviklingen av CO2 i atmosfæren, har den steget fra 318 ppm i 1960 til 400 ppm i 2014. Hvis vi antar en jevn prosentvis årlig økning, kan det enkelt beregnes at denne er på ca. 0,43 % per år gjennom denne perioden. Og at denne økningen skal skyldes utgassing av CO2 fra havet på grunn av en temperaturstigning på 0,8 grader etter 1880, strider fullstendig mot Henrys lov, noe Aaslid med sine kunnskaper vet svært så godt. Her har vi et nytt eksempel på hvordan Henrys lov blir misbrukt av Klimarealistene.
Det er trist at Klimarelistene har så dårlige kort på hånden at de må fortsette å ljuge om CO2 innholdet i atmosfæren.
Bjørn Steen kan godt ha sine egne meninger om klimaet, men han er ikke berettiget til å ha sine egne fakta.
Pkt 1: Folderen er KRs offisielle folder og innholdet er godkjent av vårt Vitenskapelige Råd, som besitter en betydelig kompetanse på klimafeltet, i motsetning til Steen. Å skyte på personen som har publsert folderen er like saklig som å skyte Klassekampens redaktør fordi man ikke liker en kommentar som står inni avisen.
Pkt 2. Ryktene om CO2s betydelige påvirkning på global temperatur er sterkt overdrevet, vi vet nå at først øker temperatur og så følger CO2 etter, ca 9-12 mnd senere. I den nederste kilometeren av atmosfæren utgjør vanndampen nær 100 % av drivhuseffekten, som også er betegnet den atmosfæriske effekten, siden det er det motsatte som skjer inni drivhuset i forhold til ute i atmosfæren.
IPCC kan gjerne modellere seg fram til noe annet, men dette er irrelevant. At vanndampen med skyer utgjør ca 90 % av drivhuseffekten er ikke kontroversielt, selv Ciceros Bjørn Samset har sagt seg enig i dette i debatter. Forøvrig tar vi avstand fra din useriøse ordbruk. Det at IPCC har modellert seg bort trenger ikke å bety at de lyver. Bias eksisterer og det er tillatt å ta feil i vitenskapen.
Pkt 3 er ikke engang feil fra din side og det har ingen hensikt å svar i detalj så lenge du ikke er i stand til å forstå at menneskeheten mangler viten rundt hva som tilføres atmosfæren hvorfra når det gjelder CO2. Modeller er ikke virkelighet.
Det er tallrike forskere som gjennom tidene har satt et lavt tall på innholdet av antropogent CO2 i atmosfæren. Hermann Harde er bare en av mange som har stadfestet de lave verdiene, i størrelsesorden 1-4 %. Se også NIPCC-rapportene for detaljer, samt Hardes seneste forskning.
Pkt 4 er igjen feil fra din side. CO2-konsentrasjonen i atmosfæren i dag (2014) er 0,04 %. En økning av atmosfærisk CO2 på 2 ppm årlig utgjør en økning av atmosfærisk CO2 på 0,0002 % årlig.
Det er ingen som påstår at denne økningen av CO2 i atmosfæren alene kommer fra utgassing av CO2 fra havet. Menneskeheten vet ikke engang hvor mye CO2 som tilføres havet nedenifra i form av utgassing fra vulkaner og fra sprekker mellom kontinentalplatene, to forhold som du konsekvent har nektet å forholde deg til i debatten.
Det er trist at Bjørn Steen gjentatte ganger skal bruke ord som “ljuge” bare fordi han er uenig med andre i klimadebatten.
Jeg beklager at jeg ikke har svart på Geir Aaslids innlegg, men jeg ødelegger ikke fine dager på fjellet med å diskutere i media.
Jeg har tydeligvis truffet et ømt punkt hos Klimarealistene, etter Aaslids innlegg å dømme. Men jeg skal gi han rett i to ting: For det første burde jeg ikke brukt ordet «ljuge», men holdt meg til «å ta feil». For det andre har han delvis rett når han skriver at jeg «ikke besitter noen vesentlig kompetanse på klimafeltet». Dette har jeg til felles med de aller fleste som skriver på disse sidene. På dette forumet er det stadig kommet sterke innvendinger mot for eksempel Rasmus Benestad og Bjørn Samset, som vitterlig er klimaforskere. Og jeg selv og også forfatteren av læreboka «Klima, energi og miljø», utgitt på Universitetsforlaget, er hetset grovt flere ganger her på forumet uten at moderator har brukt rødblyanten mer enn et par ganger. Og da må det være tillatt for oss å ha meninger om det som kommer fra enkelte medlemmer av det vitenskapelige rådet til Klimarealistene likevel, spesielt når en ikke trenger å være klimaforsker for å se at det er noe som ikke er riktig. Og jeg er langt fra den eneste som har kritisert disse målingene. Og jeg gjentar det jeg skrev sist: Dette innlegget er skrevet for å vise folk på dette forumet at saken ikke er så opp og avgjort som det Klimarealistene mener.
Så over til Aaslids kommentarer til mine punkter.
