Temperaturdata for september fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1991-2020 (TLT) er noe opp i september, med 0,90 o C, ift 0,69 o C i måneden før, i det syvende året med global nedkjøling. Dette setter en rekke regionale rekorder, men er ifølge statistikerne nok en måned uten målbar mennesklig påvirkning. En moderat El Niño har etablert seg og denne vil ifølge modellene holde seg gjennom kommende vinter.
UAH har temperaturdata fra troposfæren
UAH står for «University of Alabama Huntsville», de bruker data fra NASAs satelitter og publiserer månedlig avvik fra et gjennomsnitt av global temperatur for referanseperioden 1991-2020. Dette er ett av fem globale datasett for temperatur, det dekker 99 % av klodens overflate og er av mange regnet for datasettet med høyest kvalitet. September 2023 er noe opp til 0,90 o C, fra 0,69 o C i august.
- Nordlige halvkule opp til 0,94 o C, fra 0,88 o C forrige mnd.
- Sydlige halvkule klart opp til 0,86 o C, fra 0,51 o C forrige mnd.
- Tropene opp med 0,93 o C, fra 0,86 o C forrige mnd.
- USA48 kraftig ned til 0,40 o C, fra 0,94 o C forrige mnd.
- Australia ned til 1,17 o C, fra 1,25 o C forrige mnd.
- Arktis klart ned til 1,13 o C, fra 1,54 o C forrige mnd.
Merk oppdatering 5.okt ovenfor med regionale data hvor 3 av 3 er ned ift august. Under ser du Spencers utvidede ranking med eller uten rekorder;
- Globalt land: #1
- Globalt hav: #1
- N. Halvkule: #2
- N. Halvkule, land: #1
- N. Halvkule, hav: #4
- S. Halvkule, også land og hav: #1
- Tropene: #6
- Tropene, land: #2
- Tropene, hav #8
- Arktis: #11
- Arktis, land: #7
- Arktis, hav #65
- Antarktis: #15
Dataene her er fra lavere troposfære som er opp til 10 km høyde (du kan se UAH-temperatur for hver måned siden 1979 her), men interesserte finner data hos UAH også for Mid-troposfæren, tropopausen og lavere stratosfære. Nytt i UAH-lenken ovenfor er at det er oppgitt data for hav- og landtemperatur i hver region. Vi viser til januar måned (2019) for informasjon om hvordan FNs klimapanel redefinerer beregning av klima. For mer informasjon om værfenomenet ENSO (El Niño og La Niña) som kan gi klare utslag på den enkelte måned, se Klimanytt120.
Temperaturtrender – atmosfære og hav
Modellene det er vist til i de tre øverste kulepunktene forutsetter alle at all økning i temperatur skyldes menneskets utslipp. Er dette feil, så vil tallene være mye lavere.
- Klimapanelets trend (fra 1990-rapporten, dets scenario A, uten klimatiltak) varslet om 0.3o C/tiår global oppvarming fra 1990-2090.
- Klimapanelets trend nå (fra CMIP6-modellene i den nye 6.hovedrapport) varsler om global oppvarming på 0,386 o C/tiår.
- UAH-modellen (se info om den her) viser en t-økning på 1,9° Celsius/tiår (ECS) som følge av en dobling av atmosfærisk CO2.
- UAHs temperaturtrend i troposfæren fra 1979 (534 mnd) er 0,14o C pr tiår, fordelt på 0,12o C over hav og 0,19o C over land.
- Klimapanelets trend er 0.26°C pr tiår for 1984–1998 og 0.04°C pr tiår for varmepausen 1998–2012».
- Havenes temperaturtrend (ARGO-data) er 0,02°C pr tiår for perioden 2004-2023.
ENSO-varsler
ENSO står for «El Niño Southern Oscillation» og består av to faser av den betydeligste havstrømmen på vår klode, et værfenomen i Stillehavet som gir varmeutveksling mellom hav og atmosfære; El Niño (avvik over 0,5 C) hvor varmt overflatevann avgir varme til atmosfæren med vanndampens konveksjon, og La Niña (avvik under -0,5 C) hvor kaldere overflatevann bidrar til lavere atmosfærisk temperatur. Det er solinnstrålingen og jordvarme nedenifra som bidrar til endret havtemperatur, det er ikke CO2. ENSO -fenomenet påvirker ikke global temperatur varig, og vanligvis ser vi over tid en retur til normal temperatur. Likevel selger klimaindustrien varme utslag som menneskeskapt oppvarming fra fossile brensler, mens alle kalde utslag møtes med taushet eller beskrives som ekstremvær.
NOAA i USA modellerer sin nyeste ENSO status for SST (temperatur på havoverflaten), i figuren ovenfor, i en fersk analyse (2. oktober). Oceanic Nino Index vist vertikalt i Kelvin til venstre i figuren. Vi har en moderat El Niño nå, og for høst og vinter er det 95 % sjanse for en moderat El Niño (ONI-verdi 1 – 1,5 grader Kelvin) gjennom kommende vinter. For våren (AMJ) er det 40 % sjanse for nøytrale for hold og 60 % sjanse for El Niño.
Mildt i sør, kjølig på Svalbard
Værstat har gjort opp status for september, høstens første måned. Norge hadde milde temperaturer i september uten noen klare tegn til en pågående varmetrend. På Svalbard (flyplassen) var det en kjølig måned, den endte på 0,4 grader, som er 1,6 grader under normalen for perioden 1991-2020. Værstat spør om dette bryter varmetrenden på denne målestasjonen siden 1990. Svaret mer enn antydes i UAH-dataene for september, hvor havet i Arktis bare er det 65. varmeste siden 1979.
