Global temperaturutvikling og rekorder!

Av Kjell Stordahl

I dagens klimadebatt er det mange – også journalister – som fokuserer mye på rekorder i global temperatur. En må imidlertid ikke se seg blind på rekordene. Det viktigste er å forstå den globale temperaturutviklingen. Og det er det dette innlegget søker å gi bedre innsikt i. Dag og Tid har bestemt at dette innlegget ikke er av interesse for deres lesere, og Kjell Stordahl har derfor tilbudt teksten til Klimarealistene.

El Niño
I siste del av 2015 og i 2016 har den globale temperaturen blitt sterkt påvirket av El Niño. Vi er inne i en El Niño-periode. El Niño er verdens kraftigste værfenomen. Det oppstår i den tropiske del av Stillehavet. Kaldt vann strømmer vestover med Perustrømmen. På veien varmes vannet opp og samles mot Australia og Indonesia. I perioder på 2-7 år svekkes de østlige passatvinder. Det oppvarmede vannet brer seg så østover i en El Niño-fase som varer i 1-2 år. Dette påvirker den globale temperaturen i store deler av verden.

Global temperaturutvikling
Figuren med den globale temperaturutvikling er hentet fra www.climate4you.com. Den viser månedlig temperaturutvikling i lavere troposfære fra 1979 til mai 2016 basert på satellitt-systemet RSS MSU. Figuren viser at de tre mest markante El Niño-perioder har vært rundt 1999, rundt 2010 og den nåvær-ende periode som nådde det høyeste nivået i februar/mars i år. Deretter har den globale temperaturen blitt redusert betydelig i de påfølgende måneder.

Vi vet ennå ikke om gjennomsnittlig temperatur for 2016 vil bli høyere enn gjennomsnittlig temperatur for 1999.

Den lille istiden
Den lille istiden fra 1550 til 1850 er betegnelsen på en periode i Europa og Nord-Amerika som var preget av kjølig-ere og mer ekstremt klima i forhold til den forutgående varme perioden i middelalderen. Den globale temperaturen har gått opp med rundt 0,9 grader C etter avslutningen av den lille istiden – altså en periode på 165 år.

Den globale temperaturen avspeiler en temperaturutvikling som har økt fra den lille istiden. Den har ikke økt jevnt, men mer etappevis og periodisk. I tillegg kommer det perioder med El Niño. Det ser ikke ut til at El Niño-perioden rundt 1999 og 2010 i seg selv førte til økt global temperatur. Tiden vil vise om nåværende El Niño vil føre til et økt globalt temperaturnivå.

Store vulkanutbrudd som Tambora, Indonesia – 1815, Krakatau, Indonesia – 1883, Mt. Pelée, Martinique – 1902 og Pinatubo, Filippinene – 1991 forårsaket et betydelig askelag i atmosfæren som i en periode på noen år reduserte nivået på den globale temperaturen. Etter noen år tok den globale temperaturen seg opp.

Etter siste verdenskrig lå den globale temperaturen på et forholdsvis konstant nivå frem til 1979. Deretter økte temperaturen markant frem til El Niño i 1999. Deretter har den globale temperaturen ligget på et jevnt nivå til rundt 2014.

Temperaturrekorder
Det er helt naturlig at når en serie med temperaturmålinger er stigende blant annet på grunn av et lavt nivå fra slutten av den lille istiden, må det bli nye rekorder. Og når det på toppen av dette kommer en spesielt kraftig El Niño, må det igjen bli nye temperaturrekorder. Dette er logisk.

Klimadebatten ville være mer interessant med diskusjon av årsaken til den globale temperaturøkningen

Menneskeskapt CO₂-produsjon
Før slutten av siste verdenskrig var kull helt dominerende i forhold til bruk av annet fossilt brensel. Kull-, olje-, gass- og sementproduksjonen generer CO₂ i atmosfæren. Det har vært en meget sterk økning av olje- og gassproduksjon globalt etter krigen. Imidlertid økte ikke den globale temperaturen, men lå nærmest på et konstant nivå fra 1945 og frem til 1979. Også fra 2001 til 2014 lå den globale temperaturen på et tilnærmet konstant nivå, mens produksjonen av olje, gass, kull og sement økte markant. Det samme skjedde med CO₂-tettheten i atmosfæren.

Det er ikke lett å forstå at økt menneskapt CO₂-produksjon ikke forårsaker økt global temperatur ut fra Klimapanelets forutsetninger. Den globale temperaturen har gått opp og ned gjennom årene. Det konstateres at det har vært en langsiktig temperaturøkning på 0,9 grader C fra slutten av den Lille istiden i 1850 og frem til nå. Den har ikke økt jevnt, men etappevis og periodisk. I tillegg kommer temperaturøkninger i El Niño-perioder. En klimadiskusjon må heller baseres på fakta om selve den globale temperaturutviklingen og forståelse av den og ikke av rekorder for rekordenes skyld.