Pkt. 1: Jeg kan ikke se at jeg har skutt på forfatteren av denne folderen. Det jeg sa var at en temperaturøkning på 2 grader ikke udelt slår positivt ut for hele kloden. De som allerede har temperaturer som ligger svært høyt på skalaen, er neppe overbegeistret for denne temperaturøkningen.
Pkt. 2: Det er nok flere enn bare IPCC som har gjort beregninger på dette.
https://en.wikipedia.org/wiki/Greenhouse_gas
Resultatene fra den siste linken viser :
Vanndamp og skyer: 36 – 72 %
CO2: 9 – 36 %
Metan: 4 – 9 %
Ozon: 3 – 7 %
Vi er langt unna Klimarealistenes verdier.
Pkt. 3: Istedenfor å forklare hva jeg gjør feil når jeg kommer med min kritikk av Segalstads og Hardes målinger, går Aaslid i strupen på meg og sier at jeg mangler viten til å forstå hvor atmosfærens innhold av CO2 kommer fra. «Modeller er ikke virkelighet» har Aaslid skrevet. Helt riktig, men mitt innlegg var ikke basert på modeller. Vi vet at de årlige antropogene utslippene av CO2 er større enn de årlige økningene i CO2-konsentrasjonen i atmosfæren. Differensen mellom disse to verdiene er den som tas opp av hav, jordsmonn og grønne organismer.
https://skepticalscience.com/anthrocarbon-brief.html
Nå har jeg jo etter hvert skjønt at Skeptical Science er «fake news» blant Klimarealistene, men verdiene som disse grafene er laget etter, kan finnes i tabeller. Jeg håper dere ser at de to grafene er bortimot parallelle. Tilfeldig?
Så for å forklare det økte CO2-innholdet i atmosfæren har IPCC og Klimarealistene to ulike forklaringer:
IPCC: Omtrent halvparten av de årlige antropogene utslippene tas opp i havet (ifølge Henrys lov), i jordsmonn og grønne organismer. Dette stemmer med at vi måler en stadig økende konsentrasjon av karbonforbindelser i havet, hovedsakelig i form av hydrogenkarbonat. Resten forblir i atmosfæren og fører til økt CO2-konsentrasjon der.
Klimarealistene: De antropogene utslippene av CO2 utgjør bare mellom 1 % og 4 % av den totale CO2-mengden i atmosfæren. På samme måte som beskrevet ovenfor tas omtrent halvparten av utslippene opp i hav, i jordsmonn og i grønne organismer. Resten av de antropogene utslippene forsvinner på en foreløpig ukjent måte. Det meste av økningen av CO2-konsentrasjonen kommer fra oversjøiske og undersjøiske vulkaner og sprekker mellom kontinentalplatene. Aaslid skriver at vi ikke vet hvor mye disse frigir av CO2, noe jeg er helt enig i. Men jeg får problemer når disse vulkanene og sprekkene mellom kontinentalplatene skulle ha startet med å spy ut sitt CO2 omtrent samtidig med at de antropogene utslippene startet og har økt sine utslipp parallelt med de antropogene. Den sannsynligheten vil jeg anta er temmelig lav.
Så får enhver tro på hva de vil.
Pkt. 4: Her snakker vi forbi hverandre, Aaslid. Du snakker om det prosentvise innholdet av CO2 i atmosfæren, jeg snakker om konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Og den siste er avhengig av kun to ting: massen eller stoffmengden av CO2 i et bestemt volum og størrelsen på dette volumet. Hvilke andre gasser som finnes i atmosfæren, er uvesentlig for konsentrasjonen av CO2. Tar vi ditt eksempel med en økning på 2 ppm fra 400 ppm, blir denne økningen på 0,5 %. Økningen i det prosentvise innholdet blir 0,0002 % som du skrev, men dette tallet er uviktig. Dersom du (teoretisk) dobler CO2-konsentrasjonen fra 400 til 800 ppm, øker konsentrasjonen med 100 %, mens det prosentvise innholdet øker med 0,04 %. Skal du finne ut hvor mye denne økningen betyr for løseligheten av CO2 i havet, setter du ikke inn denne prosenten i Henrys lov, men derimot konsentrasjonen i mol/L eller en tilsvarende benevning.
Så er det avgassingen av CO2 fra havet. Jeg har tidligere vist at havet netto umulig kan gasse ut noe som helst CO2 når påtrykket fra de økte utslippene er så stort som det er nå. Det er klart at det avgasses CO2 under oppvarmingen vår og sommer, mens det opptas CO2 under avkjølingen høst og vinter. Dersom vi kommer tilbake til den samme temperaturen etter ett år, vil disse balansere hverandre. Dersom vi kommer til en litt høyere temperatur i havet etter ett år, er det avgasset litt mer enn det er tatt opp. Men dette motvirkes totalt av den økte løseligheten i havet ifølge Henrys lov. Dette vet du godt etter innlegg jeg hadde i april i fjor.
http://www.klimarealistene.com/2017/04/23/henrys-lov-og-konsekvenser-av-denne-loven/
http://www.klimarealistene.com/2017/04/23/kommentarer-til-gjesteinnlegg-om-henrys-lov/
Når man beskylder andre for å lyve mister man kredibilitet i diskusjonen. Saklig uenighet er velkommen, skittkasting gjør dine utsagn uinteressante.