Ikke siden 2005 har det blitt målt en kaldere september på Svalbard, skriver Meteorologisk institutt i en pressemelding. Dette måtte propagandistene hos NTB tydeligvis kompensere for, med en sensasjonell overskrift om multefunn på Svalbard, og en tvilsom bildetekst, for planten har vært kjent på Svalbard i mer enn 100 år.
Jeg er en klimarealist, men finner det vanskelig i diskusjoner med andre å hevde global nedkjøling og ingen signifikant endring når VG og andre klima profeter publiserer ting som dette. Det hadde vært fint med noen ubestridte kulepunkt i mitt arsenal, slik at jeg kan avvæpne de jeg eventuelt diskuterer med. Ellers takk for godt arbeid.
https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/76O2ko/tidenes-varmeste-september-med-ekstraordinaer-margin
Ja, profetene i klimakirken utnytter varmerekordene etter beste evne, men legg merke til triksene som benyttes:
1) De fleste termometrene i dag står i varme storbyer og enda varmere storflyplasser. Der er usikkerheten i dataene som leses fra termometrene betydelig høyere enn fra termometre i landlige omgivelser.
2)I tillegg kommer høyere energibruk pr innbygger i dag, som også resulterer i varme, kjent som urbane varmeøyer (UHI)i klimaforskningen. Som vist i studien vi skrev om 8.september, «byoppvarming kan utgjøre opptil 40 % av oppvarmingen siden 1850.» VGs «nærmer seg 1,4 grader» blir da bare nærmer seg 0,9 grader.
3) Useriøs bruk av refeanseperiode, som her i VG «Tysklands gjennomsnittstemperatur på 17,2 grader var nesten 4 grader over gjennomsnittet for september i perioden 1961–1990» hvor man bruker den kaldere perioden 1961-1990, i stedet for den offisielle 1991-2020, for å komme høyere over gjennomsnittet.
4) En enkelt måned har minimal betydning når trender beregnes, jfr vårt avsnitt med oppgitte trender.
5) Kulde i Arktis får lite eller ingen omtale, og det er NAO (Golfstrømmen) og dens kalde fase som nå driver trenden i vår region.
Det interessante vil være hvordan trendene ser ut når vi kommer til neste vår eller sommer. Merk regional oppdatering i dag, hvor bl.a USA har vesentlig lavere avvik enn de øvrige.
Det kan bli vanskelig å avvæpne noen her. Temperaturen Klimarealistene presenterte forteller akkurat det sammesom VG refererer til. Om det er satelittmålt eller bakkemålt så viser målingene akkurat det samme:September 2023 var helt i toppen hva gjelder temperatur. Det er globalt og det spiller da selvsagt ingen rolle om det er kaldt i Arktis, da er det enda varmere andre steder.
Fascinerende at vi setter rekord i varmeavvik med 0.2 grader etter 7 år med global nedkjøling, da folkens! Begynner å bli litt vanskelig å se denne nedkjølingen i datasettet, eller hva?
Dersom jeg leser grafen riktig er september 2023 den varmeste måneden som er målt?
Her skrives det:
«Temperaturdata for september fra UAH ved Dr. Roy Spencer. Globalt satellittmålt temperaturavvik fra gjennomsnittlig temperatur i perioden 1991-2020 (TLT) er noe opp i september, med 0,90 o C, ift 0,69 o C i måneden før, i det syvende året med global nedkjøling. «
Denne nedkjølingen er det ikke lett å se av UAH-grafen. Hvor er nedkjølingen?
Nei da!
Du finner disse kortere periodene med nedkjøling flere steder i datasettet. Se f.eks 2002-2008 eller 1980-1986. Spesifikt kommer alle først og fremst av ENSO syklusen som er en av flere faktorer som bestemmer hva temperaturen for en enkeltmåneden eller et enkeltår blir. Alle data ligger imidlertid i en underliggende, stigende trend.
Lackner,
grei nøytral observasjon du har der, med å nevne periodiske nedkjølinger i det du kaller en «underliggende, stigende trend». Så lenge du begrenser tilbakeblikket til 1979 er det ikke noe å si på ditt argument der.
Men et tilbakeblikk til 1979 er selvsagt altfor kort til å kunne snakke om et solid grunnlag for en «underliggende, stigende trend»:
Hadde du tillatt deg selv å legge til trend for 1946-1976, hadde argumentet om en «underliggende, stigende trend» selvsagt smuldret bort. For global temperatur var signifikant like FALLENDE de første 30 årene etter krigen som de påfølgende tiårene var tydelig STIGENDE.
Denne stigende trenden ble som kjent parkert ved den såkalte «pausen» fra 1998 til den bunnet ut i 2009, hvorpå man fikk en reversert og stigende trend fram til 2016, hvorfra det igjen snudde nedover til en svakt fallende trend de siste 7 år, dog noe svekket i det helt korte bildet med denne septembermålingen.
Men som sagt, la oss ikke bli for kortsiktige her: Ut fra nøytrale statistiske kriterier vil man nok trenge minst 10-20 år til før man kan fastslå om den foreløpig svakt fallende trend de siste 7 år vil forsterkes til å representere et statistisk signifikant fall eller snu til en ny signifikant oppvarmingstrend.
Om 5-10 år vil vi trolig også ha fått tydeligere indikasjoner på om solforskerne får rett i at vi er på vei inn i et nytt solminimum (aka Eddy Minimum) og en kaldere periode de neste tiårene deretter.
PS: Greit at vi kan diskutere statistikk saklig, selv om vi neppe vil bli enige om det er CO2 eller solen som er sentral klimadriver 🙂